Ny rye på kjøkkengulvet

Ny rye på kjøkkengulvet.
Den ble 2,5 meter og akkurat passe grumset i fargene slik at ikke flekker av syltetøy og honning vises.

Den må nok bli med ut på vevstua igjen når neste rye skal veves. Det er meninga at den skal bli noenlunde lik.

Men først må den nye renninga knyttes sammen med den gamle.

Jeg rente ei ny renning på 25 meter og med 270 tråder i går og den skal jeg knytte på den gamle.

Jeg sparer mye arbeid med treieng av hovler og skei og ikke minst nedknytting til trøene.

Det kjennes på kroppen når jeg må krøke meg ned under veven for å knytte ørten snører til de to trøene.

Det er bakdelen med kontramarsj. Det blir så mange snorer som må puttes i de rette hullene.

Heldigvis har vi nylonsnorer og plastknotter som gjør arbeidet enklere.

Det var andre tider da vi sloss med steinharde
knuter som tross sin uelastiske beskaffenhet måtte knyttes opp og strammes.

Den lille ryresten er vevd av gamle t-skjorter.
Jeg liker ikke å veve av elastiske stoffer, og prøver å bruke de opp til små tepper som kan brukes til å sette støvler på eller til bikkja som har utallige liggeplasser, særlig ute. Der drar hun teppene ut fra hundehuset om sommeren og de blir tilgriset av skitt.

To ryer er klare for bearbeiding.

Tid for frynseknytting igjen.

Alltid like spennende å klippe ned filleryer og få rullen på bordet.
.
Denne gangen er det bare to skikkelige ryer og en rest som skal bli liggeunderlag for bordercollien Tina.

Den mørkeste rya skal bo på kjøkkenet sammen ei ny som skal bli ganske lik.
De skal være på 2,5 meter og ligge i vinkel.

Den andre rya er i gule nyanser.

Er på slutten av matterenninga og vever rye til mitt eget kjøkken.
Jeg har samla et par esker med relativt korte oppklipte filler i noenlunde harmoniske farger.
Det skal bli godt å bli kvitt noen av restene som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste.




På strikkefronten er det en klut på pinnene.

Det er januaroppskrift fra Norsk strikkeforening.


Kanten rundt er i dobbel perlestrikk.
Innii er et mønster med hull hvor 3 masker skal stikkes sammen.
Det er ei utfordring for meg som strikker ganske så fast.

Vær og føre skifter raskt

Det ble mildvær, regn og holke og jeg plukka frem isbroddene.

Neste dag våkna vi til 20 cm tung nysnø.
Strømmen var borte og trærne hang tvikroka av snøtyngden.


Jeg tok med kamera, bikkja og truger på tur.




Vegen til naboen var nesten usynlig for trær fra begge sider hang innover vegen så en kunne tro at en gikk langs en sti midt i skogen.


Hvis ikke sol og vind hjelper til er det nok lurt med en motorsagmasakre her før snøryddetraktoren kommer.






Det var aldeles nydelig å gå her, og når jeg var på hjemtur ble himmelen blå og sola skinte og glitra i snøkrystallene.












Strømmen var tilbake og jeg rusla inn til nytrekt kaffe og frokost før turen gikk til vevstua.

Der er jeg i gang med ny kjøkkenrye etter at den gule rya er ferdig.

 Sånn så vegen ut før all snøen kom.

SKREKK OG GRU !

 Jeg har mange slags isbrodder, men de fleste har sine svake sider.
Den kraftigste sorten kosta flesk, var vanskelig å få på skoene og gikk i stykker etter en sesong.

De med gule knaster er lette å ta av og på, men de har for små pigger til forholdene her.

De gamle med rem faller av alt for fort.

 Her er de beste broddene jeg har prøvd.
- de er greie å sette på
- de sitter godt på støvelen
- de er gode å gå på
- pigger både på hel og fot og de føles trygge

Isbrodder

 Jeg har mange slags isbrodder, 
 men de fleste har sine svake sider.

Den kraftigste sorten kosta flesk, var vanskelig å få på skoene og gikk i stykker etter en sesong.

De med gule knaster er lette å ta av og på, men de har for små pigger til forholdene her.

De gamle med rem faller av alt for fort.


De beste broddene jeg har prøvd er de som ligger i eska:

- de er greie å sette på
- de sitter godt på støvelen
- de er gode å gå på
- passe storepigger både på hel og fot 
-  de føles trygge
- de kosta knappe 70 kroner !

Jeg har kjøpt inn flere par, når noe er virkelig bra hamstrer jeg .  . .

