Ny renning skal i veven.
Kjøpte ei bok om åkle i Setesdalstradisjon av Karin Bøe for noen år siden.
Planen om å lage en smal utgave av et teppe fra boka har vært der ei stund og nå er jeg i gang.
De fleste gamle teppene er blasse i fargene, men vi vet jo at fargene på nyvevde tepper var mye sterkere og skarpere.
Karin har funnet de opprinnelige fargene ved å lete seg frem med nål og lupe og har vevd opp de tradisjonelle mønstrene med opprinnelig farge.
Teppet er vevd med 4 skaft og 4 trøer. Teknikken er motsatt trødd rosengang.
Har skrevet litt om dette tidligere.
Det er ikke vanlig i Norge med åkle i slik rosengang. Andre deler av landet har tradisjon med åkle i skillbragd, halvdreiel eller tykkåkle i krokbragd.
I Sverige er det vanlig å veve rosengang slik.
Slik veves motsatt trødd rosengang:Når mønsterinnslaget er på trøe 1, er bunninnslaget på trøe 3.Neste mønsterinnslag er trøe 2 - da er bunninnslaget på trøe 4Til mønsterinnslag 3 - hører bunninnslag 1, og til mønsterinnslag 4 - hører bunninnslag 2.Det må alltid være to innslag for å dekke renningstråden: ett mønsterinnslag og ett bunninnslag.For at vevseddelen ikke skal bli for stor betyr ofte markert rute at flere innslag følger etter hverandre. Det vil si at en gjentar hver linje i trøinga flere ganger for å få et tydelig mønster.En vever 1-3, 1-3, 1-3, 2-4, 2-4, 2 -4, 3-1, 3-1, 3-1, 4-2, 4-2, 4-2, for å få frem innslagene i første ruta som viser bølgeborden.
Det dukka opp et bilde med link til youtubside som måtte prøves.
Jeg skar ut en skyttelmal i papp og laga bølgemønster i ene enden.
Artig påfunn, men det tar tid å veve på denne måten.
Hadde jeg hatt tålmodighet nok, kunne det ha vært artig å veve et skjerf med slikt bølgemønster . .
Jeg bruker en enkel bordvev og en renningstubb som har ligget i flere år.
Bildet viser slutten av påsveipinga med små vannflasker som tyngde. På veven har jeg satt fast en hjemmelaga sveipekam.
Her kan jeg bare veve toskaft. Planen er å prøve meg litt frem for å finne hva slags tetthet jeg må ha på skeia når jeg planlegger å veve et jakkestoff med bomull 12/3 i renning og muligens ullgarn i innslag.
Renninga er 45 cm bred og jeg har noen meter igjen.
Fant ullgarn til innslag, men det ble veldig kjedelig.
Det får bli baksiden.
Jeg bytta ut en brunfarge med rødlilla og da ser en mønsteret bedre.
Det blir en bord på midten av puta med lysere farge - og der snur mønsteret.
Tror dette blir bra.
Angrer for at jeg valgte å snu på midten. Hadde blitt mer spennende med usymetri.
Får prøve meg på ei pute til . . .
Tar en sjekk på mattene som ligger på vent og skal bli med på torgsalg og bygdedager utover høsten..
Oppdaga at flere av mattene hadde frynser i forskjellig lengde.
Da er skjærehjul og underlag med striper godt å ha.
2 filleløpere er klare. Jeg er fornøyd med den vevde kanten vev frynsene.
Det blir tid til litt lesing om kveldene og jeg har nettopp avslutta "Fugletribunalet" av Agnes Ravatn.
Ei underfundig og spennende bok.
Anbefales!
Jeg har ei lita pute på knærne for å få boka i leseposisjon.
Har tenkt å sy flere slike småputer. De er fine når en bruker nettbrett også . . - og jeg har metervis av vevprøver som skriker etter å bli til noe fornuftig.
F
Renninga er bomull 12/6 og egner seg best til innslag med smale filler.
Jeg fikk lyst til å prøve Klosterfønster med innslag av garn, og fant noe restegarn som jeg la dobbelt.
Det ser brukbart ut, men jeg hadde ikke så mye av hver farge, så det blir til en kort løper eller ei pute.
