Farger stoff og strimler

Jeg har så smått begynt å veve etter at hånda ble operert, men prøver å være forsiktig. Det er strammehjulet på veven som krever mest håndmakt.

 Vevde litt i dag og fant ut at jeg kan bruke foten til å stramme hjulet med - så da er jeg ikke så "handikappa" mer.

I går gikk dagen med til farging.
En jakke, flere laken og noen jerseystrimler gikk i fargegrytene.
Jerseystrimlene er avkapp fra en fabrikk som sydde t-skjorter.
Er ikke så glad i elastiske filler, men de jeg har gikk i fargegryta.
De brukes som innslag i stoff til stoltrekk til verandastoler.
De gamle ble liggende i en plastkasse ute og ble til musereir. 

Klosterfønster

Dette er et mønster jeg har vevd før - i 2016 tror jeg. 

Hovlinga er en skridende kypert og ligner på det som kalles gammeldags rosengang, stor rosengang,  rosengangsfantasi  eller daldräll.

Vever en med en farge og  trør 1-2-3-4-3-2-1 eller andre variasjoner vil en få roseborder.

Slår en inn med tre ulike farger etter hverandre og trør rett gjennomgående vil en få et bølgemønster som kalles klosterfønster.

Jeg hadde ei renning på 164 tråder og måtte tilpasse mønsteret etter det.
Skeibredden blir ca 54 cm når jeg gjentar de 30 punktene midt i mønsteret 4 ganger.

Så tilpasser jeg høyre og venstre side slik at jeg får fordelt  de resterende 42 trådene.

De to ytterste trådene i hver side skal være doble i hovel og tinn. 

Hovling med mange muligheter

Renninga er bomull 12/6 i 30-skei.
Jeg prøver meg frem for å se om mønsteret er rett og for å finne ut hvilke muligheter jeg har. 
Greit å bruke restegarn til slikt.
Jeg slo inn først med flerlagt blått ullgarn i mønsterinnslag og tynnere ullgarn i toskaftinnslagene i mellom det blå. 
De smale bordene på rosa bunn er bare en del av den store "rosa".

Til slutt vevde jeg med tre skytler i ulik farge - rett gjennomgående trøing. Ser ut til å bli en form for "klosterfønster".

Skal fortsette i morgen med annet innslag.

Sveiper på ny renning

30 meter renning

sveipeskei

En kan være heldig å få kjøpt rimelige renninger hos Seljord Vev og Garnsenter. Det er bestilte renninger som ikke er henta.  Jeg fant ei 30 m lang  bomullsrenning 12/6 på 164 tråder. Den veide 1,7 kg og kosta 350 kroner. 

Vanligvis lager jeg renninger selv, men dette var et tilbud jeg ikke kunne la gå fra meg.
Regner med å bruke 30-skei og da blir 164 tråder noe over 50 cm bredde.Planen er å veve mønsteret klosterfønster til puter og stoltrekk til utestoler. 

mesteparten av renninga er sveipa på

Når jeg bruker sveipeskei legger jeg renninga på et stoffstykke over bøylene. 
Skillepinnene plasserer jeg FORAN sveipeskeia.
dvs mellom meg og sveipeskeia.
Da kommer skillepinnene på rett plass og jeg slipper å flytte skillepinnene i veven. Deretter  legger jeg renslene på plass mellom bøylene. Tøystykket skyver jeg til siden og blåttlegger nye bøyler for renslene.

Sveipeskeia setter jeg i slagbommen og skyver hovlene til side slik at jeg ikke trenger å strippe veven før påsveiping.


Har vevd rosengang i denne veven tidligere og det blir samme nedknytting som jeg skal ha til klosterfønstermønsteret.

Nesten all renninga er sveipa på og da er det hovling som står for tur.

Leker med restegarn i liten toskaftvev

Etter en operasjon ved håndledd må jeg være forsiktig med å belaste høyrehånda.
Jeg kan for så vidt veve, men å stramme veven er for tungt.

Jeg har et par små bordvever som er så  enkle å stramme at jeg tar sjansen.

Den ene hadde ei 20 cm bred svart 12/6-bomullsrenning.

Jeg starta med innslag av bobleplast og noe annet lignende mykplastmateriale.

Jeg brukte mellominnslag med bomullsgarn. Først svart renningsgarn, men fant ut at flerlagt rødlilla bomullsgarn gjorde seg bedre. Det var efsinger fra ei tidligere oppsetting.

Regner med at dette blir fyll i prøvelapphylla, men innslaget kan godt brukes til toalettmappe eller handleveske.



