Davids positive og negative sider . .

Stort sett bare positivt å si om Louet's David.

• Veven er lett, men har "sugekopper" på beina som gjør at den står som en påle.
• Skillet er det største jeg noen gang har sett!
• Den innebygde sveipekammen er slik at en virkelig kan sveipe på renninga uten pådragningsknekt eller tyngde. Jane Stafford demonsterer det her og jeg har prøvd det på to renninger.
  
• Veven kom med alt utstyr på plass: 100 hovler på alle 8 skaft, alle snorer var festa uten snor til trøene. De er tilpasset i lengde og knyttes på med ei renneløkke og settes på riktig skrue på trøene. Supert system !!
• Skeia kan sette på skrå i slagbommen - noe som forenkler og sparer tid ved treing
• Nedknytting til trøene går raskt og lett - bare å smette trådløkka inn på rett skrue i trøa.
• Skaftene henger helt i ro og i riktig høyde når en skal tre hovlene 
• Materialet i veven er så lekkert at veven godt kan stå i stua
• David går så stille at den knapt kan høres i et naborom eller i etasjen under 
• Det er montert en "slakkevaier" og ei arm til garnbommen. Da kan jeg sitte i veven, dra opp arma og slakke på garnbommen - uten å reise meg fra benken. Dette fungerer supert!
• Setter veldig pris på hylla over skaftene.
  

• 
  
  Så til det eneste negative jeg har funnet:
•  
• En kan ikke bruke bredere skei enn 90 cm
• 
  
• Benken som var ei tilleggsbestilling er ikke regulerbar og veldig glatt å sitte på. 
• Jeg skulle ha hørt på et råd jeg fikk: - bestill en ekstra garnbom. Jeg skjønte det ikke da, men ser jo at det er plass til en ekstra bom - så om en blir lei av å veve hånduker, så kan en sveipe på renninga og bruke ekstrabommen med ei anna renning.

Ny fargerik renning på gang . .

Putta ull inn i kanalene

Neste prosjekt var puter med kanaler til å putte fyll i. 
I tillegg skal jeg veve poseveske eller sekk.

Det gikk innmari raskt å komme i gang med vevinga.
Jeg laga renning av tykt bomullsgarn før klokka 12.

Var spent på om David takla denne renninga like godt som den i cottolin.


Jeg brukte samme metode: - ingen hjelpemidler. Jeg stramma renninga i sveipekammen som er integrert i veven og dro renninga på garnbommen smått og pent.

Det høres utrolig ut, men det går helt fint å sveipe på renning uten å ha tyngde på renningsfletta.


Det var bare 4,5 meter renning, men det ble noe skjøting da det er flere farger.
Noen garnnøster tok slutt og jeg måtte finne erstatningsgarn.

Renninga legges i sveipekammen

Dette er ei oppskrift jeg prøvde på kurs i Rauland. Det er 4 skaft og 10 trøer.

Tviler på om jeg hadde orket å sette opp et slikt prosjekt i en vanlig vevstol.


David er uhyre enkel å betjene. Jeg kan ikke helt forklare hva en jackloom er, men den er mye enklere enn en kontramarsjvevstol.

Jeg knytter ei snor fra de faste "vekslene" til trøene. Det er bare ei snor fra hver mørke rute i nedknyttingsmønsteret.
Snora har fast lengde og den skal smettes inn på en skrue i trøene. Dette går så raskt at det ikke var noe problem med 10 trøer.

En vanlig posevev krever bare 4 skaft og 4 trøer, men når en vil ha mulighet til å lage kanaler på tvers er det greit å ha minst 8 skaft.

Det går lett å tre hovler når jeg ser skillepinnene i riktig høyde.

Jeg har i tillegg to toskafttrøer slik at jeg kan åpne mellom lagene og putte inn fyll om jeg vil veve rundt.
Det er også greit med toskaft i bunnen når jeg skal veve pose/veske eller pute.

Ferdig!

Alle hånddukene er ferdige. 
Noen har frynsekant og andre har fått oppleggskant.
Det var lett å variere med mønster og farger og jeg kommer garantert til å lage ny renning med sålldräll 
 - eller sildreiel

 - eller er det fattigmannsdreiel . . ?

Jeg la håndukene i bløt over natta og de krympet en god del.