Klipte ned etter denne løperen.
Artig å se hvor ulike mønster en kan få med ei slik hovling.
Hovlingsmønsteret heter Klosterfønster og skal veves med rett gjennomgående trøing, med tre skytler og helst tre farger.
Når en bruker en farge i innslaget kan en få frem et rosemønster.
Jeg har toskafttrøer i tillegg og da blir det mønster på toskaftbunn.
Når jeg knytter frynser på løpere bruker jeg bare tre tråder i knuten.
Takk for at vi har sauen som gir oss ull.
Så denne presentasjonen og leste litt om Aralsjøen og ble skremt.
Da jeg gikk på skolen var Aralsjøen verdens 4. største innlandssjø . .
Nå er den nesten borte, fordi store arealer er drenert og brukes til å dyrke bomull på.
Mange av oss har slutta å kjøpe/bruke fibertøy som markedet ble oversvømt av til minimale priser. Tøyet avga fiber ved vask som en fant igjen i fisk.
En tenker ikke over- eller vet ikke hvor mye kjemikalier og hvor mye dyrka mark som blir brukt for å fremstille klær av bomull.
Moralen er: bruk klær til de blir utslitt, - kjøp brukte klær eller klær av ull.
Jeg har ei bandstøre som jeg har tenkt å sette renning på, men strever litt med å forstå hvordan jeg skal lage hovlene.
Fant en video som viser en enda mer primitiv vevtype. Det er lett å se hvordan hun lager hovlene og jeg får innmari lyst til å prøve meg på en slik primitiv vev . . .
Det blir noen timer i veven i løpet av vinteren og det er alltid spørsmål etter filleryer når vi møter opp på torgdager og bygdemarkeder med sommerens honningproduksjon.
8 matter er klare og enda er det ei som ikke har fått frynser.
Ei av kypertmattene er i striper i ganske sterke farger med anna hver rute i kvitt.
- å plukke gule nypoteter opp fra svart jord.
Skallet bare glir av når en vasker. . .
Første middagen er kokte poteter - bare med Kviteseidsmør i tillegg.
I dag blir middagen litt mer avansert:
Jordeplegraut.
Poteter kokes i litt vann som tømmes av når potetene er ferdig kokte.
Noen spiseskjeer mel drysses over mens kjelen står på plata og det stappes godt sammen.
Så tilsettes litt melk mens en stamper til det blir en tykk graut.
Nødvendig tilbehør er godt smør og surmelk.
Hadde aldri smakt dette før jeg kom til Vest-Telemark og forsto at slik graut var noe folk gledde seg til hele året- og det måtte være helt fersk potet - eller jordeple som de sier her.
Det er også tida for bær fra lyng og busker.
Jordbærsesongen er på det nærmeste over, men nå er rips, solbær og bringebær på gang.
Sensommerens bær med nyslynga, flytende honning er helt topp.
La bær og honning stå og godgjøre seg før det spises med lettrømme, melk, is eller vaniljesaus.
DET er sensommergleder!
En regnværsdag tok jeg en tur på fillelageret og sorterte oppklipte filler.
Nå har jeg inntaksstopp, men tidligere kom det kasser og sekker med all slags filler hit.
Greit med stoffer, men oppklipte filler er ikke så mye å samle på - egentlig.
De er bare så vanskelig å kaste . .
Jeg nøsta opp noen som havna i en egen kasse med spraglete filler og kvitta meg med en god del.
Noen nøster ble med ned på vevstua og jeg kom i gang med ei smal fillematte som skal ligge på en do.
Det ble mye oransje, men det får stå til.
Rosa og oransje er de fargene som er vanskeligst å bruke, men jeg vil prøve før de spraglete nøstene går i søpla.
Dette er en brøkdel av alle fillene på loftet.
Planen er å gå løs på flere kasser, være brutal og sortere ut med brutal hånd.
Da blir det lettere å finne slike som er brukbare.
Sommer er ikke bare sol.
Når en har ordna seg med kodelås på utsida av vevstua, så kan en ta en tur innom en regnværsdag uten at det er annonsert vevkveld.
