God fortjeneste på å lage renning sjøl.

Rennestikke er grei å bruke når en renner med 4 tråder.

To renninger venter på hver sin ledige vevstol

En skal ikke ha mange feriedager før en kommer 
hjem med overskudd. 
Rennebommen ble dratt frem og to nye renninger så dagens lys.
25 m med svart 12/6 og like lang renning med ubleika.
Jeg brukte ca 1 og 1/2 time på hver renning på 270 tråder.
Hver renning veide ca 2,3 kg.




I vinter kjøpte jeg kvit ferdig renning og betalte kr 850.- for 25m x 270 tråder.
Nå kjøpte jeg 10 kg ubleika og betalte kr 158.- pr kg hos Seljord Vev og garnsenter.
God økonomi i å renne sjøl!

Jeg renner med 4 tråder og bruker rennestikke.
Da blir det mindre tvinn og ugreie i renninga og jeg slipper såre fingre som en lett får om en lar hver tråd gå mellom fingrene.


Når regnet øser ned er det greitt å sitte på verandaen å klippe bort linninger og fjerne lommer på bukser og skjorter.


Jeg var heldig og fikk/kjøpte flere kasser med jarekanter fra ullpleddproduksjon for noen år siden.
Det blir tykke og lodne ryer som egner seg til kalde hyttegolv og til sengeforleggere.

Garnet ligger hulter til bulter og støver når en skal nøste det opp.
Fint å sitte ute med slik jobb.

Liten ferietur som starta med en topptur

Vi skulle pakke bilen og reise på en etterlengta ferietur da vil ble utfordra til å bli med på årets siste topptur i regi av turistforeninga i Telemark.
Turen skulle gå til Napuren som ligg i grensa mellom tre kommuner og to fylker.


Toppen er på 1284 m oh. og det er ikke annen sti enn etter sau. Heldigvis hadde vi med en god turleder som førte oss opp og ned på en relativt trygg måte. 

Vi var 20 tobeinte og to firbeinte som starta ved Tjønnesvivki og kom ned ved Kuskard.

Det var klart vær og en formidabel utsikt over området rundt Halbjørnsekken. Ante ikke at det var så mange hytter der.

Fordelen med organisert tur er at vi kan flytte biler slik at en ikke må gå opp og ned samme veg.

Kjempelil ved Väneren.

Gamlebyen i Mariestad

Jeg har ikke vært i Sverige de siste 25 åra, og har aldri kjørt bil der.
Grenseovergang ved Morokulien og første overnatting i Eda. 
Reiste så til Enkøping for å kjøpe Natriunhydrosulfitt som trengs til indigofarging av garn. Det er et kvitt pulver som krever spesialporto ved forsendelse - derfor gikk bilturen dit!

Jeg fant en kartong full av kvite garnhesper og fikk lyst til å starte pensjonist-tilværelsen med plantefarging - noe jeg var svært opptatt med for mange år siden.

Idyllisk Vandrehjem i Mariestad.

Neste overnatting var i Mariestad, en nydelig plass ved Väneren. 
Gamlebyen med ei kjempediger kirke og et idyllisk Vandrehjem i rødmalte tømmerbygninger er minner en husker.

Et lite kunstverk som hang på en lyktestolpe

Inngangen til Kungsklyftan

Har en lest bøkene til Camilla Läckberg er det vanskelig å kjøre utenom Fjällbacka når en er på veg mot Strømstad.

Det var vel verd et stopp på ettersommeren når det ikke krydde av turister.Vegen mot bryggeområdet er smal og ikke egna for møtende biler.
Ved båthavne fant vi trappa opp mot Kungsklyftan og klatra opp på fjellet.
En steinportal viste veg. Det var inskripsjon av kong Oscar i fjellsida. Derav navnet Kungsklyftan.

I flere av bøkene til Läckberg er det snakk om denne kløften og den er virkelig verd et besøk.
 Det er en smal kløft mellom høye bergvegger, og det ligger tre kjempesteiner oppe mellom veggene. 
Her kan en virkelig bruke fantasien og tenke seg hvordan det har vært å vokse opp og smyge seg opp i denne trolske og skumle plassen.