Den som var 62 cm ferdig vevd krympa 5 cm i lengden og 1 cm i bredden.
Kan hende kryper de mer etter en omgang i vaskemaskina. .  .

Falt for fristelsen til å slå inn med tynne filler i siste bilt av renninga.

Det ble helt greit og kan bli en liten løper om jeg finner frem strykjernet.

 Det lå et stykke ullvevnad som skulle bli sitteunderlag. 
Kvitt ullgarn i renninga og innslag av gult og oransje ullgarn.
Teknikken er gåsøye - eller ringvend som noen sier.

Etter en omgang i vaskemaskina på 40 grader og vanlig vaskemiddel, ble det slik jeg hadde tenkt.



Fint å ha i utestolen tidlig på våren.

Håndduker i sålldreil

Det gikk innmari fort å veve i sålldreil.
Renninga var i cottolin og innslaget varierte fra smale filleremser til cottolin og flerlagt bomullsgarn i varierende fargeskala.

Jeg har ganske mye tynt bomullsgarn liggende. 
Det er stort sett 20/2 og noe tynnere enn det også.
Jeg har fått mye ubleika kvitt garn som jeg har farga.












Det egner seg svært godt til innslag i håndduker. 
De har ligget i vann over natta og henger til tørk. 

Er litt spent på kvaliteten, men det ser bra ut.

Ble ganske skuffa over vaffelhånddukene jeg vevde med bomull i renninga og cottolin i innslag. De krympa så enormt og ble harde og ikke så gode å bruke.
Vanskelig ikke å slå for hardt til. . . 
Det var lett å variere mønsterinnslagene og å blande farger.
De 8 hånddukene ble ganske ulike og jeg skulle gjerne vevd flere!



De fleste fikk oppleggskant i begge ender, men noen fikk et par maskinsømmer og korte frynser.

Gjestehåndkle i sålldräll eller fattigmannsdreiel

Jeg fant ei gammel renning med striper som ikke passa helt til det hovla mønsteret, men det spiller liten rolle.
Dette er jomfruturen med David og vevinga er en nytelse.
Skillet er enormt og veven går så stille at den godt kunne stått i stua.

Jeg liker dette mønsteret og tror det kalles fattigmannsdreil på norsk. Det høres så trist ut, så om en oversetter sålldräll direkte blir det sildreiel. 



Sjekk det skillet!!

Med bare lilla innslag i 4-lagt hjemmefarga 20/2.

David har fått renning på

Cottolinrenning på ca 6 meter og 38 cm bredde ble sveipa på veven. Jeg brukte ei oppskrift fra boka NYA VÄVAR som vävmagasinet har gitt ut.
Etter oppskrifta til gjestehåndkle skulle det vært 10 tråder pr cm, men ettersom skeia som fulgte med var ei 40-skei ble det 8 tråder pr cm.

Det eneste  jeg har å utsette på David er at han bare kan ha skeier som er 90 cm eller mindre.

 Veven har 8 skaft med 100 hovler pr skaft. Alt av snorer fulgte med + ei 40-skei.

Hovlene mellom øvre og nedre skaft er stramme og lette å tre.
Slagbommen er slik utforma at skeia kan stå på skrå. Det gikk raskt å tre i skeia også.

Hovedgrunnen til at jeg kjøpte denne veven var den enkle nedknyttinga.
Hver trøe har en rekke skruer på ene siden.
Snora som kommer ovenfra er målt til riktig lengde og siste løkka skal trees inn på skruen på riktig trøe. Det er så enkelt og går så raskt at en kan skifte nedknytting hver dag om en har lyst.
Nedknytting er det jeg vanligvis gruer mest til. Å sitte krumbøyd under veven og være redd for at en ikke kommer opp og ut igjen .  .
Da er det bare å veve så mye jeg orker !!

David fra Louet er på plass

Det første en legger merke til med veven er det lekre treverket. Det er lyst og glatt.

Jeg starta på monteringa i går og nå er vidunderet klart med renning på.

Bakre delen med garnbommen kan en løsne og slå inn slik at veven tar mindre plass når den ikke er i bruk.

Ei renning i cottolin dukka frem fra glemselen. Jeg hadde satt opp for lang renning en gang og klipte den ned, heldigvis med skillet inntakt.

