På tur etter kjuker, lav og fargesopper

Ettersom det er elgjakt i skogene her  tok jeg turen i egen skog for ikke å lage trøbbel for jegerne.
Litt rart å gå så langsomt å se i bakken etter sopp og på trestammer og stubber etter kjuker.
Soppen hadde sauene tydeligvis forsynt seg av så da ble det kjukejakt på meg.
Det ble både kjuker og lav i sekken.
I går fant jeg det jeg trodde var gulrandkjuke. Lot den putre med litt garn og det ble lyst brunt.
Etter å ha lest i boka og sett på bilder er jeg litt usikker på om det kanskje var fersk rødrandkjuke.

Det som er så bra med lav og kjuker er at en kan sanke og farge hele året.


De to øverste bildene er kjuker, og det to neste er trolig lav etter som de ikke har porer.

Siste bildet var så artig med de gule soppene lekkert plassert.

Jeg er helt fersk på kjuker og tør ikke sette navn på disse, men har funnet ei fin nettside som heter KJUKESENTRALEN

  - ellers dukker det opp mange kjukebilder når en googler kjuker . . 

Informativ side om plantefarging

Det har vært lite aktivitet på bloggen siste tida, men jeg tenker både på plantefarging og veving.

Var på sopptur i dag, men fant ikke noen sikre fargesopper.
 Skal prøve en som ligner på kanelslørsopp, men ikke har den slør og ikke er den klebrig, bare kanelfarga, muligens mer oransje enn kanelbrun.

De andre er mjuke kjuker som voks på halvråttent tre.
Måtte sjekke med boka om det ligna på fargesopper, men optimismen er større enn realismen.
Jeg vilplukke mer i morgo og prøve.

Hadde ikke mer alunbeisa garn på lager og kasta meg over stoffbiter og fargelav - grå steinlav.

Jeg har bundet tråd rundt stoffet før det gikk i gryta og lå og småkokte hele natta.

Det ble mange brune og noen få som var alunbeisa  fikk opphold i gryte med krapp, cochenille og ei der de to fargebadene havna i ei gryte.

Den mørkeste brune ble bundet sammen slik som den pølsa i siste bilde.


Ellers fant jeg ei informativ side om plantefarging for uerfarne.


For at jeg ikke skal miste den, så er den HER

Fotkluter og to glass i karmen

En gang har jeg kjøpt en haug med rektangulære kvite ullstykker på 45x45 cm.
De ble kalt militære fotkluter.

Hadde faktisk tenkt å sy barnejakker i primærsnitt og hekle de sammen, men det ble bare en halv jakke før jeg ga opp.

Nå er de tatt frem.

Fire er alunbeisa og farga.

Den øverste ble lagt sammen i konvoluttform, rulla til ei pølse og surra med bomullssnøre.
Så ble den farga i ei rabarbrasuppe, og overfarga med krapp.
Det mørke partiet er yttersida med surring som tok mest gulfarge.

Klut nummer to er surra sammen med reinfannblomster inni og har "kokt" i ei cochenillesuppe en time.

Kan hende at den havner i en blåkype i løpet av september.




En alunbeisa og en ubeisa klut har havna på et norgesglass sammen reinfann og litt cachenillesuppe. De skal stå til gjæring i to-tre uker.

Det ble fylt opp enda et glass med garn og reinfann i resten av cochenillesuppa. På toppen havna det et lag med sursvartbær.

Så får vi se hva fremtiden bringer. .  .

Gardinrenning og kaldfarging

Det tar tid å hovle over 700 tråder til ei mønstra gardin, men nå er jeg ferdig og har begynt å tre i skeia.


 
Er ikke helt ferdig med plantefarging, og er stadig inne på den danske fb-sida: plantefarvning.

Har også lånt Eva Lutnæs sin nye plantefargebok og blitt inspirert til å prøve kaldfarging.

Da legges garn eller ullstoff lagvis med planter i et glass som skal gjære i sola 2-3 uker.

Jeg har flere 2-liters norgesglass som passer utmerket til formålet.

Nå står det et glass med 2 biter  ullstoff sammen med reinfannblomster på verandaen,
De skal stå i 2-3 uker før det blir farge.

Jeg hadde stående en kjel med kochenillesuppe og tømte over litt av den, så får vi håpe på et spennende resultat.