Neste prøve har innslag av blomsterpinner og skinnstrimler.
Det skal faldes og bli gryteunderlag.



Jeg strimla opp et erme fra en genser i akryl/bomull og fikk et supert resultat som kan egne seg til ei lita matte - om bredden hadde vært større.
Jeg bruker helst ikke elastiske materialer i matter, men ser at det kan bli bra resultat om en ikke blander strikka og veve filler.
Det har jeg gjort en gang for mye .  . .

Siste bildet viser innslag av flerfarga filt. 
Jeg hadde en haug med  gamle "fotkluter". Slike ble brukt i militæret til å knyte over skoene som isolasjon på vinterøvelser.

For noen år siden farga jeg klutene og tenkte de kunne syes eller hekles sammen til teppe eller en jakke. Det ble med tanken. De er farga i steinlav/ cochenille.
Nå stimla jeg opp en klut og brukte som innslag. 
Det ble så vellykka at jeg vil bruke det til ei matte senere.
Stormønstra stoffer blir gjerne liggende. De blir ofte så kaotiske i ei matte.
Midt på bildet er det innslag av et slikt flerfarga stoff som ble ganske spennende fordi fargene ble liggende over hverandre. Skal prøve å få til det i ei matte også .  . 

Det ble enda en prøve. Ullgarn i denne renninga. Jeg slo inn med rødt, tykt garn og tenkte at dette kan bli grytekluter.
Slo inn med tynnere garn i kantene, knyter for renningstrådene og klipper av før jeg bretter inn og falder.
Jeg liker grytekluter i ull når de blir vaska og tova.

...Tunnellsyndrom

Når fingrene blir numne og ikke henger helt med er det sannsynligvis fordi en har fått en ganske vanlig lidelse som heter Carpaltunnellsyndrom.
En enkel operasjon i håndleddet må til etter en test med elektrisk måleapparat. 

Det gikk noen måneder fra jeg kontakta lege og til jeg sitter her med bandasje på hånda og venter på at stingene skal taes - to uker etter inngrepet som tok en liten time.

Jeg må gjøre enkle opptreningsøvelser hver time og er ganske optimistisk. Største problemet når inngrepet er i høyre hånd er bilkjøring- med bil uten automatgir.

Etter ei uke uten veving begynner jeg virkelig å få abstinenser. Heldigvis fant jeg den lille miniveven med renning på. Den er lett å stramme og jeg er i gang med en smal og kort renning med fargeeffekt. Det skulle vært mer kontrast i fargene, men poenget var å finne ut om denne tettheten passer til dette garnet som dukka opp. Blir det bra kan det bli et bredere skjerf i en større vev.
Jeg har flere små skytler - den nederste er den fineste, men den i plast er en mer funksjonell kopi av den i tre. Piggen inni er bøyelig og den er lett å tre garnet på.


Tomater i ulike fasonger og farger er fristende og de smaker godt. 
5 dager til jeg får tatt sting og bandasje. Det skal bli godt, men særlig mye veving blir det ikke på ei stund.
Å stramme vanlig stor vev blir for stor belastning, men det finnes jo vever som er noe større enn denne lille . . 
En avklipt plasthanske fungerer bra til beskyttelse.

.

Bag med innvevde håndtak

Det ble en handlebag med innslag av filler og med innvevde håndtak.

Renninga var 85 cm bred og jeg slo inn med tynne filler ca 20 cm før jeg la inn båndene som skulle bli håndtak på veska.
Jeg brukte flere lag skråbånd som ble med i innslaget hele vegen.


I hver kant fletta jeg sammen båndene før jeg la de inn på nytt etter ca 10 cm med filleinnslag.

Var litt spent da jeg klipte ned veven, men ser at den ble omtrent som planlagt.

Jeg  bretta sammen på midten og sydde i kantene.

Tenkte at jeg måtte ha fór inni for å skjule frynsekantene, men fant ut at jeg kunne klippe av og brette inn frynsene etter at solide knuter var laga.

Syddde ned brettekanten og er fornøyd med bagen/veska som er så stor at den får plass til både melkekartonger og kålhoder .  .

Vinterens produksjon

4 filleryer og to småbiter som skal bli pute og veske.
Det ble ei ullmatte også som fikk frynseknuter og en luftetur i går.

Mattene er ikke helt klare enda. De må finjusteres og sjekkes for hoppetråder.

Alle har fått kanter eller frynser og jeg håper på herlige dager med sol på verandaen og en stabel med gamle Vävmagasin. Da kan jeg planlegge hva som skal på plass i veven når den opererte handa blir bra.

