mandag 23. juli 2018

Innslag av bregner og brennesle . .

Vevstolen er tom og jeg har fått på plass en solskjerm til vinduet. 
Potteplantene har fått ferie i skyggen på utsida av huset, så det er ganske tomt i vinduskarmen.

Dette er tre av de fargede renningene som er tredd tett i skeia.
Lilla i kantene og rødlig i midten.

Innslaget skulle vært halm, men det ser ut til at stilker av bregner og brennesle funker bra. De var ferske da jeg slo de inn, men ser bra ut etter at de har tørka. 
Prøvde å tørke de først, men da ble de krokete og skeive.
De gule stilkene er bregner og de grønne er nesle.
Flammefarginga vises best i det rødlilla midtpartiet.


Blir spennende å se hvor mye sol garnet tåler før det falmer . . 



onsdag 4. juli 2018

Rutevev med remazolfarga renning



Er i gang med prøveveving i åpen renningsrips.

Ett tykt og et tynt innslag gir rutevirkning. To tykke eller to tynne innslag etter hverandre skifter rutevirkning fra tett til glissen.


.
Prøvde først med innslag av rosa jerseysnor som tykt innslag. Så et parti med grønt strenggarn og et parti med skarp grønn jersey til slutt.

Hadde tenkt å finne strå til innslag, men ettersom jeg har ormegras i hagen så ribba jeg noen bregner for grønt og fant ut at det duger like bra som strå.

Tenkte at det kunne bli skygge for potteplanter i vinduet.

Kanskje ikke så lurt da sola vil falme fargen ganske raskt.

Av de få innslagene jeg har gjort ser det ut som om det skarp grønne harmonerer best med renninga. Det sørgelige er bare at det var en liten rest. . . .
 Skal se om jeg finner grønt garn som jeg kan lage strenggarn av.





tirsdag 3. juli 2018

Nyfarga renninger på veven.

Bukta er festa til garnbomkjeppen.



For å få frem effekten av flammefarginga vil jeg sette opp en rutevev med renningseffekt.


Tre smale renninger er lagt ved siden av hverandre og tredd inn på skillepinnene. 
De to ytterste renningene er farget i blå og rødt remazolfarge - omtrent halvparten av hver farge.


Renninga i midten var med i samme fargebad, men fikk noen knuter for å beholde lillafargen på noen plasser før den ble lagt i et rødt fargebad med litt gult i. 

I enden ved skillet ble den ganske blå, mens den er rødere lenger bak.




Skillepinnene er knytta sammen med ei skorem - noe som gjør at det er lett å få enden gjennom hullene.
Knuten sitter godt og den er lett å få opp igjen.

Dette blir ei smal renning for å prøve hvordan det blir med flammefarga garn i renning.

Jeg bruker en hjemmesnekra sveipekam med spiker på ei fjøl med millimeterpapir. 
Veldig greit med 1 cm mellom spikrene.
Spikrene bør ha stort hode og jeg stenger med en strikk etterhver som jeg legger ned renninga.

Jeg synes det er greit å dra på renninga alene og legger skillepinnene foran sveipekammen.
Da slipper jeg å flytte skillepinnene i veven før jeg sveiper på.
For at renninga som ikke er tredd i sveipekammen ikke skal hekte seg i spikrene, legger jeg et bøyd pappark over spikrene.

Jeg krysser en bred og sterk strikk mellom spikerhodene for at renninga ikke skal flytte på seg.

Nå er renninga klar for veven.

Jeg setter sveipeskeia i slagbommen og fester bukta i garnbomkjeppen.



Denne renninga er bare 3 meter og får henge med tyngde fra brystbommen etter en tur om stoffbommen for å få nok strammimng.






mandag 2. juli 2018

Fra fargekurset i Rauland

mine renninger og to blå hesper

Hjemme igjen etter en uforglemmelig langhelg i Rauland. 
Vi var 8 med på kurset fra mange kanter av landet. Noen fra vest , noen fra øst og en fra Sveits.

Tekstilkunstner Åse Eriksen ga oss ei innføring i farging med remazolfarger som kan brukes på både plantefiber og animalske fiber. 
noe av det vi farget
Vi farga garn til renninger og noe til innslag i bomull, lin og ull.

Jeg hadde trodd at farging med kjemiske farger krevde verneutstyr og full utlufting i rommet.
Vi brukte mye salt og noe trinatriumfosfat - ikke særlig giftige tilsetninger. 
En svak kjemisk lukt i rommet, men kun gummihansker som verneutstyr.

fargeprøver
Fingrene ble likevel preget av hva vi drev med.
Iveren tok overhånd og det var lett å glemme at gummihanskene skulle på.

 I dag - et par dager etter er all farge borte.

Så kommer det an på om vi får brukt de fargerike renningene .  .



mandag 25. juni 2018

Farge renning til vev . . .

