Lei av hullbragd . . .

 

Siste hullbragden på Vesaas-veven er lang nok og jeg klipper ned.
Nå er jeg lei av å veve hullbragd. Det er så pass mye igjen av renninga at jeg må finne på noe annet å veve.

Planen er å få vevd ned denne svarte renninga og plukke ned veven. Jeg har arva en del møbler og trenger plass. 

Skal tro om noen har lyst på denne store og stødige veven. Den har hatt automatisk fremtrekk og bærer preg av det. 

Fremtrekket var tilpassa vadmelstoff.
Da det ble mer vanlig å veve filleryer i hjemmene, passa ikke automatikken og det ble fjerna. Jeg kan se at det har vært flyskyttel også, men det forsvant sammen med automatikken.

Vevstolen fungerer for bra til å bli bålved. Den har ikke kontramarsj, men jeg har akkurat funnet ut at om en er villig til å bruke to trøer samtidig er det ikke så dumt med hester og trinser.

Slik ser restene av automatikken ut. En strammer veven ved å snurre på tannhjelene.

Jeg klipte ned, tok ut skeia og ville finne ut hvor tett den var. Ikke så lett å se hva som er trykt på gamle vevskeier . . 
Syntes det sto et 5-tall.
Lette meg frem til at det var 35 tinner på 10 cm. Så da har jeg ei 35/10-skei.