To spesielle bøker.

Jeg leste Ketil Bjørnstad sin bok: "De udødelige " for et år siden, og fikk den ikke ut av hodet. Nå fant jeg den i bibliotekhylla igjen og leste den på nytt.
Det er ei bok til ettertanke. Den er så godt skrevet at en blir revet med og den er vanskelig å legge fra seg. 
Boka handler om omsorg. Omsorg for gamle foreldre og svigerforeldre, for døtre som ikke vil bli voksne, for kona som ser sliten ut. 
Han er fastlege og ser andres bekymringer og hvordan de løser sine problemer ved bl a å be om sovemedisin til slitsomme småbarn.

Boka om Jan Henry T Olsen som fikk diagnosen Alzheimer 51 år gammel er særlig aktuell nå når demens var tema for årets TV-innsamling.
Tidligere fiskeriminister og kona skrev denne boka sammen etter at de hadde gitt sykdommen et ansikt på TV, i aviser og på utallige møter i inn- og utland.
De gir et åpenhjertig innblikk i den vanskelige situasjonen det er å leve med demens. Vanskelig og slitsomt for pårørende og håpløst for den som er ramma.

 










Et par farvelbilder av skjerf og votter før mesteparten gikk i Fretex-konteieren.
Det er litt trist at de reiser. Mange er minner fra alonger og samsrtikk med andre. 

To par votter går til albuen fordi jeg har et ullcape og ei korterma vinterkåpe av virkelig gammel modell. Den siste er nesten forsid, og  god å finne de få gangene i livet jeg skal ut av huset på vinteren i sid kjole .  .

Alzheimer som 51-åring

Alle mine luer

 
Hvert år når minusgradene prøver seg, så dukker jeg ned i ullkista for å se etter vintertøy.

Det flommer over av luer, votter, halser, skjerf og sjal.
Hver vinter kommer det til noen nye og jeg bruker bare noen få. 
Posen til Fretex blir aldri særlig full fordi jeg bare MÅ ta vare på strikkeriene i tilfelle .  .   hva da?

I dag var jeg i det strenge hjørne og skulle kvitte meg med noe av lageret.

Tok bilder først, så gikk mer enn halvparten i poser som nå ligger i conteiner og håper på bedre dager . .






Men produksjonen går videre.
Armstrikk er spennende og mye raskere enn å veve filleryer . . . 
Dukka ned i garnlageret og fant grønn plateloupi fra 1970-tallet og flerfarga mohair.Det ble ei fin blanding - behagelig å ha rundt halsen.

Armstrikk etter Lindametoden, og norsk strikkerekord

Så på Linda Åsan da hun viste armstikk på Nasjonal Strikekveld på fredagsTV.
Det så så spennende ut at jeg måtte prøve.
Her er nok garntypen viktig. Det bør være tykt, fluffy garn.
Jeg strikka en hals og det tok vel ikke mer en 15-20 minutter. Jeg har prøvd med tykk Leshoto mohair og et tykt ullgarn sammen.
Linda tipser om dobbel Polaris om en skal bruke norskt garn, elles finnes det nok utenlandske garntyper som er spesielt beregna på denne strikkemetoden. 

Linda hadde på seg en lekker lilla vest som var stilig.

Ble sittende oppe til kl fem i natt for å se om en gjeng damer greidde å slå en strikkerekord, men da de ikke greidde verdensrekorden stupte jeg i seng.

Rolf Gravdal klipte sauen Guri på ca 5 minutter med gammeldags sauesaks. 
6 damer med rokk og pinner spant den ukarda ulla og strikka etter bestemt antall masker så raskt de kunne.


Garenet de strikker av er utrolig blankt, og de skryter av at det er godt å strikke av. De er alle garve spinnere som spinner av ukarda garn!

Fikk med meg at dette egentlig starta i Storbritannina i 1911 med et veddemål da en gjeng klipte en sau, strikka en jakke på 13 timer, spiste sauen og drakk dugelig med øl.

