Å veve er spenning og utfordring

Å veve er spennende og utfordrende.
Ta en tråd og la den vandre,
Følge og krysse
gå over og under hverandre.
Finne farger, sjatteringer og kontraster.
Bruke ull, silke og lin
bomull, hamp og papir
-  og oppklipte filler
fra tøy som ingen vil savne
før en finner det i matta..


Sol i dag og da ble det hagen som fikk min oppmerksomhet.
Jeg burde ikke lage flere blomsterbed, men når vi fikk overflod av god matjord, så kunne jeg ikke dy meg.
30 mm regn forrige døgn gjorde jorda våt, men nå er steinkanten på plass og jorda er jevna ut.

Fineste planten i hagen er EN villtulipan ( 10 år gammelt minne fra Merdø uttafor Arendal)

Den har ikke formert seg, og jeg er like lykkelig hvert år når jeg ser knoppen.
 
I går fant jeg den lå på bakken. Mus eller snegle?

Den ble med inn og strålte i vannglass til middag.
Nå i kveld har den lukt seg.

Kanskje har vi like mye glede av den her inne?

Sjal i toskaft med ikateffekt.

I Vevmagasinet 2/10 fant jeg oppskrift på 
et helt spesielt skjerf som jeg vil prøve.

Renning og innslag er i bomull 20/2. Akkurat den typen garn som jeg, Linda og vevstua i Åmot har kg-vis av.

Ble litt skremt av trådantall i renninga, som er 752 på 31 cm skjebredde. ( 24 tr pr cm.)

Det høres veldig tett og tungt ut, men bare vent – det er 1 ½ cm ”luft” i innslaget som GJØR hele skjerfet.

Dette blir gøy!

Kikka litt i hagen før regnet kom.

Salaten titter opp og jeg har satt et "minidrivhus" over squashplanten for at den ikke skal drukne.

Hodet var fylt av vevmønster, og enden på dagen ble at jeg tok frem rennebommen. Den står i kjelleren og brukes som oppheng for løpere som ikke er i bruk.

Det tok ikke lang tid før to norgesglass fikk  hvert sitt nøste med bomull 20/2 og renninga er et faktum.
Jeg rente 688 tråder og får da vevbredde 28 cm.
Rente 5,5 m til 3 skjerf. Renninga veide 240 gr.

Så får vi se om jeg får hjelp til påsveiping etter hvert.

Regnvær er omplantingstid.

Da vi bygde hus for 16 år siden ble det lagt opp en jordhaug på baksida av huset. Den ble raskt overgrodd av bringebærkjerr og ugras.
Nå har vi planer om å bygge en terasse, og da er det siste sjanse for å få fjerna haugen, derfor kom det gravemaskin i går.

Etter knappe to timer var haugen borte og en ny skråning lå der jomfruelig uten et strå ugras.

Barken er flekt av på halve sida.

I dag beskar jeg noen busker, flekte av barken på ei side, og stakk de i jorda der gravemaskina hadde gjort seg ferdig.

Etter som det er meldt regnvær fremover håper jeg at buskene vil sette røtter og bekle skråningen med krypmispel og "gullbusk".

Før jeg planta buskvekstene hadde jeg strødd ut et par poser med Blodkløverfrø.

Det sies avt biene finner nektar i slik kløver.
De liker seg veldig godt i mispelblomstene også, så jeg håper at dette blir en skråning som biene vil kose seg i.


Jeg liker så godt Gravmyrt.
Blomstene har en nydelig blåfarge nå i mai, og plantene dekker jorda og sprer seg så godt at mye av ugraset ikke får plass.

Nøstemaskin ble innkjøpt til milevis av tynt bomullskgarn

Blått, grønt, gult og rødt lå i en kartong, og enda mere kvitt i en annen.
Slikt bomullsgarn ble brukt til veving av sengetøy. Det er nesten som sytråd - 20/2.

Noe av garnet ble farga med batikkfarger en gang på 1970-tallet: mørk og lys lilla og rødt. Hadde nok planer om å veve, men så ble garnet gjemt.

Nå har jeg tenkt å veve skjerf i blått og grønt. Lerretsbinding med ujevnt tall tråder i hovel og skei slik at det blir ei stripevirkning.

Garnet er i hesper, og etter å ha nøsta det på gamlemåten, så gikk turen til Seljord Vev og Garnsenter i dag. 
Der fikk jeg kjøpe ei utmerket nøstemaskin.
Håper at nøstene står støtt på golvet når jeg skal lage renning.

Garnet fulgte med en vevstol jeg kjøpte for ørten år siden i Trondhjem.
Kartongene har flytta flere ganger og jeg har ikke brukt mye av det.
 Noe av det ubleika kvite ble brukt til renning i jakkestoff. Innslaget var islandsk forgarn som kom på markedet i 1970-åra. Det var helt uten tvinn og veldig mykt.

