Klippe filler med elektriske sakser

Jeg har ei enkel elektrisk saks som jeg bruker på lange gardiner eller andre stoffer som blir for tykke eller for ulagelig til det manuelle skjærehjulet.

Den kosta ca 300 kr for mange år siden.

Nå leser jeg at mange mattevevere kjøper en mye bedre tøyskjæremaskin fra England som koster noe over kr 700.-


Jeg teller på knappene, men er i utgangspunktet ganske skeptisk til å handle på nett fra utlandet.

Det virker fristende.
Tord Forsner skrev på Vävspolen i desember:

"Beställde en från England för drygt 60£ (ca 720kr) som levererades efter fyra dagar. Vilken fantastisk maskin! Det tar inte många minuter att skära 40 lager tyg. En monstermaskin "
Den heter Katsu 8 mm og kan bestilles på nettsiden som linken viser.

En video på Vävspolen viser maskina på 32 lag stoff - og en bedre video viser en enklere måte å håndtere stoffet på.

Dette ser fristende ut !

Ei lang strimmel av et dynetrekk.

Et dynetrekk eller noe annet med søm i to ender, kan brettes og skjæres/klippes slik at det blir en mange meter lang strimmel.

En kan øve seg på en plastpose  som er bretta slik at ene bukta ligger lenger frem enn den andre.

På bildet har jeg brukt et dyne trekk som er  bretta slik at EN kortendene blir liggende et stykke på utsida av resten av det sammenbretta stoffet.
Det sammenbretta stoffet skjæres/klippes til strimler - men IKKE den enden som ligger alene på utsida.

Så kommer det viktige. Dynetrekket brettes ut slik at den bukta som ikke er delt, blir liggende midt på bordet. (bilde 2)
En deler dette partiet på skrå slik at en får en ende og resten blir ei lang strimmel.

På nederste bildet er jeg i ferd med å nøste opp dynetrekket.

Lage fillestrimler

Mange måter å lage fillestrimler på.
Jeg prøver å unngå saks som sliter veldig på hendene.

Skjærehjul, linjal og riktig underlag er det jeg bruker mest. Det blir fine strimler og det støver ikke.
Når skjærekniven er skarp, kan en legge stoffet i mange lag.


På dongeribukser  skjærer/klipper jeg først bort linning  og alle sømmene, og jeg skjærer jeg bort lommene med skarp kniv.
Så legger jeg hver del dobbelt og skjærer strimler med lang spiss.
På tynne stoffer med smal sydd oppleggskant legger jeg stoffet trelagt med bukt i en kant slik at oppleggskantene kommer ut til hver side.


Jeg skjærer ut til kanten annen hver gang og ut over kanten annen hver gang. Det samme i begge sider.

Hjørnene blir rundet av med saks og blir ganske usynlige i veven.
Det blir en lang strimmel av et slikt stoffstykke.


Sengetøy og andre tynne stoffer kan legges flerdobbet og skjæres eller de kan rives.

Stripekypert inspirert fra Vävspolen

Det er mye inspirasjon å hente i face-book-gruppene Vävspolen og Veving.
Jeg hadde svart renning tredd i kypert og toskaft og ble frista til å veve min variant av ei stripematte jeg så avbilda på Vävspolen for ei tid tilbake.
Matta hadde spreke farger og jeg får brukt opp noen av alle de kvite laken og dynetrekk som ligger på vevlageret.

På bildet ser jeg tydelig en treingsfeil - den så jeg ikke da jeg satt i veven . .. 

Veve med hansker . . .

Det gikk hardt utover knoker og håndbak på trippelmatta der jeg smetta inn relativt korte fillestrimler.
Fikk tips om å bruke engangshansker.

Prøvde det ei stund, men det harmonerte ikke med hansker og veving - for meg.

Gikk over til veven med kypert og svart renning.
Der har jeg lange fillestrimler og bruker filleskyttel.