Avslutninger med frynser.

Jeg vever alltid noen omganger med renningstråd i hver ende av mattene når jeg skal ha frynsekant.
Det går jo an å gjøre kanten litt mer spennende . . 

En liten kant med kjerringtenner med rød og brun bomull 12/6.



En smal bord med rosengang i hver kant passer fint på en bordløper.

Nederst har jeg lagt inn noen brune omganger med bomull 12/6 i kantene på ei rød matte..

Sydd kant på matter

Det enkleste er å knytte frynser med perleknuter. Det går raskt og det er det vanligste her i landet.

Etter å fulgt litt med på den inspirerende, svenske gruppa Vävsplolen - skjønner jeg at det er minst like vanlig å sy inn kanter på mattene i Sverige - eller de syr stoff i ytterkantene.

I hver ende på matta vever jeg av og til en kant i tynne filler eller som her: - en ganske bred kant med dobbel cottolin. Her vevde jeg et par border med kjerringtenner for pyntens skyld. 
 Jeg knytter sammen to og to tråder i knuter som jeg klipper av og bretter inn i kanten før jeg syr ned. 

Beskrivelse til brettekant med smale filler i tidligere innlegg.

Nye matter på beddingen

Jeg skal ha en operasjon i høyrehanda og haster med å få klipt ned og laga kanter på matter som er vevd i vinter.

Det har blitt til at jeg sitter ved den veven som jeg henta siste sommer, Vegårsheiveven.

Det fulgte med ei gammel vevspenne som er fullt brukbar. Den er så smal at en greit ser hva en har vevd fra før.

Blir spennende å se hva som finnes på rullen og om mattene ser bra ut.

Det er litt sommerlige farger denne gangen: rødt, gult og grønt.

Alle er vevd med tre skytler og er ganske tette da jeg har to tråder i annen hver tinn i 40-skei. 

De blir litt ulike i kantene. 
To skal ha frynser og en skal få sydd kant.

Inspirasjonsprøve med feil . .

Renninga på bordveven er nesten ferdig og det ble en liten inspirasjonsprøve på slutten.
Dette var en bordvev med renning som vevgruppa hadde fått via en bruktbutikk.
Det var ikke mye renning igjen og jeg gadd ikke rette opp feilen som var nær midten.

Prøven skal minne meg på at jeg skal veve en slik løper i tynnere renning når det passer slik.
Her er det bomull 12/6 i 30-skei og det blir ikke så bra til bordløper.

Jeg har vevd en løper med svart 12/2-renning tidligere og den ser bra ut: tynne filler og tettere skei.

Ei gardin er på plass

Den siste gardinbredden jeg vevde har fått plass på badet. Den ble 120 cm bred og det passer akkurat med en bredde i dette vinduet.

Skummelt å sy i så glissen vevnad, men det gikk bra. Jeg klipte 12 cm brede strimler av ei gammel storsgardin. 
Passet bra å legge den på baksida av falden, så ble den ikke så tykk og det viktigste: gardina ble lang nok . . 

Filleløper i grått med rød rosebord

Gardinveven står omsider tom og jeg  prøver å få vevd ned enda en vev.
Det blir innslag av filler har også.

Renninga er flammefarga 12/3 og er egentlig litt smal til løper, men det er så lite igjen at det får stå til.

Tror det er første gang at jeg slår inn med filler på så tynn renning.
Fillene er ca 1 1/2 cm brede i tynt bomullsstoff.
Denne veven har nedknytting til rosengang - noen sier batavia. Samme nedknytting som til likesidig kypert og klosterfønster.
Det er fristende å sette opp ei ny renning med samme nedknytting og da kan det hende at det blir ei ca 50 cm bred renning til klosterfønster. 
Jeg trenger å erstatte trekk til verandastolene. Mus har ødelagt noen av de jeg hadde.

Matte med tre skytler

Noen kaller det finsk matter når en bruker tre innslagsskytler.

Jeg starter med en filleskyttel fra den siden der 1. renningstråden er i overlaget. 
Neste  filleskyttel sendes inn fra motsatt side. 
Tredje skyttelen sendes inn fra samme side som den første.
Da er det to skytler på den ene siden. Da tar jeg den som ble brukt først og sender den gjennom skillet.
Hele tida bruker jeg den "eldste" skyttelen på den sida der det er to skytler. 

Matta får en fin kant i sidene når en passer på å legge den fillestrimla som skal slåes inn over den som kom ut i forrige innslaget.

Her har jeg brukt et dynetrekk i blå/grønt og et i rød/gult. 
I tillegg har jeg brukt et grovere stoff i lilla og blått.