Lokale krefter har gjordt en kjempejobb med å lage trapp opp til toppen der det var en formidabel utsikt over skjærgården når den nådde opp til utsiktsplassene på toppen

 Her var det utsikt i alle retninger og det var store arealer med forblåst natur.

En blir litt overraska over at det er ei så stor og ruvende kirke på en så liten plass. Kirka ligger i "øvre bydel" på en fjellknaus og har et nydelig og velholdt parkanlegg i tillegg til kirkegården.

Det blir ofte slik at vi stopper ved kirker når vi er på fremmede steder. spennende å se lokale navn og tradisjoner.

Uvanlige trær

Her jeg bor har det vært vanlig å høste lauv særlig fra ask og selje.
Vi har mange slike gamle lauvingstrær.
Noen lever, andre har tatt kvelden.
Denne har gitt nytt liv til ei furu og ei bjørk som ser ut til å trives riktig bra.

Det står ei furu like ved bikubene.
Når biene en sjelden gang svermer, så setter de seg gjerne i de øverste greinen på furua.
I går ble furua stussa, og da så vi tydelig at den hadde et skjærereir i krona.

 




Jeg og jorda lengter etter regn.
Skulle gjerne ha formert et par typer Storknebb. 

Blomsterstilkene legger seg ned og ber om 
å få lov til å lage nye planter.
De har en knekk på blomsterstilken som gir
nye røtter om de kommer i kontakt med 
fuktig jord.

Mjødurt

Randi kom innom  med ei flaske med noe som ligna en urinprøve.
Det smakte fortreffelig, og jeg ilte ut for å høste Mjødurt som er i ferd med å blomste av her.
Mange oppskrifter på nett, og jeg ble inspirert av denne Mjødurtsaft
 




Spennende lukt i huset,- minte meg om plantefargingsom jeg drev med ganske aktivt i mange år.
Fant et par hesper ferdigbeisa garn og putta i Mjødurtmassen etter at safta var silt fra.
Varma det opp til nesten kokepunkt og lot det stå der i en times tid. 
Nå henger det gulfarga vevgarn til tørk.

Jeg har nesten bare stauder og busker i hagen.
Det er jeg glad for nå når det har vært tørke i 3 uker.
De har dype og forgrenede røtter og finner vann og næring uten for mye stull og stell.


Et av husdyrene mine satt henført i en Monardablomst. De er på sitt vakreste nå.
Skal høste inn noen blader og blomster og blande sammen med mynte til teblanding.

Her blomstrer en plante som jeg ikke kjenner navnet på, og ikke vet jeg når og hvordan den har dukka opp i bedet .  .

Den har blålilla klokker og er av de plantene som virker litt eksklusiv i min rotehage.

3 nye verdensborgere

En tur i kogen førte til en ny overraskelse: En diger sau var blitt til tre nye nøster + ei omsorgsfull mor.

IKKE KOM  FOR NÆRE !

Lammene var helt nyfødte med navle-strengen hengende under buken.
Dette kaller mange vårens vakreste eventyr, men ette er tre måneder på etterskudd.
Jeg ringte eieren og han sa: 
"Så det vart tre - det var det eg trudde da eg såg innom i går kveld."

I går stoppa det en bil i tunet og de spurte etter filleryer. Jeg hadde ikke mange liggende, men sannelig reiste de med ei.

Det fikk meg til å tenke på vev igjen, og jeg kikka innom noen vevblogger. 
Fant denne nydelige rya som gjorde at jeg ilte ut på vevlageret og så etter lilla filler.
Det var her jeg fant rya med de nydelig i fargene.

Vegkanter, potethypping og ugrasbed

Måtte bremse ned bilen da jeg så en ukjent 
vegkantplante - trodde jeg.
Det var flekkmarihand, men jeg hadde ikke sett den i vegkanten før.
Det er all grunn til å nyte synet av blomsterfloret i vegkantene nå. Der jeg kjørte var det prestekrager, Rødkløver, Tiriltunge, Geitrams og Solei som var mest synlig.

Sannelig er vi heldige som bor en plass der vi kan nyte synet av friske, naturlige blomster.

Jeg leste en plass at det var tid for å hyppe potetene, så jeg fant frem grev og støvler.

Da jeg kom til miniåkeren min, så oppdaga jeg at plantene sto så tett at hypping ikke var aktuelt.