 Sånn så vegen ut for et par dager siden.

SKREKK OG GRU !

Endelig rolige vevdager igjen

 Alminnelig hverdag igjen og jeg har rigga meg til på vevstua.

Jeg er i gang med ei fillerye i gultoner etter at jeg fikk to sekker med herlige farger fra en kjenning som rydda til jul.





Da jeg gjorde de siste innkjøpene før jul, så jeg ei pute i et vindu som pirra nyskjerrigheten.
Tror at neste prosjekt blir å prøve på noe lignende. Det ser ut til å være lin i renninga. Innslagene kan være tynne filler eller flerfarga ullgarn. Jeg har en haug nøster av fire og femlagt garn som jeg ikke har funnet annvendelsesområder til.



Gleder meg til en lang vinter på vevstua!

Jul i sikte

Jula er rett om hjørnet og julestemningen er kommet både ute og inne.
Ute er det lys i mørket og snøkvitt over alt.
Hadde min første trugetur på en times tid i går.
Juletreet kom inn i kveld og det er en liten pakkehaug under.
Vi har slutta å gi hverandre julegaver, men mor kjøper inn noe vi kan ha bruk for og pakker det inn  uten til/fra lapp.
Det er ofte lesestoff, sjokolade eller noe annet jeg regner med at noen av oss vil ha.

Ikke fristende å ut med bilen i dag. Like før snøen raser .  . 


Ellers er det noe julestemningsbilder fra veslejulaften  på formiddagen da det snødde og snødde.




Sparken ser litt stusselig ut på dagen, men gir fin stemning når den ser ut som en lysskulptur når det mørkner.


Kuleeineren utafor kjøkkenvinduet har fått ny lyskappe.

Adventslys som ikke er lilla

Advent er blitt ei tid med masse lys i vinduer og i hagen.


Vi har hatt lyslenke i en kuleeiner som står utafor huset.

 I fjor kjøpte vi et lysnett som dekker mer av busken som er blitt ganske stor.


Lyslenka ble liggende, men i år fikk den plass på en sparkstøtting som ikke er i bruk.

Den står på låvebrua og lyser i mørket.

Det siste jeg ser før jeg legger meg og det første jeg ser i grålysninga når jeg våkner.


 Siste nytt på lysfronten her på gården er kransen på postkassestativet ved hovedvegen.



Der fikk jeg plassert ei gravlykt med batteri som gjør at flammen lyser døgnet rundt. Den hadde plass til to små batterier og den har lyst ei uke til nå.
 

Er litt spent på om jeg får skifta batteri uten å ødelegge kransen . . .

Ei kaosrye og to i ull

Tre små ryer ble klipt ned før julemessa som var i går. 
Den ene ullrya fikk ny eier sammen med fire lange ryer i bomull.
Synes nesten at det er rart at folk kjøper filleryer på sparket - uten at de vet om den passer på lengden og med fargene i rommet.

Den stripete rya havner nok på mitt eget kjøkkengulv sammen en ny og lengre i samme farger.

Fikk brukt opp mange fillerester i den!

På vevstua

Jeg er på ei lita vevstue en dag i uka. Den holder til i bakrommet på en gjenbruksbutikk. 
 
Det starta med at det kom inn to vever fra et dødsbo. 
Et par driftige damer tenkte at her kan vi lage et tilbud til pensjonister og andre som har tid og lyst.
Jeg ble spurt om å komme og hjelpe til, og har blitt fast inventar.

 
 Det kom inn et par vever til med renning i og vi var raskt i gang.

Vi trøbla litt med å få orden på renningene og starta med toskaft.

Den ene veven har svart renning. En ivrig nybegynner hadde liggende mange gamle dynetrekk og har fått frem fine mønster av det blårutede dynetrekket.

En stor gammel vev hadde renning av firelagt grå tynn bomull og får innslag med dongery.

En tangentvev var tredd i krokbragd.
Det tok litt tid å venne seg til å bruke tangenter når en leter med beina etter trøene.

Tok litt tid å finne ut av hvordan en skulle flytte tangentene for å få frem mønster også, men nå går det som en drøm.

Dette skal bli ei pute.

En av filleryevev er vevd ned og det ble kjøpt inn ei ferdig renning fra Seljord Vev og garnsenter.
Det ble ei lita utfordring å finne frem til riktig bredde når vi skulle tre sveipskeia, og renninga ble litt for brei. Lett å tenke feil når det skal være to i tinn og rensler på 8 tråder . . .
I vevskeia har den 50 cm bredde.
Det ble kjøpt inn nylonhovler og det gikk ikke helt bra. Det ble for få hovler og vi måtte ile til med bomullshovler som er litt kortere. 
Foreløpig ser ikke skillet bra ut, men vi får se på løsninger om ei uke.

