På'n igjen

Fikk vevd ferdig den svarte renninga og så er det på'n igjen med frynseknytting.
Jeg bruker perleknuter, men ser at de svenske veverne ofte lager kant i hver ende av ryene.
Her til lands tror jeg frynser er tradisjon, men synes det er penest med en kant der en slår inn med tynne filler og garn er pent på brede ryer.



Jeg er ikke ferdig med honningen enda, men ser at det minker med honningkasser og det øker med fulle 20 liters spann med honning.
 

Da vi hadde høsta all lynghonningen var dette rommet stapp fullt av kasser. Nå ser jeg at det går mot slutten og da kan jeg starte for fullt på vevstua.
Det er ca 5 dagers arbeid igjen her på slyngerommet.
 


Her er to ganske vanlig honningtavler.
Tavla til høyre er full av honning og biene har dekt de fulle cellene med et tynt lag foks.
Tavla til venstre ser også ut til å være full av honning, men der har ikke biene rukket å forsegle med voks før jeg tok tavla ut av kubene. 

 Nå står alle bikubene med et forkar som er fyllt med tykk sukkerlake. Det er godt nok vinterfor for biene. 

På seinsommeren trekker biene på røsslyng der de kan finne det. Vi kjører kubene til en plass der det er store lyngheier. Da samler biene honning fra lyngblomsten.
Denne honningen er litt seigere enn sommerhonningen og den har en kraftigere smak.

For å få denne honningen ut av tavlene bruker vi en honningløsner.
Tavlene settes oppi denne og nålene i de to veggene presses inn i tavla og løsner honningen før vi sette tavlene inn i sentrifugen.

Frø og frukt

 Frøene fra blomsterbønnen er aldeles nydelige og kan godt brukes som pynt. Jeg har enorme menger og samler de i ei skål som står på benken ei stund. Så går noen ned i kjelleren til neste års produksjon.
Noen gies bort og noen samles i poser og selges på vårmarked.

Det er viktig at blomsterbønna ikke såes eller plantes ut for tidlig. Den vil ha varm jord.
Da vokser den raskt med friske grønne blader og røde blomster.
I år satte jeg frø på hver side av inngangspartiet og de voks raskt oppover og mot hverandre.

Når belgene er små er de fine å spise rå. Når de er større plukker jeg ut bønnene som er inni og spiser de.


Epler og plommer drysser av trærne og det kokes syltetøy og bakes kaker.

Viktoriaplommene blir helt modne i år og det er mange av dem!

Dongery på svart renning

Så ble det den svarte renninga som fikk min oppmerksomhet. Jeg har vevd omtrent 1 meter og ser at slutten er nær. 
Håper at rya blir minst 2 meter lang før renninga er slutt.

Tenker jeg setter opp renning med ubleika 12/6 her og vever noe lyse ryer.
Er lei av å veve med dongery . .

Fortsettelen mangler . . ..

Her har jeg prøvd å få frem samme effekt som i bok til Ingebjørg Vågen.
Renninga er vekselvis tykk og tynn, slik at en skal få frem bølgevirkning.
Da jeg starta på denne tok jeg det tykkeste garnet jeg hadde, for å prøve meg frem. Renninga skal jo ikke vises.
Ser ut som at jeg må ha litt tynnere renning på midten, så her må jeg gjøre en jobb.

Har en vevstol til med noe som ikke ble som forventa, så den har stått nesten et år i et rom der jeg sjelden ser innom. Det skulle bli et sjal/skjerf i tynn bomull, men renninge er så tett og veven så kort at det er håpløst og få brukbart skille. Jeg har egentlig gitt opp og bør finne noe annet å bruke renninga til.

Innom vevstua en tur.

Sola skinner ute og slyngerommet bugner av honningtavler som venter på å bli fri honningen.
Jeg har mest lyst til å la honning være honning og sneik meg inn på vevstua en tur.
Det står renning på fire vever, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Halvdreielsmønsteret sneglespor krever at jeg setter meg inn i mønsteret og egner seg ikke til drop-innveving. Det får vente til lange regndager.



Den lyse  fillerye renninga er grei å fortsette på. Det er ikke noe systematisk mønster og det er ikke stort mer enn en meter igjen å veve.

Den svarte ryerenninga er klar til oppstart og det ble til at jeg begynte å skjære dongeryfiller mens jeg hørte siste del av lydboka "Faller fritt som i en drøm".

