søndag 10. desember 2023

Bunden rosengang, krokbragd, gubbeteppe, nisseløper

motiv med gubber, damer og sauer.
 Kjært barn har mange navn og det tok litt tid før jeg forsto hvor enkel denne teknikken er, og hvor mange muligheter en har med slik hovling og nedknytting.

Dette passer godt å veve på tangentvev fordi koblingen er rett gjennomgående.


Skal en veve pute er det greit å bruke matterenning bomull 12/6.

Jeg brukte 30-skei, 3 tråder pr cm. 

Skal en veve løper med frynser bør en velge lin i omtrent samme tykkelse eller bruke lingarn/ cottolin som passer til den skeia en velger.

Innslagsgarnet må være så tykt at det dekker renninga helt.

Mønsteret over viser: V-punkt-hovling og rett gjennomgående kobling.

Det er vanlig å bruke 4 skaft og 4 trøer/tangenter. Bruker en 6 eller flere skaft kan en lage mer detaljerte figurer.

Trøing er rett gjennomgående -( det samme med tangetbruk. 1-2-3-4-1-2-3-4)  

 Det må 4 innslag til for å dekke renninga  
 fargen på innslaget lager mønster

Vevnaden blir tykk og  brukes best på rettsida. Baksida får lange sprang. 

Når en vever teppe med krokbragdborder kalles det ofte tjukkåkle. En kan veve slik med 3 skaft, men da får en ikke frem mønster som f eks en nisse.

"Rødt innslag på trøe 1 og hvit på trøe 2, 3, 4 " - flere ganger, gir rød stripe på hvit bunn. 


Til en "nisseløper" bør en ha toskaft-trøer i tillegg til mønstertrøer om en vil ha et ensfarga parti på midten av løperen.
På tangentvev får en toskaft ved å bruke hendlene 1+3 og 2+4 vekselvis.



En kan tegnemønster på rutepapir, fargelegge og veve etter mønsteret. Så forandrer en farger og innslag etter vilken figur en skal veve. 

Eks: veve en blomst:  - grønt til stilk på en trøe og bakgrunnsfarge på de tre andre trøene. Gjenta til du har passe lang stilk.
Legg til lysere grønn på et par trøer for å få blad -  og rødt til blomsterkrone. 

Fortsett og prøv deg frem med flere figurer.

fredag 8. desember 2023

Tanker om veving

Brikkevev
 Enkleste form for veving er stopping eller pappvev. 
Pappveven kan ha fasong til eks lue, 
eller en sirkel til ei nålepute.

Brikkevev, pinnevev, grindvev, båndvevstoler, vevstøre,  vevramme, oppstadvev, minivev, tangentvev,
 gulvvev med kontramars  og gulvvev med trinser - er det jeg kommer på
 i farten.

pinnevev

Brikkevev er vanlig i beltestakken som brukes i Aust-Telemark.
Det er kanskje den mest spesielle vevformen jeg kjenner til.

Båndvevstoler finnes både til brikker og til grind, men også til plukkeband der det også brukes vanlige trådhovler.

Vevstøre er en bandvev som var vanlig i Telemark og som har kommet frem i lyset siste tida. Den ble brukt til å veve plukkeband til bunad.

Eli Vesaas og Sigrun Lie Brattekås har nylig gitt ut ei bok om bunadsband i Telemark der de omtaler vevstøra. Bildet er fra boka.

Pinnevev kan være trepinner på ei ramme eller lange nåler med renningstråd i - som på bilde nr2. Fint å lage belter eller band på.


Oppstadveven er den mest opprinnelige veven og finnes i mange og  mer moderne utgaver.

 Noen har vanlig skei som i gulvveven og andre med hekla hovler.

Noen har et vevd bånd oppe slik som greneveven i Troms og Finnmark - og stein eller sandposer som tyngde. 

Andre har bom oppe og nede som renning og stoff snurres opp på.


Dette er av de første vevstolene vi kjenner her til lands - fra Setesdal.

 Den har en splitta brystbom som det ferdige stoffet går ned i - og strammes. Stoffet blir liggende på gulvet.

