Småfint mønster

 Jeg så et mønster jeg hadde lyst til å prøve ut.

I en isboks lå en haug med røde og brune tråder på litt over to meter.
De ble knytta sammen og sveipa på en tom bordvev. .

Jeg oppdaga etter hvert at jeg hadde for få hovler på ett av skaftene. Det er utfordrende å finne ut dette på en Ashfordvev. Det må mye lirking til for å få løsna hovelstengene, men det går med litt besvergelser: "skulle ønske at jeg hadde sjekka dette før jeg starta" og "dette er MYE enklere på Ericaveven fra Louet".

Jeg ble ferdig og fant tangentrapport via WeavePoint.

Har prøvevevd litt og nå ser det slik ut med 12/2 i renning og innslag. 

Det blir gul matte på veven

 Påska er smittsom.

Jeg ville prøve meg på en blomsterbord i kanten av ei lys matte. Så dukka det opp et dynetrekk med gult mønster og så balla det på seg med gult i stedet for de grå/kvite fillene jeg hadde plukka frem.

Er spent på fortsettelsen . .  Ser ut som det blir mer gult og kanskje litt appelsin i midten.

Påske er påske, gult er gult og appelsin hører til .  . .

Tavlebragd, prøvevev med mange feil, men så gikk det bra til slutt!

Renninga i denne tavlebragden er bomull 16/2 i tre farger. 

Innslaget på den siste utgaven på bildet øverst er enkel 16/2 i bunnen og 12/3 i mønsterinnslagene.

Mønsteret fant jeg på Hemslöydens side der det står mye annet nyttig. 

Denne heter munkabälte.

Først prøvde jeg meg frem med ulike farger og tykkelser på innslagsgarn.

Bunnen er med enkel 16/2 og mønsterinnslaget med dobbel tråd.

 Prøver meg også med cottolin og lin i mønsteret.

Fant dette bildet for noen år siden og har hatt i minne at det ville jeg veve en gang, for å se om jeg får frem den optiske virkninga.

Turid Steen har vevd et teppe som har en lignende effekt. 

Det har renning av tykt ullspissgarn og er vevd i 3-skafta krokbragd med varierende avstand mellom spissene.

Innslagene er av flere tykkelser ullgarn.

Dette er siste linken til Finnmarksløpet 

Nå er det veving som gjelder.  Matter og tavlebragd her hjemme og "verdens beste handduk" på felles vevstue.

Finnmarksløpet er i sluttfasen

 Den korte løypa på 600 km er avslutta og jeg følger den lengste løypa på 1200 km. Det er like langt som fra Oslo til Bodø . .
 De starta fra Alta for ei uke siden.

Det er liten tvil om at svenske Petter Karlsson kommer til å vinne. Han ligger mange timer foran de andre kjørerne og vil komme inn til Alta i kveld.

Han hadde 9 hunder i spannet ut fra Karasjok, men kan sette ut en eller flere hunder i Jotka som er 49 km fra mål. Ekvipasjen må ha minst 6 hunder i mål.https://www.nrk.no/video/dronebilder-av-petter-karlsson-som-forste-ut-av-sjekkpunkt-karasjok_41a51c5c-b617-43a1-bd48-58115b8c6230

I Karasjok hviler 2 spann før de skal ut på siste turen over fjellet. I tillegg er det ca 15 spann på sporet.

Roger Dahl som går ut først av de to er en veteran på 72 år. Han var med å starte løpet og har deltatt 27 ganger. Han hadde bare 14 hunder som han trente før løpet. Da en ble syk måtte han låne en hund for å få fulltallig spann. Mange av de andre som er med i løpet har mer enn 50 hunder å velge mellom!

Smal tavlebragd

 Fant en tavlebragdmønster som må prøves. 

Oppskrifta fant jeg her.

Det skal være bomull 16/2 og 16 tråder pr cm. Jeg fant grønt, rosa og svart og laga ei kort renning.