Det er Nils Nordberg som leser - en av mine favoritt opplesere.
Har prøvd å lese GW sine bøker, men de blir for langtekkelige. Når Nordberg leser, blir det interessant .  .

Dongery er tungt å klippe.
Jeg legger den dobbelt og skjærer og det går grit og er en letvind måte å få strimler til veven.

Røde bær

Det ble en høsttur i dag også, men fotoapparatet ga beskjed om at nytt batteri måtte på plass, så det ble ikke mange bilder fra turen.
Det har vært en sommer og en høst jeg vil huske lenge. 
 Været har vært strålende og vi har til tider lengta etter regn.

Kaprifolen som slynger seg på steinmuren under rogna, fikk saftige røde bær - sikkert giftige. Men de er fine å se på.
Rogna står også full av bær, så da blir det vel lite snø .  .

så kom det et bilde feil veg igjen og jeg greier ikke å rette det opp.

Dovrefjell med moskus

Kusine Åse inviterte til hyttetur på Hjerkinn. Hun hadde revet gamlehytta og satt opp  moderne hytte med varme i gulvet og beboelig på ei flate.
På hemsen var det soverom og stort oppholdsrom med plass til flere overnattingsgjester.

Hjerkinn var min barndoms påskeferieplass. Hver gang vi kjører forbi på sommers tid, må vi stoppe på stasjonsområdet, skreve over jernbanesporene og finne hytta som tante og onkel hadde der.

Når en er på Hjerkinn er det Snøhetta som står i fokus.
En ser det spesielle fjellet som ble regna som Norges høyeste helt til de oppdaga Galdhøpiggen og Glittertind i 1850-årene.



Samme hvor en går så er Snøhetta og Svånåtindene i sikte.


Dessverre har området vært brukt av militæret i mange år til skytefelt.

Det betyr at det har vært ferdselsrestriksjoner, og det er vakthold på ukedagene utover høsten fordi det er rydding av blindgjengere.

I helga var det fritt fram bare en bruker fornuft og holder seg til veger og stier.

Det går buss i skytteltrafikk inn til Snøheim turisthytte som ligger ved foten av Snøhetta. Det er Turistforeninga som ha fått tilbake overnattingsplassen her. 
Ei stor hytte som var mål for barndommens skiturer.
Nå kan man gå fra Snøheim til Snøhetta og ta buss tilbake til hjerkinn.

Norsk Villreinsenter fikk i 2011 laget et utsiktspunkt der arkitektfirmaet "Snøhetta" har satt opp et fantastisk bygg med panoramautsikt mot ei setergrend der vi så beitende moskus.

Utvendig fra der en kommer opp stien fra Hjerkinn og innvendig er det treverk som er rene kunstverket. Inni er det glassvindu ut mot Snøhetta og Svånåtindene, og det er en peis der en kan fyre opp og få varma opp rommet.
 Det er integrert sittebenker med plass til mange av de som tar en stopp på Hjerkinn og valtarter opp til denne plassen. Vegen er tilrettelagt for barnevogn og rullestol.

Vi så moskusene ved Rolstadsetera et stykke ned i dalen der det er seterdrift med kyr hele sommeren.

Jeg hadde glemt fotoapparatet, og noen av bildene på sida her er lånt fra andre.





 Dette bildet er i alle fall bedre enn de som jeg tok av Snøhetta.










En av de strålende dagen jeg var på Hjerkinn gikk jeg bilbegen opp til Geitberget og klatra ned på baksida der det var ganske bratt. 
Litt skummelt når jeg var alene, men det gikk bra.
Jeg fikk noen fine bilder av nyhytta og stasjonsområdet.

Ut på 10-timerstur

Det ble en lang tur i går til et grensefjell mellom to kommuner. Turlaga i de to kommunene samarbeidde og de hadde omtale av turen i lokalavisa. De håpa på minst 10 frammøtte og det kom 54 glade turgåere !

Turen var ikke så forskrekkelig lang, men det tar tid å samle troppene når det går så mange sammen.
 
En av fordelene med arrangerte turer er at en får låne bomnøkkel og slipper å gå lange strekninger på veg.

 Da vi kom ovom skoggrensa var det lange svaberg med sprekker. Enkelte plasser var det satt spesielle steiner ned i sprekkene langs den gamle ferselsvegen.

Stien var ikke merka med røde T-er, men planen er å merke i løpet av et års tid.
 

Vi starta ved 520 m oh og kom på godt over 1000 m før vi snudde.
noen regnbyger fløy forbi, men værmeldinga var slik at de fleste hadde med litt regntøy.