Vevrammer finnes i mange utgaver. Noen ser ut som ei billedramme med stifter i topp og bunn, andre er mer solide og har spiraler eller tagger i topp og bunn .

Vevrammer brukes oftest til billedvev eller kunstvev, men finnes også som barnevev.

En annen type barnevev ser ut som en voksenvev og kan også brukes som prøvevev for å teste ut enkle toskaftmønster som kommer frem ved å bruke farger i ulike kombinasjoner.

Mange fargeffekter som pepita, hundetann, flettevev o l


  

Den enkleste og mest vanlige vevstolen i eldre tid har hatt skaftene hengende i trinser. I kombinasjon med hester kan man knytte ned skaftene til trøer etter et bestemt mønster.

De siste 50 årene har kontramarsj blitt vanlig på de fleste vever. Da blir skaftene stødige enten vever smale eller bredere vevnader.

På bildet til høgre ligger kontramarsjen oppe på veven. 


Andreas Möller fra Tyskland har eksperimentert med nye og eldre former for vev. Han har blant annet lager moderne vever med flyskyttel.

Flyskyttel ble brukt tidligere når det ble vevd sengetøy og vadmel.
På bildet til høyre en av Andres sine enkle vevstoler i en ganske spinkel utførelse.


Gøtavevstolen er en trinsevev som har vært brukt i kurssammenheng. Den har bein bare foran og må festes til bord eller vinduskarm.

Trinseveven kan knyttes ned slik at flere skaft er knyttet ned til en trøe og den fungerer på samme måte som en vev med kontramarsj.

Hvis en knytter ned ett skaft til hver trøe må man dobbeltrø dvs trø på to trøer samtidig. da fungerer trinseveven som en tangentvev.


Monikaveven og Lauritzveven med 4 skaft og tangenter har vært vanlig i mange år. 

Nå har det kommet moderne og lettere vever fra Lóuet og Ashford med flere skaft og tangenter.

Det finnes også andre vevtyper som denne Odalsveven som har vannrette skaft.




Denne veven får tale for deg selv . . 


Her er en terapivev, en barnevev og bakerst en jackloom som er fungerer som en kontramarsjvev, men er lavere og tar mindre plass.




torsdag 7. desember 2023

Bomullsjakke

 Har vevd et erme til jakken og er i gang med nummer to.

Er ikke så nøye om det blir likt.
Hovedsaken er å få noenlunde lik lengde og litt av de samme fargene..

Planen var å sette opp halve bredden, sy sammen i ryggen og med åpning foran - slik som "Sigun Bergjakkene" som var så vanlig på 70-tallet.

De ble kalt hyrdejakker eller gjeterjakker som kunne veves på grindvev og var enkle å kopiere.

På en trinsevev er det ofte trøblete å veve smalt, så jeg valgte å veve dobbel bredde - ca 70 cm.

Tenkte jeg ville ha en mørk bord ganske langt nede på ermet på begge ermene og kanskje på bolen også.

Men så kommer denne forræderske jula og ødelegger fremgangen.

Det blir vasking, planlegging og innkjøp - og litt pynting.

Vanskelig å unngå denne julestria - selv om en prøver å være edruelig å ikke gjøre så mye utav dette styret.

Men det er smittsomt, - minst like ille som koronaen, men heldigvis ikke så slitsomt.

Dette med jula kan en velge eller velge bort, men da skal en være tøffere enn kjærringa mot strømmen, - som ofte er meg.



fredag 17. november 2023

Bomullsrenning til "hyrdejakke"


 Lysten til å veve en jakke som ligner den gamle hyrdejakken/ gammejakken/ gjeterjakken som Sigrun Berg ble kjent for på 1960-tallet, har ligget i bakhodet lenge.

Jeg satte opp ei renning for et par år siden, men kommer ikke i gang fordi jeg ikke kan bestemme med for innslag i ull eller bomull.

På baksida av Vävmagasinet, med reklame for vävdagene i Glimåkra var et bilde som gjorde inntrykk.