Forbereder meg til kurs i Rauland. Er ikke helt sikker på hva kurset innebærer, men leste en plass at det var bra om noen hadde med ferdig renning.
Bilde fra kurskatalogen, Åse Ellingsen

Jeg har mengder av kvitt bomullsgarn og har laga flere renninger på 6 meter og ca 180 tråder.
De fleste er i 12/3 og ei i 16/2.
Om jeg ikke får farga alle på kurset, så kan jeg bruke de som de er eller farge med batikkfarger. Håper å få kjøpe kjemiske farger av kurslærer, som er Åse Ellingsen.

Jeg har farga renninger før. Da surra jeg plasremser tett om deler av renninga mens den lå på rennebommen - før jeg la den i fargebad.

Ei av utfordringene blir å finne en vevteknikk med renningseffekt slik at den farga renninga kommer til sin rett.

søndag 17. juni 2018

Orientalsk flette som avslutning på matter




Orientalsk flette kan være ei fin avslutning på ryer, golvmatter eller veggtepper.

Frynsene bør ikke være kortere enn 15 cm og det kan være lurt å legge inn noen ekstra tråder i starten for å få en fyldigere oppstart

Tommy Jonestrand har laga flere videoer som viser hvordan han fletter. De ligger under Videoer på Vävspolen. 

Her er en.


Noen bruker heklekrok og andre bruker fingrene, men jeg synes det er greiest å flette med ei nål med stort øye - knyttenål. 

Trådene i enden samles, deles i tre og flettes.
De lange trådene tres i nål, syes ned og klippes av.

For ekstra sterk kant kan trådene syes opp igjen i neste mellomrom før de klippes av.




 Tommy Jonestrand er en mester i teknikken og en super formidler på Vävspolen. 

Han har en humoristisk vri på avslutningsfletta!

Hanna-Greta Nilsson har laga denne fine avslutninga på ei matte. Hun har sydd trådene ned og opp igjen for å få en ekstra stødig og sterk avslutningskant.


fredag 15. juni 2018

Trekk til to nye stoler

Siste knute er knytta og siste sting er sydd.

Stoltrekkene er ikke helt like, men de er i slekt. 
Duken på bordet lå i en fillesekk jeg fikk. Det var ikke greit å sette saksa i en hjemmevevd duk selv om frynsene var temmelig slitne.
Passer godt på terrassebordet og tåler både regn og flere omganger i vaskemaskina.

tirsdag 12. juni 2018

Fanden flekte geita si under . . .

Dette er en busk som voks på gården vi kjøpte i 1984.
Jeg hadde ikke sett slik busk før og spurte en av de to søstrene som hadde vokst opp her.
Hun ble veldig unnselig og rar og sa jeg måtte komme tilbake neste dag.
Da jeg kom sa hun at hun hadde spurt Vår Herre og han hadde sagt at det var greit.

Eneste navnet hun kjente til var:
"Fanden flekte geita si under . . "

Hun ble så flau og rar, men det var eneste navnet jeg kjente også -til jeg fant bilde av krossved. 
Det kommer røde bær senere på sommeren.
I dag talte jeg mer enn 40 ulike blomstrende planter som jeg kjenner navnet på - da jeg henta avisa langs 500m veg.

Prestekrage, storknebb, blåklokke, veronika,soleie, blåfjær, geiteskjegg, sveve, arve, jonsokkoll, humleblom, nesle, syregras, høymole, engsmelle, karve, hundekjeks, nyperose, forglemmmeiei, stemor, løvetann, groblad, sankthansblom, ryllik, tiriltunge, potentilla, jordbærblom, bringebærblomst, rødkløver, kvitkløver, marikåpe, vikke, perikum, mjødurt, legevendelrot, geitrams, kvitmaure, marihand og tistel og så har jeg glemt et par stykker.   Tjæreblom, marimjelle, torskemunn og rødknapp.

Det er flere soleisorter, svever og storknebb, men det får da være måte på.
To orkideer, både flekkmarihand og vårmarihand. På bildet er vårmarihand, humleblom og solei. Fant en gul som ligna på soleiblomsten, men fant ut at den het kratthumleblomst.




søndag 10. juni 2018

Marknadsdag i Hjartdal



Så sant vi har noe honning igjen på lager så reiser vi til Hjartdal når det er slåttefestival med marknad.

Det ei trivelig bygd med folk som virkelig vet hva dugnadsarbeid er og det er tydelig at de ikke er vanskelig å be på.

De som har holdt på noen år lærer opp de yngre til å ta over.


Jeg burde ha fått med bilder fra noe annet enn egen stand, men oftest er det omvendt.

Det er på bidet en ser hva en burde ha gjort annerledes.  . . så kan en rette på det til en annen gang.



lørdag 9. juni 2018

Matter til terrassestoler

De nye terrassestolene hadde svart nylontrekk som blir glovarmt i sola.
Nå har de fått ny beskyttelse som er lette å ta av og på.
Det nærmeste er skridende rosengang med innvevde hemper til å knytte bak stolryggen.
Stolen til venstre har fått trekk av en prøve jeg lagde for noen år siden. 
Mønsteret het kattefot. Det er brukt 3 skytler med ulik farge.


Kattefotmønsteret ser slik ut: