Badetur til Hawai

Jeg har knapt vært utenfor landets grenser, men vi har en badeplass i elva som er såpass eksotisk at vi kaller den for Hawai.
Særlig når ungene var små og vi drev med gammeldags slått - dvs hengte gras på hesjer - da var vi ofte nedom elva og bade på Hawai.
Jeg var der en tur i går .
Bikkja ble halt uti vannet en gang og hun holder seg klokelig på avstand.
Jeg plasker avgårde og setter med under "fossen" og får herlig skuldermassasje og jeg får skylt håret ganske rent.

 

Det vokser noen gedigne trær her med voldsomt rotsystem hvor jorda blir skylt bort hver høst, og isen skrubber hver vinter.

Sliten og tørst sommerfugl

Fikk tatt brukbare bilder av en diger sommerfugl i dag. Den satt på vannslangen og sugde til seg fuktighet derifra.
Jeg fant ut at den heter Ospesommerfugl og er en av de største sommerfuglene vi har i Norge.
Ytterkanten av vingene var fillete og den orange borden i ytterkanten var nesten borte.

Tidligere har jeg sett Apollosommerfugl som også er ualminnelig stor.

Saksa dette fra Wikipeda:
 Ospesommerfuglen er en sterk flyger som veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt på stivevinger. Den holder seg mest oppe i trekronene og kommer ikke så ofte ned til bakken, men den liker å drikke fra sølepyttereller lignende.
De kan også komme til åtsler eller møkk for å drikke fra disse, eller noen ganger sette seg på mennesker for å drikke svette. Den besøker gjerne blomster. 
Den voksne sommerfuglen har en ganske kort flygetid som i Norge vanligvis faller i juni.
En stor og robust (vingespenn 70 – 90 mm) . Kroppen er nokså kraftig,
Vingene er på oversiden sjokoladebrune med hvite flekker i forvingen og et bredt, hvitt tverrbånd i bakvingen. Det er dessuten en rad av oransje, halvmåneformede flekker langs bakvingens ytterkant, og i den fremre delen av forvingens ytterkant. Hannen har et svakt, blåfiolett metallskjær. Vingenes underside er mønstret som oversiden, men grunnfargen er brunoransje

 

På fjelltur med akebakker i juli

To lokale kjentfolk losa oss opp til kommunens høgaste topp på 1547m oh. - og etterpå over steinute og bratte parti ned til bunnen av dalen der bilane sto.

Utruleg at det var så mykje snø i fjellet i siste delen av juli.
Turen gjekk over bekkar og snøfennar. Vi hoppa frå stein til stein på ein litt skummel sti ned brattaste lia.

Alle kom uskadde ned frå ein tur i strålande vær. 
Passe overskya, så vi ikkje vart skambrende og med litt vind på toppane, så vi fekk kroppstørka svette ryggar.

Vi fekk sjå reinsdyr på alle kantar på høgaste partiane.
 Eg var heldig og fekk opp kamera da bukken sto i ei snøfonn.

Bikkja i bakken var på plass. Ei skikkeleg sauebikkje som kosa seg med så mykje folk å halde styr på.


Da vi var kome eit godt stykke på nedfarten såg vi dalen der bilane sto laaaangt nedafor oss der elva slynga seg.
Vi kom oss heilskinna ned, men i alle fall eg var ganske ustø på beina og lengta etter badekaret og ein øl. . .

Rye, honning, bier og blomster

Kom et stykke videre på rya i dag. Det ble så varmt ute at det var godt å sitte inne ei stund.

Det blir bord i sida og striper med 10 cm av småblomstrete dynetrekk og smalere striper i mellom.

Har høsta ca 1,5 tonn honning til nå. 40 store spann står på lager og skal leveres til Honningcentralen.
Ca 70 kg røres, tappes på glass og selges i nærområdet.

 


Biene surrer i hagen. Jeg har formert en del planter som jeg vet at biene liker slik som Malva. Den finnes i både hvit og rosa.