Har også pakka inn gåseblom med blader i et stoffstykke som er rulla sammen og putta i en kjele med krappsuppe. Den ble varma opp til 90 grader og står til avkjøling.

Et annet stoff havna i ei suppe av steinlav. Det stoffet fikk noen biter krapp inni før jeg rulla det sammen og knytta et tau stramt rundt.

Stoffet skal få ligge der å trekke ei stund og så skal det vel varmes opp det også.

Jeg hadde ikke tenkt å farge mer før jeg skal til med blåfarging, men så er det så mye farge igjen i kjelene .  . .



Her er glasset som har fått cochenillesuppe på toppen. Blir spennende å se om den trekker nedover.

Flammegarn etter to bad

Da er jeg i grunnen fornøyd med flammegarnet.
Rabarbrafargen ble temmelig grønn ved siden av den røde krappfargen.
Har ikke lyst til å ta sjansen på å ødelegge de fine sjatteringene
Nå skal garnet tørke til i morgen før jeg nøster det opp.

Så kommer spørsmålet.
Hva skal jeg bruke garnet til?

Det er Hoelfeldt Lund vevgarn og jeg kan ikke se for meg hva slags renning den kan bli innslag i,  . .eller kan det bli renning?

Jeg har to like 50 grams hespler.

Det var i alle fall artig å prøve. Det henger enda et par hesper til tørk. En har vært i lys krappsuppe og en i cochenillebad, så det kommer en fortsettelse.

Forberede flammegarnfarging

Jeg er fasinert av flammefarga garn med lange partier der fargene går over i hverandre.

Jeg har nøsta opp alunbeisa garn på renningsbommen slik at det blir to 12 meter lange hesper på til sammen 100gram.

Så har jeg linna tynn plast rundt hespene på noen partier, bomullsgarn på andre og noen partier er uten ombinding.

Har farga første omgang i rabarbrasuppe.
Så tok jeg av noen av ombindingene og plastla de fleste gule partiene før jeg skal farge i rødt bad.

Når jeg til slutt farger i blått bad og fjerner ombindingen på de gule partiene vil det bli grønt.

Det er planen, så får vi se om jeg greier å følge den .  . .







Nå står ett glass med 10 gram finknuste cochenillelus i vann og et glass med 50 gram krapprot.
Så får morgendagen bestemme hvor flammegarnet havner.

Når en begynner å farge og følger med på hva andre eksperimenterer med, så får en lyst til å prøve mer og mer.

Nå ligger 4 stoffstykker og mer garn i alunbeis og skal hvile til i morgen, så får vi se hva som dukker opp av farger før dagen er omme.











 

Gardiner på beddingen

Regn betyr innevær og  når mye av honningen er tappa på glass, er det tid til å forberede høstens vevprosjekt.
Det er gardiner til stua som har første prioritet.
Jeg har bestemt meg for å bruke samme mønster som en prøvevev jeg satte opp for noen år siden.

Da var både renning og innslag i 12/6 bomull matterenningsgarn.

Jeg liker mønsteret, men har valgt et tynnere garn, bomull 12/3.

Renninga er sveipa på veven og jeg har begynt å tre hovler.

Den veven jeg bruker hadde tynne nylonhovler da jeg overtok den.

Jeg har alltid brukt gammeldagse bomullshovler og synes dette er uhyre slitsomt.
Hovlene henger sammen i topp og bunn og jeg må klippe opp mellom hver hovel for å få system i hovlinga.

Har ikke kommet halvvegs enda og jeg ser jeg må avgårde å kjøpe enda 200 stk av makkverket.

Blir frustrert, men skal nok overleve. . .

Mønsteret veksler mellom lerretsbinding og sjusprangdräll . .  .?
Tror det var navnet i den svenske oppskrifta.

Blir spennende å se om dette blir bra.

Sommeren 2015

Nøster opp plantefarga garn

Jeg nøster opp garnet som er farga og lurer på hva jeg skal bruke det til.
Fant frem noe garn jeg har farga rødt tidligere og planlegger å farge blått senere.
Jeg har noen få vaidplanter og vil ta frø og slik at jeg får blader nok til en kjele til neste år.
I år blir det nok ei indigosuppe.
Skal putte i noe gult og noe rødt, så da burde det bli alle regnbuens farger pluss grått og brunt.