På tilbaketuren kunne vi se den runde Mannslagarnuten med varden der vi hadde vært.

Vi så en gammel gard som i mange år var veiløs.

Historia sier at de to sporene i fjellsida var etter risen  som gled ut over fjellet her.

Det kalles Riselåmi.


Vi brukte 10 timer på turen, men det var mange stopp med både historiefortellig og kveding.

Kjendte og ukjendte kom i prat og jeg gleder meg allerede til neste tur i samme område.

En må ut å røre på seg av og til. Ikke bare sitte ved veven.

Området heter Brokefjell og det er absolutt å anbefale som turterreng. Kan hende er det enklest å gå fra Kviteseidsida - om en ikke har bomnøkkel.

Fillerya er ferdig

Så er den ferdig, fillerya som har border av daldrãll i begge sidene.
Det hele startet med et bilde i en svensk blogg der det var brukt filleinnslag i et mønster som vanligvis brukes i lin og bomull til løpere og lign.
Ettersom jeg har et fillelager som ikke lar seg telle, så tenkte jeg at dette vil jeg prøve.
Jeg har vevd i mange år, men er ikke så veldig kunnskapsrik.
Jeg lærer stadig nye saker og undrer meg over at jeg kunne veve videre med nedknyttinga som var i veven etter at jeg hadde vevd et teppe i halvdreiel.
Nedknyttinga til daldrâllen så annerledes ut, men det gikk helt fint.
Regner med at daldrãll er en halvdreielsvariant - skal vi kalle den daladreiel . . .

Jeg klipte ned etter å ha vevd en tekstil som skal bli trekk til ryggen på en hagestol.

Så tredde jeg om veven i rett gjennomgående som til kypert uten å forandre nedknyttinga og sannelig ble det en helt vanlig kypert som vil bli setetrekk i stolen.

Det har vært regnvær noen dager og da her jeg kommet i gang på to andre vevstoler også, men det kommer senere.
Nå skinner sola og jeg må ut å klippe plen og se om det er noen squasher som er klare til å bli med inn til dagens salat.

Regn ute, og jeg planlegger

Jeg har 5 vever med renning i, men har stadig lyst til å prøve nye ting.

• Daldrãll med grov renning og filler. Ei fillerye er vevd og nå er jeg i gang med stoltrekk. Tror det skal bli et veggteppe også før jeg klipper ned og trer om til
   brede filleryer med innslag av lyse filler.
  
• Halvreiel på grønn renning 20/2 tror jeg. Mønstert heter sneglespor eller kattepoter
• Grov svart renning tredd i hullbragd. Det er to år siden jeg vevde her, og jeg bør veve ned de siste metrene før renninga blir sprø.
• Tynn grønn/blå renning som skulle bli skjerf. Veven er for kort og jeg gir opp.
  
• Svart ryerenning. Der planlegger jeg innslag av dongery til fillerye. Slkal få vevd ned denne raskt og sveipe på ei kvit ryerenning som venter. Skal veve "gammeldagse" filleryer her.

Så har jeg lyst til å veve 

• Flensvev. Det er så lenge siden sist og jeg har nesten glemt det.
• Denne svart/kvite skapningen har stått på ønskelista lenge, og nå har jeg en ledig vev. Oppskrifta står her og er i treskafts krokbragd. Det burde gå greit. Jrg har i alle fall garn nok.

Det er meldt regn hele neste uke, så da bør jeg komme i gang med noe nytt!

Daldrãll med nye farger

Da er jeg i gang med nye border og jeg koser meg med fargevalg uten å tenke på hva dette skal bli.
Ferdig bredde er 80 cm og kantene er ikke helt på stell, så det bør bli noe der sidekantene ikke er synlige.

Tenkte på trekk/puter til utestolene, men det er en litt vanskelig bredde.
Hovedsaken er at det er trivelig å veve.

Løper fra bruktbutikken

 Var innom en bruktbutikk og falt pladask for en løper som var like fin på begge sider.
Jeg ble stående å se på hvordan den var vevd, men var helt tom i hodet. Enden på visa ble at jeg betalte 200 kroner og så ble den med hjem.

Renninga er i svart bomull og innslaget ser ut til å være i linstry eller cottolin  + en tynn bomullstråd i omtrent samme farge. Det blir et fint fargespill. 

Det er så korte sprang at jeg tror teknikken egner seg for filleryer også.
Men er det rosebragd?

