Garn og havresekk

Farga mursteinsrødt i dag.
Hadde en kvit havrepose liggende fra gamle dager - en miniutgave av sjømannssekken. 
Den ble ganske fin med ombinding midt på, en enkel form for knytebatikk.

Ei garnhespe fulgte med. Den fikk et par knuter som ble nesten kvite etter at jeg knytta opp. En tur i ettersuppa ga det kvite feltet en lys rødbrun farge.
Jeg liker at fargen trekker ujevnt på slik at det blir mer liv i garnet.
Dette er merserisert bomullsgarn garn av ukjent tykkelse - litt tynnere enn 12/3.
Tror det vil bli bra i sjal.

Dreier frynser på pleddvev

Klipte ned stoff til pledd på den lokale vevstua. 
Er ikke sikker på om det blir pledd eller stoff til poncho, men jeg dreier frynser i alle fall.

Lenge siden jeg har gjort det og måtte fikle litt før jeg fikk dreid to grupper på 5+5 tråder samme vei og knytte i enden. 
Da snurra den motsatt veg og ble riktig.



 Det vevde stoffet fikk en tur i vaskemaskina sammen med noe annet tøy og vanlig vaskemiddel.
Det ble akkurat passe mykt og tett.
Børsta det opp med ei neglebørste og ble riktig fornøyd.

Det er et entråda ullgarn som var enkelt i renninga , men ble lagt dobbelt i innslaget.

Kan hende at det blir stoff til jakke .  . 

Barnevevstol er fin som prøvevev . .

Vevstua fikk noe tynt hjemmefarga garn som var tova så mye sammen at det var nesten umulig å bruke.
Jeg fikk dratt det fra hverandre og nøsta det opp.
Det er svært mykt og jeg tror det hadde blitt fine skjerf eller sjal. 

Spørsmålet er hvor tett skei en skal bruke og hva slags teknikk.
Garnet er i flere nyanser av gult, blått og grønt.
Samtidig har jeg innmari lyst til å bruke fargeffekt i toskaft.

Jeg lette frem en gammel barnevev og sveipa på gult og grønt garn og tredde det slik at det lå to like farger etter hverandre med jevne mellomrom.
Skulle nok ha hatt større fargekontrast, men jeg ser da tydelig rutemønsteret som noen kaller Log Cabin og andre kaller kastkjäppar eller kuntväv.



Slik så det tova garnet ut før jeg dro trådene fra hverandre.
Greit å sitte med foran TV'n når programmet ikke fenger .  . 

Skal veve litt mer og finne ut om tettheten er bra og om jeg skal veve med enkelt garn. Her har jeg brukt dobbelt garn både i renning og innslag.

Fargeeffekt på toskafthovling

Bildet er lånt fra https://strick17.blogspot.com

I Sverige kalles teknikken kastkäppar eller kuntväv, i Amerika sier de Log Cabin.
Noe av det enkleste en kan veve, og det ser ganske avansert ut. 

Jeg lar med inspirere av danske Mette Frøkjær og tyske/svenske Maliz.
De vever mye i toskaft og det er lett å tenke at det enkle ofte er det beste.

Bildet er lånt fra https://strick17.blogspot.com

Jeg er i gang med å farge garn - både renninger og innslagsgarn. Da vil jeg sette opp noen enkle renninger der både renning og innslag kommer godt frem.

Teknikken egner seg godt for veving i de enkleste bordvever eller i grindvev.
En kan veve skjerf, sjal, grytekluter, vesker, puter eller hva som helst i ull, bomull eller linblandinger.

En må ha to farger i renning og innslag og hovle etter et system der to farger kommer etter hverandre med jevne mellomrom.
Da skifter rutemønsteret.

Martinsson & Eriksson har en WeavPoint insruksjon som kan være en enkel innføring i dataprogrammet.

Jeg anbefaler jevnlige besøk på bloggsidene:
 https://strick17.blogspot.com og http://vaeveren.blogspot.com

Farger innslagsgarn og renninger med brunt og grønt pulver

Jeg var med på et fargekurs i Rauland i sommer der Åse Eriksen var lærer.
Jeg kom hjem med fargetindrende øyne og planla å farge garn, klær og stoff til matteveving.

