lørdag 9. november 2019

Aronia - svartsurbær




Planta et par busker i hagen for mange år siden. De hadde svarte bær som skulle være proppfulle av antioksidanter. 
Hjelper ikke det når de smakte nesten like beskt som rognebær.
Buskene har spredd seg og har fine røde blader om høsten.


Fikk et lite glass med aroniagele av en kjenning i sommer og det var aldeles nydelig.
Jeg plukka inn bær fra buskene  og la de i fryseren - bærene skulle bli bedre på smak da.

I går plukka jeg inn de siste nedfallseplene for å blande epler sammen aroniabærene.
super epleskreller som deler og skreller eplene
Jeg knuste bærene før de fikk 20 minutters koking. Etter halve tiden blanda jeg inn ganske mange epler.
Tenker det var omtrent samme vektmengde med epler.
Noe sukker ble tilsatt og etter at syltetøyet var lunkent helte jeg i et par dl honning.

Tidligere har jeg kokt epler og plommer til syltetøy og dette ble en variasjon som smakte ganske spennende. 
Fargen var sterkt rødlilla. Artig med noe nytt!
Epleskrelleren på bildet gjør eplejobben enkel. Det er en gammel modell som er kommet i ny utgave. Den skreller og deler eple i skiver - samtidig som kjernehuset stikkes ut !!



mandag 4. november 2019

Tre i hovler og skei

Når renninga er på veven skal den trees gjennom hovlene. 
Det er her mønsteret bestemmes. Jeg trer renninga rett gjennomgående på 4 skaft - med dobbel tråd i sidene.
Det vil si at jeg starter med å tre de to første trådene i hovel på skaft 1, neste tråd på skaft 2, neste på skaft 3, neste på skaft 4. 
Rett gjennomgående hovling er 1, 2, 3, 4, 1, 2, 3, 4 osv. Helt til de to siste trådene som skal i samme hovel.
På bildet er skeia hengt i to snorer foran skaftene. Da er det  lett å se at en ikke gjør feil.
Når skeia er ferdig tredd settes den inn i slagbommen og en knytter frem veven.

Framknytting til stoffbommen kan gjøres på flere måter.
Jeg bruker ofte å knytte sammen endene på renninga i bunter på et par cm og lenke den til stoffbomkjeppen.

En lang sterk nylontråd trees vekselvis gjennom renningsknuten og rundt kjeppen hele vegen.
Viktig at knutene ikke kommer helt inntil kjeppen.
Det må være rom for å stramme.
Når jeg kommer til enden, knytter jeg fast nylonsnora og strammer opp hele vegen.
Når renninga er stram hele vegen knytter jeg fast nylonsnøret i første enden der jeg starta.
Har en knapt med renning eller er det ei dyr linrenning er dette god løsning da en bruker lite av renninga til knytting rundt kjeppen.


tirsdag 29. oktober 2019

Teskei-metoden: sveipekam og pådragningsknekt

Har fått spørsmål om å lage ei bilderekke som viser mer detaljert hvordan en sveiper på ei renning alene med sveipekam og pådragningsknekt.
Skal prøve, men da regner jeg med at en har vevkunnskap fra før.
Denne metoden er super og den trenger ikke koste all verden. Sveipekam kan en lage selv.
Pådragningsknekt kan en også lage selv.
Pådragningsknekt festes med skrutvinger

"Plankene" til pådragningsknekten settes foran på veven mellom brystbom og tøybom. De festes til sidevangene på veven med skrutvinger.
Jeg kjøpte et sett med to store og to små skrutvinger billig på Europris. De er gode nok til dette bruket.
Jeg har kontramarsj og vil bruke samme nedknytting som var brukt siste gang.


Da vil jeg løfte ned kontramarsjen og legger den på sidevangene. Sparer mye tid og plunder under veven.

MEN, først må jeg: 
stenge kontramarsjen og binde sammen skaftene og vekslene. 
Her ligger kontramarsj og skaft på sidevangene 
Jeg har skaft med hull i endene og stikker inn store "sikkerhetsnåler" opp og nede på begge sider - eller en kan binde de sammen i ytterkantene med et bånd eller strikk.
 - Øvre del av slagbommen bindes opp og sveipekammen festes i nedre del med bånd eller skrutvinger.

Tre farga renninger ligger i skillepinnene og jeg har overført buktene til kjeppen som hører til garnbommen. Har lagt de i riktig bredde midt i veven.
De tre renningene som jeg farga på sommerkurs i Rauland skal sammen bli renning til jakkestoff.  . . 

Et stykke stoff legges over sveipekammen mens jeg strammer opp renninga og fører skillepinnene fremover mot sveipekammen.

Det finnes flere typer sveipekam for salg. Denne er fra AK Snickeri.

