Mjødurt

Randi kom innom  med ei flaske med noe som ligna en urinprøve.
Det smakte fortreffelig, og jeg ilte ut for å høste Mjødurt som er i ferd med å blomste av her.
Mange oppskrifter på nett, og jeg ble inspirert av denne Mjødurtsaft
 




Spennende lukt i huset,- minte meg om plantefargingsom jeg drev med ganske aktivt i mange år.
Fant et par hesper ferdigbeisa garn og putta i Mjødurtmassen etter at safta var silt fra.
Varma det opp til nesten kokepunkt og lot det stå der i en times tid. 
Nå henger det gulfarga vevgarn til tørk.

Jeg har nesten bare stauder og busker i hagen.
Det er jeg glad for nå når det har vært tørke i 3 uker.
De har dype og forgrenede røtter og finner vann og næring uten for mye stull og stell.


Et av husdyrene mine satt henført i en Monardablomst. De er på sitt vakreste nå.
Skal høste inn noen blader og blomster og blande sammen med mynte til teblanding.

Her blomstrer en plante som jeg ikke kjenner navnet på, og ikke vet jeg når og hvordan den har dukka opp i bedet .  .

Den har blålilla klokker og er av de plantene som virker litt eksklusiv i min rotehage.

3 nye verdensborgere

En tur i kogen førte til en ny overraskelse: En diger sau var blitt til tre nye nøster + ei omsorgsfull mor.

IKKE KOM  FOR NÆRE !

Lammene var helt nyfødte med navle-strengen hengende under buken.
Dette kaller mange vårens vakreste eventyr, men ette er tre måneder på etterskudd.
Jeg ringte eieren og han sa: 
"Så det vart tre - det var det eg trudde da eg såg innom i går kveld."

I går stoppa det en bil i tunet og de spurte etter filleryer. Jeg hadde ikke mange liggende, men sannelig reiste de med ei.

Det fikk meg til å tenke på vev igjen, og jeg kikka innom noen vevblogger. 
Fant denne nydelige rya som gjorde at jeg ilte ut på vevlageret og så etter lilla filler.
Det var her jeg fant rya med de nydelig i fargene.

Vegkanter, potethypping og ugrasbed

Måtte bremse ned bilen da jeg så en ukjent 
vegkantplante - trodde jeg.
Det var flekkmarihand, men jeg hadde ikke sett den i vegkanten før.
Det er all grunn til å nyte synet av blomsterfloret i vegkantene nå. Der jeg kjørte var det prestekrager, Rødkløver, Tiriltunge, Geitrams og Solei som var mest synlig.

Sannelig er vi heldige som bor en plass der vi kan nyte synet av friske, naturlige blomster.

Jeg leste en plass at det var tid for å hyppe potetene, så jeg fant frem grev og støvler.

Da jeg kom til miniåkeren min, så oppdaga jeg at plantene sto så tett at hypping ikke var aktuelt.

Jeg gjorde en bytteavtale med gubben. Jeg skulle hyppe hans mer proffe potetåker mot at han begynte på terassen vi har planlagt å lage.

 Han var seint ute med potetåkeren fordi det regna enormt i mai/juni og han hadde planlagt en omgang med jordfres før potetene ble satt.

Her var det i alle fall god plass mellom radene!

Hvert år kommer det et høyt Kongslys i grusen foran huset.
Jeg har ikke hjerte til å luke den bort før den er i ferd med å blomster av.
En staselig plante med et staselig navn.

Like ved siden vokser Gul Gåseblom, røde kløver og villjordbær.
Planter til å bli i godt humør av.

h

En av gjengen

Det går ikke lang tid før nyfødte lam er på beina, finner patten og blir med mor på beitetur i skogen.

Jeg lette ikke lenge før jeg fant at saueflokken telte 10 - med bjølle.

Den 11'te var på plass sammen sin mor.

Resten av flokken hadde tydligvis godtatt nykomlingen - og når jeg kikka litt ekstra på de andre 9 så syntes jeg sannelig at flere var vomdigre.