Nå er renning i bomull 12/2 på veven og jeg er i gang med hovling. 
Den gamle trinseveven var tom og skrek etter mer - så da sveipa jeg på renning i full bredde. Smal renning i trinsevev er frustrerende.

556 tråder vil gi knappe 70 cm bredde, så da må jeg trolig klippe opp foran.

Den tid den sorg . . . 

fredag 10. november 2023

Klipper sniljer

 Ble ferdig med sniljeveven i dag og klipper mellom de vevde stripene. Jeg var litt travel med treing i skei.

Ser nå at jeg kunne hatt 2,5 - 3 cm mellom kjerna og kanskje færre eller tettere tråder i kjerna. 

Lager nøster av sniljene som får ligge til jeg får vevd flere.

Skal prøve meg frem, men jeg regner med å ha et innslag med ullstoff mellom hver snilje og veve i toskaft. Det skal bli ei smal matte til å ha foran ei seng.

Blir herlig å trø på den når en må opp på do om natta . . 

Forrige gang jeg laga slike brukte jeg mixer og snodde sniljene slik at kjerna ble gjemt. Innlegg om det  HER.

lørdag 4. november 2023

Vever sniljer

Jeg har nøsta opp garn i mørke grønnlige farger og vever toskaft i ei relativt tynn renning.
Det er rester fra ei musespist renning som vevstua har fått. Den gode delen med skille ble satt opp på vevstua til løper. Resten av renninga ligger på vent. Det er lengder på 4 - 10 meter. 

Her har jeg laga nytt skille på 80 tråder og tredd 6 tråder i tinn i 60-skei, lot 2 cm stå uten renningstråd og tredde nye 6 tråder i hver tinn, osv. til ca 50 cm bredde.

Fargen på renninga vil ikke bli synlig. Når dette er ferdig, skal det klippes opp i de 14 mellomrommene.

Jeg har skrevet om dette tidligere:

https://vevogsnikksnakk.blogspot.com/2015/03/sniljeflossryer.html

Teknikken er rødlista og Voll husflidslag har laga en fremgangsmåte her

søndag 29. oktober 2023

Ny renning på trinsevev

 

Veven er renska for den forrige renninga og jeg har ei ny renning klar.

På husflidskole og kurs lærer vi å ta bort skaft, hovler og veksler før vi starter på ny renning.
Det tar unødvendig mye tid.
Jeg knytter sammen overskaft og underskaft og legger de sammen trinsestokk med trinser og hester ned  over veksler/trøer.

Da har jeg åpen vev og er klar for å sveipe på ny renning.

På neste bilde har jeg satt inn skillepinner og festa renningsbukta til garnbomkjepp i bakkant.
Denne kjeppen er knytta til den faste garnbomkjeppen med snor i ytterkantene. Da kan jeg flytte renninga lett over hele bredden.
Den hjemmesnekra sveipekammen er festa til brystbommen. Over ligger et tøystykke for at renninga ikke skal smette ned i spikerraden. Renninga er stramma med et lodd/vannflaske og jeg er klar til å spre renninga ut over kammen - med riktig avstand.

Dette tok to minutter og MYE raskere enn om jeg brukte sveipeskei og skeikrok!!

Strikk mellom spikrene hindrer renninga i å flytte seg når jeg begynner å dra renninga på.

Mors gamle puff fylt med renningsfletta og et par lass med stoffrester er pådragningshjelp denne gangen.
Ved siden av puffen står en liten pall som er super å ha på vevstua. Den er grei å sitte på når en skal jobbe under veven. Den er også fin å stå på når en må gjøre noe øverst på de store vevene.

Dette er ei kort og smal renning som skal brukes til å veve sniljebånd. 
Det er 80 tråder som skal bli ca 50 cm bred. 

Regner med å bruke 60-skei og tre 6 tråder i hver tinn før jeg hopper over 2,5 cm og trer nye 6 tråder i 6 åpenrom mellom tinnene.


Når renninga er fremme til veven, blir to vannflasker tyngde siste biten.


Renniga blir så klipt opp i bukta og er klar for å bli tredd i hovler.










mandag 16. oktober 2023

Muligheter med trinsevev.