Jeg gjorde en bytteavtale med gubben. Jeg skulle hyppe hans mer proffe potetåker mot at han begynte på terassen vi har planlagt å lage.

 Han var seint ute med potetåkeren fordi det regna enormt i mai/juni og han hadde planlagt en omgang med jordfres før potetene ble satt.

Her var det i alle fall god plass mellom radene!

Hvert år kommer det et høyt Kongslys i grusen foran huset.
Jeg har ikke hjerte til å luke den bort før den er i ferd med å blomster av.
En staselig plante med et staselig navn.

Like ved siden vokser Gul Gåseblom, røde kløver og villjordbær.
Planter til å bli i godt humør av.

h

En av gjengen

Det går ikke lang tid før nyfødte lam er på beina, finner patten og blir med mor på beitetur i skogen.

Jeg lette ikke lenge før jeg fant at saueflokken telte 10 - med bjølle.

Den 11'te var på plass sammen sin mor.

Resten av flokken hadde tydligvis godtatt nykomlingen - og når jeg kikka litt ekstra på de andre 9 så syntes jeg sannelig at flere var vomdigre.

Maur , mus og et vepsebol i taket

Det er ikke så lett å ta bilder av det ville dyrelivet.
Det blir ofte så korte glimt at en ikke rekker få opp fotoapparatet om en er så heldig å ha det med.
Ei død lita mus lå midt i vegen og det vrimla av maur rundt. Det så ut som de sugde næring ut av museliket.

I løpet av få dager har jeg sett  tre små nøster som kryssa vegen et stykke foran meg.Trolig var det mink, for når de ble var meg strakk de seg ut til tynne, spenstige kropper som forsvant ned i ura.

Dagen etter var det en grevling som  kryssa vegen på omtrent samme plassen.
På naboens nyslåtte jorde observerte vi to kvelder på rad en rev med bytte i munnen. Tipper den hadde hi med unger.

I heimeskogen har vi 10 firbeinte leiearbeidere som holder graset nede. I går var de bare 9 og jeg ble bekymra. Hadde den 10'ende satt seg fast i sauenettingen? 
Ut på leting. 
Det jeg fant var en sau som lå sammen et nyfødt  lam. De 10 var gimrer som ikke hadde tatt seg - trodde eieren. Her lå en nybakt mamma som pekte nese av sauebonden. Skal tro om det er flere av de 10 som er drektige . .

Da jeg skulle slå en brennesleskråning lå det en hoggorm og solte seg. Vet at den er freda, men nå står det en spade tilgjengelig på plassen. Dukker den opp på nytt, så gjør den trolig det for siste gang.

Tro det eller ei:
       Vi har et vepsebol i taket - 
                                 på soverommet!

Men mordersnegler - det har vi ikke!

Geitskjegg og luftig søndagstur

Søndagsturen gikk langs Bandak mellom Kviteseid og Lårdal.

Vi fulgte gammel sti som er i ferd med å gro igjen.
Det var fantastisk utsikt flere plasser og vi hadde strålende vær!

Et par plasser kom vi over gamle gruveganger der det hadde vær gruvedrift i 3 perider med flere hundre år mellom første og siste drift som var i 1920.
Det var kobber og blyglans som ble utvunnet.

Mitt bilde av Geitskjegg ville ikke opp å stå, desverre . . .

I vegkanten her jeg bor vokser en merkelig plante som ser ut til å visne før den åpner seg.
Jeg vokta på den i fjor sommer og i år, og har bare så vidt sett at den har gule blomster.
Den åpner seg bare tidlig på dagen og når det er SOL.

Den heter Geitskjegg og  blomsterhodene er bare åpne om morgenen og aldri i gråvær . . 

 I England har den fått  tilnavnet: Jack-go-to­bed-at-noon.


Dette bildet fant jeg på ei mangfoldig Naturside
der det sto en artikkel om planten.

Kanelflette - gjærbakst i regnvær . . .

Lett å bli humørsyk når det er tredobbelt så mange regndager som soldager.

Kroppen krangler og ugraset tar overhånd.

Hva er vel bedre da enn å sette et par gjærdeiger til heving?

Fant ei oppskrift med illustrasjoner på Kanelflette og bakte den i et par utgaver.