Etter å ha målt riktig bredde, begynner jeg å legge renninga i sveipekammen. 
Finner frem riktig antall tråder fra skillet og legger mellom bøylene i kammen. Jeg skal bruke 60-skei og 6 tråder pr cm. Det er 1 cm mellom bøylene, så denne prosessen går raskt.
Renninga henger nå med tyngde fra brystbommen.


Hele renninga ligger nå i sveipekammen og den er låst med ei list.
Da henges resten av renninga over stanga som ligger øverst i pådragningsknekten.
Jeg har delt renninga i tre deler og det henger ca 1 kg vann i flasker i hver del.

Da er tida inne for å dra renninga på garnbommen.
Jeg følger med foran sveipekammen og ved skillepinnene at garnet ikke floker seg.
Når flaskene når toppen, lager jeg ei ny løkke i renninga til kroken som flaskene henger i. S-kroker er greie her.

Når siste enden av renninga henger oppe, lager jeg forlengelser som flaskene henger i og jeg får mesteparten av renninga på plass.

Helt til slutt løfter jeg renninga over brystbommen og henger flaskene her.

Jeg har brukt denne metoden i flere år i ulike vevtyper og koser meg hver gang !!

Bra at noen tenker nytt og utvikler redskaper som letter arbeidet . 


Det finnes flere typer sveipekam. 
Min har bøyler som står på ei litt bred ramme. Den låses med ei list som trees gjennom bøylene.
En annen type ser ut som ei grov skei som er delt på langs og har et langt "lokk" som bindes fast når en har fått renninga på plass. Da senker en øvre del av slagbommen før en begynner påsveipinga.
Ofte må en heise slagbommen opp et par hakk for at trådene ikke skal sprette opp og havne i feil åpning.
Har veven hester og trinser bruker en samme fremgangsmåte og binder sammen hester og trinser hvis en har mange trøer/skaft og skal ha samme nedknytting. 








torsdag 24. oktober 2019

To skaft, to trøer - enklere kan det ikke bli . . .




På Askeladden vevstue har vi ikke kontramarsj på vevene og det blir satt opp relativt enkle bindinger.

Julematta er vevd på enkleste vis med 2 skaft og 2 trøer.

En annen vev har svart matterenning og to skaft/ to trøer.




Her er det kypert på gang. Dynetrekk til innslag.




Krokbragdløper i litt utradisjonelle farger.

Bordveven fikk ny renning i dag. Det blir klosterfønster med 37 cm bred renning i bomull 12/3.


               

søndag 20. oktober 2019

Hjemmelaga sveipekam




Med et par trelister, noen egna stifter og et millimeterpapir kommer en langt 
Ei smal spile og noen sterke strikk til å låse med er nødvendig.
En kan sette stiftene på begge sider med 1 cm mellom.
Her står stiftene med 1,5 cm mellom på begge sider, men de er forskjøvet slik at det blir 0,75 cm mellom om om ønsker det. 



 
Skillepinnene ligger i skillet og ei tung bok strammer renninga. 
Jeg legger renninga over et tøystykke for at ikke renningstrådene skal hekte seg i stiftene.
Så skyver jeg tøystykket til side og legger renslene mellom stiftene til riktig bredde.

Dette går mye raskere enn å tre renslene i vanlig skei.
Det viktige er å få renninga ut i ca riktig bredde - og ikke dele renslene.

Jeg skal ha denne renninga i 60-skei og har brukt 3 spoler da jeg laga renninga på bommen.

Da ble det 6 tråder i rensla og jeg trer 1 rensle pr cm.
Så legger jeg ei smal spile mellom stiftene og et par sterke strikk for å holde renninga på plass.

lørdag 19. oktober 2019

Ny renning med sveipekam og pådragningsknekt.






Ny renning skal i veven. 



Dette gjør jeg alene med gode hjelpemidler som sveipekam og pådragningsknekt.
Jeg låser kontramarsjen, 
 - heiser opp og fester øvre del av slagbommen  og
- fester sveipekammen fast til nedre den av slagbommen.


Ønsker å beholde samme nedknytting som før og jeg sparer mye arbeid på å la veven være ganske uberørt.


Hovlene skyves ut til sidene slik at renninga kan gå fritt mellom skaftene.

Jeg har funnet ca midtpunkt i renninga  på skillepinnene og lar de to delene gå på hver side av snorene fra kontramarsjen bakover mot garnbommen.

Der fester jeg renninga til garnbomkjeppen og strammer opp renninga med tyngde foran vevstolen.


 


Jeg legger noe stoff over sveipekammen og legger renninga over stoffet.
På forhånd har jeg målt hvor bredt renninga skal gå i sveipeskammen.
Jeg plukker renslene fra skillepinnene og legger de ut i riktig bredde i sveipekammen.