Gule sommerfugler trives godt i de små hagenellikene.

Starten på ei spesiell rye

Da er jeg i gang med en annerledes fillerye.
Det blir en kant med røde og gule "roser" i hver side og felter med lyse partier i mellom.

Om det blir akkurat slik som planen er i mitt hode akkurat nå - det vil tiden vise.
Travle tider og det blir ikke veving hver dag!

Honning og bier står i fokus enda en god tid fremover.
I morgen må vi kjøre 18 kuber på røsslyngtrekk og høste flere honningtavler.

Vev og honning

Dette er bare en prøve med feil farger.

Ikke så fristende å sitte inne på vevstua når det er sol og varme, men når jeg setter meg ned, er det deilig og kjølig her.
Jeg prøvde meg på Daldrãllen igje og fikk tredd om i kantene slik at den ser symetrisk ut.
Jeg har funnet riktig tykkese på innslagene og har funnet filler til mønsterinnslag. 
Hvis jeg følger ideen jeg har i hodet akkurat nå, blir det fillerye med mønster i begge sider og lerretsinnslag i lyse farger i midten. Så får vi se hva som skjer når jeg setter i gang, men først må det bli en gråværsperiode.

Nå er det bier og honning som står i fokus.
Jeg står noen timer på slyngerommet hver dag og har fått ganske mange 20-liters spann som skal leveres til Honningcentralen.

Så går tankene til hagen og alle plantene som lengter etter å bli kvitt alt ugraset som kveler.
Tre trillebårer med avblomstringer, tørre kvister og ugras i går og en i dag.
Ja, - jeg har nok litt for stor hage med litt for villige vekster.

Prøve på Daldrãll

Halvdreielteppet med innslag av jarekanter er klipt ned og ferdig. Nå har jeg tredd om til Daldrãll. Jeg har beholdt nedknyttinga til halvdreiel.
Prøveveving er alltid spennende. Ser ut som om hovliga er riktig, men jeg prøver meg frem med forskjellig tykkelse på bunninnslag og mønsterinnslag.

I oppskrifta jeg fikk skulle det være cottolin i renninga og 7 tråder pr cm. 
Jeg hadde vanlig ryerenning og valgte å bruke ei 40-skei med 1 tråd i hovel og tinn.
Da blir der 4 tråder pr cm.

I prøven her har jeg ganske tynt garn i
innslagene. Må prøve meg litt frem og finne ut hva jeg kan bruke vevnade til.

Med tykt innslag både i mønster og bord, kan det fillerye med mønsterborder i kantene eller puter.

Vevbredden er 90 cm.
Det ligner da litt på originalen .  .

I morgen skal jeg prøve med tykkere innslag.

Travle tider i bigården, men tankene er på vevstua

Vår, sommer og høst er travle tider for en birøkter. 

I år har været vært perfekt. Tidlig vår og oppholdsvær når løvetann og bringebær blomstra.
Det betyr travle tider for biene som sanker nektar og travle tider for birøkteren som samler inn honningen som ligger i bikubene.

Det har vært lange dager med innhøsting og kasselageret på slyngerommet vokser.

Da jeg skulle starte å slynge honning ut av tavlene streika den store honningslynga. Litt ommøblering og reserveslynga dukka frem.
Jeg satte i gang og og erfarte at den slynga også streika.

Vi skrudde av de elektroniske styringsboksene der feilen lå, putta begge i bilen og jeg satte kursen for Østfold der reparatøren holdt til.
 Det var 14 dager siden.

 De sendte melding dagen etter om at den ene styringsboksen var reparert, den andre måtte ha reservedeler fra Tyskland. Det kunne ta lang tid.

Jeg møtte opp når posten kom, men ingen
nyreparert styringsboks kom. Så tok jeg telefonen fatt.
Eh, . . .vi har nok glemt å sende den.
Så kom den som ekspress og regning på kr 465.- i frakt.