I 1992 tok de opp ideen i Skottland. De starta veddemål og pengene gikk til kreftforskning.
Senere ble det tradisjon i flere deler av verden. I Australia var det 9 lag i 1995, og flere har prøvd seg senere.
Verdensrekorden "våre damer"  prøvde å slå ble satt i Ausralia i 2004 av et lag fra Shetland.
Den var på 4 timer, 51 min.

Det var stor jubel med sjampanje og marsipankake da 

 norsk rekord på  

8.35.23 

ble satt.

  Kaka hadde bilde av Guri som starta hele showet sammen med saueklipperen Rolf Gravdal som står sammen med Birk.

Islandske Birk var en av de som overvåket seansen for å se at den gikk riktig for seg.
Han fikk prøve genseren  og  godkjendte rekordforsøket.

(Har sjekka det: sjampanje er lov å skrive på norsk)

Beret – tam - alpeluer - baskerlue

Kjært barn har mange navn. 
Dette er en luetype som har vært brukt i flere hundre år i mange europeiske land.

Et strikkeforum inviterte til samstrik, og vi laga egne mønster som blir presentert etterhvert som vi blir ferdige.

Jeg hadde som mål å bli ferdig før strikkekveld og natt starta, og det gikk akkurat. 

Lua mi består av sauer og atter sauer.

Det skal være svarte sauer i pullen, og ikke halloweenspøkelser som det kan ligne på. .
Kanten rundt er kvite sauer på grønn eng og med blå himmel med skyer.


Nasjonal strikkekveld gikk over i strikkenatt med saueklipping, spinning og strikking av genser. Vanskelig å legge seg før en vet om vestlenningene greier å slå verdensrekorden. 
Jeg så Linda som laga armsrtikka skjerf av et tykt mykt garn. Det så deilig ut og jeg ble frista til å prøve på nytt. Tidligere har jeg brukt flerlagt garn og det ble ikke særlig brukbart.



Jeg ble ferdig med alpelua - tamen- bereten - baskerlua. Har blokka den ut over en tallerken og festa tråder.

Nå kan vinteren komme!

 

Mimregardiner til julemessa

Da skolen ble pussa opp fant de ut at gardinene også måtte fornyes - og de gamle gardinene og et sceneteppe havne hos meg.
Gardinene var i glatt, syntetisk stoff, umulig å rive og kinkig og klippe.
Da var det nydelig å finne frem den oppladbare saksa jeg fikk tak i for noen år siden.

Den er super å bruke til slikt stoff.

Klippinga går raskt og vevinga likeså.
Skal bli artig å by frem filleryer av skolegardiner på julemessa i slutten av måneden. . . .

Jeg har svart renning i veven nå.
Slutten av den kvite renninga ble til et sengeteppe som skal ligge i ei himmelseng over et gammelt krokbragdteppe.
Hun som bestilte filleteppe har barnebarn som elsker å leke i himmelsenga.



Nå skal krokbragdteppet få beskyttelse.
Det ligger i ei smalere seng her. 
Jeg tror det ble bra og håper at bestemora blir fornøyd.






 

På epleslang med restegarn

 Det hoper seg opp med restegarn. Både vevgarn og strikkegarn.
På ei side om restegarn fikk jeg tips om å hekle ei kurv i fastmasker. Det ene bilde etter det andre kom med lekre korgen med stive vegger - som sto av seg selv. . . 
Da mi var ferdig hang den med ørene og så ganske mistrøstig ut.
Den måtte ha noe inni for å se bra ut.
Naboens hage ble redninga. Vi sneik oss ut i skumringa og plukka nedfallsepler.
Nå mumser vi eplekake og syltetøy.

Enda et restegarnsprosjekt er under oppseiling, 
Jeg samla svart garn i ulike kvaliteter og noe blå/grønt og begynte og strikke. Ermene først. To ermer på en rundpinne - uten mønster.
De ble ganske spraglete.
To forstykker ble i rettstrikk og i striper.
Nå er bakstykket snart ferdig og jeg lurer på hvordan jeg skal få montert det hele og om jeg noen gang kommer til å bruke kreasjonen. 