Nå ble jeg litt i villrede.
Vanligvis er det bukt i den enden som skal inn på garnbommen. Her var løse knuter. 
Da var den innebygde sveipebommen god å bruke.
Jeg tredde  renninga på - bak skillepinnene i noenlunde riktig bredde.
Så laga jeg nye faste knuter ytterst i hver trådbunt og tredde garnbomkjeppen inni.

Dette ble bra. 
Jeg hadde sett Jane Stafford sette renning på en lignende vev og var spent på om hennes enkle metode virkelig fungerte. Filmen er lang, men det er en nytelse å se hvor rolig og sikker hun er når hun demonstrerer påsveiping.
Det funka virkelig for meg også!
Jeg brukte nok litt lenger tid, men det gikk som en drøm - uten noen hjelpemidler.

På andre vever bruker jeg pådragningsknekt og tyngde på renningsfletta.
Her gjorde jeg som Jane Stafford:  - jeg stramma renninga godt mot den innebygde sveipekammen og lot renninga henge på fremsida av veven mens jeg dro den på garnbommen.

Bytter ut gammel vev med ny fra Louet.

Så kom endelig veven jeg bestilte fra Spinnvillt i Oslo.
Den gamle veven ble skyssa ut med trillebår og fikk plass på vevlageret sammen vevfiller og en gammel vev fra Tuddal.
Det var litt vemodig. Dette var den første veven jeg kjøpte da jeg bodde i Trondhjem  midt på 1970-tallet.
Den ble kjørt hjem på taket av ei VW- boble. 
Veven er ikke stor, men  ble mye brukt under krigen da de vevde sengetøy på den.

Den nye veven ble pakka ut. Det var uendelig mange deler og skruer. Heldigvis tok jeg bilde. 
Da jeg var nesten ferdig med monteringa så mangla det en del.
Jeg lette høyt og lavt og la meg med tanken at jeg grudde for å melde fra om at en del mangla i forsendelsen.
Neste dag kom jeg på bildet jeg hadde tatt - og der så jeg delen jeg savna.
Den lå under en liten kommode . . 

Det fulgte med gode verktøy og jeg satte sammen veven uten hjelp!
Jeg gjorde en monteringsfeil underveis, men oppdaga det raskt og fikk retta opp.
Det var gode fargebilder i monteringshefte - noe som var viktig fordi min engelsk er svært mangelfull.

Dette kalles en Jackloom og virker svært enkel og bruke. 
Jeg er spent på om den virkelig funker så godt som jeg har sett på youtube når Kelly demonstrerer.

Det vil vise seg. Jeg har ei ferdig renning som skal på i morgen.

Handweaver's pattern book

Var litt lei meg i går fordi vevboka jeg hadde bestilt ikke kom før helga.
 Da jeg gikk de 600 meterne til postkassa i morges for å hente avisa ble overraskelsen stor. Det lå bokpakke sammen avisa.

Boka har så nydelige farger på forsida og er så lekker inni at jeg gleder meg til å sette meg ned i sola og bla i den.
Boka er ganske tung og ligger stødig på den oppslåtte sida. Det er nyttig ved hovling og når en skal sitte under veven å knytte ned til trøene.
Den er hefta sammen med en kraftig spiral.

Nå blir det maratonveving for å få tømt en vevstol, så jeg får prøve meg på noen av de spennende mønstrene.

Jeg er langt fra stø i engelsk, men mye av vevspråket er ganske likt med vårt system, så jeg skal nok få nytte av boka.
Sidene består av vevdiagram og gode bilder. Engesken er s¨dårlig at jeg måtte google pattern - nå vet jeg at det betyr oppskrift . .  . .
Dette blir stas !!

Når jaretrådene ikke bindes av innslaget

1. Av og til er det slik at den ytterste renningstråden ikke bindes av innslaget.

Når vi vever kypert er det lurt å hovle første tråd i høyre side på skaft 4 og siste tråd på skaft 1.
Da vil ytterste tråd bindes på begge kantene når du skytler inn fra høyre på trøe 1.
Om du ikke har hovla slik og den ytterste renningstråden ikke bindes i ene siden, kan du kutte innslagstråden, feste den og send inn skyttelen fra den andre kanten.

2. Når vi vever gåsøye, ringvend, diamantkypert vil det alltid bli slik at trådene bindes i ei side og ikke i den andre. Når du trør 1-2-3-4 blir det løs yttertråd i ei side. Når du trør 4-3-2-1 blir yttertråden løs i andre sida.

