Åland

Har vært en tur på Åland og oppdaga at jeg mer eller mindre var i Finland der euro'en rår. Landet hadde vært under Russland i ca 100 år, men de prata svensk, så det var lett å gjøre seg forstått.

Jeg handla ikke så mye, men ettersom det var ny kunnskap at Åland var selvstyrt og hadde eget flagg, så ble det noen få suvenirer - med flagg.
Jeg fant en loppis med kvitt, tynt mercerisert bomullsgarn som ble med hjem og ei tomflaske som hadde inneholdt lokalt honningøl - og ei såpe.

I ei verandatrapp fant jeg ei gammel fillerye som viste seg å være tradisjonell for Åland. Tok bare et bilde av den . . . 


Det var håndverksdager i Mariehamn med salgsboder der jeg fant 4 lokale vevbøker.


I "Den ålandska trasmattan" fant jeg igjen den matta som jeg tok bilde av et par dager tidligere.

Bøkene er ikke veldig spennende, men de forteller om Ålandsk vevtradisjon og har mange oppskrifter.



Badedrakten var med og jeg badet i Østersjøen - på Lilla holmen. 
Det var 28 gr. i vannet! 
Hvem skulle trodd det, på ei øy midt i havet . . 


Ingen tvil om hvor denne bilen hører hjemme . . . 

Løper med innslag av eget strenggarn

 Siste delen av den 6 meter lange renninga ble til den planlagte løperen.
De to lilla renningene på siden er på 113 tråder av bomull 12/3. Renninga i midten er på 175 tråder.
Hadde beregna at det skulle passe med rutene.
Garnet er mercerisert og ganske blankt.

Jeg brukte 70-skei med to tråder i tinn - så det ble 14 tr pr cm.
Det tykke grønne innslaget er helt dekt i de tette partiene og dominerer i de glisne partiene.

Hovlinga er på to partier med vekselvis 1 og 6 tråder og 6 og 1 tråd i hovel.
Det gir rutemønster som skifter overflate når en skifter parti.

Innslaget er tykt og tynt, annen hver gang i ei rute.
Når en slår inn to tykke innslag etter hverandre, skifter ruta mellom innslagseffekt og renningseffekt.

Jeg ville ha en skarp grønnfarge og spolte sammen de tynne grønne fargene jeg hadde til jeg fikk et passe tykt strenggarn.

Innslag av bregner og brennesle . .

Vevstolen er tom og jeg har fått på plass en solskjerm til vinduet. 
Potteplantene har fått ferie i skyggen på utsida av huset, så det er ganske tomt i vinduskarmen.

Dette er tre av de fargede renningene som er tredd tett i skeia.
Lilla i kantene og rødlig i midten.

Innslaget skulle vært halm, men det ser ut til at stilker av bregner og brennesle funker bra. De var ferske da jeg slo de inn, men ser bra ut etter at de har tørka. 
Prøvde å tørke de først, men da ble de krokete og skeive.
De gule stilkene er bregner og de grønne er nesle.
Flammefarginga vises best i det rødlilla midtpartiet.

Blir spennende å se hvor mye sol garnet tåler før det falmer . . 

Rutevev med remazolfarga renning

Er i gang med prøveveving i åpen renningsrips.

Ett tykt og et tynt innslag gir rutevirkning. To tykke eller to tynne innslag etter hverandre skifter rutevirkning fra tett til glissen.

.
Prøvde først med innslag av rosa jerseysnor som tykt innslag. Så et parti med grønt strenggarn og et parti med skarp grønn jersey til slutt.

Hadde tenkt å finne strå til innslag, men ettersom jeg har ormegras i hagen så ribba jeg noen bregner for grønt og fant ut at det duger like bra som strå.

Tenkte at det kunne bli skygge for potteplanter i vinduet.

Kanskje ikke så lurt da sola vil falme fargen ganske raskt.

Av de få innslagene jeg har gjort ser det ut som om det skarp grønne harmonerer best med renninga. Det sørgelige er bare at det var en liten rest. . . .
 Skal se om jeg finner grønt garn som jeg kan lage strenggarn av.

Nyfarga renninger på veven.

Bukta er festa til garnbomkjeppen.

For å få frem effekten av flammefarginga vil jeg sette opp en rutevev med renningseffekt.


Tre smale renninger er lagt ved siden av hverandre og tredd inn på skillepinnene. 
De to ytterste renningene er farget i blå og rødt remazolfarge - omtrent halvparten av hver farge.


Renninga i midten var med i samme fargebad, men fikk noen knuter for å beholde lillafargen på noen plasser før den ble lagt i et rødt fargebad med litt gult i. 

I enden ved skillet ble den ganske blå, mens den er rødere lenger bak.




Skillepinnene er knytta sammen med ei skorem - noe som gjør at det er lett å få enden gjennom hullene.
Knuten sitter godt og den er lett å få opp igjen.

Dette blir ei smal renning for å prøve hvordan det blir med flammefarga garn i renning.

Jeg bruker en hjemmesnekra sveipekam med spiker på ei fjøl med millimeterpapir. 
Veldig greit med 1 cm mellom spikrene.
Spikrene bør ha stort hode og jeg stenger med en strikk etterhver som jeg legger ned renninga.

Jeg synes det er greit å dra på renninga alene og legger skillepinnene foran sveipekammen.
Da slipper jeg å flytte skillepinnene i veven før jeg sveiper på.
For at renninga som ikke er tredd i sveipekammen ikke skal hekte seg i spikrene, legger jeg et bøyd pappark over spikrene.

Jeg krysser en bred og sterk strikk mellom spikerhodene for at renninga ikke skal flytte på seg.

Nå er renninga klar for veven.

Jeg setter sveipeskeia i slagbommen og fester bukta i garnbomkjeppen.



Denne renninga er bare 3 meter og får henge med tyngde fra brystbommen etter en tur om stoffbommen for å få nok strammimng.

Fargekurset i Rauland

 

Hjemme igjen etter en uforglemmelig langhelg i Rauland. 
Vi var 8 med på kurset fra mange kanter av landet.
Noen fra vest , noen fra øst og en fra Sveits.

Tekstilkunstner Åse Eriksen ga oss ei innføring i farging med remazolfarger som kan brukes på både plantefiber og animalske fiber. 

 

Vi farga garn til renninger og noe til innslag i bomull, lin og ull.

Jeg hadde trodd at farging med kjemiske farger krevde verneutstyr og full utlufting i rommet.

Vi brukte mye salt og noe trinatriumfosfat - ikke særlig giftige tilsetninger. 
En svak kjemisk lukt i rommet, men kun gummihansker som verneutstyr.

fargeprøver

Fingrene ble likevel preget av hva vi drev med.
Iveren tok overhånd og det var lett å glemme at gummihanskene skulle på.

 I dag - et par dager etter er all farge borte.

Så kommer det an på om vi får brukt de fargerike renningene .  .

Farge renning til vev . . .

Forbereder meg til kurs i Rauland. Er ikke helt sikker på hva kurset innebærer, men leste en plass at det var bra om noen hadde med ferdig renning.

Bilde fra kurskatalogen, Åse Ellingsen

Jeg har mengder av kvitt bomullsgarn og har laga flere renninger på 6 meter og ca 180 tråder.
De fleste er i 12/3 og ei i 16/2.
Om jeg ikke får farga alle på kurset, så kan jeg bruke de som de er eller farge med batikkfarger. Håper å få kjøpe kjemiske farger av kurslærer, som er Åse Ellingsen.

Jeg har farga renninger før. Da surra jeg plasremser tett om deler av renninga mens den lå på rennebommen - før jeg la den i fargebad.

Ei av utfordringene blir å finne en vevteknikk med renningseffekt slik at den farga renninga kommer til sin rett.