Oppdaga litt seint at oppskrifta var på 20 cm bredde. Hadde jeg lagt til en mønsterrapport til hadde det blitt en bedre bredde.

Jeg er i gang med å tre i hovler og da er jeg glad for at det ikke er så mange tråder. 

Bildet er fra Hemslöjdsguiden

Poenget mitt er å få frem en litt optisk virkning.
Så får vi se hvordan det går med mine farger.

Så får vi se hvordan det går det går.

Finnmarksløpet er i gang

 Har vært fasinert av denne sporten i mange år - eneste sportssendinga jeg følger.

Starten av lengste løypa på 1200 km fra Alta på ei ukes rundtur i Finnmark gikk i dag.
28 hundespann la i veg  med noen minutter mellom spannene. Alle starta med 14 hunder og de må ha  minst 6 hunder i spannet når de er tilbake i Alta.

Dette er sport der kvinner og menn fra 23 til 72 år stiller i samme klasse.
De må ha kvalifisert seg på lignende løp tidligere og de må ha friske hunder og slede med mat, drikke og fastsatt sikkerhetsutstyr.

Turen har 13 etapper der kjørerne må innom registreringspunkter hvor det er depoter der de kan  hente halm til hundene og sekker  der de har lagt inn mat og andre saker de kan få bruk for. Her kan de treffe hjelperne sine som ofte kommer i campingbil og de kan få en hvil etter å ha fora og stelt hundene. Her hviler de ofte noen timer før de legger ut på neste etappe.

Både NRK og Finnmarksløpet har oppdaterte GPs kart, videoer og nyhetssider.

Nederste bildet er fra sjekkpunkt der hundene blir ledet til en hvileplass.

På hvileplassen har kjøreren en times jobb med å legge ut halm, ta av 12x4 potesokker, sjekke bein, smøre poter og ordne mat.
Det er oftest en vetetinærsjekk på alle hundene på disse stoppene. Da kan halte eller ustabile hunder tas ut av spannet og leveres til handler eller vakter på plassen. 

I morgen starter over 70 nye spann på ei rute som er halvparten så lang.

Verandasol!

 Endelig sol etter mange grå dager. 

Snøen ligger, men på plattingen har vi måka bort snøen, og jeg har montert opp og fått fyr på bålpanna.

Varma opp et par pizzabiter og rista noen skiver til til kaffen.

Lurte ei stund på om jeg skulle hente den lille veven, men ser at i morgen blir det gråvær igjen - og vi er først i mars . . 

Kan bli kald vinter igjen, så veven får stå inne, mens jeg planlegger neste renning.

Jeg vevde trekk til flere hagestoler for noen år siden. Denne har mønster i skridende eller stor rosengang.

Jeg er veldig fornøyd med mønsteret og er stolt av at jeg orket å veve så lenge uten å skifte farger eller mønster.

Vanligvis vever jeg dette mønsteret på toskaftbunn. Har en plan om å veve ei matte i gult med rosebord på toskaftbunn ganske snart, men må gjøre meg ferdig med ei rødlig matte først.

Rosa på rød renning

 Jeg satte opp en vev med rød cottolinrenning i høst. Skulle veve juleløpere, tenkte jeg.

Brukte ei oppskrift fra vevmagasinet som het vågformig kypert på 6 skaft. Jeg slo inn med grønt, men ble fryktelig lei etter 20 cm.

 Veven ble stående, men nå prøver jeg meg igjen. Slår inn med rosa restespoler og tenker det blir håndklær.

Engelsk toskaft

En vev er tom, men det skal ikke vare lenge. 
Er i gang med renning til et mønster i engelsk toskaft som jeg har lyst til å prøve ut.

Det er bare to skaft, men på papiret ser det spennende ut.

Hvis jeg lurer meg selv skal jeg tre om til tavlebragd.

Skridende rosengang, eller skridende kypert . .

