torsdag 17. mai 2018

17.mai

Nydelig 17-maivær og nydelig mat i Morgedal.
Det har blitt en tradisjon og reise til Morgedal og spise buffét på Skieventyret.

Fineste tida i hagen dette. Pinseliljene dufter som besatt, særlig om kvelden.

Fint å sitte ute ei kveldsstund og nyte duft og blomsterhav . . 

onsdag 16. mai 2018

Pute med rosengangborder

Smale filler i denne puta som har rosengangborder på toskaftbunn.

Jeg brukte en utvida rosengang, slik at det blir en overgang mellom rosene.

Starta med en bord i litt tykt grønt bomullsgarn som ble bretta dobbelt når jeg sydde sammen kantene i puta.
Den fikk tynne hemper som går rundt knappene.

Puta er ca 65 cm bred og kommer til å bo ute i sommer - når været er bra.

Håper jeg husker å ta den inn i regnvær . .



Hovlinga jeg brukte,  og nedknyttingsmønster som til vanlig rosengang (og kypert.)

Skal en ha toskaftbunn, må en legge til nedknytting til toskafttrøer.

Salatbar og bokashi

Jeg kom litt sent i gang, men det spirer og gror i mine plastkasser med superjord.

Jeg ble inspirert av Det grønne skafferi og satte i gang med både bokashi og dyrking i plastkasser.
Nå er grønnkål, spinat og rucola i full utvikling i en kasse og plukksalat og persille i en annen (juksa litt og kjøpt ferdige småplanter)

Jeg får mer kontroll på ugress og utøy når jeg dyrker i kasser og de kan stå på verandaen.
Da det var kalde netter la jeg over plastlokk.

Bokashibøttene har tappekran i bunnen, men jeg har ikke så vått kjøkkenavfall at det har blitt noe flytende å tappe ut.

Jeg samler avfall i et spann i kjøkkenbenken og tømmer det vanligvis i bokashibøtta hver 3. dag. Bokashibøtta står i en kjellerbod, men kunne like gjerne ha stått på stua. Lokket er helt tett og det lukter ikke når jeg åpner bøtta heller.
Avfallet verken råtner eller gjærer. Det fermenteres fordi jeg strør over kli tilsatt melkesyrebakterier.



tirsdag 15. mai 2018

Smale rosengangsmatter og ei pute

Ble inspirert av boka: "I trasmattans värld" til å veve med smalere og tettere renning enn det jeg vanligvis gjør.
Jeg synes mattene blir for tynne til å ha på gulvet, men blir supre til puter og til stolputer i hagestoler.

Planen er å sy bomullstoff på baksiden og ha skumgummi inni posen.
Jeg hadde 272 tråder i 40-skei, og da ble ferdig bredde 66 cm.

mandag 14. mai 2018

Lagerrydding?

Var innom Seljord garn og vevsenter og fant to ferdige matterenninger til gibortpris.
De hadde nok ligget på lageret ei stund, men hva gjør vel det?

Begge var ubleika bomull 12/6.
Den ene var 3o meter lang på 164 tråder - veidde 1,75 kg, passer til bordløpere.

Den andre var 15 meter lang på 274 tråder - veide 1,45 kg, passer til matter. I 30-skei blir de ca 90 cm brede.

Begge kosta 350 kr pr stk . . 

Kg-prisen på 12/6 er ca 270. -, så enten var renningene feilprisa eller så var jeg innmari heldig!

torsdag 3. mai 2018

Prøver å finne rett hovling . . .



Dette er en prøve !!

Har sett flere bilder av et mønster jeg har lyst til å veve.

Jeg hadde ei renning på 168 tråder liggende og satte den opp i ei 30-skei.

Skjønner at det er ei utvida rosengang hovling, og jeg har prøvd meg frem. 
Det tok litt tid før jeg fant løsninga.

Spennende å prøve og feile, og til slutt finne løsninga !
Dette er originalen

Det tok litt tid før jeg fikk til at toskaften gikk i sammenhengende diagonale striper, - slik som på de øverste innslagene på det første bildet.



Første prøve med uregelmessige diagonalstriper.

tirsdag 1. mai 2018

Kraftverk skapte industri

Det går ei bratt elv gjennom bygda jeg bor i. 
Kvern, overbygd røegate, sag og kraftverk med snekkerverksted.
Olav Rogndal var interessert i det meste av nye ting som rørte seg ute i Europa på slutten av 1800-tallet. Han lærte seg språk, leste bøker og tidsskrift og  praktiserte som lege, dyrlege, tannlege og apoteker. Han var også selvlært fotograf. 
Han leste om telefoni og strømproduksjon og kjøpte en gård ved elva der han planla å bygge kraftverk for å produsere strøm til gården.  
I år 1900 gikk drømmen i oppfyllelse. Han fikk lys i fjøs og hus og han hadde elektriske kjeler og panner lenge før det kom komfyr.
Han bygde en trevarefabrikk med elektrisk fresemaskin og bandsag og laga møbler . .