Prøver meg med en oppleggskant her i stedet for frynsekant med perleknuter: 

- 1,5 cm bomull 12/6
- 3,5 cm tynne filler
- 2 omg svart 12/6
- 3.5 cm tynne filler
- 2 omg svart 12/6

Tenkte det skulle bli kjerringtenner, men mislyktes

Trippelmatta får fine kanter

Har lest om denne metoden tidligere, men ikke skjønt poenget med å bruke 3 skytler når en vever matter.
Nå har jeg prøvd det på tre matter og synes det er supert.
Viktig at en sender inn skyttelen fra riktig side.
Jeg vever toskaft med to tråder i annen hver hovel i 30-skei.
Det gir ei tykk og stødig matte.


På bildene har jeg skytlet inn blå strimmel fra høyre og så stripet strimmel fra venstre.
På neste bilde blomstret strimmel fra høyre.
Da finner jeg både blå og blomstret strimmel på venstresida, og lar den blå gå over den blomstrete.

Det var Helena Taivassalo som fortalte at dette var vanlig på Åland. De brukte 3 skytler med ulike farger etter hverandre.
 Om minst en av fargene går igjen i hvert 3. innslag så får matta et helhetlig preg.

Jeg bruker et mørk blått innslag, et gråblått og ett innslag med ei blå blank gardin med striper i rødt, grønt og gult.

Kantene blir fine og jeg får et gjennomført mønster i matta.



Dette er første matta jeg vevde på denne måten. Nettopp knytta frynser på den.


Dette skrev Helena Taivassalo:

"Här på Åland brukar vi väva så kallade vanliga trasmattor genom att skyttla in tre inslag turvis.

- Det första inslaget kan bestå av exempelvis lakanslärft eller liknande.

- Det andra inslaget kan bestå av kläder som t.ex. skjortor, klänningar och tunnare långbyxor. - Det tredje inslaget kan bestå av en färdigköpt trikåtrasa alternativt egen trikå från t.ex. en gammal collagetröja eller liknande.

Vi brukar använda sked 25/10, solva rakt igenomgående på fyra skaft, knyta upp både tuskaft och panama och använda tuskaftstramporna till fåll och panamatramporna till själva mattan som till utseendet blir att se ut som inslagsrips. Väver man så här, och kommer ihåg att båga inslaget väl, får man stadiga, ganska kraftiga mattor som tål att nötas på och som ligger still på golvet.

Naturligtvis kan man byta ut ett eller flera av inslagen mot andra material, jutesnöre och tubstickad trasa är ett par av alternativen."

Svar på kommentarer

Beklager sen respons på kommentarer.

Til Elisabeth 12.2.18   Spørsmål: 

1.  Fjerner du det ene settet med skillepinner så snart du har knyttet de to renningene sammen?
2.  Til stripete renning, har du noen gang laget to ensfargede renninger for så å kombinere dem i veven? I så fall, har du noen tips for den prosessen?

1. Ja, jeg fjerner et sett skillepinner. 
2. Jeg legger de to renningene med skillepinner over hverandre og trer de i noenlunde riktig fargerekkefølge i sveipekam. Det vil ikke stemme helt med renslene, men det ordner jeg når jeg skal tre i hovlene. Når renninga er knytta frem, tar jeg ut skillepinnene, trør frem nytt skille og legger skillepinnene inn på nytt.

Spørsmål 7.2. 2018  Jeg skjærer dongerstrimlene i ca 1,5 cm bredde.

Til Britten som har loddrett kontramarsj. Der går det nok ikke å sette sveipekammen på toppen, men du kan legge ned kontramarsjen som jeg har beskrevet her

Sveipe på ny renning uten å røre vevsnørene

I dag sveipa jeg på 25 meter svart mattrenning på en vevstol som har 4 skaft og 6 trøer.
Nedknyttinga passer til kypert, rosengang og toskaft og jeg så ingen grunn til å røre nedknyttingsnørene ettersom jeg skal veve kypert i første omgang.