Gult innslag på slutten av gardinrenninga

Iherdig veving på gardinveven gjør at jeg ser slutten av renninga rett bak hovelskaftene.
Det ble noe over 10 meter med innslag av halvbleket lin 20/2.

På slutten fikk jeg lyst til å prøve annet innslag og fant ei garnhespe jeg kjøpte på Åland sist sommer.
Den er gul og ujevnt spunnet.
Siste biten bør bli mer enn 1 meter for å passe i badevinduet. Jeg smyger inn skyttelen og tenker å bruke filleskyttel på slutten når det ikke går med vanlig skyttel. 

Da jeg var på veg for å hente posten vandra det elgku med kalv på jordet. De strever nok med å komme frem til matfatet så mye snø som de må vasse i nå.

Gammel og velbrukt trøye

Vi kjøpte et dødsbo fra Tuddal for mange år siden.

I ei kiste fant jeg denne trøya.
Den vitner om fattigdom og nøysomhet.
Det er så mange lapper sydd på at en knapt kan se bunnen.
Bildene viser forsida og baksida.

Det forundrer meg at den lå i ei kiste sammen med garn hesper og andre klær.
Skulle tro at den ikke var mye å gjemme på, men kanskje hadde den en affeksjonsverdi.

Så dårlig sto det til en gang.
Håper at eieren fikk bedre dager og var takknemlig for at livet ble greiere.

Toskaftgardin med stripevirkning

Endelig har jeg blitt venner med gardinveven igjen.
Ble omsider lei av rosengang og ser at gardinveven vansmekter. 
Det er mer enn et år siden jeg tok en alt for lang pause. Ble lei av bare å veve metervis - uten farger og mønster . . .

Nå nyter jeg å se at stoffbommen eser ut og garnbommen blir slankere.
Jeg tror det er 12 meter renning og håper at det blir nok til 3 vinduer.

Veven har 4 skaft og to trøer. Bomull 12/3 i renninga og halvbleika lin 20/2 i innslaget.

Er veldig spent på hvor mye gardinstoffet vil krympe og enda mer spent på om jeg får vevd ferdig eller om jeg går lei før det.
Er ikke sikker på om jeg skal vaske før jeg deler opp i lengder . . . 

Nok rosengang for ei stund

Kjenner at jeg har vevd nok rosengang.
Til nå i vinter har jeg vevd bunden rosengang på bordvev og ulike slags rosengang på ei hjemmefarga renning. 

Her vever jeg mest for å komme til enden av denne renninga. Jeg burde ha brukt en teknikk der renninga ble mer synlig. Prøvde meg litt, men enda opp med rosengang.

Det går i rosa og gult - for å få brukt opp noe av alt det rosa garnet jeg har arva fra en eller annen.
Rosengang har uendelig mange muligheter- særlig når en har toskafttrøer i tillegg.

Med litt fantasi kan en trylle frem uendelig mange mønsterkombinasjoner.

Det første bildet viser rosengangborder på toskaftbunn. Her brukes 4 mønstertrøer og to toskaft-trøer. Mønstertrøene har litt tykkere garn.

De to andre bildene er motsatt trødd rosengang der en bruker bare 4 trøer og slår inn annet hvert innslag med ulik farge:
- trøe 1 med mørk og (motsatt) trøe 3 med lys
- trøe 2 med mørk og trøe 4 med lyst
- trøe 3 med mørk og trøe 1 med lyst
- trøe 4 med mørk og trøe 2 med lyst

Da får en sikksakkbord på framsida og en kryssbord på vranga.
Trøe-rekkefølgen kan varieres, men for å få dekt renninga må en alltid slå inn den motsatte trøa - vanligvis med en annen farge og ofte et litt tynnere garn.
I Setesdalen og i Sverige er dette en vanlig teknikk fra gammelt av.

Vevd handlenett som skal tåle noen melkekartonger

Ser ut som ei fillematte med hank i to sider.
Det skal bli et handlenett

Er i gang med en mattevev som blir ca 90 cm bred.
Når jeg får klipt ned denne veven skal jeg brette sammen det vevde stykket, slik at de to hankene kommer på hver side.
Jeg har vevd en slik tidligere, men da vevde jeg inn hankematerial som var elastisk. 
Det ble ikke bra når jeg hadde noe tungt i veska.
 Man lærer av sine feil. 

Denne gangen brukte jeg skråbånd som har ligget i en skuff i sikkert 40 år - fra den gang jeg sydde klær både til meg selv og døtrene.
Så ble den skuffen litt tommere.