Da er løsninga FLYTENDE YTTERTRÅD i begge sider.

Da lar vi yttertråden i hver side gå uten å bli tredd i hovel.

Når vi trør ned ei trøe vil yttertrådene da bli liggende midt i skillet - på hver side.

Du skal la skyttelen gå OVER denne tråden når du skyver skyttelen inn i skillet. Når skyttelen går UT av skillet skal den gå UNDER yttertråden (som ligger midt i skillet.)

Du trør ned neste trøe og gjentar: la skyttelen gå OVER yttertråden når du skyver skyttelen inn i skillet. Når skyttelen går UT av skillet skal den gå UNDER yttertråden.

Det er litt trøblete i starten, men overstyrer hodet etter ei stund. Da går det automatisk.

Reparere gammel fillematte

Har noen gamle matter som lå på loftet og som har rakna i kantene.
Frynsene er slitt av, men den kan repareres:

- klipte av alle de gamle knutene og dro ut de fremste innslagene slik at jeg hadde minst 6 cm av renninga.
- knytta ny rad med perleknuter - 4 tråder i hver knute.


Jeg glatta ut et par av fillene og målte bredden på de utslitte fillestrimlene. Den ene var 2 cm og den andre 2,5 cm.

Renninga var tett- 9 tråder på 2 cm. Da har det vært brukt 45-skei eller muligens 40-skei.
Mattene er  tynne og de ligger urolig på gulvet, men de er lette og greie å vaske og riste fri for rusk.
Det er ikke lenge siden jeg vevde ei slik matte på bestilling. Den skulle erstatte ei gammel matte som lå i en lang gang.


En kan også lage en oppleggskant etter å reparert og laga en knytterad.

Finsk inspirerte matter

I  Norge er det vanlig å bruke 30/10-skei når en vever matter med bomull 12/6 som renning.
Tidligere var det ganske vanlig med finere skei - gjerne 40-skei, men da ble renninga ganske synlig over filleinnslagene.

I Finland er det annerledes. Der bruker de grovere skei, gjerne 20-skei eller de trer anna hver tråd i ei 30-skei. Da blir det bare 15 renningstråder på 10 cm og renningstrådene blirmer eller mindre dekt av innslaget.

Jeg har  et par "finske" matter i veven nå.Da har jeg tredd 2 tråder med 12/6 i hovel og anna hver tinn i 30-skei.

Jeg har brukt kypertbinding her.

Fattigmannsdreiel og byggkorndreiel

Hadde hørt begrepene før, men har aldri vevd. Forbinder det med håndklær og duker i tynt garn - og det er ikke helt mi greie.

Så fant jeg svenske vevnader i sålldräll og droppdräll som så spennende ut. De var vevd i  grovere garn og sprekere farger og jeg fikk lyst til å prøve.

Jeg har nå lært at sålldräll og fattigmannsdreiel er det samme, 
droppdräll og byggkornsdreiel er det samme.
Vi har satt opp ei fargerik renning i fattigmannsdreiel på vevstua. 
Nå er den klar og vi kan se hvordan mønster og farger spiller mot hverandre.

Enkelte plasser møter innslagsfargen renningsfargen - andre steder får vi fargekollisjoner.

Denne dreielen består av ett toskaftparti og et panamaparti. Det er tydelig å se når det er ulik farge i renning og innslag.

Dette er ei smal renning tilpassa et nybegynnerkurs. Det var litt utfordrende for ferskinger å tre i hovler etter partivis hovling, men det gikk!

Så var det byggkornsdreiel. 
Det var tema i siste Vävmagasinet.

Marie E Bjersing hadde lagt ut noen bilder og oppskrifter som var fristende å prøve. 
Jeg satte opp en smal prøvevev i bomull 12/3 og slo inn med tykt og tynt garn i ulike farger.
Spennende å prøve med noe helt nytt. 
Det ble ganske ulikt Marie Bjersing sin prøve 
som var vevd i tynneste lin. . 
Hovlinga var lik, men uttrykket ble helt ulikt. 

Jeg skal fortsette med denne prøven og prøve å få ett noenlunde likt uttrykk.


Vladka Cepàkova har hatt innlegg på fb-sida VEVING om huck Lace  som skal være det engelske navnet på byggkorndreiel. 

Søk på navnet henne eller besøk fb-sida hennes.