Jeg satte opp handleliste, men hadde ingen erfaring med med toll og porto på varer fra Danmark.
Fargepulveret er lett i vekt, men jeg måtte ha trinatriumfosfat, - minst 1 kg.
Så da ble handelen utsatt og jeg har plukket frem gamle fargemidler.

Prøvde først med Cool-aid, men det egner seg bare på ullgarn.

Så prøvde jeg med noen fargeposer som heter Indigofarger:
 Bronzebrun og saxegrønn i første omgang.

Det gikk over all forventning.
En pakke passa til 250 - 500g stoff/garn.
Jeg brukte ettersuppa og farget flere garnhesper i ull og bomull.

Gleder meg til å sette opp renninger med farga bomull 12/3 i vinter!
Har farga med mursteinsrødt i dag, men det må tørke før jeg får riktig inntrykk av fargen.

Flere kjerringtenner i ull

Det blir enda et teppe med ullgarn til innslag. 
Herlig å se at garnlageret minker og det var spennende å planlegge striper og kjerringtenner.
Dette blir i brunt og grått.

Bredden er ca 80 cm - så da bør vel lengden bli bortimot 1,5 meter  . . 

Veven står i et rom som vanlifvis er kaldt på vinterstid, men i år lar vinteren vente på seg.
Det har vært 6-7 varmegrader tidlig på morgenen og da er det greit å holde til på dette rommet.

Veving er bevegelse og en holder varmen !

Koner, menn og en saueflokk

Når en bare kommer inn i teknikken er det skikkelig artig å veve figurer i bunden rosengang.
Er enig med de som sier at selv om hovling, trøing og nedknytting er akkurat som på krokbragd, så må det være krokborder for å bruke betegnelsen krokbragd.

Når noen spør hva dette skal bli, så svarer jeg: aner ikke - jeg bare leker med restegarn som det flommer over av.
På denne bordveven bruker jeg 35-skei. 
Det passer godt til tretråds garn.
Prøvde samme garn i 30-skei og det ble ikke bra. Renninga kom frem mellom innslagene.

God økonomi i å lage renning selv!

Jeg brukte ca en time på å lage ei matterenning på 231 tråder på 18 meter - og jeg brukte knapt 1 1/2 kg garn. 
Jeg planla å bruke 3 spoler som inneholder ca 1/2 kg.
Praktisk da å renne med tre tråder, en fra hver spole.
 Det blir 6 tråder i ei rensle og det er er greit å legge ei rensle i annet hver mellomrom i sveipeskeia.
Vanlig å bruke 30-skei til matter, men om en bruker 25-skei eller 40-skei, så gjør det ikke noe om renninga på garnbommen er noen cm bredere eller smalere enn den skal være i skeia.
Vi skal bruke 25-skei denne gangen og vil ha ca 90 cm bredde. Med 3 doble tråder ytterst i hver side passer det bra med 231 tråder.

3 halvkilos spoler kosta i fjor kr 300.- når vi kjøpte 25 kg. Kjøper en enkle spoler blir de dyrere.
Skulle jeg kjøpt samme renninga ferdig ville den ha kosta ca 1000 kr.

Lage renning med skille i begge ender

Bildet lyver - rennebommen er horisontal . . 

Har en rennebom med mulighet for å lage skille i begge ender er det ikke nødvendig å la skillepinnene følge med når en sveiper på renninga.
Det ene skillet må en ha for å hente frem tråder i riktig rekkefølge når en trer i sveipeskeia.
Så sveiper en på renninga i riktig bredde.
Når en kommer til andre enden stikker en skillepinner inn i det bakerste skillet som en trenger for å tre i hovlene i riktig rekkefølge.

Jeg har ikke gjort dette tidligere. Det å ta vare på skillet har vært så inngrodd at jeg aldri har tort å gi slipp på det.
Ofte har renninga blitt liggende ei stund og da er jeg ikke 100% sikker på om det er skille i andre enden .  .
Denne gangen skal det bli jomfrutur: - jeg skal dra ut skillepinnene før påsveiping.

Ensfarga ripsrenning med ruter . .

Vanligvis har ripsløperne flere farger i renninga. 
Det er utfordrende å lage renninga fordi det er mange tråder og det må skiftes farge med jevne mellom - i system.

Her har vi laga ei ensfarga svart renning og fått fin rutevirkning bare med innslag i kontrastfarge.