 Kraftverket var i drift helt frem til 1970.
Tunet som det så ut ca 1900


Rogndal bygde det første kraftverket. Senere kom det til flere og det ble ei industribygd i mange år. 

I 1983 var siste eier død og vi kjøpte gården og bor her nå. Husene sto ikke som på bildet da vi kom hit, men tunet er ganske likt med nye og gamle hus.
Vest-Telemark museum har henta mange av de gamle sakene som var her etter Olav Rogndal, men det dukker opp bøker og tidsskrifter bl a på tysk. Medisinflasker og andre remedier finnes også.


Bildene er fra ei utstilling som nylig åpna på Vest-Telemark museum.

mandag 30. april 2018

Vevstoler på museum

Vest-Telemark museum hadde sesongåpning i går.
Jacquardvevstol og hullkortmaskin.

 Det var gode programinnslag og nye montre med bilder og gjenstander fra bygda jeg bor i.

Laurdal uldspinneri var en viktig arbeidsplass fra 1891 til 1975. Bønder kom hit med ull og fikk med seg ferdige produkter hjem. 
Det var  vevstoler og fargeri i bygningen og det ble solgt stoffer og garn til store deler av Østlandet.
En jacquardvev kom fra Sverige ca år 1900.  Ved hjelp av hullkortsystem kunne det veves innvikla mønster bl a  damask på en enkel og rask måte. 
Hullkort for spesielle mønster ble laget i ei kortslagningsmaskin og de kunne brukes mange ganger.
Veven har flyskyttel noe som er i ferd med å få sin rennesanse igjen.

Noen år senere ble det bygget kraftverk og det kom motoriserte flatvever fra Tyskland og England som gikk automatisk.
Det ble produsert vadmel,verkenstoff, møbelstoff, strikkegarn og stoffer til dresser, kåper og blazere. Ulltepper,  vamsestoff og pledd ble etter hvert populært.
Kardeplater til ulldyner var også salgsvare.

I 1937 var det 44 fast ansatte og noen selgere i tillegg.
Ei tid var det mer enn 20 bedrifter i bygda takket være Bandak-Nordsjøkanalen som åpna i 1892.
Fantastisk å vite at det var så mye aktivitet i ei lita bygd der det nå bor ca 230 mennesker.

Jeg var praktikant på Sellgrens veveri vinteren 67/68. Der var det lignende aktivitet med ullmottak, vaskeri, fargeri, spinneri og veveri. Der ble det produsert møbelstoffer. 
På samme tid gikk Laurdal uldspinneri på siste verset . .  . 

søndag 29. april 2018

Krokbragdteppe på veggen

Å veve er lystbetonet og går relativt raskt.
Monteringen er det verre med, hvis det da ikke er så enkelt som å knytte frynser på matter.

I dag tok jeg fatt på et krokbragdteppe som jeg har vevd på vevstua Askeladden i Åmot.

Det er plantefarga garn som har ligget lenge og som passer godt til et slikt teppe.
Jeg har en plass på stua også som trenger noe nytt.

Teppet henger litt skeivt, men dette er et prøveoppheng for å se om det er riktig plassering.

Har vevd et teppe med plantefarga garn i dobbel krokbragd for 35 år siden og det er nesten like bra i fargene. 
De mørke brune feltene er ikke plantefarga.

Her er opphenget del av en slagbom.

Maja Lundes siste bok "BLÅ"

Mange har lest Maja Lundes suksessbok om bier - Bienes verden. 

Mange fikk en aha-opplevelse av hvor viktig det er at vi steller pent med pollinerende insekter - for at vi skal få mat på bordet også i fremtiden.

boka BLÅ handler om vann og har et lignende skrekkscenario som er ganske uhyggelig.

Signe lever i vår tid, voks opp på Vestlandet mellom fjord og fjell nær bre og elv. Hun ble naturaktivist da naboer og mora sørga for at elva ble lagt i rør på 1970-tallet.
Etter det har hun ofra seg for miljøsaker i alle år. 
Nå er hun 67 og bor i båten BLÅ.

David bor sør i Frankrike og vi er 25 år frem i tid. Det har vært tørke i fem år og folk flykter fra hjemmene sine på grunn av vannmangel. De reiser nordover mot kjøligere klima og der det finnes vann.
På veien nordover er det oppretta flere flyktningleire der en får rasjoner med mat og vann og en soveplass.
Signe og David møtes aldri, men David finner båten Blå i en uttørka kanal. . 

Leste akkurat at vinbøndene i Frankrike fortviler på grunn av klimaendringer. Særlig i år var våren kald og tørr og det blir svikt i årets vinavling.