Det hadde vært innmari artig å prøve å flammefarge garn.
Da må jeg lage ei lang hespe på rennebommen, binde hardt rundt den flere plasser før jeg putter den i blått fargebad. Så må jeg ta opp de bindingene og binde over noe av det blå før garnet går i et gult fargebad. Da skal garnet få partier med gult, grønt og blått.

Det blå som er mest aktuelt i kveld er nyplukka blåbær.

Noe har gått i fryseren og bæra i skåla har fått stå ei stund og godgjøre seg i flytende, nyslynga honning.

De siste jordbærene fra hagen pynter opp sammen ei gammel sølvskei.

Plantefarging - spennende hobby

Det er flere bøker om plantefarging på markedet.
De fleste er noen år gamle, men Eva Lutnæs har nylig gitt ut boka Plantefarging 

Hun har også ei fb-side som heter
Plantefarging der hun legger ut nytt stoff.

Jeg har to gamle bøker som er å anbefale.

- Farging med planter av Esther Nielsen
- Plantefarging av Sandberg og Sisefsky

To grundige og gode bøker som utfyller hverandre.
 Den første med historikk og den siste mer teknisk med mange oppskrifter.

Så fikk jeg tak i Plantefarging med urter, sopp og lav av Erik Sundstrøm. (2003)


Den virker spennendeog jeg har lyst til å farge med sopp - noe jeg aldri har prøvd.


Jeg har også et hefte fra nyttevekstforeningen:  Farging med lav

Det er ei diskusjonsgruppe på facebook som heter Sopp og plantefargegruppa

Her kan en bli medlem, spørre og lære.

På denne sida  står det enkelt forklart hvordan en skal behandle garn og planter før en begynner å farge og det står noen oppskrifter.

Det vanligste er å bruke ubleika ullgarn, men en kan også prøve med blandingsgarn og pastellfarga garn.
Loddent og løst tvunnet garn egner seg ikke. Det vil tove og filte seg sammen.

Hillesvåg ullvarefabrikk selger garn i hesper beregna på plantefarging. Det er lurt å dele 100grams hesper i to.

En kan linde opp 50-grams bunter i ei garnvinde, hespetre eller stolbein til hesper.
Siste enden på hespa bindes sammen med en bomullstråd - løst rundt hespa.
 Minst tre bomullstråder bindes løst om hespa for å lette arbeidet med å floke opp garnet etter farging og vasking.

Disse fargeprøvene  er stort sett planter fra naturen.
Blått og rødt er av indigo, krapprot og kochenille som må kjøpes.

Det finnes norske fargeplanter som gir rød og blå farge.
MAUREROT finnes i mange grøftekanter og gir omtrent samme farge som krapprot. Maurerøttene er små og det er arbeidsomst å dra de opp.
KORKJE er en lav som vokser på stein og fjell langs kysten enkelte plasser. Den gir rødfarge omtrent som kochenille, men er lite lysekte og fargestoffet er ikke oppløselig i vann.
VAID er en skjermplante med gule blomster og blålig grønne blader. En må ha mange blader for å få ut fargestoffet som ikke er vannløselig.
 
Jeg har vaidplanter i hagen og korkje på lager.
Planen er å farge mer til neste år, når vaidplantene har blitt flere.

Brunt garn med steinlav

Siste fargegryta i denne omgangen er steinlav ( fargelav)som skal gi brun farge.

Laven kan være grå, brun eller svart og vokser på stein eller fjell.
Den er lettest å skrape av i vått vær.
Hvis en tørker den før bruk er det lettere å beregne hvor mye garn en kan ha oppi.
 
Jeg brukte 400 gram lav til 100 gram garn og trodde at jeg skulle få en mørkere brunfarge.
 
Den tørka laven lå i vann ei natt før jeg la i garnet og varma opp.
Det skal bli bra farge med ubeisa garn, men jeg brukte alunbeisa garn siden jeg har så mye på lager.
 
Det blir en del rusk i garnet når en farger med garn og lav sammen i gryta.
Av erfaring vet jeg at fargen ikke blir så mørk når en farger i avsilt suppe.

Bildet under viser grått garn av trollheggbark og brunt garn av steinlav.