Nå er jeg omsider i gang med å slynge honning.

Det henger 10 trerammer med voks i hver bikube. Biene fyller hullene med honning og forsegler med voks. 
Vi tar ut tavlene når de er fulle og slynger ut honningen.

Slynga har en tappekran i bunnen der det står et 20 liters spann. Når det er nesten fullt tømmer jeg spannet i en  stor plastdunk. 
Den silte honningen tar jeg ut fra bunnkranen.

Det blir en del løfting av spann, men jeg prøver å passe på at de ikke blir så fulle - og tunge.

Da er den  nysilte honning klar, - men ikke ferdig.
Røreprossessen står igjen, men det blir en annen dag.

Det blir noen ventepauser  og da passer det bra at vevstua er i samme huset.
Der har jeg akkurat tatt ned et halvdreielsteppe, og er i gang med å tre om til en daldrãll som jeg har fått oppskrift på av mellansystern.

Etter oppskrifta skal det være cottolin i renning og bunninnslag, men jeg vil prøve med bomullsrenninga som er i veven.

Halvdreiel og Daldrãll

Vi er heldige og har postkasse nær fylkesvegen. Da kommer dagens avis der før klokka 7 om morgenen.
Nå er det ikke bare avisa som kommer så tidlig. 
Både Bondebladet, Vi over 60, Lev Landlig og et lokalt reklameblad lå i postkassa i dag.

Ellers får ikke vi vanlig post før kl 15 på vanlige dager.



 Litt veving blir det på sommeren også, men jeg kjenner at inspirasjonen mangler.

 Så et bilde på bloggen til Mellansyster og fikk innmari lyst til å sette opp en vev i daldreiel med innslag av filler. Tror jeg har treingsmønster en plass.

Travel helg me slåttefestival og bygdemarknad.

 
Travel helg med salg av honning og filleryer på slåttefestivelen i Hjartdal på lørdag.



Vi pakka ikke ut av bilen, men fylte på med mere honning og reiste til Rauland på søndag. Der var det bygdedag med stort loppemarked, underholdning og matsalg.
Trivelig med slike bygdedager.

Jeg  har akkurat slynga honning og solgte og tilbød smaksprøver på nyslynga, flytende honning, sommerhonning og lynghonning fra 2013.

 

Det har vært strålende sol og fin temperatur i lange tider.
Varmt å stå på hodet i bikubene og jeg
lengter etter  den svale vevstua.

Fikk bestilling på to filleryer og kjøpte 
 gardiner og sengetøy på slutten av loppemarkedsdagen da det var posesalg.

Svanesjøen

 Var en tur til Seljord i dag for et besøk på garn og vevsenteret. Etter at de fikk kafé der, så er det greit å stikke innom uten å ha så mye ærend.

I utløpet til Seljordsvannet holder det til et svanepar som tydeligvis akkurat hadde fått en flokk med gråe nøster.

Svanemor svømte i ro med sine små, men s pappaen var ganske så sketisk til meg som planla å ta bilde av familieforøkelsen.

 



Svanefar bruste seg opp og kom flagrende mot med og bråbremsa med føttene i front, mens jeg pilte avgårde.





  

Da han snudde ryggen til, våga jeg meg frem igjen.

Skummel type, men flink familiefar.

  Svanemor følte seg trygg og dukka etter mat - eller var det opplæring i dykkekunsten .   .


Jeg har ikke mye erfaring med svaner, men på hjemvegen holder jeg øye med et par som har holdt til i Morgedalstjønnene i flere år.
Svanemor ligger på egg, men det er ikke hvert år hun lykkes. I fjor flommet vannet over rugeplassen, og nå i dag så jeg at de begge svømte omkring alene, så da har nok noe gått skeis i år også.