Flere eksempler fra prøveveven med

•  skridende rosengang
• utvida rosengang
• rosengangfantasi
• stor rosengang
• gammeldags rosengang
• 
  rosengangvariant
• kypertavart eller hva man vil kalle den.
• Åsa Martinsson mener det er en skridende kypert

Kjært barn har mange navn . . 

Jeg har ikke tenkt mye på farger i denne prøven, men har lekt med hva slags mønster jeg kan tenke meg å bruke i matter eller puter.

Jeg liker ikke så godt matter med mye mønster.

Toskaft med noen få mønsterborder passer meg bra.
Kanskje bare en rosebord i hver kant. . 

Ei pute med en bord og resten toskaft kan bli ganske stilig.

Åsa Martinsson har skrevet om denne og lignende hovlinger her

og en artikkel om skridende hovlinger her

Smal prøvevev med 12/6

 Det står en vev klar med renning 12/6. Den er tredd i vanlig rosengang og har 6 trøer så jeg kan veve toskaft i tillegg. 

Det ligger gule, oransje og brunlige stoffer og venter på at jeg skal sette i gang. Men jeg greier ikke bestemme meg for om jeg skal fortsette med samme hovling eller om jeg skal tre om til noe mer spennende.

Tangentveven Erica fikk ei smal renning med 12/6. Den ble tredd i enkel skridende rosengang og jeg prøver meg frem med ulike roseborder.

Det ble ikke gult i prøveveven, men jeg som avskyr rosa farge, bruker alle anledninger til å kvitte meg med rosa stoff når jeg vever noe som ikke skal brukes.

Plansjen på nederste bilde viser hovling til vanlig rosengang med rødt og skridende rosengang med rosa.

I den rosa delen tilsvarer de tre første hovlene på skaft 1,2,1 den første hovel i vanlig rosengang.
De tre neste hovlene: 2,3,2 tilsvarer 2. hovel i vanlig rosengang osv.

De tre siste rosahovlene: 4,1,4 tilsvarer prikken eller punktet i V .

Åsa Martinsson har forklart skridende hovlinger her og jeg har lånt dette bildet fra artikkelen:

Hun har også skrevet om denne og lignende skridende hovlinger her

Når veven er hovla som den rosa delen, kan en leke og lage ulike former for roser eller helt andre mønster på eller uten toskaftbunn.

Rødlige innslag i kypertmatte

 Jeg har vevd ei blå/grønn matte på denne

veven, men nå er jeg i gang med ei med rødlige farger - fra oransje til rosa og mørkerød. Mellom hver fargestripe har jeg tre innslag med et speilfløyelstoff jeg kjøpte i Fritsla en gang for ganske mange år siden.

Første gang jeg brukte det lekre fløyelstoffet var røde roser på lys toskaftbunn. Heldigvis oppdaga jeg ganske raskt at fløyelen farga av på det lyse.
Da er det greit å bruke det sammen med andre røde farger - og på svart renning.

Blå/grønn matte i kypert

Ei svart renning tredd i kypert har venta på meg i snart et år.
Endelig kom inspirasjonen tilbake og jeg fortsatte med matta som var påbegynt.

Det har vært så mange andre prosjekt som var mer fristende, men det er jo mattevever jeg er - og har vært.

Ble bare så spennende å veve med smalere renninger med tynnere garn - på mindre vever.

Nå er fillerye på et par meter ferdig og jeg kan begynne på ei ny i rødlige farger.

Det er så bra når en får starta på prosjekt som har venta på fortsettelse !! 

Nå gleder jeg meg til å klippe ned  og se hvordan resultatet ble.
 

Jakkestoff i bomull

 Sist i november laga jeg ei bomullsrenning som jeg sveipa på en liten trinsevev.
Bomullsgarn 12/2  ble tredd i toskaft og jeg slår inn med hjemmefarga garn i ulike tykkelser og farger.

Planen er å sy en jakke som ligner på en som sto på baksida av Vävmagasinet som reklame for vävdagene i Glimåkra.