Orientalsk flette som avslutning på matter

Orientalsk flette kan være ei fin avslutning på ryer, golvmatter eller veggtepper.

Frynsene bør ikke være kortere enn 15 cm og det kan være lurt å legge inn noen ekstra tråder i starten for å få en fyldigere oppstart

Tommy Jonestrand har laga flere videoer som viser hvordan han fletter. De ligger under Videoer på Vävspolen. 

Her er en.


Noen bruker heklekrok og andre bruker fingrene, men jeg synes det er greiest å flette med ei nål med stort øye - knyttenål. 

Trådene i enden samles, deles i tre og flettes.
De lange trådene tres i nål, syes ned og klippes av.

For ekstra sterk kant kan trådene syes opp igjen i neste mellomrom før de klippes av.

 Tommy Jonestrand er en mester i teknikken og en super formidler på Vävspolen. 

Han har en humoristisk vri på avslutningsfletta!

Hanna-Greta Nilsson har laga denne fine avslutninga på ei matte. Hun har sydd trådene ned og opp igjen for å få en ekstra stødig og sterk avslutningskant.

Trekk til to nye stoler

Siste knute er knytta og siste sting er sydd.

Stoltrekkene er ikke helt like, men de er i slekt. 
Duken på bordet lå i en fillesekk jeg fikk. Det var ikke greit å sette saksa i en hjemmevevd duk selv om frynsene var temmelig slitne.
Passer godt på terrassebordet og tåler både regn og flere omganger i vaskemaskina.

Fanden flekte geita si under . . .

Dette er en busk som voks på gården vi kjøpte i 1984.
Jeg hadde ikke sett slik busk før og spurte en av de to søstrene som hadde vokst opp her.
Hun ble veldig unnselig og rar og sa jeg måtte komme tilbake neste dag.
Da jeg kom sa hun at hun hadde spurt Vår Herre og han hadde sagt at det var greit.

Eneste navnet hun kjente til var:
"Fanden flekte geita si under . . "

Hun ble så flau og rar, men det var eneste navnet jeg kjente også -til jeg fant bilde av krossved. Det kommer røde bær senere på sommeren.
I dag talte jeg mer enn 40 ulike blomstrende planter som jeg kjenner navnet på - da jeg henta avisa langs 500m veg.

Prestekrage, storknebb, blåklokke, veronika,soleie, blåfjær, geiteskjegg, sveve, arve, jonsokkoll, humleblom, nesle, syregras, høymole, engsmelle, karve, hundekjeks, nyperose, forglemmmeiei, stemor, løvetann, groblad, sankthansblom, ryllik, tiriltunge, potentilla, jordbærblom, bringebærblomst, rødkløver, kvitkløver, marikåpe, vikke, perikum, mjødurt, legevendelrot, geitrams, kvitmaure, marihand og tistel og så har jeg glemt et par stykker.   Tjæreblom, marimjelle, torskemunn og rødknapp.

Det er flere soleisorter, svever og storknebb, men det får da være måte på.
To orkideer, både flekkmarihand og vårmarihand. På bildet er vårmarihand, humleblom og solei. Fant en gul som ligna på soleiblomsten, men fant ut at den het kratthumleblomst.

Marknadsdag i Hjartdal

Så sant vi har noe honning igjen på lager så reiser vi til Hjartdal når det er slåttefestival med marknad.

Det ei trivelig bygd med folk som virkelig vet hva dugnadsarbeid er og det er tydelig at de ikke er vanskelig å be på.

De som har holdt på noen år lærer opp de yngre til å ta over.

Jeg burde ha fått med bilder fra noe annet enn egen stand, men oftest er det omvendt.

Det er på bidet en ser hva en burde ha gjort annerledes.  . . så kan en rette på det til en annen gang.

