Fanden flekte geita si under . . .

Under rydding på gjestrommer dukka det frem noen mer eller mindre mislykka  forsøk på hela vesker som ble til i sommerens regndager.

En ble for løst hekla, en ble for smal i bunnen og en som var så tett og stramt hekla at den skulle stå oppreist, falt sammen som en klut.

Men de er da brukelige til å ha garn i . .  .

Det veks nokre buskar på garden med kvite blomarr og raude bær.
Da eg spurde ei gamal dame som hadde vekse opp her om ho visste namnet vart hot unnseleg og vreid seg av sjenanse.
"Om du kjem i morgo, så kan det hende at .  . ."

Neste dag kviskra ho i øyret mitt:
"Fanden flekte geita si under"
Det var einaste namnet ho kjende til.
Ho måtte spørje Vår Herre først om ho kunne taka namnet i sin munn - derfor måtte eg kome dagen etter.

Plommepai, enkel, rask og kjempegod!

·         2 plater butterdeig

o   tines og kjevles ut. Legges i paiform og  prikkes med gaffel før den går i steikeovn på 200 gr til den er gylden – ca 10-15 min 

·         100 gr sukker  og

·         80 gr smør   smeltes i ei steikepanne sammen

·         1 ts stjerneanis og

·         Ca 15 halve utsteina plommer til plommene er møre. (Gjerne Viktoriaplommer)

·         3 dl vaniljekrem   brees over den avkjølte paibunnen  og toppes med lune plommer og saus.

Kaka er enkel, rask og kjempegod! Stjerneanisen lager en spennende smak.

Massevis av fin blåbær og tyttebæer har gått i fryseren i år.

Buskene er fulle av nøtter også og jeg plukka inn noe for å prøve å se om de blir brukbare.

De var så store, men jeg er usikker på hvordan de skal oppbevares for ikke å tørke ut inni.


Kveldene foran TV har blitt til sikksakk kluter.
Fin måte å bruke opp bomullsrester på. 

Store kluter til å tørke kjøkkenhender på. De små har blitt vaskekluter.

Jordeplegraut er haustmat

Da eg kom til Telemark for 30 år sida, så var det kvart år snakk om jordeplegraut om hausten.
Naboer og vener gledde seg til at dei skulle ha jordeplegraut eller klappa seg på magen for at dei hadde spist til middag.
Eg kunne ikkje forstå at dette skulle vere så spesielt. Etter beskrivelsen så minte det svært om potetstappe - berre at det var mjøl i.

Så vart vi omsider bede til haustmiddag med denne tiljubla retten.
Eg gledde meg! - og undra meg over at det var surmjølk i glaset.

Skuffelsen var stor.!
Eg hadde problem med å svelje grauten. Den ville ikkje ned gjennom spiserøyret! Redninga var surmjølka. Den laga ein oping så noko av grauten fòr ned . . . 

Seinare ein gong sto same rett på meyen på eit kveldsmøte. Eg spiste meg mett før eg dro, men ville smake litt. Denne gongen var grauten mykje snillare. Det var grovt mjøl i og konsistensen var heilt OK.
Så vart eg i hus med ein sørlending. Han hadde potetåker og laga potetgraut. Da visste eg kva eg hadde i vente, og vart ikkje skuffa. Grauten var god!

No et vi slik graut kvar haust og eg gler meg . .
I dag åt vi årets tredje potetgrautmiddag med Kviteseidsmør !    
 Vi feira at årets avling er i hus.

Lenge trudde eg at dette var jordepler . . 
Dei skal vere giftige. 
Ein kan dele dei, ta ut frøa og så til neste år, men det er ein lang prosess og dei som har prøvd seier at avlinga oftest er skuffande.

Humleplantene blir gulere for hvr dag

Jeg liker den hardføre Humleplanten som slynger seg i gamle trær, over solsvidde tømmervegger og hvor en ellers finner på å plante den.

Wikipede sier at Humlen er en lian, som vokser svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet. 

 I tillegg til at den er dekorativ er det en nyttplante som gir god smak på øl.
Hadde vært artig å koke noen rakler og ha safta i brøddeigen . . .

Nå forandrer den farge for hver dag.
De  grønne, frodige bladene blir gule og de saftige raklene tørkes ut og blir brune.

Det er 14 dager mellom de to bildene.

Ingen tvil om at høsten setter sitt preg på hagen.

Heldigvis har ikke  Blomkarsen oppdaga at nettene er kalde.
Den blomstrer og trives.
Jeg måtte sjekke, men det er bare EN 
plante som hat spredd seg så voldsomt.


Jeg er ute mesteparten av dagen når det er så fint, men i går kveld laga jeg ei ny matterenning, så nå er jeg i startgropa.

Jeg gruer hver gang til spolene blir for lette til å stå på spikerfjøla jeg vanligvis bruker.
Da triller de rundt på gulvet og lager bare trøbbel.