Maur , mus og et vepsebol i taket

Det er ikke så lett å ta bilder av det ville dyrelivet.
Det blir ofte så korte glimt at en ikke rekker få opp fotoapparatet om en er så heldig å ha det med.
Ei død lita mus lå midt i vegen og det vrimla av maur rundt. Det så ut som de sugde næring ut av museliket.

I løpet av få dager har jeg sett  tre små nøster som kryssa vegen et stykke foran meg.Trolig var det mink, for når de ble var meg strakk de seg ut til tynne, spenstige kropper som forsvant ned i ura.

Dagen etter var det en grevling som  kryssa vegen på omtrent samme plassen.
På naboens nyslåtte jorde observerte vi to kvelder på rad en rev med bytte i munnen. Tipper den hadde hi med unger.

I heimeskogen har vi 10 firbeinte leiearbeidere som holder graset nede. I går var de bare 9 og jeg ble bekymra. Hadde den 10'ende satt seg fast i sauenettingen? 
Ut på leting. 
Det jeg fant var en sau som lå sammen et nyfødt  lam. De 10 var gimrer som ikke hadde tatt seg - trodde eieren. Her lå en nybakt mamma som pekte nese av sauebonden. Skal tro om det er flere av de 10 som er drektige . .

Da jeg skulle slå en brennesleskråning lå det en hoggorm og solte seg. Vet at den er freda, men nå står det en spade tilgjengelig på plassen. Dukker den opp på nytt, så gjør den trolig det for siste gang.

Tro det eller ei:
       Vi har et vepsebol i taket - 
                                 på soverommet!

Men mordersnegler - det har vi ikke!

Geitskjegg og luftig søndagstur

Søndagsturen gikk langs Bandak mellom Kviteseid og Lårdal.

Vi fulgte gammel sti som er i ferd med å gro igjen.
Det var fantastisk utsikt flere plasser og vi hadde strålende vær!

Et par plasser kom vi over gamle gruveganger der det hadde vær gruvedrift i 3 perider med flere hundre år mellom første og siste drift som var i 1920.
Det var kobber og blyglans som ble utvunnet.

Mitt bilde av Geitskjegg ville ikke opp å stå, desverre . . .

I vegkanten her jeg bor vokser en merkelig plante som ser ut til å visne før den åpner seg.
Jeg vokta på den i fjor sommer og i år, og har bare så vidt sett at den har gule blomster.
Den åpner seg bare tidlig på dagen og når det er SOL.

Den heter Geitskjegg og  blomsterhodene er bare åpne om morgenen og aldri i gråvær . . 

 I England har den fått  tilnavnet: Jack-go-to­bed-at-noon.


Dette bildet fant jeg på ei mangfoldig Naturside
der det sto en artikkel om planten.

Kanelflette - gjærbakst i regnvær . . .

Lett å bli humørsyk når det er tredobbelt så mange regndager som soldager.

Kroppen krangler og ugraset tar overhånd.

Hva er vel bedre da enn å sette et par gjærdeiger til heving?

Fant ei oppskrift med illustrasjoner på Kanelflette og bakte den i et par utgaver.

Den kan trygt anbefales!

 De minner litt om croissanter i konsistens. Flaker seg i flere lag og er myke, saftige, og  enkle å lage. 

Trikset er å ha deigen løs før den settes til heving.

175 g smør

1 dl sukker

0.5 ts salt

1 egg

50g gjær

5 dl melk

14 dl hvetemel(

2 ts kardemomme 

Smelt smøret, ha i melk og rør gjæren ut når vesken er lunken. Tilsett egg, sukker, salt, kardemomme og hvetemel. Husk LØS DEIG  . . . 

Elt deigen, helst i en kjøkkenmaskin. La deigen heve til dobbelt størrelse. 

Del deigen i to emner og kjevle hver del ut til et rektangel.  Sett stekeovnen på  
2oo grader.

FYLL 200 temperert smør 2 dl sukker 2ss malt kanel  Bland sammen romtemperert smør, sukker og kanel

Smør  fyllet over hele flata og brett deigen.  Brett en tredjedel over den midterste tredjedelen,  og brett den siste delen over midtdelen. Del lengdene i ca 12 biter. Skjær ett snitt på midten av hver bit. Tre den ene siden gjennom snittet og vend den ut på den andre siden. Gjenta prosessen 2 ganger. Legg flettene på en stekeplate og sett dem til etterheving i ca. 30 minutter. Pensle med egg –  Stek flettene i ca. 8- 10 minutter. De smaker best når de er litt brune og småsprø i kantene  . .  . . .