Hun har virkelig taket på denne teknikken og bruker den på mange spennende måter.

All grunn til å besøke fb-sida hennes. Hun er en inspirerende vever . . 

Svevende veksler - et nyttig tips i boka DAMASKVEV

Har ikke tenkt å veve damask, men da jeg bladde i boka DAMASKVEV av Anne E Nygård fant jeg at den var full av nyttige tips som passer i de fleste vevstoler.
Noen tips og fremgangsmåter har jeg hørt om før og glemt, andre var nye.
Boka er lettlest og har mange fine og beskrivende bilder.
Anbefales !!

Bildet er lånt fra boka VEVING av Solveig O Teigen

Ett av tipsene var bruken av svevende veksler.
En veksel henges under hvert av  underskaftene i stedet for å feste de til sidevangen. Snorer fra de svevende vekslene går ned til trøene som vanlig.

Solveig Orstad Teigen beskriver det også i boka si VEVING som kom ut for noen år siden.
Fordelen med denne fremgangsmåten er at en slipper kollisjoner mellom veksler og kontraveksler - noe som er veldig irriterende!


 En annen mulighet - hvis det er plass - er å la både veksler og kontraveksler gå fra samme stang i sidevangen. En trer de da inn slik at annen hver veksel hører til skaftene og annen hver veksel (kontravekselen) hører til kontramarsjen.

Det siste har jeg ikke prøvd, men svevende veksler er greie - særlig til små og gamle vevstoler som ikke har plass til veksler.

Nano SIMkort og erterspirer

Ny telefon kan være ei utfordring, men av og til må en bite i det sure eplet.
Det var ikke prisen eller valg av type som ble problemet.
Jeg fikk ikke åpna den nye telefonen for å legge over det gamle SIMkortet.
Bruksanvisninga viste med pil til en SIMkortholder og etter litt plunder fikk jeg åpna en liten skuff i siden på telefonen.
Problem nr 2 oppsto da jeg forsto at det gamle SIMkortet ikke passa.


Det var for stort!
Etter litt googling skjønte jeg at jeg måtte bestille nytt SIMkort. 
Det kom i dag og hadde ei utformimg som var slik at jeg kunne trykke ut den riktige størrelsen på kortet.
Den minste som jeg skulle ha het nano. Nå ligger nanobrikke på plass og venter på at jeg skal aktivere den hos telenor.




Fikk et tips om å dyrke ertespirer i vinduskarmen.
Gule erter har ligget i en plastbeholder i 10 dager og strutter av grønne vitaminer. Plukker av toppene og putter i munnen eller i salaten.

Flytter vev med kontramarsj

Flytta en vevstol i går. Renning med skillepinner sitter på garnbommen pakka inn i et putetrekk.

Kontramarsjen ble stengt og ingen av snorene ble åpna. Skaft, veksler og trøer henger sammen med den.

De fire skaftene ble knytta for på begge ender både oppe og nede. Vekslene ble knytta sammen og løsna fra sidestykket på veven.
Trøene ble knytta sammen og løsna fra bakstykket.
Bakstykke nede, strekkbom og toppstykke ble skrudd ut fra sidevangene og putta i bilen sammen med brystbommen.
Kontramarsj med skaft, veksler og trøer ble bundet godt sammen og hele pakka fikk plass i bilen.


Vel fremme på den nye vevstua ble vevskroget skrudd sammen. 

Garnbom og stoffbom ble satt på, og kontramarsj med tilbehør ble pakka ut og heist opp i veven.
Veksler og trøer kom på plass.


Dette er en snillfjordvev som er mer enn 40 år gammel. 
Garnbommen er skrudd fast med klosser høyt på sidevangene, så det er lett å komme til bak når en skal knytte ned til trøene.

Stoffbommen er også skrudd fast til sidevangene med lange skruer i klosser.

Veven er ganske spinkel, men den har tålt flere flyttinger og jeg er ganske fornøyd med typen.

Nå er veven på plass og den venter på noen som vil ta tak i renninga som må trees i hovler og skei.
Det er ei smal renning som kan bli kjeleunderlag om en bruker halm, aks, blomsterpinner eller tynne grener som innslag - eller det kan bli grytekluter.
Veven skal brukes på kurs med ferske vevere. Da er det greit med smale renninger som er raske å tre i hovel og skei. Gjør en feil er det ikke så mye som må taes opp og trees på nytt.