Hovedsaken er at jeg koser meg med strikketøy foran TV'n og at restegarnet blir borte!

Det er vevinga som er hovedprosjektet.
Et sengeteppe i lyse farger er snart ferdig, og da ligger ei svart renning klar.

Vevspenner

Når jeg vever noe som er bredere enn en meter rekker ikke de vanligevevspennene til.
Det finnes sikkert bredere vevspenner, men ikke her på vevstua.

Jeg har ei i tre som kan brukes til 1m bredde og flere i metall som kan bli relativt smale.

Var heldig å arva et par hjemmelaga forlengere slik at jeg kan bruke vevspenne inntil 150 cm bredde.


Forlengerne er rør som har plass til 1/2 metallvevspenne på hver side.
Det er hull i enden av rørene slik at lengden kan justeres.
Rørene er sammenkobla på midten med en skrue.

Å bruke vevspenne er en vanesak, men selv til filleryer er det god hjelp.
Ryene blir ikke så "runde i ytterkantene som de lett blir når en vever uten spenne.

Tiddelibom . . ..

Det snør, det snør . . . 
Bygda var hvit da jeg våkna i går, og det samme i dag.
Vinterdekkene er satt på bilen og jeg var på første snøføretur i dag.
Trærne har blader enda og når våt snø legger seg på, så bøyer trærne seg sånn at det nesten kjennes vondt i ryggen.

Håper at bladene faller snart og at de slanke stammene får retta seg.





Den kraftige bjørka i jordekanten har også fått snødryss, men der har det meste falt av.

Vevstua har fått gulvvarmen på og jeg har begynt å veve igjen. Knytta frem og er i gang med en enkel rutevev, og har begynt på et lyst filleryeteppe som skal ligge i ei himmelseng. 

 På strikkefronten er det tre hovedprosjekt.

• Restegarnsteppe
• Restegarnsjakke
• Tamlue

 Det siste er et fellesprosjekt sammen med en gjeng flinke damer.
Vi tegner mønster som skal passe til ei alpelue men 8 felter.
Jeg er tydeligvis i sauemodus enda  . . . 
Dette er i allefall første utkast til pullen:

Ulvemat ?

Hørte i radioen nylig at en bilist hadde møtt på en ulv som gikk i grøftekanten. Han stoppa bilen og betrakta dyret i nesten 5 minutter før den tok beina fatt i den retningen der vi bor.

 De fleste lammene er sendt til slakt, men hos oss går det to saueflokker. En i skogen og en på jordet.
De på jordet er påsettlam som er kremen av de 700 lammene som ble født i den besetninga som leier jorda her.

 Sover dårlig om nettene.. Syntes jeg hørte bjølleklemt og så for meg at ulven herja i flokken.

Det er gitt løyve til skadefelling på ulv i nabokommunen fordi de har funnet sauer og lam som beviselig er tatt av ulv.
Ikke særlig hyggelig å ut å telle sauer og lam i dag . . .  




Bildene tok jeg for 14 dager siden - nå er fargene ganska falma . .

Årsmøte i Vevforum

Telemark Vevforum har møte to ganger i året med ulike tema.
Denne ganger var det vevbøker/ arbeidsbøker og gardiner som var tema.
Mange gamle og nye vevbøker var utstilt og vi kunne bla og notere titler.
Jeg skal jakte på ei finsk bok fra 1981 av Vipi Leinonen. Den var et oppkomme av inspirerende mønster og bilder. 

Jeg var ikke flink til å ta bilder, men et bærestykke i hullbragd på ei jakke ble fanga inn av linsa.
Det var i nydelige farger og jeg så for meg ei nyvevd vinterjakke med bærestykke i hullbragd . . . og med ei stripe nedover ermet!
 
Det var også ei utstilling av gardiner som var vevd fra 50-tallet og frem til i dag.


Det finnes flere dataprogrammer for hobbyvevere. 
WeavePoint  finnes i to versoner og er et verktøy for å designe og fargelegge vevmønster. En vevkalkulator beregner garnmengder, vekt og pris. Programmet ble demonstrert, og det er fristende å laste ned en demoverson . .  .