Vi er 9 vevkjerringer og vi har 10 vever til rådighet.
To er nylig klipt ned og har fått sveipa på svart matterenning. Den ene blir 140 cm bred - rene golvteppe.
Vevene på bildet har kvit ullrenning, tredd i gåsøye.
Neste vevstol har bred linrenning til telemarkstepper.
Sist i rekka er bomullsrenning til bunden rosengang.
Ved veggen har en vev svart renning til tett og glissen toskaft - rips.
Den neste har kvit bomullsrenning tredd til kukkoladräll.
Før jeg klipte ned renninga måtte jeg prøve å lage ei veske med fletta håndtak.
Det var uhyre enkelt og ble ganske vellykka.
Renningsgarnet ble fletta på 4 plassser og knytta sammen øverst.
Så kom regnet og jeg fant plassen min bak veven.
Jeg har en god del igjen på renninga som var 30 meter lang.
Jeg har tredd om de 165 trådene i 35-skei, så nå blir bredden noe smalere:
- 44 cm i ferdig vevnad.
Da jeg vevde stoltrekk og veska over brukte jeg 30-skei.
Synes det ble litt bredt til bordløper.
Dette ser bedre ut.
Det er fremdeles ei skridende rosenganghovling som også ble brukt til klosterfønster.
I løperen bruker jeg bare en enkel effektbord som fargeovergang.
Det hoper seg lett opp med vevd stoff på sommeren.
Satte meg ned og falda den lilla løperen som er vevd i hjemmefarga lakenstoff.
Kantene har fått border i bomullsgarn og er sydd inn slik at duken kan brukes på begge sider.
Neste løper har fått en kant i kjerrigtann og perleknuter.
Den er vevd av et dynetrekk med mønster av grå firkanter.
Den siste løperen også i toskaft med filleinnslag.
Ble vel mye striper oppdaga jeg etter hvert . .
Jeg kjøpte ei vevstøre på auksjon en gang, men har aldri helt skjønt hvordan jeg skal lage hovlene.
Jeg så ei slik da jeg var på vikingmuseet i Borg i Lofoten og fikk greie på hvordan jeg skal gjøre. Det så såre enkelt ut, men når en skal prøve selv så begynner en å tvile . .
Har ikke fått renning på enda, men det SKAL skje nå i sommer!
Fant ei vevramme på loftet som jeg arva i fjor. Den har slik hovling og det fulgte med en beskrivelse på fremgangsmåten - så nå er det bare å lage ei renning og sette i gang.
Bandstøra ble brukt til å lage bunadsband på - slike plukkeband som jeg ikke har tålmodighet til å sitte med.
Da brukte de tynn lin eller bomull i renninga.
Jeg har tenkt å bruke bomull 12/3 som jeg har mye av. Så får vi se hva det kan bli.
Hovedsaken er å få renning på - og hovler.
Man må fornye seg i blant.
Jeg har alltid starta og avslutta ei matte med noen omganger av renningsgarnet.
Nå har jeg prøvd meg med en liten kant i to farger og synes det blir fine markeringer i mattekantene - både til golvløpere og til bordløpere.
Crimplene er ikke favorittstoff til veving, men fargene på de to kjolene var så like og duse i fargen at jeg tok sjansen.
Med kontrastborder ble resultatet en ganske bra løper.
En liten haug av uferdige vevnader venter på å bli kanta og sjekka for feil om mangler.
Alltid noen hoppetråder som må syes inn og noen ender som må festes eller klippes av.
Noen skal ha sydd fald, noen skal ha perleknuter og frynser -
og kanskje jeg drister meg til å lage noen fletter i kantene . .
Regner med å sitte ute i sol eller skygge.
Jeg legger noe stoff over sveipekammen og legger renninga over stoffet.
Når alle trådene er på plass stenger jeg sveipekammen med en lang pinne.
Dette er ei matterenning 12/6 på 272 tråder. Da passer det geit å henge tre flasker med ca en kilo vann.
Når alle trådene er på plass stenger jeg sveipekammen med en lang pinne.
Dette er ei matterenning 12/6 på 272 tråder. Da passer det geit å henge tre flasker med ca en kilo vann.