Grålig farge med bark

Bark av trollhegg har ligget på lager i mange år. Så lenge at jeg ble ganske overraska da den dukka opp.
Jeg ville gjerne ha grålig farge på garnet og valgte å bruke jerngryte.

Barken kokte i flere timer og jeg la lokk over med en stein på for å holde barken undre vann.


Det ble en sterk brunfarge på fargesuppa og jeg så for meg et mørkebrunt garn.

Dagen etter silte jeg bort barken og la i alunbeisa garn.

Garnet lå i gryta som holdt om lag 85 grader i en times tid.


Garnet fikk ligge til neste dag og nå henger det til tørk sammen med garn farga i steinlav og en ny garnbunt farga i "rabarbrasuppa" som var proppfull av farge fremdeles.




Det er flere bruksområder for store lokk når en farger.

- det er fint å vifte med for å få bålet til å brenne
- det er godt å dekke til leggene med når en står foran ei varm grue.
- så er det selvfølgelig fint å legge over gryta når den settes til side fordi fargebadet er mer enn varmt nok.

Det er lurt å ha ei øse eller flaske med vann stående for å helle i fargegryta når temperaturen stiger for raskt.

Fargene på bildet under er ganske så misvisende, men barkefargen er den grå nummer 3 fra venstre

Bark av trollhassel og av steinlav

 
Bildet til venstre viser den grå fargen av trollheggbark og den brune av steinlav.
---------------------------------------------------

Garnfargene på bildet under er fra venstre:
- 2. bad i rabarbrablader
- 1.bad i rabarbrablader
- bark av trollhegg
- islandslav
- trådlav(kråkestry)
- steinlav (fargelav)

De to siste ser rosa ut på bildet, men de er i virkeligheten brune.

Farge med islandslav

Islandslav til venstre og trådlav til høyre

Følte meg som ei trollkjærring da jeg satt der i blomsterenga med rykende gryter over utegruer.
I jerngryta står det fremdeles bark som har kokt noen timer for at fargestoffet skal trekke ut.

Over det andre bålet har jeg vekselvis hatt tre gryter. Når gryta med rabarbrablader nådde 90 grader, la jeg på lokk og satte den til side.
Så var det trådlaven sin tur. Da var varmen god og den raste fort opp til ønska temperatur.

Viktig å passe på at vannet ikke koker.

Siste gryta inneholdt islandslav
- 200 gram lav
- to 50 grams bunter med garn.
En bunt med alunbeisa garn og en som ikke var beisa. Ville se om det ble forskjell, men det ble det ikke.

Alle grytene ble vekselvis satt over varme slik at de hadde minst 80 grader i en times tid.
Det ble svært liten forskjell på de to buntene som er farga med islandslav.
Like godt å farge med ubeisa garn.

Tenk så enkelt det er:
 -  plukk isladslav som det virkelig "laver av" på bakken enkelte steder. Lett å finne når en vet hvordan den ser ut.
 - putte den i ei gryte sammen en garnbunt som har fått løs ombinding minst tre steder
- varm det opp til 80-90 grader og hold temperaturen i en times tid. 

Farge med trådlav/kråkestry

Denne gulgrønne laven har mange navn og finnes både på bartrær og løvtrær. Det er flere lavarter som ligner og som også gir farge på garn, så om en blander blir det helt sikkert farge.
Kjennetegnet på denne som gir lys brunt garn,  er at den har en elastisk midtnerve
Det nederste bildet viser tydelig margstengel som strekker seg som en strikk når en drar i den.







La i vann 275 gr lav sammen to 50-grams bunter garn.
Den ene bunten la jeg i en nylonpose for å slippe å få så mye rusk i garnet.

Var litt spent på om det var den nære kontakten med laven som ga mest farge.

Tidligere har jeg farga i avsilt suppe, og da ble fargen lysere.

Denne gangen var det kun en ørliten nyanseforskjell på de to buntene.










 Etter en halvtime var det blitt farge.
Jeg bruker termometer for å holde øye med temperaturen.
Den skal være over 80 grader i ca en time for at jeg skal være sikker på at fargen sitter og er lysekte.








Det lysebrune garnet til høyre er de to buntenesom ble farga i trådlav (Usnea filipendula)

Det var ikke vanskelig å få ut laven fra garnet, men det er lurt å plukke ren laven på forhånd så det ikke blir med så mye annet rusk.

Garnet til venstre er farga i islandslav.