Kjempelange, smale fillestrimler

Jeg ser enden på renninga og vil veve ferdig og klippe ned i dag.
Fant frem et dynetrekk med spennende mønster i syke farger.
Når vevinga skal gå raskt  bruker jeg supermetoden som kan lage ei kjempelang strimmel av hele dynetrekket.
Bretta det sammen - men slik at en kortende lå utafor brettene.

Skar gjennom de bretta stoffene, men ikke ut i den kanten der endestykket var.

Da et passe stort stykke var delt opp, bretta jeg ut kortenden eller bukta som lå uten oppskjæring.

Nå skjærer jeg eller klipper på skrå det stykket som ikke er strimlet.

Vanskelig å forklare dette, men det er et eksempel her
Har prøvd å vise det før.

Noen velger å sy sammen strimlender, men dette går mye raskere!

Det ble flere slike nøster og langbrikken ble ferdig på ganske kort tid.

Det er et mønster med kypert i sidene og rosengang i midtpartiet.
Renninga er lin og tettheten er 5 tråder pr cm. Fillene er ca 1 cm brede.

Vever spisebrikker

Jeg har ei linrenning som jeg ikke greier å bli ferdig med.
Den er hovla på 4 skaft med kypert på sidene og rosengang i midten.
Det er knytta ned både til toskaft og batavia.

Nå ser det ut til at jeg har funnet det rette innslaget som går raskt å veve og som blir bra til spisebrikker.
Vi er vanligvis bare to til bords, og jeg savner en lang brikke som går på tvers av bordet slik at vi sitter ved hver vår ende.
Den blir noe over en meter lang og det kan hende at jeg vever to stykker.

Får se hvor langt jeg rekker med stoffet jeg har funnet frem. Jeg veidde ei gardinlengde til 200 g - så da får jeg se hvor langt jeg kommer med ei lengde.

Det er gamle kjøkkengardiner men påtrykte bilder av frukt og redskaper. 

Jeg bretter ei gardin i 4 og skjærer smale strimler på max en cm bredde.
I endene lager jeg lange spisser.
Da blir ikke skjøtene synlige og de ligger så godt om hverandre at de tåler en tur i vaskemaskin.

Sållvev til kluter - eller er det fattigmannsdreiel?

Fattigmannsdreiel?

Vi har laga ei fargerik renning av cottolin 22/2.
Vet ikke noe norsk navn på denne rute teknikken som er en blanding av lerret og panama, men det kan hede at det kalles fattigmannsdreiel . . 
I Sverige kalles den sållvev eller sålldräll.

Jeg fant en beskrivelse i ei svensk vevbok og gjorde den om slik at den kan passe til en fargerik klutevev.

Meninga er å slå inn med samme farger som i renninga. Da kan vi se hvordan fargene i renning og innslag påvirker hverandre.

I beskrivelsen til hånduker det brukt 10 tråder på cm, men vi vil prøve oss med ei 45-skei - så da blir dette en litt løsere vev.

Tror det kan være lurt da jeg vet at cottolin kryper mye.

Foreløpig har vi ikke kommet lenger enn til å dra renninga på veven.
Dette er en gammel vev der det var brukt hyssing i alle snorer og knuter.

Vi har kjøpt en pakke med "texsolv" som passer til 4-skaftsvev med kontramarsj. Seljord vev har slike pakker.
Første jobben blir å henge opp skaftene i kontramarsjens vipper.
Dernest må vi tre i hovlene og så i skeia.
Kurset er på 4 timer pr uke og vi merker at TING TAR TID !!


- Renninga ble tredd, vi knytta frem renninga til fremknyttingskjeppen.
- Vi knytta ei snor fra midten av hvert underskaft til overvekslene. 
- Vi knytta  de lange snorene fra midten av vippene til undervekslene (kontravekslene).

Nedknytting til trøene sto for tur.
- 8 snorer fra veksler og underveksler ble festa til snorer fra/til trøene.
 - De lengste snorene fra overvekslene ble knytta ned til trøene etter de fylte rutene i koblingsskjema. Det ble to lange snorer til hver trøe.
 - De korte snorene fra undervekslene ble knytta ned etter de blanke rutene i koblingskjema.


Vi retta opp noen småfeil og så var veven klar.
Her har innslagsgarnet samme fargeskala som renninga.

