Mer bomullsfarging

 Jeg farger bomullsgarn og bruker 3 tykkelser på garnet. Det tynneste er gamle hesper med

- ubleika 20/2. Det er garn som fulgte med en vev jeg kjøpte på 1970-tallet. Garnet hadde ligget fra da de vevde sengetøy under og etter krigen. Garnet er minst 75 år gammelt og er helt ok. Har brukt det i renning tidligere.

- 16/2 er ganske vanlig til håndduker, løpere og lignende. Jeg bruker både bleika og ubleika.

- 12/3 er bleika og mercerisert og det tar fargestoffet godt opp. Har farga med det før. Det blir blanket og fint. 

- 12/4  er heklegarn som har ligget i mange år, fra den tiden da det var populært og hekle sengetepper.

Garnet får ligge lenge i vann før jeg  lager knuter på hespene - gjerne to knuter på ei hespe.

Når jeg tar garnet opp fra fargebadet blir det kvite partier der  knuten satt. De partiene får ny farge i neste fargebad.

Slik blir det liv i både renning og innslag.

Jeg har vært litt forsiktig med nyansene denne gangen.

En gang tidligere gikk jeg amok i fargebadene og farga i hytt og pine - fordi det var så spennende.

Det garnet ble litt vanskelig å bruke. . . 

Farge bomullsgarn

 Jeg har farga kg-vis av ullgarn med plantefarger, og jeg har farga en del bomullsgarn og stoff /klær med batikkfarger.
For noen år siden var jeg heldig å få kjøpt små poser med fargestoff som egner seg både til ull og bomull - fra et bruktutsalg.

Farging med dette pulveret er en enkel prosess med stor gryte og tilsetting av kun salt - omtrent som de gamle kapslene med Dylonfarger. 

De var rimelige i bruk. Så kom større pakninger som var beregna på vaskemaskin -  ikke så aktuelt til garnfarging.

Jeg ble inspirert av Linn Løkketangen som vever bæresjal av garn hun farger selv. Hun legger renninga på plast og pensler eller dytter fargen på slik at hun får flere farger i varierende mønster. Innslagsgarnet farger hun i hesper.

Har farga i hele dag og nå er 3 gryter med bomullsgarn ferdig farga.
Det ble to brunfarger og en grønn.
Jeg lager knuter på hespene - og farga renning som var hekla sammen rett fra rennebommen.
Det blir lyse og kvite felt der fargen ikke kom til. 

De kvitflekkete hespene legges i ettersuppe fra andre farginger slik at de blir dekt med farge.
Lysere partier er ok, men kvite partier er ikke greit!

Får se i morgen om det er noe klart . . Blir nok mye nøsting etter hvert.

Fant ei bra bok om farging på bomull: batikk

En del tips å få med seg der.

Veving av bæresjal - en orgie av farger og mønstre!

 Det er så fantastisk å oppleve at unge mennesker som ikke har erfaring eller opplæring i tradisjonell veving; - de sette i gang med inspirasjon fra youtube og gruppesamarbeide.

Telemark Vevforum var heldige og fikk besøk av Linn Løkketangen som starta sin vevkarriere da hun var gravid og ønska seg et bæresjal. 

Hun googla, fikk kontakter, fant ut hvordan hun kunne veve slike sjal, skaffa seg en vevstol og kom i gang!

Nå vever hun bæresjal på bestilling i tillegg til to småbarn og jobb.

Her er et knippe av slike bæresjal som hun falt for , og fikk lyst til å veve. 

Lurer du på hvordan et slikt bæresjal brukes så kan du finne det ut her.

I vävmagasinet nr 4 fra 1015 står det en del om bæresjal og tips om hvor en kan finne mer info. Det er også ei oppskrift på sjal i østgøtadräll. Det er 5 meter langt og 70 cm bredt.

Det som jeg falt for var måten hun farger garn på. Både renning og innslag er garn hun har farget med sjatterende farger og mønster som veksler med toskaftinnslag.

Hun bruker eksklusivt blandingsgarn, men også bomullsgarn som 8/2, 20/2 og cottolin.

Starter på ny rye med innslag av ullgarn

 På vevstua har vi nylig satt opp ei renning med 5 like store felter i dobbelvev på enkel renning.

Jeg har vevd ei matte i grelle farger som jeg ikke er fornøyd med.

Nå er jeg i gang med innslag av flerlagt ullgarn.
Det dukker stadig opp nytt restegarn som jeg nøster sammen.

En fordel med garn fremfor filler er at det er lett å nøste sammen garn slik at en får greie overganger fra en farge til en annen.

Her er slutten av den første matta i skarpe farger sammen med brunt.