I går fant jeg frem høye glass og laga hull i lokket. På Norgesglassene bytta jeg ut glasslokket med et vanlig skrulokk.

Da gikk alt så meget bedre - helt til spolene var tomme.
 

Honninghuset Vevstoge

 En honningsesong går mot slutten.

Biene går i "hi" og jeg har tørka støv av vevstolene.
Dagtemperaturen går ned og det er lite nektar i de få blomstene som er å finne.

Biene surrer litt rundt, men holder seg mest i kuben og henter vinterfor som er i en beholder over kuben. De kryper opp og suger til seg tykk sukkerlake som de legger fra seg i de tomme vokstavlene som jeg satte inn etter å ha slynga ut honningen.

De unge biene kryper ut på "verandaen" i sola .
Det er et flybrett som biene kan lande på når de kommer søkklasta hjem med nektar i honningmagen og og pollen på beina.

Honningen som vi har høsta står i en stor beholder og jeg rører i den hver dag for at den skal bli lys, tykk og smørevillig. 

Vevstua og honninglageret er i samme bygning som har fått navnet

Honninghuset  Vevstoge.

Når honningen har riktig konsistens tappes den på glass.





I denne klematisen som åpna seg i dag er det 4 bier som sloss om plassen.

Nedfallsfrukt og nesten modne plommer

Vi bor litt for høyt for at epler og pærer blir modne til rett tid, men vi har et tre med Viktoriaplommer som har begynt å få farge.

I går hadde jeg med et par bøtter og plukka nedfallsfrukt i en hage lenger ned i bygda.
Nå fråtser vi i epler, pærer og plommer og det lukter eplekake fra steikovnen.

Har drøssevis av oppskrifter, men lander ofte på en smuldrepai.
Den er rask og innmari god.

Det ble et par gryter med blanda fruktsyltetøy også. Plommer i bunnen og eple og pærebiter på svak varme.
Ikke nødvendig med vann når en har plommer.

Rørte tyttebær

Siste ladning med tyttebær er kommet i hus.
Mange år siden vi har plukka så stor og fin tyttebær og det var mengde!
Vi kunne plukke alt vi orket . . . og det gjorde vi.

 En nabo kom innom. Han hadde også plukka tyttebær og brukt formidagen på å stampe/røre bæra og få den i fryseren.
Å bruke mixer ødelegger bæra - havda han.
Jeg er tildels enig - spørs på redskapen.

 

Så ble det til at jeg stampa og rørte med tresleiv til jeg ble sliten og lei - og tok frem mixer med elteredskap. Stampa bæra litt innimellom.

Mixerbæra ble mer skummende og delkat !

Brukte stavmixer en gang og det ble bare søl . . . 

Høsten er ei travel tid

Fineste tida på året for min del - klar luft og stadig forandriner i naturen.
Bjørk og humle blir gule, lønn, rogn og villkirsebær bli nydelig med sjatteringer mot rødt.

Første del av høsten har vært travel med høsting av honning og innforing av 100 bikuber. Målet er alltid å bli ferdig før elgjakta starter.
Med elgjakta begynner  roligere dager for meg som ikke deltar aktivt.

Høsten betyr også sauesanking, og hjemkomne sauer på jordene i nabolaget.
Fårikålens dag var i går, og da ble kål og kjøtt lagt i gryta og nydelig høstduft bredde seg.

Mesteparten av poteten er tatt opp og vi har spist Jordeplegraut et par ganger.

Sopp og nøtter er høsta og ligger til tørk, og nedfallsepler har blitt til mos og eplekake.

I hagen er ikke fargeprakten helt som før, men ringblomst og blomkarse lyser opp og plukkes inn.

En potterose ble satt ut etter blomstring, og den kommer med knopper som blir tatt inn etter tur og gir luksusfølelse i stua.


Det var 3 gr i morges og frostnettene nærmer seg. Må plukke inn de siste squashene før frosten tar de.



Åpna døra til vevrommet i går, og snuste inn lukta av vintersyslene. Gleder meg til å starte opp, men soldagene må nytes til uteliv.

  

God fortjeneste på å lage renning sjøl.

Rennestikke er grei å bruke når en renner med 4 tråder.

To renninger venter på hver sin ledige vevstol

En skal ikke ha mange feriedager før en kommer 
hjem med overskudd. 
Rennebommen ble dratt frem og to nye renninger så dagens lys.
25 m med svart 12/6 og like lang renning med ubleika.
Jeg brukte ca 1 og 1/2 time på hver renning på 270 tråder.
Hver renning veide ca 2,3 kg.




I vinter kjøpte jeg kvit ferdig renning og betalte kr 850.- for 25m x 270 tråder.
Nå kjøpte jeg 10 kg ubleika og betalte kr 158.- pr kg hos Seljord Vev og garnsenter.
God økonomi i å renne sjøl!