Spennende å se hvordan de ulike fargene blir når de blir kombinert med andre farger.
Skal lage et nytt innlegg med flere bilder.

Lage renning

Bildet er henta fra "Den store vevboken"

Vi starta nybegynnerkurs i veving i forrige uke og laga to enkle renninger.

To gikk sammen om å lage ei 6 meter lang renning i ubleika bomull 12/6. Vi tenkte at hver av de 5 deltagerne skulle veve en meter hver og la til 10% svinn og 0,50 cm til fremknytting og efsinger. 
Vi målte opp en svart hjelpetråd på noe mer enn 6 meter og førte den fra den bakerste skillepinnen til der vendepinnen måtte stå.
Renninga skal være 40 cm bred og trees i 40-skei. 
Det vil si: 4 tr pr cm. 
Da må vi renne 160 tråder. Vi bruker to spoler og passer på at trådene fra spolene går ut fra samme retning. Når renninga sveipes på holder vi hele tida en finger mellom de to trådene så de ikke tvinner seg om hverandre.

To av de andre lager ei renning av grønn bomull 12/2. De renner også 6 meter, men de er mer avanserte og de bruker 4 spoler. Dette skal bli en dobbelvev på enkel renning - taquete.

rennestikke

De trer trådendene i ei rennestikke eller en knapp med 4 hull - for at de fire trådene ikke skal tvinne seg sammen og lage kaos senere. Knappen eller rennestikka holdes i den hånda som fører garnet mellom vendepinnen oppe på rennebommen og til skillepinnene nede på rennebommen.
 Begge renningene ble hekla ned til renningsfletter og venter nå på dag 2 på kurset.

Neste gang skal vi tre renninga i ei sveipeskei eller en sveipekam. Det gjør vi for at renninga skal få riktig bredde når vi skal føre renninga over til vevstolen. 

Vi så  på vevskeiene at det sto 40-10 og 120 på enden av ei skei. Det vil si at grovheten på skeia er 40 tinner på 10 cm - altså 4 tinner på 1 cm. Går det da en tråd i hver tinn (mellomrom) får stoffet 4 tråder pr cm. Denne skeia var 120 cm lang.

Står det 70-10 og 80, så er det ei tettere skei på 80 cm. Trer vi en tråd i hvert mellomrom blir det ei tettere renning: 7 tråder pr cm.

Huskeregler når en lager renning:

·         bestem lengde og antall tråder - husk svinn og efs

·         trådene skal gå i samme retning fra spolene og skilles ved påsveiping (knapp el finger)

·         la trådene gå på oversida oppover og på nedsida nedover

·         tell trådene i skillet og sett inn telletråd

·         knytt fast om skillet - knytt ved vendepinner oppe og nede og flere ombindingstråder mellom vingene

·         dra aldri enden av renninga gjennom siste løkka når du hekler ned.

Fargeeffekt i minivev . .

Når kroppen ikke er i godlage og en har så lyst til å veve - da er småvevene greie å ty til.
Det er fint å lage korte renninger når en bare vil prøve en teknikk og så må en bry hjernevindingene lttt for å finne ut: 
- hvordan gjør jeg for å få renninga på bommen?

Det er plass til 40 tråder.
Jeg la skillepinneforan skeia og klipte opp i enden foran skillet og tredde alle trådene gjennom skei først og så gjennom plastplata som skulle være hovler.
Det gikk lettest med ei grov knyttenål.
Så knytta jeg trådene til garnbommkjeppen.

Jeg vet ikke noe annet navn på denne teknikken enn fargeeffekt. Det ligner jo litt på ei korgfletting.
I Sverige tror jeg de kaller det kastkäppar eller kuntväv.
Fant ei svensk bok: TUSKAFT av Tina Ingnell.
Her står det flere sider om fargeeffekter. Det skilles mellom partier med likt og ulikt antall tråder. 
Jeg har 8 tråder i hvert parti - hadde vært artig å prøve med 7 tråder i hvert parti for å se forskjellen i egen vev, ikke bare på bilde.


 Fant ut at dette er pepitaruter . . 

