Løper i rosengang med filleinnslag

Den lille vevstolen hadde bare to trøer da jeg fikk den.
 Jeg har egentlig tenkt å kvitte meg med den fordi det ikke går an å sette på kontramars.
 Slagbommen sitter på bunnstokken, og opphenget er svært enkelt.

Jeg har vevd skjerf, gardinkapper og enkle løpere.

Veven tar liten plass og jeg tror sannelig at jeg kan få den ut gjennom døra uten å slå den fra hverandre.

For et par dager siden fant jeg to ekstra trøer og da ble det rosengang på denne også.

Ble akkurat ferdig med en løper med filleinnslag da siste av de 22 cd-ene av 
Ketil Bjørnstad: " Sekstitallet" tok slutt.

 Det er første del av VERDEN SOM VAR MIN.
Han vil ta for seg hvert tiår fremover i hver bok.

Hadde nok ikke orket å bla meg gjennom kolossen, men når jeg hører mens jeg vever går det greit.

Han er 6 år yngre enn meg og jeg undrer meg over hvor forskjellig vi opplevde 60-tallet.

Han var opptatt av alle verdensbegivenheter som gikk meg hus forbi.

Det var forresten på slutten av 60-tallet at jeg oppdaga  veving, og jeg ville bli tekstilingeniør. 
Hadde praksis på Sellgrens Veveri nesten 1 år og
fulgte prosessen fra ull til farga garn. Jeg jobba litt i de fleste avdelingene - også i fargeriet.
Ullmottaket var i kjelleren der ulla ble spadd inn i kardemaskiner. 
Siste reis var innpakka stoffruller som reiste til møbelfabrikkene.
Det var i 1967. To år etter var jeg gift, gravid og jeg gikk 1/2 års vevkurs i Bærum.