Århus gård i Skien var møteplass. En helt spesiell gård som Landbruksselskapet eier.
Det var satt opp mange hus i gammel stil, en stokkebåt, jernalderhus med utstillinger.
Høns og sauer laga liv blandt gravhauger og helleristninger som det finnes mange av i dette historiske området.

Et flettverkshus fanga min interesse. 

Det er faktisk vevd!!

Fanden flekte geita si under . . .

Under rydding på gjestrommer dukka det frem noen mer eller mindre mislykka  forsøk på hela vesker som ble til i sommerens regndager.

En ble for løst hekla, en ble for smal i bunnen og en som var så tett og stramt hekla at den skulle stå oppreist, falt sammen som en klut.

Men de er da brukelige til å ha garn i . .  .

Det veks nokre buskar på garden med kvite blomarr og raude bær.
Da eg spurde ei gamal dame som hadde vekse opp her om ho visste namnet vart hot unnseleg og vreid seg av sjenanse.
"Om du kjem i morgo, så kan det hende at .  . ."

Neste dag kviskra ho i øyret mitt:
"Fanden flekte geita si under"
Det var einaste namnet ho kjende til.
Ho måtte spørje Vår Herre først om ho kunne taka namnet i sin munn - derfor måtte eg kome dagen etter.

Plommepai, enkel, rask og kjempegod!

·         2 plater butterdeig

o   tines og kjevles ut. Legges i paiform og  prikkes med gaffel før den går i steikeovn på 200 gr til den er gylden – ca 10-15 min 

·         100 gr sukker  og

·         80 gr smør   smeltes i ei steikepanne sammen

·         1 ts stjerneanis og

·         Ca 15 halve utsteina plommer til plommene er møre. (Gjerne Viktoriaplommer)

·         3 dl vaniljekrem   brees over den avkjølte paibunnen  og toppes med lune plommer og saus.

Kaka er enkel, rask og kjempegod! Stjerneanisen lager en spennende smak.

Massevis av fin blåbær og tyttebæer har gått i fryseren i år.

Buskene er fulle av nøtter også og jeg plukka inn noe for å prøve å se om de blir brukbare.

De var så store, men jeg er usikker på hvordan de skal oppbevares for ikke å tørke ut inni.


Kveldene foran TV har blitt til sikksakk kluter.
Fin måte å bruke opp bomullsrester på. 

Store kluter til å tørke kjøkkenhender på. De små har blitt vaskekluter.

Jordeplegraut er haustmat

Da eg kom til Telemark for 30 år sida, så var det kvart år snakk om jordeplegraut om hausten.
Naboer og vener gledde seg til at dei skulle ha jordeplegraut eller klappa seg på magen for at dei hadde spist til middag.
Eg kunne ikkje forstå at dette skulle vere så spesielt. Etter beskrivelsen så minte det svært om potetstappe - berre at det var mjøl i.

Så vart vi omsider bede til haustmiddag med denne tiljubla retten.
Eg gledde meg! - og undra meg over at det var surmjølk i glaset.

Skuffelsen var stor.!
Eg hadde problem med å svelje grauten. Den ville ikkje ned gjennom spiserøyret! Redninga var surmjølka. Den laga ein oping så noko av grauten fòr ned . . . 

Seinare ein gong sto same rett på meyen på eit kveldsmøte. Eg spiste meg mett før eg dro, men ville smake litt. Denne gongen var grauten mykje snillare. Det var grovt mjøl i og konsistensen var heilt OK.
Så vart eg i hus med ein sørlending. Han hadde potetåker og laga potetgraut. Da visste eg kva eg hadde i vente, og vart ikkje skuffa. Grauten var god!

No et vi slik graut kvar haust og eg gler meg . .
I dag åt vi årets tredje potetgrautmiddag med Kviteseidsmør !    
 Vi feira at årets avling er i hus.