Den kan trygt anbefales!

 De minner litt om croissanter i konsistens. Flaker seg i flere lag og er myke, saftige, og  enkle å lage. 

Trikset er å ha deigen løs før den settes til heving.

175 g smør

1 dl sukker

0.5 ts salt

1 egg

50g gjær

5 dl melk

14 dl hvetemel(

2 ts kardemomme 

Smelt smøret, ha i melk og rør gjæren ut når vesken er lunken. Tilsett egg, sukker, salt, kardemomme og hvetemel. Husk LØS DEIG  . . . 

Elt deigen, helst i en kjøkkenmaskin. La deigen heve til dobbelt størrelse. 

Del deigen i to emner og kjevle hver del ut til et rektangel.  Sett stekeovnen på  
2oo grader.

FYLL 200 temperert smør 2 dl sukker 2ss malt kanel  Bland sammen romtemperert smør, sukker og kanel

Smør  fyllet over hele flata og brett deigen.  Brett en tredjedel over den midterste tredjedelen,  og brett den siste delen over midtdelen. Del lengdene i ca 12 biter. Skjær ett snitt på midten av hver bit. Tre den ene siden gjennom snittet og vend den ut på den andre siden. Gjenta prosessen 2 ganger. Legg flettene på en stekeplate og sett dem til etterheving i ca. 30 minutter. Pensle med egg –  Stek flettene i ca. 8- 10 minutter. De smaker best når de er litt brune og småsprø i kantene  . .  . . .

	Jeg laga 2. emnet litt annerledes: Strimla opp den siste
	tredjedelen før jeg bretta strimlene over midtdelen.

Løpstikkepesto har blitt et must

Har laga flere omganger med løpstikkepesto.

100 løpstikkebladerblader (ca 20 halvstore stilker) Stengelen kan gjerne være med om den ikke er for tykk.
ca 2 dl. rapsolje 

ca 1-2 ts havsalt
Kjør alt  i foodprocessoren. Ha på rene glass.

Det står alltid et glass i kjøleskapet.
Litt usikker på holbarheten, men så fikk jeg tips om å ha den i rømmebeger og putte den i fryseren.

Da kan jeg ha pesto hele året!
Ønska mengde tas lett med skei, eller jeg kan snu begert opp/ned og bruke osteskjærer om jeg vil ha tynt lag over fisk,  kjøtt eller lign..

Samme oppskrift kan brukes til ramsløk, rukola, gressløk og sikkert andre vekster vi har i kjøkkenhagen.

Ellers nyter jeg synet av det rosemalte nøkkelskapet som står på kjøkkenbenken til daglig glede.
Jeg har ikke funnet noen egne plass til det.
Lurer jeg på om jeg må gjøre noe med det inni.

En blir temmelig lang i maska når en åpner og ser kontrasten.

Noen bilder blir feil veg, 

Sånn er livet.

Vevinga går det så som så med.

Dumt å sette opp så tett renning i en minivevstol uten kontramarsj.

Det blir for kort  avstand foran hovlene og 
vanskelig å få godt skille.

Men teknikken og kvaliteten ser bra ut!

Det er toskaft, men ser mer avansert ut .  .

Skal se litt på om jeg har en ledig kontramarsj som kan passe.

Bandvevstol?

Var på marked i går, og kom over en merkelig 
sak i en bruktbod.

Selgeren hadde funnet den på et småbruk ved Toten og trodde det var et hespetre.

Det var to sneller med stoppere som satt på en stolpe, og ellers lite utstyrt.
Jeg tenkte båndvevstol. . . .
Det finnes slike i distriktet her, men de ser helt annerledes ut, og jeg hadde ikke fantasi til å å forstå hvordan den eventuelt skulle brukes.
Så dukka Rita Vistad opp.
Hun er en av få håndvevere i landet, og da var saken løst.

Det var en båndvevstol!

 I Telemark veves det bånd til bunaden.

Fra gammelt var det vanlig å veve i ei støre, som den til venstre. 
Nå brukes en mer moderne type  som ligner på den til høyre.

Med litt innlevelse kan en forstå hvordan brukthandleren sin vev kan brukes.

Nei, jeg kjøpte den ikke !