Jeg hadde renning på alle vevene mine, men hadde fryktelig lyst til å prøve ut et rosengangsmønster jeg hadde sett. 
På vevstua hadde jeg plass til en gammel minivev som fikk renning og den ble tredd i V. = rosenganghovling.

Da kontramarsj ble vanlig, danka den ut trinseveven - som havna på loftet eller kanskje den fikk tilpassa en kontramarsj.


Symmetri og likevekt er alfa og omega for å få en trinsevev til å fungere. 
Ei passe bred renning er god hjelp - smal renning kan være en   tålmodighetsprøve

På bildene har to hester kollidert. 

Snorene ble forlenga og tommestokken sørga for at alle avstander var like. 

Veven fungerte etter hvert bra, men det var flere justeringer som måtte til.


Ofte er det slik at vekslene fester seg i hverandre. De sklir langs festestanga. 
Da kan det være lurt å samle de med klesklyper.

Snora fra underskaft til veksler må være på midten og må ofte justeres underveis. Snorene fra hestene til overskaftene må også ofte justeres.


Etter hver fikk jeg et skille som var ganske suverent! 

Det gikk etter hver opp for meg at:
 
Trinsevev og tangentvev  kan ha samme system: 

-  kobling fra 1. skaft til 1. trøe/tangent 
 - kobling fra 2.skaft til 2. trøe  osv. 





Rosengang og toskaft


 Jeg har sett et rosengangsmønster jeg vil prøve. Fant ut at det var toskaft mellom rosengangsbordene og det gikk ikke så bra med den nedknyttinga jeg hadde på trinseveven med 4 skaft og rosenganghovling. 

Løsninga ble å knytte ned skaftene til hver sin trøe slik at jeg kan dobbeltrø. 

Har vevd 40 cm og det går bra å trø ned to trøer sammen. Da får jeg frem toskaft når jeg trør på 1. og 3. trøe samtidig og trøe 2 og 4 sammen.

Her er Frank Bertheussen sitt rosengangmønster som inspirerte meg.

Etter at jeg fant løsninga med å dobbeltrø, slo det meg at det blir på samme måte som når en vever med tangentvev!


torsdag 12. oktober 2023

Minivev tatt inn i varmen

Min aller første vev ble kjøpt først på 1970-tallet. Den ble frakta på taket av ei VW-boble.
Inni bilen var en kartong med mange hesper bomullsgarn 20/2 som forrige eier hadde - etter at hun hadde vevd sengetøy på denne lille veven under krigen.
 Nye vever med kontramarsj kom til og denne lille veven ble 
stua bort på låven, men nå kom den inn i varmen igjen - transportert på trillebår denne gangen.

Jeg laga ei relativt smal renning på 3,5 meter av brunmelert garn som jeg farga i vår og vil prøve ut noen rosengangsborder.
Garnet er bomull 12/3, men jeg legger det dobbelt og vil ha 3 doble tråder pr cm.
Gamle og rare skillepinner med små hull. Jeg har brukt halve skolisser i endene. De er lette å tre i små hull.

Dette er en trinsevev og det er lenge siden jag har satt opp og vevd på slik vev, så jeg har plundra litt.

Bukta på renninga er festa til bomkjeppen bak slik at midten på renninga kommer midt i veven.

På brystbommen er det festa en hjemmelaga sveipekam. Jeg legger et tøystykke over slik at renninga ikke havner i spikerraden.

Så legger jeg ut renninga jevnt i riktig bredde. Dette går ganske raskt og MYE raskere enn å tre i sveipeskei.

Veven er liten og renninga kort. Liten vits i å sette opp pådragningsknekt.
Jeg legger renningsfletta i en passe tung stoffkasse som blir dratt mot veven mens jeg drar på renninga.
Til slutt er det to vannflasker som blir tyngde.

Hovling og treing i skei går greit. Det som er mest håpløst med denne lille veven er nedknyttinga.

Denne gangen gjorde jeg noe jeg har hørt andre gjøre:
- jeg la trøene på bordet og knytta snorene på riktig plass slik de skal være etter nedknyttingsmønster til rosengang.