Tenk - ei 100 grams hespe kosta kr 2,75 !!

VEVING - Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har lagt ut mange bøker som en kan lese på nett.
Jeg søkte på VEVING og fikk tilgang til mange spennende bøker av litt eldre årgang.

Denne boka tar for seg ei renning i cottolin og gir tips om hvordan den kan utnyttes med forskjellig hovling og nedknytting med 4 skaft og 4 trøer.

En kan veve både rosebragd, tavlebragd og dobbelbinding av samme renninga.

Nesten som et kinderegg!

Boka er lagt opp slik at den egner seg som studiering der en starter med enkelt med lerretsbinding og  går stegene videre til mere spennende bindinger.

Enn om vi kunne starta en studiering på nett!

Mitt Jomfruland . . . .

Kvitveisen blomster i hagen.
De har rømt hit fordi sauene eter de som er på andre sida av gjerdet.

Ikke mye annet som blomstrer for tida, men de blå Gravmyrtblomstene er i ferd med å åpne seg.

Jeg deler og sprer Gravmyrt på alle tenkelige plasser.
De dekker så bra og holder anna ugras på avstand.

 Dagens fangst:

En avgnagd tulipanknopp og som trøst en rundmorkel - eller er det spissmorkel?
Spiselig er den i alle fall!

Fikk redda meg inn før ei kraftig haglskur.

Prikkene på dørhella er hagl som smelta raskt.

Jeg tror ikke vi har liberiasnegler i bygda, men begynner å lure likevel.
Har funnet flere slike avgnagde tulipanknopper i år.

Lette rundt om, men kunne ikke se noe som ligna på sleipe syndere.

Inspirasjon til bruk av tynt bomullsgarn

Jeg har funnet en inspirerende blogg med masse veving:  HUSET I MIDTEN

Linda starta med en liten bordvev og har så vidt jeg skjønner blitt bitt av vevdilla, og har nå flere vevstoler der hun vever litt av hvert.
Jeg har aldri prøvd tangentvev, men har nylig blitt kjendt med en i forbindelse med ei vevstue under oppbygging i nabokommunen.
Linda har vevd skjerf av tynt bomullsgarn - noe jeg har mange hesper av.
Sannelig skal jeg sette opp ei slik renning!

Bildet er henta fra Linda sin blogg 
og viser et lekkert skjerf.

Filleryer - sesongavslutning

Frynsene knyttes på siste fillerye vevd denne sesongen.

Nå er det hage, bier og honning som kommer i første rekke. Hvis det ikke blir samme regnsommeren som i fjor og året før der .  .

Denne rya er på nesten 4 m og skal til Oslo.

Her er den i full lengde:

Krokbragd på bordvev

Jeg ble spurt om å hjelpe til på ei nyoppretta vevstue i nabobygda.

Det dukka opp en bordvevstol med svart ryerenning tredd i skei 30/10.
Renninga var spisshovla og ingen hadde særlig erfaring med bordvevstoler.

Etter å ha lett i bøker og vevtidsskrifter for å finne forslag til anna veving enn filleryer i toskaft, dukka omsider dette utklippet opp og  situasjonen er redda.

Krokbragd er garnsluker, men artig å veve. Skal bli spennende å se hva som kommer ut av renninga og vevstua!

Trøstedrikker kaffe med piska melk

Det regner og det er kaldt!
Var ute i hagen ei stund, og ser at rucolaspirene så vidt er dukka opp.
Ellers er det ugras som preger hagen.

Jeg hadde en gang en Bamix som kunne piske skumma melk stiv.
Den tok kvelden, og en ny koster over 1000'n--lappen.

Fant en melkepisker på Rema til kr 35, og den gjør nytten!
Med litt honning over er det rene caffelatten!

Biene tar inn pollen og er i god form etter vinteren

Endelig er været slik at vi kan åpne bikubene.

Det har vært en sørgelig vår, men heldigvis blomstrer selja og da er biene der for å hente både pollen og nektar.

Når temperaturen er over 12 gr. kan vi åpne kubene for å se om dronninga har begynt å tenke på reproduksjon.

Det var liv i alle kubene jeg sjekka i dag, og jeg kunne se dronningene som har fått fargemerke på ryggen.

Vi bruker ei spesiell tusjpenn for å sette fargen.
Det er bare ei dronning i hver kube, og det er viktig at hun er i god form og legger mange egg på våren.

Hesjestaur i ny drakt

Gubben hjalp meg å sette ideen ut i livet.
6 hesjestaur fikk hull med plass for 3 jernstenger.

