torsdag 30. august 2018

Renning på nygammelvev




Jeg fikk spørsmål om å veve ei "gammeldags" matte med smale striper i mange farger.
 Den skal være lang og erstatte ei gammel matte som er utslitt.
På bilde ser jeg at renninga er tettere og fillene tynnere enn det jeg pleier å veve.

Finner frem ei 40-skei og regner ut at jeg må ha minst 330 tråder for å få ca 80 cm bredde på matta.

Ble til at jeg laga ei 25 meter lang renning som veidde nesten 3 kg. 
Jeg har heldigvis et lager av bomullsgarn 12/6 som passer til matterenning.

Sveipekammen ble festa på veven.
Skillepinnene ble lagt i skillet og bukta på renninga ble festa til garnbomkjeppen bak i riktig bredde.

Renninga ligger på på en plastpose over sveipeskeia - og jeg brukte 15 minutter på å legge renslene i mellomrommene.
Jeg har rent med 4 tråder og legger rensler på 8 tråder i annet hvert mellomrom.


Frem med den hjemmelaga pådragningsknekten og to Farrisflasker som blir hengt opp i S-kroker til hver sin renningshalvdel.

Det tar litt tid å sveipe på 25 meter renning, og jeg er takknemlig for at gubben har skrudd et slags håndtak på garnbommhjulet.
Hjulet har knotter som er håpløse å dra rundt med tyngde på renninga.

Har sett flere vever med slike knotter på hjulet. Det er greit når en skal dra frem renninga, men håpløst når en skal sveipe renninga på veven.

Heldigvis var gubben hjemme og vi fant en del av et gammelt redskap som passa bra til håndtak på hjulet.

DA gikk alt så meget bedre . .  .





onsdag 29. august 2018

Sette sammen gammel vevstol

Det skulle ikke skje, men så kom det enda en gammel vevstol til gards.
Den hadde vært i slekta. Både mor og bestemor til gubben har vevd fillematter på den.
Det er ikke plass på vevstua så den havna på et rom i kjelleren etter en grundig grønnsåpevask og en dag ute i sola.


Det er alltid spennende å utfordre meg selv til å finne ut hvordan en vev skal settes sammen.
Ble alle deler med på lasset? - og hva slags type vev er det?

Vanligvis er det greit å være to når en skal sette sammen en vevstol. Sidestykkene kan lett falle og treffe hode, rygg eller skuldre.
Jeg oppdaga snart at dette var en vev med korte sidevanger og med hull som viste at slagbommen skal festes i nedre kant på sidestykkene.

Jeg la delene utover og satte et sidestykke mot en vegg.
Så lette jeg etter tegn på de delene som skal inn i sidestykkene. Viktig men slike hjemmelaga vever at riktige deler kommer på rett plass - og at de vendes slik at tallene kommer mot hverandre.
Det bunnstykket som trøene skal festes til er vanligvis i bakre kant, nede.Tallene står bare på ett sidestykke.

Jeg finner TO STREKER både på bunnstokken og sidestykke og vet da hvordan de skal føyes sammen:
 - slik at de to strekene vises mot hverandre.

Det er altfor lett å bli ivrig og sette sammen delene slik en tror - og så oppdager en at det går fryktelig tregt og begynner å banke på plass.
Neste post blir bunnstokken foran. Lett å finne  da det var to hull i sidestykket og to tapper i bunnstykket. 
Jeg setter det inn slik at den ene streken på bunnstokken kommer mot streken på sidestykket.

Slik settes strekkbom og brystbom inn også. Brystbommen har en V rissa inn.

Disse delene med lange tapper setter en  forsiktig inn - uten at de presses på plass. Knebom, garnbom og tøybom har kortere tapper og må inn før en setter kilene i på utsida.


På denne veven kan garnbommen settes inn til slutt, da den har et løst sidestykke som presser den på plass.

Treverket må være helt tørt før en setter sammen veven. 

Det er bedre å lirke og rugge på delene for at de skal gli på plass - enn å slå.


Potetmel kan være et godt hjelpemiddel. Jeg fyller litt på ei sprøyte og spruter inn der det går trått.