Skjønner ikke at jeg valgte slike farger - gruer for å få den ut av veven.

Det så bedre ut i hodet mitt . . 

Sjursåkle - gåsøyevariasjon

 For mange år siden så jeg løper, pute og veggteppe med mønster på svart ullrenning. Det ble kalt Tydalsåkle.

Noen år senere var jeg i Tydal og innom museet.
Spurte om det var et tradisjonelt mønster som ble vevd der og fikk tips om at det måtte være Sjursåkle.

Fant bilde på digitalt museum. Det sto at det var dobbelvev.

Jeg så nøye på det, prøvde meg frem med nål og rutepapir og fant ut at det så ut som ei hovling til gåsøye.

Jeg hadde ei ullrenning på prøvevev og hovla om til enkel gåsøye - ringvend.

Det stemte! 

Sjursåkle er vevd i gåsøyehovling med varierende trøing.

Renninga mi er grønnmelert og mønsteret kommer dårlig frem, men det var tilfredsstillende å finne ut av!

Boblekypert . .

 

Måtte klippe ned for å finne ut hvordan denne "boblekyperten" skal bli.

Dette er en smal prøve med ei ullrenning som egentlig har for få tråder - 150 tråder i stedet for 200 tråder. 

Tok ut midten av hovlinga for å se om jeg fikk den funksjonen jeg håpa på.

Jeg brukte 4 tr pr cm som er litt for glissen. 

Synes effekten kommer ganske godt frem. 

Har lyst til å prøve denne hovlinga på ei bomullsrenning i en tettere kvalitet.

På det øverste bildet ligger vevnaden på et bord.

På bilde nr 2 henger den  på veggen.

Vevdiagrammet er rødt og ligger lenger ned.

Nå skal jeg tre om siste resten av renninga og prøve å veve et lite Tydalsteppe eller Sjursåkle som jeg så en gang for veldig mange år siden.

Mener jeg har funnet ei riktig hovleliste og har et par bilder, så får vi se om jeg får til noe som ligner. Skal tre i 50-skei denne gangen. Tror det vil passe bedre til den renninga jeg har.

Kypertlek med dybde

Kypertavarter er det mange av.

 Jeg falt for en som ser litt bølgete ut og med en slags dybde i seg. 

Hadde ei renning i grønt ullgarn liggende og prøvde meg. 

Renninga hadde bare 150 tråder og kypertmønsteret på 200 tråder, så jeg laga et utsnitt fra midten.

Prøvde først med rødt innslag, men fikk liten effekt.

Med gult innslag ble det mye bedre!

For å få full effekt av mønsteret må en nok ha minst 200 tråder, men det var artig å prøve!

Droppdräll - byggkorn - huck

Her er tykkelsen på innslaget viktigere enn fargen

 Satte opp en prøvevev i byggkorn som er det norske navnet som har vært brukt til håndduker før frottehåndukene tok helt over.

På side 81 i boka Å VEVE - grunnbok i bindingslære står det også et par sider om byggkorn.

Marcy Petrini har skrevet ganske inngående om teknikken i et innlegg på bloggen sin. Der er det vevdiagram og bilder til flere oppsettinger.

Renning i dobbel bomull 20/2

Bloggen hennes inneholder et vell av teknikker, vevdiagram og bilder. Bloggen er overraskende godt oversatt til norsk.

Prøven er vevd for å finne riktig tetthet på ei renning av bomull 20/2 lagt dobbelt.

Dette er vevgarn fra den tiden det ble vevd sengetøy og kjoletøy, men det holder godt tross alderen.

Jeg fant ut at 6 doble tråder pr cm er passe tetthet til handduker. Gjorde en tidligere prøve med 5 doble tråder pr cm, men det ble for glissent. 

Planen på vevstua er å sveive de gamle hesplene på kabber før vi lager renning.

Når en skal bruke to-eller flerlagt garn sammen til renning eller innslag er det viktig at nøstene er laga på samme måte. Forrige gang brukte jeg noen runde, gammeldagse nøster og noen som var nøsta på nøstemaskin. 

Det gikk ikke bra!!

Vevprøven har ulike innslag: lin, cottolin, linstry, flerlagt bomull 20/2.
 Vaskeprøven vil gi et bilde på hva som er best egna innslag.

Mer dobbelvev på enkel renning

Blir aldri lei av dobbelvev med innslag av fillestrimler eller flerlagt garn.

Det er så mange muligheter både i farger og mønster.

Her er innslagene gardiner i grønt og i rød/oransje.

Jeg har klipt ned to matter tidligere .

En er vevd med innslag av mange ulltråder som var nøsta sammen. 

Når en bruker flerlagt garn kan en få til farger som går naturlig over i en annen farge.