Denne veven hadde opprinnelig ikke plass til veksler, men jeg festa ei stang til sidevangene. Vekslene er festa på den.
Snører er festa til midten av underskaftene.
Det står igjen å dra 8 snorer fra trøene til vekslene.



tirsdag 26. september 2023

Juleløper i bølga kypert

 I Vävmagasinet nr 3 fra 2006 sto oppskrift på ei matte i vågformig kypert. (Tina Ignell)

Jeg ser på den hver høst når jeg blar igjennom mine utallige blader og tenker: - den vil jeg veve en gang.

6 skaft og 6 trøer .  .Det blir mange snorer å binde ned til trøene fra en kontramarsj.

I sommer var jeg så dristig at jeg kjøpte en tangentvev med 8 skaft. 

Jeg har satt opp og vevd ned 3 korte renninger i den veven. Nå var tiden inne til å la meg inspirere til å bruke hovlinga fra Tina Ignell, med cottolin i renninga - til juleløper.

Jeg slår inn med grønn cottolin, men ser at jeg gjerne skulle ha slått inn med lin
og fått ei blankere overflate.

Jeg bruker 8 tråder pr cm og synes det funker bra.

torsdag 21. september 2023

Har sveipa på rød renning

 Dette blir nok en juleløper eller tre. 

Sveipa på 4 m renning og fant et tips om å knyte den avklipte renningsbukta fast til brystbommen når en hovler.

Det går innmari greit og jeg slipper at renningstrådene snurrer seg rundt hverandre og skaper trøbbel underveis i veven.

Fant dette tipset og flere andre på Ashfords video. Ashford - How to put a warp on your table loom - Part 2 - YouTube

Skillepinnene holdes på plass av av to snorer som går fra strekkbom til brystbom - og kommer i rett høyde i en tangentvev.

tirsdag 19. september 2023

Honninghuset vevstoge

Vevstua mi er i samme hus som slyngerom for honning og lager for biutstyr.
Lite aktivitet i vevstua om dagen. Det er honning og bier som er prioritert.

Vi har høsta all honningen i 52 bikuber og forer de inn for vinteren med tykk sukkerlake.

 45 kasser med honningtavler står på et oppvarma rom og venter på at jeg skal skrelle av vokslaget som biene har forsegla honningen med. 

Jeg bruker en skrellegaffel for å fjerne vokslaget.


De "nakne" tavlene med lynghonning må en tur gjennom en honningløsner før de settes i honningslynga.

Slynga sentrifugerer honningen ut til kantene og jeg tapper den i bøtter som settes under åpningen i bunnen.

Honningen siles og helles i en røredunk der jeg rører ca 10 minutter morgen og kveld til den får riktig konsistens.


Da tappes honningen på glass eller plastbokser. Den er smøremyk og holder seg slik i årevis om lokket er på slik at det ikke kommer fukt til.
















 

mandag 11. september 2023

Skjerf i fattigmannsdreiel


 Farga et par hesper med mercerisert  bomull 20/2. Det er blankt som silke og jeg tenkte det måtte bli spennende å veve fattigmannsdreiel til skjerf.

Både renning og innslagsgarn er flerfarga og skifter nyanser.

Renninga har 8 tråder pr cm og innslagsgarnet er dobbelspolt.

Renninga var grå i starten, men gikk over til lys rosa. Nå er den rustfarga.

Blir spennende å få det ut av veven. 


Renninga er ikke så lang, så det blir nok bare ett skjerf . . og kanskje en hals med innslag av mohair

søndag 10. september 2023

To små ryer

 Den smale matterenninga er klipt ned. 

Det ble en løper/spisebrikke som er i bruk hver dag mellom meg og gubben, som sitter på hver vår side av bordet.


Den andre smale matta skal ligge på et lite WC- rom.

Begge har sydd kant med en liten rosebord på hver side av innbrettet.

Den samme roseborden mellom hvert fargebytte.

En blir litt lei av frynser i kanten og det er greit å prøve noe annet.


Nå skal jeg tre renninga på 230 tråder i ei 25-skei og vil få en bredde på ca 90 cm.