Fanden flekte geita si under . . .

Under rydding på gjestrommer dukka det frem noen mer eller mindre mislykka  forsøk på hela vesker som ble til i sommerens regndager.

En ble for løst hekla, en ble for smal i bunnen og en som var så tett og stramt hekla at den skulle stå oppreist, falt sammen som en klut.

Men de er da brukelige til å ha garn i . .  .

Det veks nokre buskar på garden med kvite blomarr og raude bær.
Da eg spurde ei gamal dame som hadde vekse opp her om ho visste namnet vart hot unnseleg og vreid seg av sjenanse.
"Om du kjem i morgo, så kan det hende at .  . ."

Neste dag kviskra ho i øyret mitt:
"Fanden flekte geita si under"
Det var einaste namnet ho kjende til.
Ho måtte spørje Vår Herre først om ho kunne taka namnet i sin munn - derfor måtte eg kome dagen etter.