Er veldig stolt av denne matta!

Denne matta er vevd med innslag av dongeri og gardiner.

Her har jeg skifta ruter, slik at dongeripartiene på ene sida kommer der gardinpartiene er på undersida.

Det ser en tydelig på ytterkanten som ikke er helt dongeriblå . . 

To skjerf i skyggevev

I facebookgruppene VEVING og VÂVSPOLEN legges det stadig ut nye vevnader som ser spennende ut. 

Noen må prøves - og denne gangen var det skyggevev i skjerf som ble satt opp i tangentveven Erica.

Den er så grei, passer godt å sette opp 5 meter renning til to skjerf.

Dette er en oppskrift på 4 skaft som er enkel å hovle og litt mer arbeidssom når det gjelder innslag. Da er det 4 partier å følge.

Når jeg følger innslagslist slavisk blir skjerfet slik:

Med litt bytte på partiene, kan mønsteret bli slik:

Skyggevev ligner litt på flettemønster som kan veves på to skaft og to trøer/ hendler - de blå som ligger øverst:

Flere skjerf og en hjort

 

Måtte prøve meg på et skjerf i skyggevev etter at enda et par skjerf ble plukka ned fra veven.

Tror jeg har vevd nok skjerf nå.
Skyggevev blir nok ingen favoritt, men det var artig å prøve.

Jeg har et bomullsskjerf i et litt intrikat mønster på en annen vev. Når sola varmer opp det lille vevrommet i kjelleren, må jeg få det ferdig- og da vil jeg veve noe annet.

Kanskje blir det filleryer igjen.

I går så jeg en skygge utafor vinduet i kveldinga. 

Det sto en diger hjort og beita på en busk. Jeg tok noen bilder gjennom vinduet.
Så åpna jeg vinduet og tok flere.

Jeg spurte ganske høyt om busken smakte godt, men den reagerte ikke før jeg klappa i hendene.

Da hadde jeg talt taggene og det var en tolvtagger!

 Ingen smågutt . . I alle år har vi regna hjorten for sky dyr som ikke er så lett å se på nært hold, men ikke denne gutten, nei !

Alle mine skjerf!

Siste måneden i 2022 og første måned i 2023 har stått i skjerfenes tegn.

Jeg har vevd enkle skjerf i ullgarn - stort sett restegarn.

Planen var å sende de til Ukraina nå i vinter, men så fikk jeg høre at de nærliggende lagrene var fulle, så nå ligger skjerfene på lager hos meg.

Om de ikke reiser denne vinteren - så kommer det flere vintre og flere som flykter og har lite å hjelpe seg med.

På det  øverste bildet ligger et sjal som jeg vevde for mange år siden av et entrådig ullgarn.

Jeg var litt skeptisk til om det var sterkt nok til renning. Det gikk greit og vi satte opp renning til pledd på vevstua.

Pleddene ble tova lett i vaskemaskin og fikk en nydelig kvalitet.

Det blå/svarte skjerfet på bilde nr 2 er flettemønster i toskaft. Enkelt og med fin effekt. 

Under ligger skjerf i pepitamønster.

De blå skjerfene på bilde 3 er i hundetannmønster. Oppskrift her.

De som ligger under har mønstre jeg har glemt. Det gule og det lilla ble vevd kvite og farga. Det gule er farga i gurkemeie og fikk en overraskende kraftig farge!

Det brune og gulbrune har renning av plantefarga garn - steinlav som gir en spesiell brunfarge. Oppskrift her

Snart er julen slutt !

 Fant denne artige tegninga på nett for et par år siden. Håper at eieren godtar at jeg låner den.

Regner med at flere enn meg som ser frem til normale dager igjen, med avis i postkassa og vanlige hverdager.

Tangentveven er tatt frem og jeg planlegger at vevåret 2023 skal stå i toskaftets tegn.

Det er så mange fine og enkle mønster som egner seg godt til skjerf og sjal.

Åsa Martinson hadde en adventskalender på Vävspolen for et par år siden. Bak hver luke fant vi et nytt vevdiagram med toskaft og noen med kypert.

Åsa og mannen har delt sin kunnskap på m-e.se og der finner en svar på mange vevspørsmål og mange diagram til bindinger.

I et ukeblad fant jeg tips til skjerf som kan veves på enkel båndgrind.

Det er fargeeffekten som gjør enkle bindinger til bra produkter.

Jeg er i gang med et Ukrainaprosjekt og vil veve skjerf av noe av alt garnet jeg har samla i hyller og skap.

J

Ny renning på tangentveven.

 Laga 5 meter renning av to farger tynt ullgarn og vil veve skjerf som skal sendes til Ukraina.