Fire ryer er klare

Da er dette firkløveret klare for en tur til julemarkedet sist i november.

De er ganske ulike, men alle er i panamahovla 12/6 mattegarn.

 

Dette var den første jeg satte i gang med.



Når de blå fillene var fremme, så fortsatte jeg med en som slukte en god del av små remser og nøster som har ligget ei stund. 
Et felt med lyse blå, et felt med mellomblå, et felt med rødlige rog et felt med turkisblå filler.
Alle fire ryene er 82 cm brede og ca 2,5 m lange.

Hoppetråd og sammetsgarn

Har brukt dagen til å knytte perleknuter i enden av de siste  filleryene jeg tok ut av veven først i uka og gjøre de klare for julemessa i slutten av november.

Det er alltid like spennende å se om det er mange hoppetråder som må repareres og om det er noen grove feil.

Grove feil var det ikke, men noen hoppetråder som må syes inn.


Det er også noen filleskjøter som har "utstikkere" som må klippes av.

Så fikk ryene en tur på verandaen og litt frisk luft og litt filleristing.

Nå er det merkelapper og lengdemåling som mangler.

Jeg har knytta frem og er i gang med ei ny rye der innslaget er grønne jarekanter i ull.

 

Her er effektgarnet jeg bruker i renninga til juleløperne.

Brikke i stedet for løper

Det tar litt tid før en kommer inn i systemet i en ny vevnad selv om den er såre enkel.
Jeg vever  lerretsbunn, men har en grønn bord med rosebragd.
Renninga er i cottolin, men har noen få striper av et tykkere garn som jeg fant på vevdagene i Glimåkra. Har aldri hørt om det før, men det heter sammetsgarn og er i 100% bomull.

Planen var å veve en løper, men jeg oppdaga litt sent at den ene siden har fått 8 tråder i kanten utafor ded tykke tråden og den andre hadde bare seks.
Så blir det en brikke i stedet. 

Jeg har en tynn renningstråd til innslag mellom dynetrekkinnslagene i mønsterborden. 
Da blir det en sammenhengende tykkere stripe der det en "flekker" i bunnen ellers.
Dynetrekket jeg bruker som innslag har noen røde roser  som jeg synes gir en bra effekt.

Tøybommem er tom

Når knær kolliderer med ryene på tøybommen er tida inne for nedklipping.
Matterullen var steintung, men jeg fikk buksert den opp på bordet og klipt over frynsene mellom hver rye.
Nå er jeg i gang med frynseknytting og gleder meg til å få lagt mattene ut på gulvet så jeg får se om jeg har gjort noen store bommerter.
Det blir ofte til at jeg lager litt for tidkrevende rapporter, og jeg er stadig redd for at de forandrer seg underveis.

Det ble til at jeg bakte en eplepai for å feire at nok noen ryer er nede fra veven og jeg kan konsentrere meg om juleløpere.

Det ble en trøndersk eplepai med epler og vaniljesaus i bunnen og mørdeig på toppen.

Neste gang skal jeg ha mindre sukker enn det oppskrifta sier. Det hele ble i søteste laget, men mørdeigen ble sprø og jeg kommer garantert til å bake denne på nytt.

Rød cottolin renning

Skal det bli juleløpere til julemessa i år, er jeg ute i siste liten med renning nå.
Rød renning har vært på beddingen i dag. Treieng i sveipskje nr 30, sveiping og treing i hovler. Så blir det treing i skei nr 60 1/1.

Renninga er i cottolin med noen få striper med et tykkere og blankere  garn: 2,0 Sammetsgarn.
Det er 100% bomull - 475m på 250 gr.

 De siste par årene har jeg funnet ut at det går greit å sveipe på veven alene - når en bare er trygg på fremgangsmåten.

Jeg setter en tung kasse oppå ei pute som ligger over renningsfletta og drar renninga på med papir og spiler.
Det blir noen stopp for å flytte på tyngden, men dette går i mitt tempo og jeg er såre fornøyd når  11m renning er på plass.

Da jeg var på Glimåkras vevdager kjøpte jeg tynne rundstrikka bånd til innslag. De fantes i alle farger, men jeg tenkte jul og kjøpte rødt og grønt. Jeg fikk tips om å la det ligge i lunka vann slik at det skulle krympe. Nå henger det til tørk på vevrommet.