Det ble oppheng for 6 filleryer på Handelsmøte i Gamleveg i går.

Det ble solgt geitost, prim, knekkebrød og kling fra Lega i Øyfjell.
Boller, kaker og vafler i tillegg til superfint lærarbeid, artige barneklær, og diverse håndarbeid.
Bøker og fanteri fra vårsjauen skifta også eiere - til trekkspillakkompanjemang!

Kirsebærkvisten beæra oss med en utstrungen blomst og et par bristeferdige knopper.

Håpet er lysegrønt . . .

Leste at en kunne drive  kirsebærkvister til de blomstra inne.
Nå har denne bristeferdige kvisten stått leeeenge, men om det blir blomster ?
Det vil de nærmeste dagene vise.

Det er i alle fall VÅR.
Nå er snøen stort sett borte og jeg har gjemt trugene til neste vinter.

På vevstua forbereder jeg sommerferie.
Nå klargjøres de siste filleryene som ble tatt av veven i går.

Det skal være to salgsmesser i helga, og gubben har fått i oppgave å lage stativ av hesjestaur der seks filleryer kan henge.

Roses and Trellismønstra lue

  Sanquharlua er ferdig. 
Det ble Roses and Trellis på meg.

Starta på ei lue med sprekere farger, men den ble for trang i kanten og garnet var så ujevnt at mønsteret ble uklart.
Rakk opp og starta på nytt med kamgarn.


 



La opp 144 m på pinner 2 1/2 og gikk over til pinner nr 3 i kvadratmønstrene.




 
Det har blitt litt veving i denne måneden også, men nå hjelpes sol og vind med å fjerne snøen, og jeg rydder og roter litt i hagen innimellom.

Det blir nok mindre tid på vevstua fremover.

Rødruta hyttegardiner og dynetrekk i rødt og kvitt ble innslag i ei fillerye som på det nærmeste er ferdig.

Hvem gjør Norge til et dyrt land å spise seg mett i?

Hvem tjener på melk og kjøtt?
En hører stadig at det er bonden si skyld at 
melk og kjøtt er dyrere her enn i andre land.

Dårlig bilde dette, men det står:
 I 1985 kosta 1 l melk kr 5,80 
- bonden fikk betalt kr 2,85.

I 2010 kosta 1 l melk kr 15.11
 - bonden fikk kr 4.43

I 1985 kosta 1 kg kjøtt kr 90,13
  bonden fikk kr 30,65

I 2010 kosta 1 kg kjøtt i kr 187,68
 - bonden fikk kr 33,38

 Da er det bedre å være birøkter. Jeg får kr 38.00 for hver kg honning jeg leverer til 

Honningcentralen og ser at i butikken koster den ca kr 120, 00 .  . .

Det er ikke mye å gjøre i bikubene så lenge snøen ligger, så da går dagene sin gang på vevstua.

Det har hopa seg opp rosa sengetøy og gardiner.
Jeg liker rosa like dårlig som Facebook, men nå prøver jeg meg på begge deler . . 
med vekslende hell . . .

Sanquhar-strikking og nesten ferdig fillerye

Sanquharmønstre ble utviklet på 1700- og 1800-tallet i Skottland. Mønsteret ble brukt på sokker og vanter og strikket i svart og kvitt på tynne pinner. 
Mønstrene strikkes nå over hele verden i alle farger og på mange plagg.

Det er ofte kombinasjon av stripekant og border med kvadrater.

Noen typiske sanquharruter i miniformat!

Vi er en gjeng som har starta en along.
De fleste ser ut til å strikke sokker og vanter. Noen har lagt opp på pinner 1 1/2 !

 Jeg la opp 128 m til ei lue på pinner 2 1/2 i relativt tynt garn.

Rullekanten i starten så vid ut, men stripekanten strammer, og jeg er redd for at lua blir i minste laget.
Spørs om jeg skulle ha brukt tykkere pinner . . .

 

Det er fremdeles kald vår med mye snø og 5-10 gr minus på natta.

Da blir det lite vårarbeid ute og jeg holder meg på vevstua der ei blå/grå rye er nesten ferdig.

Kluter i Zigzaghekling

Har lenge hatt lyst til å hekle i zigzagmønster, men nå fant jeg beskrivelsen og det var jo akkurat så
enkelt som jeg trodde!

La opp 62 lm og hekla en rad staver. Hver rad starter med 3 lm, og gjentar rapporten: 
*3 stv. i en m., 3 stv., 3 stv. sammen*
Raden slutter med 2 staver.

Det ble to restegarnsprosjekt i bomull.

En klut til å tørke hender på kjøkkenet, og så spørs det om den lyse blir vaskeklut eller benkeklut . . .