 Fikk nettopp vite at en kan sende gratis med posten og jeg har flere skjerf liggende uten at jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle få sendt de.

Nå ble jeg veldig inspirert og brukte 2 timer på å få sveipa og tredd renninga. Det blir enkel teknikk, men moro å veve.

Utfordringa er å ikke slå for hardt.

Her går det to tråder parallelt og jeg synes effekten er fin.

Starter med å sette inn skillepinner i skillet og feste bukta i garnbomkjeppen.

Jeg legger et tøystykke over den innebygde sveipekammen og fordeler trådene slik at det blir 4 tråder pr cm.

Jeg har en Ericavev fra Louet med 4 skaft. Den er så enkel å sveipe renning på at det går som en lek.

Jeg holder i renningsfletta på fremsida og drar renning på mens jeg legger inn papir og spiler på garnbommen bak.

Den innebygde sveipekammen er litt myk  og holder litt på trådene slik at de strammes og glir lett på.

Så kommer en viktig operasjon jeg nettopp ble oppmerksom på.

Før jeg klipper opp bukta i enden setter jeg på flere klemmer i enden.

Da unngår jeg at trådene snurrer seg sammen og lager krøll/ snurr som jeg vil få plager med i hele veven.

Det blir ofte problem særlig med tynne tråder i renninger.

Etter å ha vevd et skjerf på nesten 2 meter har jeg ikke hatt en eneste snurr!

Silkefiber til rokken!

 

Lenge siden jeg har spunnet garn. Har noe ull liggende, men jeg har enormt mye kjøpegarn, så rokken er mest til pynt.

Jeg er så fasinert av de som vever bæresjal og av det garnet de bruker.

Det er ofte flerfarga garn både i renning og innslag og jeg har en mistanke om at det kan være silke.

For temmelig mange år siden var jeg i Gudruns Ullbod for å kjøpe natriumditionitt  til indigofarging. 
Jeg ble fasinert av noe silkefiber som hang der og det har hengt på vevstua mi til pynt.

Nå har jeg tatt frem rokken og silkefibrene og prøver meg frem.

Jeg bruker en tynn ulltråd sammen med fibrene og garnet blir tidvis tykt og ujevnt. 

Skal prøve med bare silkefiber, men så er det denne jula som kommer i veien og lager krøll i mine planer.

En finner mange bæresjal på pinterest og andre plasser  

Om en ikke har baby, så kan en veve og bruke til sjal og bluse.

Siste bildet er lånt fra pinterest.

2 timer fra garn til vevd stoff

Det er både positive og negative sider ved tangentvever, men sannelig kan de være nyttige til å lage vevprøver på!

Har satt opp matterenning i dobbelvev på flatvev, men kommer ikke helt i gang. 

Kom på at jeg ville lage ei minirenning og prøve med tykt garn eller tynne filler som innslag.

Har aldri laga så kort og smal renning: 

1 meter lang og 100 tråder.

- 10 minutter å lage renninga med 2 spoler

- 20 minutter å sveipe den på

-  40 minutter hovling på 4 skaft

- 20 minutter treing i  skei

Etter framknytting på enkleste måte var jeg ganske klar til å veve.

Det tok mindre enn 2 timer fra garn til 5 cm vevd stoff!

Jeg hadde laga fargeprøve på rutepapir, men dette var nyttig!

Her fikk jeg brukt noen av fillefargene jeg hadde tenkt å bruke.

Renninga her er bomull 12/3 - halvparten så tykk som vanlig matterenning og er tredd i 40-skei.

De første prøvene har innslag av filler

Den nederste prøven er vevd med garn som innslag. inspirert av Lillemor Johanssons matte "Transvaal" som jeg fant i boka: Trasor og tekniker-

Gamle spolepapir

Har flere poser med gamle spoler. 

Når spolen er tom går vanligvis spolepapiret i søpla, men det hender jeg bretter ut for å se hva som er brukt.

Her er julepapir, notepapir, invitasjon til messe og del av ei oppskrift.

Jeg har ikke fantasi til å tenke meg hva oppskrifta mangler eller kunne blitt til . . 

1/2 ts salt, 1 ms margarin, 2 ms mjøl, 1 ts buljong,2 mc fløte og 1/2 egg!

Hadde det ikke vært for det halve egget ville jeg gjetta på saus - med vann i tillegg . .

Jeg lufta spørsmålet i gruppa: VEVING og det kom et forslag som jeg har stor tro på:

- Melboller til fersk kjøttsuppe !!

Ikke så vanlig i våre dager, men jeg voks opp med at mormor laga melboller i kjøttsuppa.

Hun laga kleppsuppe også. Det var melkesuppe med melboller i.