Jeg må sette meg ned med nål og målebånd og finne ut hvordan den er hovla og hva slags skei som er brukt. 

Det har regna et par dager og jeg er ferdig med rya som har daldrãll i ytterkantene. 
Har lyst til å klippe ned, men vil veve litt mere på den.
Et par stoler trenger trekk, og jeg vil prøve med nye farger og lage noe i samme veven.

Badetur til Hawai

Jeg har knapt vært utenfor landets grenser, men vi har en badeplass i elva som er såpass eksotisk at vi kaller den for Hawai.
Særlig når ungene var små og vi drev med gammeldags slått - dvs hengte gras på hesjer - da var vi ofte nedom elva og bade på Hawai.
Jeg var der en tur i går .
Bikkja ble halt uti vannet en gang og hun holder seg klokelig på avstand.
Jeg plasker avgårde og setter med under "fossen" og får herlig skuldermassasje og jeg får skylt håret ganske rent.

 

Det vokser noen gedigne trær her med voldsomt rotsystem hvor jorda blir skylt bort hver høst, og isen skrubber hver vinter.

Sliten og tørst sommerfugl

Fikk tatt brukbare bilder av en diger sommerfugl i dag. Den satt på vannslangen og sugde til seg fuktighet derifra.
Jeg fant ut at den heter Ospesommerfugl og er en av de største sommerfuglene vi har i Norge.
Ytterkanten av vingene var fillete og den orange borden i ytterkanten var nesten borte.

Tidligere har jeg sett Apollosommerfugl som også er ualminnelig stor.

Saksa dette fra Wikipeda:
 Ospesommerfuglen er en sterk flyger som veksler mellom kjappe vingeslag og seilflukt på stivevinger. Den holder seg mest oppe i trekronene og kommer ikke så ofte ned til bakken, men den liker å drikke fra sølepyttereller lignende.
De kan også komme til åtsler eller møkk for å drikke fra disse, eller noen ganger sette seg på mennesker for å drikke svette. Den besøker gjerne blomster. 
Den voksne sommerfuglen har en ganske kort flygetid som i Norge vanligvis faller i juni.
En stor og robust (vingespenn 70 – 90 mm) . Kroppen er nokså kraftig,
Vingene er på oversiden sjokoladebrune med hvite flekker i forvingen og et bredt, hvitt tverrbånd i bakvingen. Det er dessuten en rad av oransje, halvmåneformede flekker langs bakvingens ytterkant, og i den fremre delen av forvingens ytterkant. Hannen har et svakt, blåfiolett metallskjær. Vingenes underside er mønstret som oversiden, men grunnfargen er brunoransje

 

På fjelltur med akebakker i juli

To lokale kjentfolk losa oss opp til kommunens høgaste topp på 1547m oh. - og etterpå over steinute og bratte parti ned til bunnen av dalen der bilane sto.

Utruleg at det var så mykje snø i fjellet i siste delen av juli.
Turen gjekk over bekkar og snøfennar. Vi hoppa frå stein til stein på ein litt skummel sti ned brattaste lia.

Alle kom uskadde ned frå ein tur i strålande vær. 
Passe overskya, så vi ikkje vart skambrende og med litt vind på toppane, så vi fekk kroppstørka svette ryggar.

Vi fekk sjå reinsdyr på alle kantar på høgaste partiane.
 Eg var heldig og fekk opp kamera da bukken sto i ei snøfonn.

Bikkja i bakken var på plass. Ei skikkeleg sauebikkje som kosa seg med så mykje folk å halde styr på.


Da vi var kome eit godt stykke på nedfarten såg vi dalen der bilane sto laaaangt nedafor oss der elva slynga seg.
Vi kom oss heilskinna ned, men i alle fall eg var ganske ustø på beina og lengta etter badekaret og ein øl. . .

Rye, honning, bier og blomster

Kom et stykke videre på rya i dag. Det ble så varmt ute at det var godt å sitte inne ei stund.

Det blir bord i sida og striper med 10 cm av småblomstrete dynetrekk og smalere striper i mellom.

Har høsta ca 1,5 tonn honning til nå. 40 store spann står på lager og skal leveres til Honningcentralen.
Ca 70 kg røres, tappes på glass og selges i nærområdet.

 


Biene surrer i hagen. Jeg har formert en del planter som jeg vet at biene liker slik som Malva. Den finnes i både hvit og rosa.






Gule sommerfugler trives godt i de små hagenellikene.