Carpaltunnelsyndrom . .

populært kalt tunnelsyndrom . . .  noe som høres ut som fobi for tunneler!
Jeg har ingen tunnelfobi, men er operert i begge hendene for overnevnte syndrom.
For et år siden ble høyrehånda operert, og den ble raskt bra igjen.
Jeg hadde vært plaga med "dovne" fingre og ubehagelig prikking særlig i langfingerene.
I høst fikk jeg operert venstrehånda - som er godhånda mi.
Jeg var optimist til det hadde gått 1 1/2 måned uten at hånda var blitt normal. 
Da fikk jeg time til kontroll. Legen sa at det kunne ta tid - jeg var for utålmodig.
Om det ikke var blitt bedre til sommeren kunne jeg komme tilbake. .  .. 
Synes faktisk jeg ble bedre etter å ha prata med gubben.
 Sånn er det - ting tar tid.
Så da er det på'n igjen med veving som før inngrepet. 
Men - det tar litt tid å komme i gang.
Foreløpig har jeg pusla med småting. Laga renninger på noen småvever og lest en del vevteori. 
Oppdaga hvor mye spennende en kan få til med bare toskaftveving - når en har to farger i renninga.

Enkel form for hundetann . .eller er det pepitamønster ?

Prøver å bli venner med en bordvev

På askeladden vevstue har jeg satt opp ei ny renning på en Lauritz vevstol. Jeg har prøvd en monikavev tidligere og ser at denne bordveven er stødigere og bedre å veve på.
Nå er det kommet bordvever som er moderniserte og som sikkert er enklere å bruke. 
De gamle bordvevene er i alle fall utfordrende å hovle. 
Skaftene står tett, hovlene er tunge å flytte på og hoveløynene er små.
Jeg har laga ei renning i bomull 12/3 og tredde en enkel form for klosterfønster.

Fordel med bordveven: selv om det er bare 4 skaft, så kan en veve mønster som på en vev med kontramarsj  ville krevd 6 trøer.
De første bordene er vevd med rødt mønster på toskaftbunn. 
Så har jeg starta på en bord med tre skytler i ulike farger.

Slagbommen på lauritzveven går på ei skinne i motsetning til monikavevev der bommen vippes.

..

Gammel garnvinde

Kjøpte en gammel modell av ei garnvinde på en brukthandel. Den kosta 20 kroner.
Kunne ikke la den ligge enda jeg har to av samme sorten fra før.

Denne ble satt ut på verandaen med lyslenke i adventstida og står fremdeles på post.

Den er skikkelig fin når den lyser, men det kommer ikke frem på bildet.

Denne henger i taket og er vakker i seg selv.

Jeg hadde ikke sett slik garnvinde før jeg kom til Telemark.
 Her har de også gått ut av bruk fordi de trenger et passe stort hull for å stå stødig.

Jeg har en gammel telemarksvev med et slikt hull, men den vevstolen ble tatt ned og lagra fordi deni kke hadde veksler.


De to siste bildene viser modellen med garnhespe på - og så ett med garnvinda sammen lagt.
Den tar ikke så stor plass da.
Enkel å lage og festa sammen med trefliser.

Engelsk toskaft

Har aldri vevd engelsk toskaft før, men nå er jeg i gang.
Sveipa på ei kort renning med strikkegarn i ull og slo inn med garn som kan toves.

Har tenkt å slå inn med restegarn og prøve meg frem for å se hva slags muligheter jeg finner.
Planen er å tove den remsa som klippes ned - klippe den opp i passe lengder til grytekluter og tove minst en gang til i maskin til klippekanten blir bort.

Jeg har vært litt fantasiløs og hovla 1 tråd på første skaftet og tre på det andre.
Rente med to tråder:lilla og grå.
Annen hver hovla tråd er lilla og grå.

Engelsk toskaft kjennetegnes på at en kombinerer enkle, doble og flerdoble tråder både i renning og innslag.
Kan hende at jeg klipper ned etter ei stund og lager litt mer variasjon på midtpartiet .  .

Lite veving i november

Med nyoperert hånd blir det lite veving, men jeg prøvde meg i dag på en liten toskaftvev. 
Det er ei kort og smal renning i grønt bomullsgarn - en rest som ikke havna i søppelbøtta.
Innslaget er rødt trikot-bånd fra Matt-Seppo i ei oppsetting med flere tomme tinner, for å få litt bredde på vevnaden.
Kvaliteten blir brukbart til løper, men jeg har løpere nok og vil prøve med ulikt innslag. Så dette blir nok enda en prøvelapp . . 