	Jeg laga 2. emnet litt annerledes: Strimla opp den siste
	tredjedelen før jeg bretta strimlene over midtdelen.

Løpstikkepesto har blitt et must

Har laga flere omganger med løpstikkepesto.

100 løpstikkebladerblader (ca 20 halvstore stilker) Stengelen kan gjerne være med om den ikke er for tykk.
ca 2 dl. rapsolje 

ca 1-2 ts havsalt
Kjør alt  i foodprocessoren. Ha på rene glass.

Det står alltid et glass i kjøleskapet.
Litt usikker på holbarheten, men så fikk jeg tips om å ha den i rømmebeger og putte den i fryseren.

Da kan jeg ha pesto hele året!
Ønska mengde tas lett med skei, eller jeg kan snu begert opp/ned og bruke osteskjærer om jeg vil ha tynt lag over fisk,  kjøtt eller lign..

Samme oppskrift kan brukes til ramsløk, rukola, gressløk og sikkert andre vekster vi har i kjøkkenhagen.

Ellers nyter jeg synet av det rosemalte nøkkelskapet som står på kjøkkenbenken til daglig glede.
Jeg har ikke funnet noen egne plass til det.
Lurer jeg på om jeg må gjøre noe med det inni.

En blir temmelig lang i maska når en åpner og ser kontrasten.

Noen bilder blir feil veg, 

Sånn er livet.

Vevinga går det så som så med.

Dumt å sette opp så tett renning i en minivevstol uten kontramarsj.

Det blir for kort  avstand foran hovlene og 
vanskelig å få godt skille.

Men teknikken og kvaliteten ser bra ut!

Det er toskaft, men ser mer avansert ut .  .

Skal se litt på om jeg har en ledig kontramarsj som kan passe.

Bandvevstol?

Var på marked i går, og kom over en merkelig 
sak i en bruktbod.

Selgeren hadde funnet den på et småbruk ved Toten og trodde det var et hespetre.

Det var to sneller med stoppere som satt på en stolpe, og ellers lite utstyrt.
Jeg tenkte båndvevstol. . . .
Det finnes slike i distriktet her, men de ser helt annerledes ut, og jeg hadde ikke fantasi til å å forstå hvordan den eventuelt skulle brukes.
Så dukka Rita Vistad opp.
Hun er en av få håndvevere i landet, og da var saken løst.

Det var en båndvevstol!

 I Telemark veves det bånd til bunaden.

Fra gammelt var det vanlig å veve i ei støre, som den til venstre. 
Nå brukes en mer moderne type  som ligner på den til høyre.

Med litt innlevelse kan en forstå hvordan brukthandleren sin vev kan brukes.

Nei, jeg kjøpte den ikke !

Tett og glissen rips - Grasåsen rutevev.

Dette er historia om ei fillerye jeg fant på trappa 

til husmannsstua på Vegårshei Bygdetun.

Den ligna på de svenske ripsryene som har flerfarga renning og som kan få  slikt rutemønster.
Men her ble det rutemønster bare med kvit renning.
Det viste seg at den var hovlet med 2 og 1 tråd i anna hver hovel i et visst system.

Jeg fikk låne med meg rya hjem, og satte opp renning i 12/6 som var tredd på samme vis.
Anna hvert innslag er svart stoff og neste er renningsgarn. 
Rutevirkning når en slår inn to tykke eller to tynne etter hverandre.

På bildet vises gamlerya lengst nede.
Nr 2 er en kopi som jeg vevde.
Nr 3 er ei ny renning med et annerledes rutesystem.



De andre ryene har ulike farger og kvaliteter 
i innslag.

Nye muligheter om en bruker flere farger i renninga.
De rød/svarte løperene har både rødt og svart i renninga.
Den rødeste har innslag av rødt strenggarn og rød 12/6 og den andre av svart strenggarn og svart 12/6.