Ei lita slegge i tre eller plast i kølla er å foretrekke fremfor en vanlig hammer. 
 På denne veven er det ikke mulig å bruke kontramarsj. Det fulgte med to nydelige trinser i tre, og da er det bare å prøve.

Sveipa på ei renning jeg hadde liggende og glemte hvor trøblete det kan være med trinser og smal renning.
Men det finnes løsninger .  . .








mandag 6. august 2018

Slakter dongeribukser

bruker kniv på lommene


Fikk en ladning slitne dongeribukser  og gjør de klare for veving.
Jeg klipper bort sømmer og linning, og så skjærer jeg av baklommene. 
Liker den mørke nyansen som kommer frem der lommene satt.


Så er de klare for skjærebrett, linjal og rullekniv.

fredag 3. august 2018

Klipte ned håndklær i vaffelvev

Vevkjerringene har hatt oppe en vaffelvev. Renninga er bomull 12/3 og vi har prøvd oss med innslag av lin, cottolin og flere typer bomull.
Den har vært nedklipt en gang tidligere og jeg ble forskrekka over hvor mye de krympa både i lengde og bredde. 

Nå har jeg brukt bare bomull i innslaget og de  er vevd lengre enn tidligere.
Brunrosa som ligger underst har innslag av mercerisert bomull 4/3.
Den blågrønne har innslag av merc. bomull 12/3, og den siste i oransje/ grønn har innslag av Solberg bomull strikkegarn.
Skal ta mål før jeg vasker.

De stripete håndklærne på bildet under viser hvor mye de krymper i vask med innslag av cottolin.

Oppskrifta er tradisjonell og står i flere vevbøker som er gått ut av produksjon og ligger på nb.no. 
Denne oppskrifta har toskaft i tillegg til vaffelbindinga.
Toskaften er til opplegg i kantene, men jeg har prøvd det og synes de blir finere med opplegg av tynnere innslag i kantene.
Oppskrifta jeg brukte finner du HER. http://vevogsnikksnakk.blogspot.com/2017/05/vaffelvev-til-handduker.html





mandag 30. juli 2018

Panama på kypertrenning



Hadde ikke tenkt på det før at en kan veve panama på kypertrenning ved å trø 1 og 3 trøe - eller 2 og 4 trøe annenhver gang.

Dette er ei smal prøverenning og her må alle midler brukes for å få frem en renningseffekt.

Her er innslaget grønt strenggarn.

Det mørke innslaget på siste bildet er dobbelt kjøpestrenggarn i mørk blått.

Øverste delen er panama og nederste delen er kypert på toskaftbunn. Jeg brukte to omganger toskaft i mellom kypertinnslagene.

TEnker jeg klipper ned denne renninga for å se hvordan kvaliteten blir og om fargeeffekten i renninga vises.

søndag 29. juli 2018

Hovla om farga renning



Har sveipa på ei ny farga renning som jeg hovla i jämtlandsdräll først. 
Ei litt innvikla hovling som hadde flere feil og som ble kutta ganske raskt.



Har hovla om til kypert og vevd en enkel, smal løper med innslag av strenggarn som jeg laga fra eget garnlager.
Jeg må nok innse at for å få frem den flammefarga renninga, så må jeg ha tettere renning. Her har jeg 60-skei til bomull12/3. 

Løperen skal ha frynser - og der vil flammegarnet komme til sin rett  .  . .

torsdag 26. juli 2018

Hagen har ikke tørka helt ut . . .

Humle


Sol og varme i mange uker gir brunsvidde plener og jorder. Mange planter visner helt ned om en ikke vanner hver dag.

Humleplanten visner ned hver høst, men  den kommer opp med mange stilker og slynger seg metervis over vegger og oppbindinger.
I år blomstrer den svært tidlig. Mange høster blomstene og bruker de til ølbrygging.

I den brunsvidde plena er det noen grønne lyspunkter.
Det er de sortene en ikke liker så godt: groblad og høymole.
På 10 minutter greidde jeg nesten å fylle ei stor bøtte med dette utmerkede hjelpemiddelet.
Fiskars ugrasklype dro opp planten med røtter - og var jeg heldig slapp jeg å bøye den skrale ryggen i varmen.
Et supert redskap!