Løperen ble 90 cm bred. Renninga er bomull 12/6 og innslag med strenggarn laga av gammel bomull 20/2 -sikkert 70 år gamle hesper.

Godt å få brukt det gamle garnet.

Krokbragdmenner på rekke og rad

  Det er så mange som vever nisseløpere for tida.
Jeg er ikke så glad i nisser, men synes det er utfordrende å veve figurer.
Har rosenganghovling i en bordvev og er i gang med en prøve.
Ei rad med mannfolk i grønn eng først, så får vi se om det blir ei rad med damer etterpå.

Teknikken er bunden rosengang med helt vanlig rosenganghovling. 

Skal en veve slik i vanlig vevstol knytter en et skaft til hver trøe og trør rett gjennomgående. Det er innslagsfargen som lager mønster. 
Skoene kommer frem når jeg slår inn grønt på første og siste trøe og svart på trøe 2 og 3.

Dobbelvev på enkel renning

Tøybommen var full og vi klipte ned en vev med ruter på Askeladden si vevstue.
Artig å se hvor ulike mattene kan bli etter hvem som vever.
Enkel oppsetting: hovling på to parti, 4 skaft og 4 trøer.

Vevstua er på bakrommet på et bruktutsalg som pensjonistlaget driver.
Bruktbutikken fikk inn to vevstoler fra dødsbo som ingen ville kjøpe.
Tre damer hadde lyst til å veve og jeg ble spurt om å hjelpe til med oppsettinga.
Så var vi gang.
Nå har vi fire store vever og en bordvev.
Tre vever har matterenning, en har rosenganghovling som passer til krokbragd.
Bordveven er også tredd i rosengang.

Kjerringtenner og toskaftborder

Veggteppe eller golvteppe?

Får se når den kommer ut av veven.
Det gikk innmari raskt å veve med flerlagt ullgarn. 
Kvitt er hovedfargen og bordene er i svart, rødt gult og grønt.

Det er uendelig mange muligheter for border bare i toskaft når en bruker fantasi og farger.
Jeg valgte å tre om til panama. Da blir kjerrigtennene tydeligere.

Teppet ble nesten 1 1/2 meter langt og knappe 80 cm bredt.
Kunne gjerne ha vevd lenger, men vinteren er i anmasj og rommet som veven står på, blir kaldt når sola ikke varmer opp.

Gammeldags matte i toskaft

Den lange matta jeg fikk spørsmål om å veve er klipt ned og er klar til levering.
Den ble akkurat 6,8 meter lang.
Mange smale filler i 40-skei gjør at den er ganske lett og ligger godt på gulvet.
Fikk brukt opp mange restefiller, men det tok si tid å veve bare to omganger med hver farge.

Er ikke sikker på at jeg vil veve så lang matte igjen, men det kan nok hende at jeg fortsetter med 40-skei i denne vevstolen.

Har hatt planer lenge om å la meg inspirere til å veve ei rutematte lik ei jeg har arva fra Vegårshei.

Det er ikke dobbelvev, men ligner mer på billedvevteknikk.

Ingen lørdagsgrøt

Skulle koke risgrøt på lørdag og mista lysten på grøt da jeg fant liv i risengrynspakken. Den var nyåpna og det krydde av smådyr og larver blant risengrynene.
Den skulle ha holdbarhet til juni 2019.

Når jeg kikka skuffen var det småkryp der pakken hadde stått.
Har hatt småkryp i melskuffen før og har satt mel og gryn i bokser og glass - men ikke den nye rispakken.
Trodde ikke at risengryn var mat for slike krabater .  .

Prøver å glemme småkrypene, men har ikke lyst på risgrøt med det første.

Feste innslagstråder

Når en skal skifte farge eller spleise sammen innslagsgarn vil en gjerne gjøre det så usynlig som mulig.
 Jeg fliser opp garnet i enden og river eller klipper slik at garnendene får ulik lengde.

Ca halvparten draes på utsiden av renninga og bøyes inn i samme skille - rundt den ytterste renningstråden.

Trådendene vippes opp før jeg slår til med skeislaget.

Neste innslagsgarn tar jeg inn fra motsatt side og bruker samme fremgangsmåte. Fliser opp garnet i enden - snurrer det rundt ytterste renningstråden før jeg sender skyttelen inn.

Når jeg vever videre blir det en god del garnender som stikker opp på rettsida av stoffet.