Det er 15 år siden jeg fant denne rya.
Jeg lette i vevbøker og spurte andre vevere, men ingen hadde sett denne enkle teknikken.
En bruker  to trøer og i prinsippet to skaft.
Jeg kalte teknikken Grasåsen rutevev.

Senere har jeg funnet bilder og oppskrifter både i Vãvmagasinet og det norske Husflidsbladet.

Slåttefestivalen i Hjartdal med husflidsutstilling

I 2019 er slåttefestivalen lørdag 15.juni. 

Fant denne snutten  

I mange år har det vært NM i ljåslått i Hjartdal.
Her samles deltakere fra hele landet som konkurrerer i flere klasser med stuttorv og langorv.
Det skal slåes raskt og slåtteskåren skal være jevn og fin etterpå.

I tillegg til slåtten er det underholdning og salggsutstilling av husflid og håndtverk.

Jeg ser at det er nyttig å ta bilder av egen stand.

Var ikke klar over at standen min var så rotete!

En av de andre solgte farga saueskinn og gammeldagse river med spikka tretinner.

Rivene gikk som varmt hvetebrød!









Geir Morten Kåsastul hadde nydelige rosemalte skap til salgs.
Jeg forelsket meg i det røde, og det ble med meg hjem!

 

Konsert med Odd Nordsoga og Ingebjørg Harman Bratland samla mange tilhørere.

Stemmene kler hverandre og de sang viser og stev som frydet flere enn meg - og så delte de ut klemmer og signerte cd'er.

Søndagstur til blå postkasse.

Søndagstur med ein blå postkasse som mål.

Det står 6 slike kassar med trimbok i rundt omm i utkanten av bygda.
Gjerne på gamle støyler eller utsiktpunkt.

Har ein  skrive namnet sitt i alle seks bøkene i løpet av barmarksesongen, får ein krus.

Litt hovletreing kvar dag, men det kjennes på nakken at sittestilinga ikkje er heilt god.
Ein må justere hovelskaft og stol slik at ein får sitte med så rak rygg som mogeleg.
Når det er godver ute blir det lite tid foran veven, men det går mot slutten, og da skal det 4 trådar i tinn, så det går raskt.

Nyttar kji utta hjelme på høvui !

Kjem du bak ein buss i Grenlandsdistiktet, kan du treffe på denne tøffe dama som vil minne deg på å bruke hjelm.

Bodil syklar mykje og har fått seg ein hjelm som ho kjenner seg heime i . . .

Eg er ute når regnet tek ei pause, delar planter og lagar nye bed.
Når regnbyga kjem er det inn å tre 20/2 i hovler med Ole Paus på øret.

Hagegal er eit forum som passer for meg.

Eg kjenner meg hagegal som berre MÅ lage nye bed. 
Andre hagegale kjøper stadig nye planter og frø, og må opp om natta for å dekke for kulde.


Her trengs det planter. 
Fint å dele stauder å plante ut i bygevær.

Løpstikkepuré

Kjeks som ligger på glasset .  ..

Jeg har Løpstikke i hagen, men er ikke så flink til å hente inn når jeg står over kjøttgryta.
Fant ei spennende oppskrift på ei hageside og satte i gang.
Nå har jeg et glass som minner om pesto, og som smaker nydelig som dip.
Brukes i suppe, saus, dressing osv omtrent som en bruker pesto.

Løpstikkepuré/pesto :

ca 100 g halvstore Løpstikkestilker.Små stengelen kan være med.
ca 1 1/2 dl. rapsolje/solsikkeolje eller annennøytral olje
ca 1 1/2 ts havsalt
Kjør alt i foodprocessor og ha på rene glass. 
Kan oppbevares lenge i kjøleskapet

Ettersom regnet hølja ned ble det vevforberedelser i dag også.
Slo sammen en liten vevstol og dro på ca 5 m renning ved hjlep av ei tykk bok som lå på golvet over renninga mens jeg sveipa på.

Treing i hovler kommer til å ta tid. 688 tynne tråder i hver hovel er tolmodighetsarbeid.
Dessuten er det meldt SOL i to hele dager, og da blir det hagearbeid.