Vi har stort sett stauder i hagen.
De er godt etablerte og har rotsystem som går i dybden og finner noe vann. 

Vi var på ferie ei uke og ingen vannet blomster.
Potteplantene sto på skyggefulle plasser og hageplantene hadde fått våte aviser ved røttene og skyggeplater som skåna rotenden. 
To squashplanter sto i undervannsbed og hadde digre frukter etter ei uke alene i sola.
Blomstene er fantastisk vakre og biene finner både pollen og nektar her.


Vevstolen har fått tak og slyngplanter med røde blomster. Det er blomsterbønne som setter digre frøkapsler.
De vokser nesten like raskt som humleplanten, men er ettårige.





onsdag 25. juli 2018

Åland



Har vært en tur på Åland og oppdaga at jeg mer eller mindre var i Finland der euro'en rår. Landet hadde vært under Russland i ca 100 år, men de prata svensk, så det var lett å gjøre seg forstått.

Jeg handla ikke så mye, men ettersom det var ny kunnskap at Åland var selvstyrt og hadde eget flagg, så ble det noen få suvenirer - med flagg.
Jeg fant en loppis med kvitt, tynt mercerisert bomullsgarn som ble med hjem og ei tomflaske som hadde inneholdt lokalt honningøl - og ei såpe.

I ei verandatrapp fant jeg ei gammel fillerye som viste seg å være tradisjonell for Åland. Tok bare et bilde av den . . . 


Det var håndverksdager i Mariehamn med salgsboder der jeg fant 4 lokale vevbøker.


I "Den ålandska trasmattan" fant jeg igjen den matta som jeg tok bilde av et par dager tidligere.

Bøkene er ikke veldig spennende, men de forteller om Ålandsk vevtradisjon og har mange oppskrifter.



Badedrakten var med og jeg badet i Østersjøen - på Lilla holmen. 
Det var 28 gr. i vannet! 
Hvem skulle trodd det, på ei øy midt i havet . . 


Ingen tvil om hvor denne bilen hører hjemme . . . 



tirsdag 24. juli 2018

Løper med innslag av eget strenggarn


 Siste delen av den 6 meter lange renninga ble til den planlagte løperen.
De to lilla renningene på siden er på 113 tråder av bomull 12/3. Renninga i midten er på 175 tråder.
Hadde beregna at det skulle passe med rutene.
Garnet er mercerisert og ganske blankt.

Jeg brukte 70-skei med to tråder i tinn - så det ble 14 tr pr cm.
Det tykke grønne innslaget er helt dekt i de tette partiene og dominerer i de glisne partiene.

Hovlinga er på to partier med vekselvis 1 og 6 tråder og 6 og 1 tråd i hovel.
Det gir rutemønster som skifter overflate når en skifter parti.

Innslaget er tykt og tynt, annen hver gang i ei rute.
Når en slår inn to tykke innslag etter hverandre, skifter ruta mellom innslagseffekt og renningseffekt.

Jeg ville ha en skarp grønnfarge og spolte sammen de tynne grønne fargene jeg hadde til jeg fikk et passe tykt strenggarn.





mandag 23. juli 2018

Innslag av bregner og brennesle . .

Vevstolen er tom og jeg har fått på plass en solskjerm til vinduet. 
Potteplantene har fått ferie i skyggen på utsida av huset, så det er ganske tomt i vinduskarmen.

Dette er tre av de fargede renningene som er tredd tett i skeia.
Lilla i kantene og rødlig i midten.

Innslaget skulle vært halm, men det ser ut til at stilker av bregner og brennesle funker bra. De var ferske da jeg slo de inn, men ser bra ut etter at de har tørka. 
Prøvde å tørke de først, men da ble de krokete og skeive.
De gule stilkene er bregner og de grønne er nesle.
Flammefarginga vises best i det rødlilla midtpartiet.


Blir spennende å se hvor mye sol garnet tåler før det falmer . .