torsdag 10. august 2017

Tavlebragd eller kypertavart ?

Vi arva en vev med svart matterenning som var hovla på 4 skaft partivis i et system som ikke var kjent.

Den ble tredd i 30-skei og ble ganske smal.

Spørsmålet var hvordan vi skulle knytte den ned.

Prøvde først med et skaft til hver trøe, men det ble ikke særlig spennende.


Så prøvde vi med tavlebragd og da ble det ganske brukbart.
Jeg prøvde meg frem med ulike farger og tykkelser, og tror nok at det kan bli noe brukbart utav denne nedknyttinga.



Har lyst til knytte ned som til likesidig kypert senere.

søndag 6. august 2017

Damaskvev med horisontal harnisk . . .

Det høres nesten gresk ut og veldig avansert.



 Jeg var på besøk til Gunn og så på vidunderet som er en gammel og slitt vev, men den var tydeligvis ikke vanskelig å veve på når alle trådene var på plass i sitt system.

Etter litt forklaring så skjønte jeg at de fleste kan veve på denne og få frem fine mønster.

Kunsten og hovedjobben er å få på ny renning når denne snart tar slutt.

Trådkaoset som henger øverst i veven på bilde 2 er mønstertråder som henger etter tur i et system med nummerlapper.

En drar et trådsystem frem og ned og legger en rundstokk over.

Rundstokken legges under kroker i et stativ. En vever et parti før rundstokken plukkes ned, og en drar frem et nytt trådsystem som en legger stokken over og fester.

Når alle trådsystemene er dratt fremover, fortsetter en på samme vis, men en drar trådsystemene bakover etter tur mellom hvert vevparti.

Det er ikke helt uforståelig, men jeg tror at jeg holder meg til vanlig veving.

Neste gang jeg ser en damskvev kommer jeg til å stoppe opp og finne ut hva som gjør den veven annerledes enn den som Gunn har. 
Har forstått at dragrustning er mer vanlig på damaskvever.

Anne Nygård holder kurs i damaskvev i Lysøysundet utenfor Trondhjem.

lørdag 5. august 2017

Striper og atter striper

Det er så bra å ha så stort fillelager at en kan velge og vrake og finne farger som harmonerer.

7 cm striper med svart bord i mellom.
Veven er knytta ned til 6 trøer. 
Den svarte borden er på ei mønstertrøe.

fredag 4. august 2017

Fleirfarga vaffel . . .

Var ein tur innom Vevkjerringane i dag og vov litt på vaffelveven.

Renninga er kvit, men innslaga er prega av restegarn. Blir ein ny variasjon med to fargar i kvar rute .  .

På vevstua er ein vev som har hatt flyskyttel.
Kassane på sida er saga av, men vendepinnen er på plass.



vendepinne til flyskyttel

mandag 31. juli 2017

Dronninga av fillehaugen

Annemor Sundbø er en opplevelse. Mange har hørt og sett henne gjennom en årrekke.


En søndag i juli var hun hovedattraksjon på Vegårshei Bygdetun. 

Hun har en levende fortellerglede og viste stolt frem mange av de skattene hun fant i fillehaugene på shoddyfabrikken.

Annemor har solid husflidsutdannelse og overtok shoddyfabrikken Torridal Tweed i 1983. 

Der produserte hun dyner, soveposer o l i flere år av innleverte strikkeplagg som ble karda opp.


Hun falt i staver over historiene som  strikkeplaggene fortalte, og hun la tilside mange spesielle plagg som hun har forsket på og vist frem i mange sammenhenger.

Fillelageret har vært grunnlagsmateriale til mange spennende og innholdsrike bøker som hun har skrevet gjennom mange år.

heimesida Annemor kan en lese at hun også driver OSE ULLVARE med strikkeverksted og utsalg.
Hun har fått Kongens fortjenestemedalje og en rekke kulturpriser.









søndag 30. juli 2017

Regn = veving

Regnvær er god grunn til å komme i gang med nye filleryer.

20 meter ubleika 12/6 ble sveipa på uten å løsne nedknyttinga. Den var knytta ned fra 4 skaft til 6 trøer: toskaft og batavia.

Det ble V-punkt hovling som til rosebragd.
Planen er restematte i toskaft med anonym rosebord i hver side.
Jeg starta med røde filler og gikk over til gult og grønt parti.

Ettersom det er stort sett oppklipte filler, så går det raskt å veve. 

Herlig å se at fillelageret minsker.

Det er ei stund siden jeg har vevd vanlige filleryer. Når jeg vever ei slik matte uten særlig plan, så kommer planer om neste matte underveis.

lørdag 15. juli 2017

Grasåsenmatta på Vegårshei Bygdetun

Bilen er pakka med filleryer, løpere og nyslynga honning. I morgen setter vi kursen for Vegårshei.
Det skal være husflidsdag.