På ei av vevstuene jeg er med på har vi satt opp ei renning som er hovla til klosterfønster.
Renninga er bomull 12/3 som er tredd i 60-skei.

Jeg prøvde meg med tykt ullgarn først, men endte opp med lintow i tre farger.

Mønsteret blir ikke så tydelig som med innslag med ull, men kvaliteten blir bedre - tror jeg . 

Aronia - svartsurbær

Planta et par busker i hagen for mange år siden. De hadde svarte bær som skulle være proppfulle av antioksidanter. 
Hjelper ikke det når de smakte nesten like beskt som rognebær.
Buskene har spredd seg og har fine røde blader om høsten.

Fikk et lite glass med aroniagele av en kjenning i sommer og det var aldeles nydelig.
Jeg plukka inn bær fra buskene  og la de i fryseren - bærene skulle bli bedre på smak da.

I går plukka jeg inn de siste nedfallseplene for å blande epler sammen aroniabærene.

super epleskreller som deler og skreller eplene

Jeg knuste bærene før de fikk 20 minutters koking. Etter halve tiden blanda jeg inn ganske mange epler.
Tenker det var omtrent samme vektmengde med epler.
Noe sukker ble tilsatt og etter at syltetøyet var lunkent helte jeg i et par dl honning.

Tidligere har jeg kokt epler og plommer til syltetøy og dette ble en variasjon som smakte ganske spennende. 
Fargen var sterkt rødlilla. Artig med noe nytt!
Epleskrelleren på bildet gjør eplejobben enkel. Det er en gammel modell som er kommet i ny utgave. Den skreller og deler eple i skiver - samtidig som kjernehuset stikkes ut !!

Tre i hovler og skei

Når renninga er på veven skal den trees gjennom hovlene. 
Det er her mønsteret bestemmes. Jeg trer renninga rett gjennomgående på 4 skaft - med dobbel tråd i sidene.
Det vil si at jeg starter med å tre de to første trådene i hovel på skaft 1, neste tråd på skaft 2, neste på skaft 3, neste på skaft 4. 
Rett gjennomgående hovling er 1, 2, 3, 4, 1, 2, 3, 4 osv. Helt til de to siste trådene som skal i samme hovel.
På bildet er skeia hengt i to snorer foran skaftene. Da er det  lett å se at en ikke gjør feil.
Når skeia er ferdig tredd settes den inn i slagbommen og en knytter frem veven.

Framknytting til stoffbommen kan gjøres på flere måter.
Jeg bruker ofte å knytte sammen endene på renninga i bunter på et par cm og lenke den til stoffbomkjeppen.

En lang sterk nylontråd trees vekselvis gjennom renningsknuten og rundt kjeppen hele vegen.
Viktig at knutene ikke kommer helt inntil kjeppen.
Det må være rom for å stramme.
Når jeg kommer til enden, knytter jeg fast nylonsnora og strammer opp hele vegen.
Når renninga er stram hele vegen knytter jeg fast nylonsnøret i første enden der jeg starta.
Har en knapt med renning eller er det ei dyr linrenning er dette god løsning da en bruker lite av renninga til knytting rundt kjeppen.

Teskei-metoden: sveipekam og pådragningsknekt

Har fått spørsmål om å lage ei bilderekke som viser mer detaljert hvordan en sveiper på ei renning alene med sveipekam og pådragningsknekt.
Skal prøve, men da regner jeg med at en har vevkunnskap fra før.
Denne metoden er super og den trenger ikke koste all verden. Sveipekam kan en lage selv.
Pådragningsknekt kan en også lage selv.

Pådragningsknekt festes med skrutvinger

"Plankene" til pådragningsknekten settes foran på veven mellom brystbom og tøybom. De festes til sidevangene på veven med skrutvinger.
Jeg kjøpte et sett med to store og to små skrutvinger billig på Europris. De er gode nok til dette bruket.
Jeg har kontramarsj og vil bruke samme nedknytting som var brukt siste gang.

Da vil jeg løfte ned kontramarsjen og legger den på sidevangene. Sparer mye tid og plunder under veven.

MEN, først må jeg: 
- stenge kontramarsjen og binde sammen skaftene og vekslene. 