 Dette går raskt!

Når alle trådene er på plass stenger jeg sveipekammen med en lang pinne.


En pådragningsknekt er enkel å lage selv.

Pådragningsknekten festes på veven med store skrutvinger og det legges ei stang over hullene på toppen.
Jeg bruker ei gammel gardinstang i tre.




Dette er ei matterenning 12/6 på 272 tråder. Da passer det geit å henge tre flasker med ca en kilo vann.


Jeg har skrevet om en litt annen metode tidligere og her.



fredag 18. oktober 2019

Åkle i motsatt trødd rosengang



Kjøpte ei bok om åkle i Setesdalstradisjon av Karin Bøe for noen år siden.
Planen om å lage en smal utgave av et teppe fra boka har vært der ei stund og nå er jeg i gang.

De fleste gamle teppene er blasse i fargene, men vi vet jo at fargene på nyvevde tepper var mye sterkere og skarpere.

Karin har funnet de opprinnelige fargene ved å lete seg frem med nål og lupe og har vevd opp de tradisjonelle mønstrene med opprinnelig farge.

Teppet er vevd med 4 skaft og 4 trøer. Teknikken er motsatt trødd rosengang. 
Har skrevet litt om dette tidligere.

Det er ikke vanlig i Norge med åkle i slik rosengang. Andre deler av landet har tradisjon med åkle i skillbragd, halvdreiel eller tykkåkle i krokbragd. 
I Sverige er det vanlig  å veve rosengang slik.


Slik veves motsatt trødd rosengang:
Når mønsterinnslaget er på trøe 1, er bunninnslaget på trøe 3.
Neste mønsterinnslag er trøe 2 - da er bunninnslaget på trøe 4
Til mønsterinnslag 3 - hører bunninnslag 1, og 
til mønsterinnslag 4 - hører bunninnslag 2.

Det må alltid være to innslag for å dekke renningstråden: ett mønsterinnslag og ett bunninnslag.

For at vevseddelen ikke skal bli for stor betyr ofte markert rute at flere innslag følger etter hverandre. 
Det vil si at en gjentar hver linje i trøinga flere ganger for å få et tydelig mønster.

En vever 1-3, 1-3, 1-3, 2-4, 2-4, 2 -4, 3-1, 3-1, 3-1, 4-2, 4-2, 4-2, for å få frem innslagene i første ruta som viser bølgeborden.

onsdag 2. oktober 2019

Sjøsyk prøvevev . .


Det dukka opp et bilde med link til youtubside som måtte prøves.

Jeg skar ut en skyttelmal i papp og laga bølgemønster i ene enden. 
Artig påfunn, men det tar tid å veve på denne måten.
Hadde jeg hatt tålmodighet nok, kunne det ha vært artig å veve et skjerf med slikt bølgemønster . . 
 Jeg bruker en enkel bordvev og en renningstubb som har ligget i flere år.
Bildet viser slutten av påsveipinga med små vannflasker som tyngde. På veven har jeg satt fast en hjemmelaga sveipekam.

Her kan jeg bare veve toskaft. Planen er å prøve meg litt frem for å finne hva slags tetthet jeg må ha på skeia når jeg planlegger å veve et jakkestoff med bomull 12/3 i renning og muligens ullgarn i innslag.

onsdag 11. september 2019

Pute i klosterfønster


Renninga er 45 cm bred og jeg har noen meter igjen.
Fant ullgarn til innslag, men det ble veldig kjedelig.
Det får bli baksiden.

Jeg bytta ut en brunfarge med rødlilla og da ser en mønsteret bedre.
Det blir en bord på midten av puta med lysere farge - og der snur mønsteret.
Tror dette blir bra.

Angrer for at jeg valgte å snu på midten. Hadde blitt mer spennende med usymetri.

Får prøve meg på ei pute til . . . 

søndag 25. august 2019

Bygdedager i sikte

Tar en sjekk på mattene som ligger på vent og skal bli med på torgsalg og bygdedager utover høsten..
Oppdaga at flere av mattene hadde frynser i forskjellig lengde.
Da er skjærehjul og underlag med striper godt å ha.

2 filleløpere er klare. Jeg er fornøyd med den vevde kanten vev frynsene.




 Det blir tid til litt lesing om kveldene og jeg har nettopp avslutta "Fugletribunalet" av Agnes Ravatn.
Ei underfundig og spennende bok.
Anbefales!
Jeg har ei lita pute på knærne for å få boka i leseposisjon.
Har tenkt å sy flere slike småputer. De er fine når en bruker nettbrett også . . - og jeg har metervis av vevprøver som skriker etter å bli til noe fornuftig.

F