Jeg renner med 4 tråder og bruker rennestikke.
Da blir det mindre tvinn og ugreie i renninga og jeg slipper såre fingre som en lett får om en lar hver tråd gå mellom fingrene.


Når regnet øser ned er det greitt å sitte på verandaen å klippe bort linninger og fjerne lommer på bukser og skjorter.


Jeg var heldig og fikk/kjøpte flere kasser med jarekanter fra ullpleddproduksjon for noen år siden.
Det blir tykke og lodne ryer som egner seg til kalde hyttegolv og til sengeforleggere.

Garnet ligger hulter til bulter og støver når en skal nøste det opp.
Fint å sitte ute med slik jobb.

Liten ferietur som starta med en topptur

Vi skulle pakke bilen og reise på en etterlengta ferietur da vil ble utfordra til å bli med på årets siste topptur i regi av turistforeninga i Telemark.
Turen skulle gå til Napuren som ligg i grensa mellom tre kommuner og to fylker.


Toppen er på 1284 m oh. og det er ikke annen sti enn etter sau. Heldigvis hadde vi med en god turleder som førte oss opp og ned på en relativt trygg måte. 

Vi var 20 tobeinte og to firbeinte som starta ved Tjønnesvivki og kom ned ved Kuskard.

Det var klart vær og en formidabel utsikt over området rundt Halbjørnsekken. Ante ikke at det var så mange hytter der.

Fordelen med organisert tur er at vi kan flytte biler slik at en ikke må gå opp og ned samme veg.

Kjempelil ved Väneren.

Gamlebyen i Mariestad

Jeg har ikke vært i Sverige de siste 25 åra, og har aldri kjørt bil der.
Grenseovergang ved Morokulien og første overnatting i Eda. 
Reiste så til Enkøping for å kjøpe Natriunhydrosulfitt som trengs til indigofarging av garn. Det er et kvitt pulver som krever spesialporto ved forsendelse - derfor gikk bilturen dit!

Jeg fant en kartong full av kvite garnhesper og fikk lyst til å starte pensjonist-tilværelsen med plantefarging - noe jeg var svært opptatt med for mange år siden.

Idyllisk Vandrehjem i Mariestad.

Neste overnatting var i Mariestad, en nydelig plass ved Väneren. 
Gamlebyen med ei kjempediger kirke og et idyllisk Vandrehjem i rødmalte tømmerbygninger er minner en husker.

Et lite kunstverk som hang på en lyktestolpe

Inngangen til Kungsklyftan

Har en lest bøkene til Camilla Läckberg er det vanskelig å kjøre utenom Fjällbacka når en er på veg mot Strømstad.

Det var vel verd et stopp på ettersommeren når det ikke krydde av turister.Vegen mot bryggeområdet er smal og ikke egna for møtende biler.
Ved båthavne fant vi trappa opp mot Kungsklyftan og klatra opp på fjellet.
En steinportal viste veg. Det var inskripsjon av kong Oscar i fjellsida. Derav navnet Kungsklyftan.

I flere av bøkene til Läckberg er det snakk om denne kløften og den er virkelig verd et besøk.
 Det er en smal kløft mellom høye bergvegger, og det ligger tre kjempesteiner oppe mellom veggene. 
Her kan en virkelig bruke fantasien og tenke seg hvordan det har vært å vokse opp og smyge seg opp i denne trolske og skumle plassen.

Lokale krefter har gjordt en kjempejobb med å lage trapp opp til toppen der det var en formidabel utsikt over skjærgården når den nådde opp til utsiktsplassene på toppen

 Her var det utsikt i alle retninger og det var store arealer med forblåst natur.

En blir litt overraska over at det er ei så stor og ruvende kirke på en så liten plass. Kirka ligger i "øvre bydel" på en fjellknaus og har et nydelig og velholdt parkanlegg i tillegg til kirkegården.

Det blir ofte slik at vi stopper ved kirker når vi er på fremmede steder. spennende å se lokale navn og tradisjoner.

Uvanlige trær

Her jeg bor har det vært vanlig å høste lauv særlig fra ask og selje.
Vi har mange slike gamle lauvingstrær.
Noen lever, andre har tatt kvelden.
Denne har gitt nytt liv til ei furu og ei bjørk som ser ut til å trives riktig bra.

Det står ei furu like ved bikubene.
Når biene en sjelden gang svermer, så setter de seg gjerne i de øverste greinen på furua.
I går ble furua stussa, og da så vi tydelig at den hadde et skjærereir i krona.

 




Jeg og jorda lengter etter regn.
Skulle gjerne ha formert et par typer Storknebb. 

Blomsterstilkene legger seg ned og ber om 
å få lov til å lage nye planter.
De har en knekk på blomsterstilken som gir
nye røtter om de kommer i kontakt med 
fuktig jord.