Matter til terrassestoler

De nye terrassestolene hadde svart nylontrekk som blir glovarmt i sola.
Nå har de fått ny beskyttelse som er lette å ta av og på.
Det nærmeste er skridende rosengang med innvevde hemper til å knytte bak stolryggen.
Stolen til venstre har fått trekk av en prøve jeg lagde for noen år siden. 
Mønsteret het kattefot. Det er brukt 3 skytler med ulik farge.

Kattefotmønsteret ser slik ut:

Klipt ned smal rosengang

Dette var artig å veve.

Bredden er ca 50 cm og kan brukes til mye. Løper, veske, pute, sengeforlegger eller lita fillerye.
Det ser litt usystematisk og  rotete ut, men jeg har en plan.

Mesteparten skal bli trekk til terrassestoler.

Ser ikke bort ifra at jeg setter opp lignende renning igjen.


Å leke med rosegang er et supert tidsfordriv.
Når en bruker billig renning og filler, da må en ikke alltid tenke at det skal bli noe eller at "dette blir mislykka".

Blir det ikke brukbart til formålet så har en kosa seg i veven og brukt fantasien.

Den grønne delen som var siste slumpen i renninga er såkalt sildesalat.
Jeg satt ute i sola med nål, tråd og en pose med grønne fillerester som jeg sydde sammen.
Det er en liten lapp som ikke er til noe, men et frø er sådd.
Jeg vil gjøre det samme med rødlige filler og veve ei matte med vekselvis rød og grønn sildesalat med kontraststriper mellom.

To innslag mellom mønstertrøene

Er i gang med neste prosjekt.
Dynetrekk mellom ulike roseborder og to toskaftinnslag mellom mønsterinnslagene.

Bada to ganger i Laugevatn i mai måned. Det har aldri hendt før.

I dag skal vi på relativt lang fellestur i sommervarmen.
Vannflaskene er fylt opp og vi drikker oss utørste før vi starter.

Varmen takler jeg best på vevstua

Vever 50 cm bredde til trekk som skal være på terassestoler.
Jeg ble fasinert av et mønster jeg så på et bilde. Skjønte at det var skridende rosengang og jeg prøvde med den hovlinga jeg hadde i veven.
Det stemte ganske bra og jeg er i gang.

Vevde inn "stropper til å knyte fast til stolryggen.

Prøvde meg frem og brukte slik hovling og trøing.

Her bruker jeg ett toskaftinnslag mellom hvert mønsterinnslag.
Neste gang vil jeg prøve med to toskaftinnslag mellom hver mønsterinnslag.





Slik ser vranga ut . .  .

17.mai

Nydelig 17-maivær og nydelig mat i Morgedal.
Det har blitt en tradisjon og reise til Morgedal og spise buffét på Skieventyret.

Fineste tida i hagen dette. Pinseliljene dufter som besatt, særlig om kvelden.

Fint å sitte ute ei kveldsstund og nyte duft og blomsterhav . . 

Pute med rosengangborder

Smale filler i denne puta som har rosengangborder på toskaftbunn.

Jeg brukte en utvida rosengang, slik at det blir en overgang mellom rosene.

Starta med en bord i litt tykt grønt bomullsgarn som ble bretta dobbelt når jeg sydde sammen kantene i puta.
Den fikk tynne hemper som går rundt knappene.

Puta er ca 65 cm bred og kommer til å bo ute i sommer - når været er bra.

Håper jeg husker å ta den inn i regnvær . .



Hovlinga jeg brukte,  og nedknyttingsmønster som til vanlig rosengang (og kypert.)

Skal en ha toskaftbunn, må en legge til nedknytting til toskafttrøer.

Salatbar og bokashi

Jeg kom litt sent i gang, men det spirer og gror i mine plastkasser med superjord.

Jeg ble inspirert av Det grønne skafferi og satte i gang med både bokashi og dyrking i plastkasser.
Nå er grønnkål, spinat og rucola i full utvikling i en kasse og plukksalat og persille i en annen (juksa litt og kjøpt ferdige småplanter)

Jeg får mer kontroll på ugress og utøy når jeg dyrker i kasser og de kan stå på verandaen.
Da det var kalde netter la jeg over plastlokk.