Ryer til tørk

Tørkestativet jeg bruker er egentlig grinder fra en lastebil som vi brukte da vi kjørte sauene til fjells.
Jeg fikk redda de fra bålet og bruker dem som tørkestativ for ryer minst en gang i året.


Da ryene hang til tørk oppdaga jeg at det ble trekkplaster for bier. Ganske pussig å se på, men de var nok tørste i varmen og sugde til seg vannet som samla seg i kanten av rya.
Tre bier henger i enden omtrent midt på flossrya.

Jeg har lyst til å veve ei ny slik flossrye, men har glemt hvordan første renninga skal være.
Det er ei renning med relativt tynt bomullsgarn som er tredd partivis med et parti på kanskje 1 cm renning og så et stykke uten renning i tinnene - kanskje et par cm ?
Så slår en inn med ullgarn. 
Når en tar ned veven klipper en lange remser i det partiet som ikke har renningstråder - slik at en kan nøste opp flossgarn.
Dette brukes som innslag i rye. På bildet er det to innslag med grå ullfiller mellom hvert flossinnslag.

Ettersom det er bier som opptar hverdagen for tida, så må jeg ta med den gule rya med et eksemplar av honningsamlerne mine som likte seg på nyvaska rye.

Jeg bruker høytrykkspyler med kaldt vann både på ullryer og bomullsryer. Det går som en drøm. Før jeg prøvde denne metoden var jeg skeptisk. Kaldt vann på skitne ryer . . .
En såpesprut på gjenstridige flekker, lar det ligge litt - så spyles det av sammen vannet.

Vasker filleryer i dag - på bilhengeren!

 Jeg hadde en liten stabel filleryer som trengte vask. Særlig de som ligger på kjøkkengulvet må vaskes hvert år.

Før vaska jeg i badekaret. 
Det var tungt for ryggen og irriterende å bære dryppende ryer gjennom stua til verandaen for å henge til tørk.

Vaskemaskin har jeg ikke brukt etter at ei vevkjærring tok knekken på trommelen med ei litt for tung rye.

Så fikk jeg tips om å bruke høytrykkspyler - og det har jeg gjort de siste 10 årene.

Skulle gjerne hatt en stor terasse å legge ryene urtover, men i mangel av det har jeg brukt noen store lemmer som jeg legger på grusen.
Det har funka bra.

Lemmene sto bak den store bilhengeren i garasjen. Hengeren hadde utmerket arbeidshøyde og ble trilla ut i sola.

Nå hadde jeg alle tiders vaskeplass !!

Ryene blir spylt på begge sider. De som har flekker får en sprut med grønnsåpevann eller sterkere lut om flekken ikke vil løsne.

 Så får de ligge og godgjøre seg ei stund. Den ene rya over den andre.
Så kommer en ny spyleomgang før de først ferdige ryene ble hengende over kanten og fikk dryppe av seg.
Neste skritt ble å brette de sammen og la de stå i en beholder med åpning i bunnen, så alt vannet som samla seg forsvant ut.

Siste reis gikk til solveggen der jeg hadde et hjemmesnekra tørkestativ der ryene henger på langs.

På tur med landbrukspolitikk i tankene

 Landrukspolitikken har vært et hett tema siste tida.
Fant denne tegninga i siste nummer av Bonde og Småbrukar.
Synes det var et godt bilde på situasjonen som den var før saken gikk til Stortinget.

Da ungene mine var små brukte vi Fridtjof Frank som skjellsord. Nå er det Sylvi og Siw som får størstedelen av bygdeNorge til å se rødt. 

Var på tur i strålende vær i dag. Vi var 200 mennesker som gikk fra ende til annen på en 15 km lang tursti. Stien er krevende med mange fine utsiktspunkter.
Vi starta ved 480m oh. og gikk i kupert og svingete terreng, opp til 850 m og ned til 72 m oh. Noen raste igjennom løypa på 3 timer mens jeg og mange flere brukte 7-8 timer. 