Rennlnga var lang og jeg har vevd nok til ermer og bol, men enda er det mye renning igjen.

Jeg har garn nok så jeg boltrer med med å blande farger.

Egentlig er det slik at jeg gruer for å bli ferdig.
Da bør jeg klippe i stoffet for å få en bra fasong - eller jeg kan lage primærsnitt og slippe å klippe mer enn helt nødvendig.

Jakken på bildet er nok klipt og sydd på enkleste måte.

Jeg ser at slutten nærmer seg og har hengt opp tyngde i sidene og til en tråd på midten som røk.

Ikke så vakkert å se på, men kantene blir penere når de ytterste trådene er stramme.

Sjølingstad uldvarefabrikk

TV-Agder laga i 2014 en kortfilm fra veveriet på Sjølingstad i Vest-Agder.

Det ligger mellom Mandal og Vigeland og har åpent store deler av året.

I filmen følger vi reporteren gjennom hele prosessen fra ulla kommer fra produsent.

Han får se vasking, tørking, karding, spinning, tvinning - fra ull til garn.
Til slutt veves garnet til pledd med tradisjonelt mønster som ble brukt i gammel tid.

Filmen finner du her

Veving av pledd

Stedet er verdt et besøk og du mer info her.

Nomadeveving

Blir så imponert av denne filmen som viser 

 iransk nomade veving Mest spennende å se  fra  12.10 hvordan de plukker skille.

Jeg har ei dansk bok som heter Lændevæv. 

Der brukes samme teknikk og jeg er i gang med å lage meg en slik. Her brukes ikke grind eller skei, en lager hovler underveis.

Vet ikke hvor langt tålmodet mitt holder, men jeg har kutta kosteskaft/rundstokk og skåret ut riller i endene som festetrådene skal hvile i.

Slik ser veven ut når den er satt opp til enkel lerretsveving.

Den er festet med en krok i ene enden og i et dobbelt belte som går fra forbommen og rundt hoftene og bakenden.

Therese Faber som er forfatter presiserer at beltet aldri skal gå rundt midjen. Det vil gi vond rygg.

Det er grenser for hvor mange matter, løpere, puter, skjerf, kluter og håndklær en trenger. 

Det hoper seg opp  . . 

Så nå i det nye året vil jeg prøve meg på småveving: bånd og belter. 

Må friske opp gammel  lærdom med brikker og grind.

Julemat og juletre

 Julefreden senker seg her i huset. 

Ribba står i ovnen og rødkålen gir fra seg liflig lukt av krydder.

Et lite juletre er pynta med minner fra mange år - med barns hjemmelaga pynt og fra den tida da jeg kjøpte en liten ting på julemarked hvert år.
Det er halm, tova hjerte, neverhjerte - og den aller fineste gamle halve "appelsinpynten" fra mormors hus som henger langt oppe.

Bak treet står gamle treski som er laga her på gården i første del av 1900-tallet. De har stempel bak på tuppen der det står navnet på skimakeren.

Verkstedet hans står i uthuset med høvler og annet verktøy og noen ski som ikke er ferdige.

Ønsker alle ei fin jul og et fredfylt nytt år.

Julematter og havregrøt

 Ble ferdig med frynseknytting på matta som har fått plass under kaffebordet
på stua.
Den har innslag av ullgarn i mange farger som er knytta sammen.

Samme type innslag i ei matte i rosengang som jeg vever på vevstua i Morgedal. Den ble ikke ferdig til jul, men er nok enda mer typisk julematte. 
Jeg ble inspirert av matter som Frank Bertheussen la ut bilder av. Likte kombinasjonen av rødt ullgarn med  svart toskaft mellom.

Jeg baker ikke mye til jul, men fyrstekake med oppskrift som har gått i slekta er i boks. Vi lager ikke mye dessert heller, så ei bløtkake er delt i to og har fått plass i fryseren. Tar opp etter behov og pynter med flaskekrem og sjokoladespon.