Rygg og knær krangler litt og da er det smetting og stramming under veven som er tyngste jobben.
Pådragningsknekt og sveipeskei er gode hjelpere.

Etter å ha satt skillepinnene i skillet på renningsfletta, fordelte jeg renninga i sveipeskeia til riktig bredde.
Skillepinnene er bak sveipeskeia.

Renninga er laga med 3 spoler slik at renslene er på 6 tråder. Da passer det å legge ei rensle i annet hvert rom i sveipskeia når jeg skal ha 3 tråder pr cm.



- Jeg festa sveipekammen oppe på  kontramarsjen

- tredde bukta bak skillet mellom snorene på garnbomstokken
- la renningsfletta over brystbommen og under bjelken som holder veven sammen i underkant foran
- hengte renningsfletta over stanga på pådragningsknekten med to vannflasker som tyngde.



Da var det klart for å dra renninga på garnbommen.
På denne veven er garnbommen over strekkbommen - og renninga går derfor under strekkbommen og opp til garnbommen.

Det tok ca 2 timer å dra renninga på veven alene.

Nå henger renningsendene i skillepinnene og er klar til hovling.

Jeg bruker ganske tett med papir og spiler på bommen. Det virker som om svart renning er mer elastisk enn ubleika kvit renning.

Rosengangsmatte i grått og svart

Denne matta starta jeg på i november.

Så kom advent og jul og vevstua ble stående på vent.
Da jeg kom på vevstua etter jul var det vanskelig å finne begeistringa for den mørke matta.
Jeg avslutta og begynte på ei ny.

Ble derfor overaska over at matta ble såpass brukbar.
Symmetrisk er den ikke, men absolutt brukbar.

Ny blå matte

Ettersom det ligger blå filler igjen etter forrige matte, så gjør jeg en ny innsats for å minske på fillelageret.

Jeg fortsetter med den metoden som Helena Taivassalo fortalte var vanlig der hun bor.
De brukte 3 skytler med ulike farger etter hverandre.

 Om minst en av fargene går igjen i hvert 3. innslag så får matta et helhetlig preg.
Jeg bruker et mørk blått innslag, et gråblått og ett innslag med ei blå blank gardin med striper i rødt, grønt og gult.

Det blir ikke den vakreste matta jeg har vevd, men det blir bedre plass i hyllene.



Her er noe av fillehaugen.

Tøybommen er avkledd

Søndagen ble ikke hviledag.

Det snødde på langs og tvers og jeg brukte dagen på vevstua.
Tøybommen er ganske full og jeg ble ferdig med siste matta i kveld.

Det ble en innmari tung tøyrull som fikk en tur med akebrett fra vevstua til kjøkkenbordet.
Alltid spennende å begynne med frynseknytting på den matta som jeg nesten hadde glemt - den som er øverst i rullen nå.

Bølgematte med blå rester

Da er jeg i gang med ny matte i rosengangsbølger. 
Her får blå rester bein å gå på.

Jeg kaller dette bølgemønster i motsetning til ormemønster som krever to farger og motsatt trøing.
Her er det rett gjennomgående trøing og bare småbølger. .  .

Hører Edvard Hoems siste bok om hans slektninger som slo seg ned på prærien i Canada i mellomskrigstida da det var vanskelig å få arbeid i Norge.
Mange kjøpte og leide jord som de dyrka opp, men det kom mange uår med sandstormer, gresshoppesvermer og uventa kulde.

Renningene er knytta sammen

Sammenknyttinga gikk bra og jeg vever ferdig den matta som var på slutten av gamlerenninga.

 Alle trådene får ikke helt lik spenning, men det er ikke noe problem med ei slik matterenning. 
Den er så elastisk at trådspenninga jevner seg ut ganske raskt.
Jeg passer på at de ytterste trådene er stramme.