Bokashibøttene har tappekran i bunnen, men jeg har ikke så vått kjøkkenavfall at det har blitt noe flytende å tappe ut.

Jeg samler avfall i et spann i kjøkkenbenken og tømmer det vanligvis i bokashibøtta hver 3. dag. Bokashibøtta står i en kjellerbod, men kunne like gjerne ha stått på stua. Lokket er helt tett og det lukter ikke når jeg åpner bøtta heller.
Avfallet verken råtner eller gjærer. Det fermenteres fordi jeg strør over kli tilsatt melkesyrebakterier.

Smale rosengangsmatter og ei pute

Ble inspirert av boka: "I trasmattans värld" til å veve med smalere og tettere renning enn det jeg vanligvis gjør.
Jeg synes mattene blir for tynne til å ha på gulvet, men blir supre til puter og til stolputer i hagestoler.

Planen er å sy bomullstoff på baksiden og ha skumgummi inni posen.
Jeg hadde 272 tråder i 40-skei, og da ble ferdig bredde 66 cm.

Lagerrydding?

Var innom Seljord garn og vevsenter og fant to ferdige matterenninger til gibortpris.

De hadde nok ligget på lageret ei stund, men hva gjør vel det?

Begge var ubleika bomull 12/6.
Den ene var 3o meter lang på 164 tråder - veidde 1,75 kg, passer til bordløpere.

Den andre var 15 meter lang på 274 tråder - veide 1,45 kg, passer til matter. I 30-skei blir de ca 90 cm brede.

Begge kosta 350 kr pr stk . . 

Kg-prisen på 12/6 er ca 270. -, så enten var renningene feilprisa eller så var jeg innmari heldig!

Prøver å finne rett hovling . . .

Dette er en prøve !!

Har sett flere bilder av et mønster jeg har lyst til å veve.
Jeg hadde ei renning på 168 tråder liggende og satte den opp i ei 30-skei.

Skjønner at det er ei utvida rosengang hovling, og jeg har prøvd meg frem. 
Det tok litt tid før jeg fant løsninga.

Spennende å prøve og feile, og til slutt finne løsninga !

Dette er originalen

Det tok litt tid før jeg fikk til at toskaften gikk i sammenhengende diagonale striper, - slik som på de øverste innslagene på det første bildet.

Første prøve med uregelmessige diagonalstriper.

Kraftverk skapte industri

Det går ei bratt elv gjennom bygda jeg bor i. 

Kvern, overbygd røegate, sag og kraftverk med snekkerverksted.

Olav Rogndal var interessert i det meste av nye ting som rørte seg ute i Europa på slutten av 1800-tallet. Han lærte seg språk, leste bøker og tidsskrift og  praktiserte som lege, dyrlege, tannlege og apoteker. Han var også selvlært fotograf. 
Han leste om telefoni og strømproduksjon og kjøpte en gård ved elva der han planla å bygge kraftverk for å produsere strøm til gården.  
I år 1900 gikk drømmen i oppfyllelse. Han fikk lys i fjøs og hus og han hadde elektriske kjeler og panner lenge før det kom komfyr.
Han bygde en trevarefabrikk med elektrisk fresemaskin og bandsag og laga møbler . .

 Kraftverket var i drift helt frem til 1970.

Tunet som det så ut ca 1900

Rogndal bygde det første kraftverket. Senere kom det til flere og det ble ei industribygd i mange år. 

I 1983 var siste eier død og vi kjøpte gården og bor her nå. Husene sto ikke som på bildet da vi kom hit, men tunet er ganske likt med nye og gamle hus.
Vest-Telemark museum har henta mange av de gamle sakene som var her etter Olav Rogndal, men det dukker opp bøker og tidsskrifter bl a på tysk. Medisinflasker og andre remedier finnes også.

Bildene er fra ei utstilling som nylig åpna på Vest-Telemark museum.