Ellers vil jeg slå et slag for havregrøt i disse tider da mange sliter med økonomien og med tidspressa.

Havregrøt er billig, smaker godt med f eks solsikkefrø, rosiner og eplebiter i. Blir det noe igjen i gryta, blir det servert til kaffekosen med litt syltetøy og is.

Dette er tradisjonell tirsdagsmiddag her i huset. Da kommer jeg sent hjem etter å ha vært på vevstua mesteparten av dagen.

Det var gubben som i sin tid foreslo havregrøt som middag på travle dager.
Han ble alene på 80-tallet med megadyrt huslån, renta var over 16%. Han hadde lang arbeidsveg og havregrøt var rask å lage og rimelig middag.

Treing til bunden rosengang

 

Over ei uke igjen til jul og jeg har laga ei kort og smal matterenning 12/6 som skal bli til nisser, sauer og andre figurer til jul . . 

Har sveipa den på tangentveven Erica og er i gang med hovling. 
Skillepinnene som er to stålstenger, henger i hullene på et texsnøre. Når den bakerste skillepinnen henger litt høyere enn den fremste, blir det lett å se hvilke tråder som ligger for tur i skillet. Når jeg klipper opp bukta bak etter pådragninga er det viktig å knytte sammen trådgrupper med en enkel
slippknute.

Hvis en lar renningstrådene henge løst vil trådene i ei rensle lett snurre seg og en kan bli plaga av snurr i renninga helt til slutt. Dette er mest kinkig når en renner med flere enn to tråder.

På en tangentvev har hovlene små åpninger og det er nødvendig med hjelpemiddel. Heklekrok er greit, men den snurrer ofte i handa. Jeg ble venner med denne kroken fra Ashford som har hovelkrok i ene enden og skeikrok i den andre.

Når jeg trer i skeia knytter jeg bunter av renninga i ei renneløkke som er bundet til brystbommen. Da har lar jeg
skeikroken finne neste hull i skeia med ene handa og jeg plukker frem neste tråd i trådbunten med den andre. 

En lærer alltid noe nytt når en ser andre sveipe på, tre hovler og skei - og knytter frem renninga til tøybomkjeppen.
På siste bildet er renninga festa til tøybomkjeppen - som også er ei stålstang.
Jeg knytta sammen bunter av renninga og har brukt ei kraftig snor for å feste renninga til stålstanga.
Viktig at trådbuntene har litt avstand til stanga slik at det er mulig å stramme med snora.
Det brune feltet er toskaft for å sjekke at treinga er riktig. Etter det har jeg starta med sko, legger og litt av buksa til en nisse.

Skei 60

Saueputa og andre figurer

 Det er en god del år siden jeg vevde saueputa: i 2012. Senere har jeg vevd noen små veggtepper.
Jeg bruker vanligvis ikke mønster, men bygger opp figurer og bakgrunn ettersom jeg vever.

Jeg skrev en del om renning, hovling osv i forrige innlegg og vil prøve å forklare hvor enkelt det er å veve slik.

Det er mye enklere å veve enn å prøve å forklare!

Mønsteret øverst på sida vil gi en rad med sauer på grønn bakgrunn.

Første innslag er grønt på alle fire trøer. 
Andre innslag er grønt på trøe 1, svart på trøe 2 og 3 og grønt på 4.
Tredje innslag har grønt på trøe 1 og 2, svart på trøe 3 og grønn på 4
Neste har grønn på 1 og 2, svart på 3 og kvit på 4.
osv . . 

En må ha flere omganger på de ulike innslagene slik at figuren får  store nok klauver og legger  - det kommer litt an på tykkelsen av garnet.

Her er noen flere figurer:

  

Slik kan en sitte å prøve seg frem med figurer og farger på ulike bakgrunner.

Det er ikke alltid at det en vever må "bli til noe". Hovedsaken er at en koser seg, lærer noe nytt og får erfaring.

Så kan en sette sammen figurene eller lage nye til det blir en løper, en pute eller et veggteppe.