Jeg vever videre på matta jeg holdt på med. Når knutene kommer frem til baksida av hovlene, avslutter jeg matta.

Så hjelper jeg knutene gjennom hovler og skei og starter på neste matte.


Her er starten på neste matte med oppleggskant i toskaft og bølgemønster i rosengang.

Forrige matte skal ha kant med frynser.

Knytte sammen renninger bak på veven.

Klemmer over renninga bak på veven

Etter å ha satt klemmer over den gamle renninga mellom skillepinner og garnbomkjepp bak på vevstolen, klipte jeg opp renningsbukta.
Skillepinnene er knytta fast til vevstolen, slik at renningsendene henger trygt.

Da er garnbomkjeppen klar for den nye renninga hvor renslene er tredd i riktig bredde i sveipekam eller skei.

Sveipekammen står oppå kontramarsjen

Pådragningsknekten er satt opp og den nye renninga ble hengt opp. Den går over hele veven med skillet bakover.
(Har skrevet om pådragningsknekt tidligere:
Enkel hjemmelaga pådragningsknekt funker bra! )

 Renningsbukta er tredd inn midt på garnbomkjeppen slik at bredden er riktig.

Sveipekam eller skei er festa oppe på veven på kontramarsjen (eller tverrstanga om en bruker hester og trinser.)


Nå kan renninga sveipes på garnbommen bak - og den siste bukta klippes opp slik at en får en jevn kant som kan knyttes fast til den gamle renninga.
Det skal jeg gjøre i morgen.

Denne metoden passer når en skal ha samme hovling og nedknytting.

Jeg sparer mye arbeid med å bruke pådragningsknekt, sveipekam og å knytte sammen ny og gammel renning når jeg drar renninga på - over veven slik at jeg ikke rører nedknyttinga.

2 lange renninger skal sveipes på med pådragningsknekt

Den gamle matterenninga tok slutt og jeg skal knytte på renning i morgen.

Den nye renninga skal knyttes på bakre del av vevstolen og jeg har satt klemmer over renninga før jeg klipper opp bukta som går rundt garnbomkjeppen.

Det er viktig at skillepinnene sitter på plass slik at trådene kommer i riktig rekkefølge når de skal knyttes sammen med den nye renninga.


Jeg laga 2 nye matterenninger i går - begge på ca 25 meter og 272 tråder bomull 12/6.

Den kvite renninga veide 2,2 kg og den svarte veide 2,6 kg. 
Kan vel hende at den svarte ble litt lenger enn 25 meter .  . .

Ny matte med rosengang

Vanskelig å komme unna rosengangen.

 Starta med toskaft, men så dukka det opp en bord med rosengang og enda en etter noen omganger.
Ser slutten på renninga og det er ikke så mye igjen av de brunoransje gardinene heller.

Mens jeg vever hører jeg siste boka til Lars Saabye Christensen.
Den handler om etterkrigstida i Oslo og Fagerborg krets av Røde kors.
Deler av møteprotokollen blir referert og vi får høre om livene til en del av menneskene som lever i området.

Jeg har begynt på boka Beatles av samme forfatter flere ganger uten at jeg har orket å lese den ferdig.


Denne fenger meg, kanskje fordi den handler om familier og skjebner og ikke bare om gutter .  .

Rosengangsmatte med ormeborder

Det er uhyre praktisk å knytte ned til toskaft i tillegg til rosengang eller kypert.

For noen år siden mente jeg at mer enn 4 trøer og 4 skaft var uaktuelt. 

Nå har jeg tre vever med 6 trøer og det er sjelden jeg gjør noe med nedknytting til trøene. To har rosengang og toskaft og en har kypert og toskaft.
Vil jeg veve toskaft gjør jeg det, eller jeg kan veve toskaft innimellom rosengang eller kypert.

Nå vever jeg ormeborder i motsatt trødd rosengang med toskaftparti mellom.
Toskaftpartiet er vevd med tre skytler. 
To grå/blå innslag og ett oransje.