Før jeg drar fremstoffet klipper jeg av alle trådendene.

Jeg holder fast i garntuppen og drar den litt opp fra stoffet når jeg klipper.

Da vil ikke garnstumpen vises på rettsida, men vil trekke seg ned og eventuelt sprette ut på vrangsida.

Kjerringtenner og innslagseffekt

Jeg er i gang med et teppe i ullgarn på den gamle veven uten kontramarsj og veksler.

Renning er bomull 12/6 
skei er 40/10 - en tråd i hovel og to i annen hver tinn. (4 tr pr cm)
Jeg har 4 skaft og knytta skaftene ned til to trøer slik at jeg får panama effekt.

Tykkelsen på innslagsgarnet er sånn at jeg får dekt renningsgarnet helt. 
Det vil si 4-5 tråder av ulik garnkvalitet - flere ganske tynne.
 

Jeg strevde litt for å få godt skille og endte opp med å henge fire "svevende" veksler mellom underskaft og trøer.


Leste om svevende veksler i boka VEVING av Solveig Orstad Teigen. Super bok med mange tips om moderne veving.

Skaftene ble mer stabile og det blir særlig viktig når jeg skal sette på to trøer til og veve kypert senere.

Innslagseffekt i toskaft for å få bukt på garnlageret

Har rydda på garnlageret og bestemt meg for å veve et tykt teppe i ull for å få brukt opp noe av alle garnnøster av ymse kvalitet.


Satser på kvitt, svart, rødt og gult i første omgang.
Ser for meg noe som ligner på greneteppe eller gamle åklær som er vevd på toskaft.

En kan få frem ganske mange mønsterkombinasjoner bare med toskaft og ulike farger.

Bruker 4-5 tråder sammen på matteskyttel av ganske tynne nøster.
Legger hver farge i en isboks slik at jeg får omtrent samme tykkelse og nyanse når jeg må nøste opp på nytt.

Matte på 7 meter er klipt ned

Jeg vever vanligvis tykke, stødige matter som blir ganske tunge.
Da jeg fikk spørsmål om å veve ei matte på 7 meter ble vi enige om at den måtte være ganske tynn og lett, slik at den kunne taes ut og ristes eller vaskes på en grei måte.
Jeg brukte 40- skei og ganske smale filler. 

Denne matta skal erstatte ei gammel matte som var slitt i stykker. Fikk et bilde av den gamle og så at det var to omganger av hver farge. Slike matter var det svigermor  hadde vevd på denne gamle veven som ble satt opp her i sommer og som denne er vevd på. 

Jeg fikk brukt opp mange gamle fillestrimler, men sannelig tok det lang tid.
Nå er matta klipt ned og jeg er klar til frynseknytting og leting etter feil. Lett for at skyttelen hopper over en tråd og må det til litt reparasjon for at ikke hoppetråden skal bli synlig.

Veven ble raskt knytta frem igjen og er nå knytta ned slik at jeg kan veve panama.

Elgjakta er over

To okser, to kyr og to kalver måtte bøte med livet i løpet av to dager. 
De to kalvene ble delt på langs og fordelt til 4 av de 14 partene i jaktlaget. 
Jeg fikk ca 40 kg elgkjøtt på kjøkkenbenken + mange kg oppkutta margbein. 

Nå er kraft, kjøtt og kjøttdeig nedfrosset og utstyr og kjøkken rengjort.
Jeg er sliten, men glad for at både honning og kjøtt er i hus.
Honningen er slynga og mesteparten er levert til Honningcentralen. Noen kg er ferdig rørt og venter på at jeg skal få tak i mer emballasje før jeg kan si meg ferdig med honninghøsten.

Snart kan jeg tørke støv av vevstolene og planlegge hva for nytt jeg skal veve i høst og vinter.

Mine symaskiner

Den eldste symaskina jeg har var med på et dødsbo vi kjøpte på 1980-tallet.

Den var helt ubrukelig, men hadde samme type spolehus som den mormor hadde da jeg vokste opp. 
Jeg fikk sy dukkeklær på den og lærte meg å bruke det avlange spolehuset som så ut som en liten rakett.

Mor hadde ei elektrisk symaskin som het Alfa. Den sto under en en kasse av finer når den ikke var i bruk.

Nå i sommer kom jeg over ei slik symaskin og jeg kunne ikke nekte den å bli med hjem.