Lenge trudde eg at dette var jordepler . . 
Dei skal vere giftige. 
Ein kan dele dei, ta ut frøa og så til neste år, men det er ein lang prosess og dei som har prøvd seier at avlinga oftest er skuffande.

Humleplantene blir gulere for hvr dag

Jeg liker den hardføre Humleplanten som slynger seg i gamle trær, over solsvidde tømmervegger og hvor en ellers finner på å plante den.

Wikipede sier at Humlen er en lian, som vokser svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet. 

 I tillegg til at den er dekorativ er det en nyttplante som gir god smak på øl.
Hadde vært artig å koke noen rakler og ha safta i brøddeigen . . .

Nå forandrer den farge for hver dag.
De  grønne, frodige bladene blir gule og de saftige raklene tørkes ut og blir brune.

Det er 14 dager mellom de to bildene.

Ingen tvil om at høsten setter sitt preg på hagen.

Heldigvis har ikke  Blomkarsen oppdaga at nettene er kalde.
Den blomstrer og trives.
Jeg måtte sjekke, men det er bare EN 
plante som hat spredd seg så voldsomt.


Jeg er ute mesteparten av dagen når det er så fint, men i går kveld laga jeg ei ny matterenning, så nå er jeg i startgropa.

Jeg gruer hver gang til spolene blir for lette til å stå på spikerfjøla jeg vanligvis bruker.
Da triller de rundt på gulvet og lager bare trøbbel.

I går fant jeg frem høye glass og laga hull i lokket. På Norgesglassene bytta jeg ut glasslokket med et vanlig skrulokk.

Da gikk alt så meget bedre - helt til spolene var tomme.
 

Honninghuset Vevstoge

 En honningsesong går mot slutten.

Biene går i "hi" og jeg har tørka støv av vevstolene.
Dagtemperaturen går ned og det er lite nektar i de få blomstene som er å finne.

Biene surrer litt rundt, men holder seg mest i kuben og henter vinterfor som er i en beholder over kuben. De kryper opp og suger til seg tykk sukkerlake som de legger fra seg i de tomme vokstavlene som jeg satte inn etter å ha slynga ut honningen.

De unge biene kryper ut på "verandaen" i sola .
Det er et flybrett som biene kan lande på når de kommer søkklasta hjem med nektar i honningmagen og og pollen på beina.

Honningen som vi har høsta står i en stor beholder og jeg rører i den hver dag for at den skal bli lys, tykk og smørevillig. 

Vevstua og honninglageret er i samme bygning som har fått navnet

Honninghuset  Vevstoge.

Når honningen har riktig konsistens tappes den på glass.





I denne klematisen som åpna seg i dag er det 4 bier som sloss om plassen.

Nedfallsfrukt og nesten modne plommer

Vi bor litt for høyt for at epler og pærer blir modne til rett tid, men vi har et tre med Viktoriaplommer som har begynt å få farge.

I går hadde jeg med et par bøtter og plukka nedfallsfrukt i en hage lenger ned i bygda.
Nå fråtser vi i epler, pærer og plommer og det lukter eplekake fra steikovnen.

Har drøssevis av oppskrifter, men lander ofte på en smuldrepai.
Den er rask og innmari god.

Det ble et par gryter med blanda fruktsyltetøy også. Plommer i bunnen og eple og pærebiter på svak varme.
Ikke nødvendig med vann når en har plommer.

Rørte tyttebær

Siste ladning med tyttebær er kommet i hus.
Mange år siden vi har plukka så stor og fin tyttebær og det var mengde!
Vi kunne plukke alt vi orket . . . og det gjorde vi.

 En nabo kom innom. Han hadde også plukka tyttebær og brukt formidagen på å stampe/røre bæra og få den i fryseren.
Å bruke mixer ødelegger bæra - havda han.
Jeg er tildels enig - spørs på redskapen.

 

Så ble det til at jeg stampa og rørte med tresleiv til jeg ble sliten og lei - og tok frem mixer med elteredskap. Stampa bæra litt innimellom.

Mixerbæra ble mer skummende og delkat !

Brukte stavmixer en gang og det ble bare søl . . .