Jeg er blitt spurt av mor Åse om jeg vil komme og fortelle om Grasåsenmatta.
Det var hennes mor som vov den matta som jeg falt pladask for på trappehella foran husmannsstaua på bygdetunet rundt århundreskiftet.




Jeg bodde i nærheten noen år og besøkte bygdetunet flere ganger fordi samboer var engasjert i oppbygging av et bihus der.

Nå skal han fortelle om birøkthistoria på Vegårshei og jeg skal fortelle om matta jeg fant.
I tillegg kommer Annemor Sundbø og skal fortelle si historie om da hun måtte kjøpe Torridal Tveedfabrikken for å bli lærling der og hvordan det forandret livet hennes.
     
Den gamle fillerya er snart 100 år og vevd på enkelt og genialt vis slik at en kan få ruter på ensfarga renning med bare to trøer.

Stikkordet er annahver tykk og tynn.
I renninga er "tykk" 2tråder i annen hver hovel og 1 i annenhver hovel. Når en vil ha forandring, trer en dobbel tråd i to hovler ved siden av hverandre.
I innslaget bruker en annen hver fille( tykk) og annen hver  renningsgarn (tynn)
Når en vil har rute legger en to filleinnslag etter hverandre

Nest siste bilde viser den gamle matta til høyre og min kopi til venstre.
 Den brune renninga jeg har vevd på siste tida er vevd på samme vis: rutevev med ensfarga renning og to trøer.

Slik ser den snart 100 år gamle matta ut i dag etter at mange gjester har tørka av føttene før de gikk inn i husmannstaua der det av og til blir servert flatbrød og graut.

Åse Wærland Breiung som er datter av Gudrun som vov matta hadde vaska den før jeg fikk den med hjem.








tirsdag 11. juli 2017

Engelsk toskaft eller . . ?

Regn og skodde i dag og en ypperlig dag til å sitte inne på vevstua.
Jeg ser enden på ripsveven som jeg har kalt Grasåsenvev etter fillematta jeg fant på ei steinhelle på Vegårshei.
Hun som hadde vevd den het Gudrun Grasåsen og lever ikke lenger.
I Sverige kalles den tet og gläs. 
Her til lands er den ikke så vanlig, men jeg ser lignende matter som kalles åpen rips.
Da er det to farger i renninga som gir rutemønsteret.
Synes det ligner på det som kalles engelsk toskaft. 

Poenget er at en kan veve ruter med EN farge i renninga og bare to trøer.

Her har jeg gamle trøyer til innslag.
De er elastiske og jeg strekker strimlene før de slåes inn.

mandag 10. juli 2017

Kutte filler med papirkutter?

Det ble overraskende vellykka!!


Har sett et lignende verktøy brukt til å klippe filler med, men tenkte at den måtte ha en skarp kniv.
Det hadde ikke min, men jeg måtte jo prøve og det gikk bra, selv om stoffet var krøllet og ujevnt.

Selv om dette gikk bra så kommer jeg til å fortsette å kutte filler med skjærehjul og riktig underlag.
Det går raskere særlig når underlaget ligger fast på bord like ved veven . . 

torsdag 6. juli 2017

Vaske filleryer med terassevasker . . .?

 - ikke særlig vellykka!
Hadde fått et tips om at det var så bra, og jeg raste avgårde og fikk tak i en som passa til min høytrykkspyler som er gul .  . .

Stanga fra slangen til vaskefoten var ledda og det gjorde stanga ustabil og den var treg og vanskelig å flytte langs matta.

Prøvde å stabilisere med gaffateip, men det hjalp ikke.

Jeg strødde ut litt vaskepulver over mattene først, og brukte terassevaskefoten - men endte opp med å spyle etterpå uten.
Det var mye enklere.

MEN, det gikk utmerket å vaske terassen !!


 Hun som kom med tipset hadde en blå vaskefot og kanskje litt glattere matter enn mine .  .

Terassevaskeren kosta meg kr 500.- og jeg kunne ha brukt pengene til noe mer fornuftig.


Er redd for at denne havner på lageret med ubrukelige duppedingser .  . .

Det positive er at jeg fikk vaska 4 filleryer som nå står/henger og drypper av seg.

De vil nok tørke raskt slik som sola varmer og stråler for tida!

Skal prøve en gang til med kjøkkenmattene.
Da skal jeg enten spjelke leddet bedre eller bruke bare en del.
Poenget med ledda stang var at en kunne bruke bare en del om en skulle vaske vegger .  .