Moderne flatbrød og rabarbrapai

Matvanene forandrer seg. Flatbrødpakka som var fast følge til de fleste middagene da jeg voks opp er bytta ut med hvirløksbrød, rista loff eller maisflak.
Jeg kjøpte en pose Nachochips i går og ble gledelig overraska.
De hadde litt tyggemotstand og var utmerket følge til kyllinggryta.


I gamle dager var det rabarbrasuppe og rabarbragrøt på denne tida av året.


Nå står rabarbraen i blomst mange plasser, men hos oss går jeg og venter på at stilkene skal vokse ut så vi får enda ei skål med rabarbrasyltetøy på skiva og rabarbrapai til kaffen.

Oppskrift på SNEGLESPOR

NB! Denne oppskrifta laga jeg for 10 år siden og datakunnskapene var ikke bra. 

Det var vanskelig å legge inn trøingsliste bl a. Nå har jeg lagt inn ei trøinsliste i moderne format, men vær obs på at det er partier som skal gjentaes flere ganger - bl a spor skal gjentas 3 ganger.

Halvdreiel er en teknikk som veves med 4 skaft på bordvev  eller  med 4 skaft/ trøer på vanlig vev med hester og trinser. På vev med kontramarsj må en ha 2 ekstra trøer for bunninnslagene.

Mønsterinnslagene ligger løst over eller under en toskaftbunn på samme vis som skillbragd og tavlebragd.

En vever et bunninnslag mellom hvert mønsterinnslag.

Halvdreiel har ofte arbeidskrevende hovling, men spesielle og vakre mønster.

Teknikken brukes ofte i  tepper, løpere og puter. Renninga har fra gammelt av vært i tynn bomull.

Jeg fant et mønster i ei gammel bok av Jocelyn Burt som kalles ”Sneglespor”

Hovlinga var grei, men beskrivelsen var til bordvevstol og jeg satte opp en flatvev med kontramarsj. 

Jeg lærte mye av å tilpasse fremgangsmåten til min vevstol.

Nedknyttingsmønster er likt på alle halvdreielsmønstre.  

De to radene lengst til høyre er til bunninnslagtrøer.

Trøingsliste

SNEGLESPOR.

Dette et amerikansk mønster fra kolonitiden.

Skei : 45-10 1 tråd i hovel, to i tinn dvs 9 tr pr cm

Renning: Bomull 12/2

Innslag: ull, bomull eller lin til mønster,
 renningsgarn til bunninnslag

Hovleliste.

mønsterinnslag 

Mønstertrøinga leses frå bunnen og opp dvs start med SPOR. Tall i rutene vise antall  innslag på de ulike trøene.

Det er et bunninnslag mellom hvert mønsterinnslag.  Lurt å slå inn bunninnslag fra venstre side på trøe 5, fra høyre side på trøe 6.

	3
3
	2					ROSE 2
3
	3
		3
			3
		2				ROSE 1
			3
		3
			2
2						SPOR -  veves 3 ganger
			2
		2
						Trøe 5 og 6 er bunninnslag som
1	2	3	4	5	6

SPOR	2 innslag	på hver av trøe 3, 4, 1, 2	Gjentas 3 ganger
ROSE 1	3 innslag 2 innslag 3 innslag	på trøe 3 og 4 på trøe 3 på trøe 4 og 3
ROSE 2	3 innslag 2 innslag 3 innslag	på trøe 2 og 1 på trøe 2 på trøe 1 og 2

Ideen er henta fra Jocelyn Burt: VEVEMØNSTRE

som kom ut i 1973, oversatt til norsk i 1982 og utgitt på Dreyers forlag A/S. 

Boka er ikke i handelen lenger.

Oppskrifta er såpass endra at jeg tror ikke det er uforenelig med copyright, men den skal ikke selges videre.

I boka:  ”Fell-åklær fra Ranadistriktet”  finnes mange halvdreielsmønstre  med oppskrifter.