Jeg prøver å få brukt opp stoff og filler i oransje og rosa - og er spent på hvordan resultatet blir.

Matte med trippelinnslag

Det er uendelig mange måter å veve matter på.

Har lest at noen bruker tre skytler når de vever matter, men jeg har ikke helt skjønt poenget.

Nå har jeg prøvd det - og skjønner poenget.
Det blir pene kanter og en får en jevn fargevirkning av innslagene når en bruker ulike farger i innslagene.

Kan bli et rolig inntrykk når en bruker mange farger og kvaliteter av restefiller.

Jeg brukte tre dynetrekk og synes det ble et bra resultat.

Anbefaler vaffelmønster til håndkle

Da er fire håndklær ferdig vaska. De er tykke og tar til seg mye fuktighet.

Mine er ganske små - passer til gjestehåndkle eller kluter.

338 tråder med bomull 12/3 ga 40 cm skjebredde og ca 33 cm ferdig vaska.

Jeg brukte skei 40/10 - 1 i hovel og 2 i tinn, dvs 8 tr pr cm.
De to ytterste hovlene fikk 2 tråder for å styrke kanten.
Til innslag passer det godt med cottolin 22/2, bomull 12/3 eller lignende tykkelse i lin. Regner med at bomull 8/2 også passer bra.
For å få en pen oppbrett kan en slå inn med noen cm tynnere tråd i kantene. 
Greit med frynser også.

Til større hånduker er det bare å regne seg frem til antall tråder.
Skulle gjerne ha vevd stoff til badekåpe, men er ikke sikker på om tålmodigheten holder.  .. 

Greit mønster: 6 trøer og 5 skaft.

Vaffelvev krymper i vask!

Jeg satte opp 40 cm skjebredde med 338 tråder bomull 12/3.
Innslaget i håndkleet jeg vaska på 60 gr. var cottolin 22/2.

Ut av vaskemaskina kom et minihåndkle på 33x30 cm.
Det var 43x37 cm før vask!

Jeg har nok slått for hardt til.

5 vaffelhåndklær i farta

Klipte ned en vaffelvev i går og er i gang med å falde.
En håndduk går i vaskemaskina på 60-graders vask.
Er spent på hvor mye den krymper.

Renninga er bomull 12/3 og innslaget er litt ulikt: lin, cottolin og bomull.

Jeg har brukt samme type renning en gang tidligere. Da vevde jeg toskaft i kantene til fald. 
Det ble ikke særlig vellykka, så nå har jeg brukt tynnere garn til innslag i oppleggkanten - og den er i vaffelvev.

Rosengang på linrenning

Starter 2018 med løper i rosengang.


 Har mange nøster med plantefarga tynt ullgarn som har ligget i mange år. 

Nøster sammen 5 tråder til mønsterinnslag.


Starter med gult og bytter ut gule tråder med oransje og brunlige tråder etter hvert.

For å få litt liv la jeg inn noen "blomsterborder" i rødt og grønt inn mot midten.

Har toskaft i lin mellom mønsterinnslagene.

I hver kant har jeg en uhovla renningstråd.

 Vanligvis vever jeg toskaft i kantene til opplegg, men denne gangen ble det mønster i linkanten også.

Inspirasjon fra loppefunn

La brikkene på hylla og sveipa på ei linrenning som lå og venta på å bli brukt.

Fant en løper på et loppemarked som ble med hjem. Den har ligget på en kommode og venta på at jeg skulle prøve å lage noe lignende.


Ser ut til å være en fin kombinasjon av kypert og rosengang og jeg er i gang med prøving og feiling.

Løperen er like fin på retta som på vranga.

Renninga er i svart cottolin og innslag i tolagt ullgarn.

Jeg prøver meg frem med ulik trøing og har kommet frem til bra tykkelse på innslagsgarn. Renninga mi er litt tynnere, men dette er en prøve .  . .