Lampa lyser og motoren går, men jeg har ikke greid å koble undertråd og overtråd sammen.

Skal prøve på nytt når tiden blir mindre travel.

Da jeg var i tenårene kjøpte mor et sybord med ei Singermaskin.
Symaskina kunne senkes ned i bordet og ei plate legges over slik at en ikke kunne se at hva som skjulte seg under bordplata.

Denne maskina kunne sy trestings sikksakk søm og flere mønsterborder. Den kunne sy knappehull omtrent som konfeksjonssøm. 
Mor sydde klær til mine to småbrødre og jeg sydde hele min garderobe i alle tenårene. 
Det var en drøm  av ei symaskin!

Da jeg fikk se et slikt Singer sybord i en bruktforretning for noen år siden - var gleden stor da den fikk plass i bilen. 

Jeg ble småbarnsmor i 1969 og kjøpte ei Husquarna 2000. 
Den kosta kr 2 000.- og det ble garantert at den skulle vare en evighet - minst til år 2000.

Jeg har den enda, men den vil bare sy bakover .  .

Symaskiner har vært tunge, dyre og solide. 

Helt til det for en del år siden kom lette og billige plastmaskiner på markedet.

Jeg kjøpte ei som het Janome mini. 
Den er så liten og lett at den står i et skap på kjøkkenet og er lett å ty til når noe småtteri skal repareres.

Året etter kjøpte jeg en AEG av omtrent samme type. Tenkte å gi den til dattera til jul.

Røpte det for henne, men hun hadde verken plass til eller bruk for symaskin.

Så den står her i beredskap om noen av de andre skulle krangle . . 

Nå har jeg altså seks symaskiner - og de er sjelden i bruk,
men jeg har flere vevstoler og de er nesten daglig i bruk!
Skulle gjerne ha vevd på flere hver dag, men det godt å kunne variere.

Kukkoladräll. endelig . . .

Har hatt så lyst til å sette opp ei renning med kukkoladräll etter at jeg så teknikken på Vävrundan i Sjuherad i 2016.
Nå har jeg klipt ned vaffelveven og hovla om renninga til kukkola som er en jämtlandsdräll eller halvdreiel som vi trolig vil si her til lands.

Jeg hadde 330 tråder med bomull 12/3 og bruker 35-skei med 2 tråder i tinn.
Det ser ut til å passe bra til pute eller løper som blir ca 45 cm bred.
Innslaget her er plantefarga ullgarn i flere nyanser.

Det er trivelig å veve og jeg har allerede planer om å sette opp ei grovere renning og slå inn med filler. 
Kan tenke meg både matte og pute med filleinnslag.

Oppskrifta fant jeg under Månadens väv i https://www.riksvav.se/
Blir du med i RIKSVÂVARNA får du tilgang til medlemssiden og mange årganger av Månadens väv.

Medlemsbladet Solvögat kommer 4 ganger i året og har oppskrifter og interessante artikler. 

Gammelt fargepulver på baklukesalg

Utrolig hva noen kan finne når andre putter bilen full og åpner bakluka i fellesskap.
Det opplevde jeg i Rauland på lørdag.

Jeg solgte honning og fillematter. 

Ettersom været var som det ofte er midt i september, så måtte vi røre på oss for å holde varmen.

Det var da jeg fant ei som solgte gammeldagse poser med fargepulver.

Sammen med fargeposene var det ei mappe med fargekart og råd om hvordan butikken skulle oppbevare fargestoffet .  .

Trolig var dette forløperen til Dylonfargene på små metallbokser som jeg vokste opp med.

Ettersom jeg er i fargemodus etter det supre fargekurset jeg opplevde på sommerkurs i Rauland i sommer, så passa dette perfekt.


1 pakke løses opp i kokende vann og tilsettes kaldt vann til riktig mengde i forhold til stoff (1/4 - 1/2 kg stoff) Et par ss salt og nær kokepunktet i 3/4 time.

Jeg har tenkt å farge kvitt sengetøy til å veve av, og fortsette med å farge kvitt bomullsgarn til renning og innslag.

Har enda mange kilo med mercerisert bomull 12/3.

Kjøpte noen nøster med bomullsgarn også til 5 kr pr stk - som også kan farges .  .

Må bare bli ferdig med å slynge og tappe honning - først .  .