Her ligger kontramarsj og skaft på sidevangene 

Jeg har skaft med hull i endene og stikker inn store "sikkerhetsnåler" opp og nede på begge sider - eller en kan binde de sammen i ytterkantene med et bånd eller strikk.
 - Øvre del av slagbommen bindes opp og sveipekammen festes i nedre del med bånd eller skrutvinger.

Tre farga renninger ligger i skillepinnene og jeg har overført buktene til kjeppen som hører til garnbommen. Har lagt de i riktig bredde midt i veven.
De tre renningene som jeg farga på sommerkurs i Rauland skal sammen bli renning til jakkestoff.  . . 

Et stykke stoff legges over sveipekammen mens jeg strammer opp renninga og fører skillepinnene fremover mot sveipekammen.

Det finnes flere typer sveipekam for salg. Denne er fra AK Snickeri.

Etter å ha målt riktig bredde, begynner jeg å legge renninga i sveipekammen. 
Finner frem riktig antall tråder fra skillet og legger mellom bøylene i kammen. Jeg skal bruke 60-skei og 6 tråder pr cm. Det er 1 cm mellom bøylene, så denne prosessen går raskt.
Renninga henger nå med tyngde fra brystbommen.


Hele renninga ligger nå i sveipekammen og den er låst med ei list.
Da henges resten av renninga over stanga som ligger øverst i pådragningsknekten.
Jeg har delt renninga i tre deler og det henger ca 1 kg vann i flasker i hver del.

Da er tida inne for å dra renninga på garnbommen.
Jeg følger med foran sveipekammen og ved skillepinnene at garnet ikke floker seg.
Når flaskene når toppen, lager jeg ei ny løkke i renninga til kroken som flaskene henger i. S-kroker er greie her.

Når siste enden av renninga henger oppe, lager jeg forlengelser som flaskene henger i og jeg får mesteparten av renninga på plass.

Helt til slutt løfter jeg renninga over brystbommen og henger flaskene her.

Jeg har brukt denne metoden i flere år i ulike vevtyper og koser meg hver gang !!

Bra at noen tenker nytt og utvikler redskaper som letter arbeidet . 


Det finnes flere typer sveipekam. 
Min har bøyler som står på ei litt bred ramme. Den låses med ei list som trees gjennom bøylene.
En annen type ser ut som ei grov skei som er delt på langs og har et langt "lokk" som bindes fast når en har fått renninga på plass. Da senker en øvre del av slagbommen før en begynner påsveipinga.
Ofte må en heise slagbommen opp et par hakk for at trådene ikke skal sprette opp og havne i feil åpning.
Har veven hester og trinser bruker en samme fremgangsmåte og binder sammen hester og trinser hvis en har mange trøer/skaft og skal ha samme nedknytting. 

To skaft, to trøer - enklere kan det ikke bli . . .

På Askeladden vevstue har vi ikke kontramarsj på vevene og det blir satt opp relativt enkle bindinger.

Julematta er vevd på enkleste vis med 2 skaft og 2 trøer.

En annen vev har svart matterenning og to skaft/ to trøer.

Her er det kypert på gang. Dynetrekk til innslag.

Krokbragdløper i litt utradisjonelle farger.

Bordveven fikk ny renning i dag. Det blir klosterfønster med 37 cm bred renning i bomull 12/3.


               

Hjemmelaga sveipekam

Med et par trelister, noen egna stifter og et millimeterpapir kommer en langt 
Ei smal spile og noen sterke strikk til å låse med er nødvendig.
En kan sette stiftene på begge sider med 1 cm mellom.
Her står stiftene med 1,5 cm mellom på begge sider, men de er forskjøvet slik at det blir 0,75 cm mellom om om ønsker det. 



 
Skillepinnene ligger i skillet og ei tung bok strammer renninga. 
Jeg legger renninga over et tøystykke for at ikke renningstrådene skal hekte seg i stiftene.
Så skyver jeg tøystykket til side og legger renslene mellom stiftene til riktig bredde.

Dette går mye raskere enn å tre renslene i vanlig skei.
Det viktige er å få renninga ut i ca riktig bredde - og ikke dele renslene.

Jeg skal ha denne renninga i 60-skei og har brukt 3 spoler da jeg laga renninga på bommen.

Da ble det 6 tråder i rensla og jeg trer 1 rensle pr cm.
Så legger jeg ei smal spile mellom stiftene og et par sterke strikk for å holde renninga på plass.