fredag 25. april 2014

Juleryer i svart, rødt og grønt

Overrasker stadig meg selv når jeg får klipt ned ei rye og oppdager at den er mye lengere enn jeg hadde planlagt.

Denne rya i svart med røde og grønne border var trivelig å lage. Jeg hørte på lydbok og vevde nesten dobbelt så langt som jeg tenkte.

Den er insprert av juleryer fra Røros.
De hadde spesielle juleryer som ble tatt frem før jul og lagt bort 20. dagen.

Når en vever med svart oppdager en fort at svart er mere variavelt ann en trodde.
Her går nyansene fra grålig til blålig. 
Vanskelig i finne mange filler som er skikkelig svarte.




Det har vært overskya og småkaldt i dag og jeg laga meg en kopp kakao. Lot den trekke med en bit chili i. Det gjorde susen.
Kakaoen ble ganske sprek i smaken og chilien renska opp i en grumset hals.

torsdag 24. april 2014

Frynser i svart og hagen i rødt, kvitt og blått

Da er frynseknytting i gang og første fillerya er klar.
Den er i dongeri med fargestriper.

 Renninga er svart.
Den er ikke mere enn 180 lang, men jeg kommer nok til å lage flere slike.

Dongeri har jeg nok av.
 
I hagen er det rene 17.mai-stemning.
Ei stor tue med kvitveis er blikkfang.

Rundt den er det blå perleblomster, blå scilla og blåblomstra gravmyrt.

Det røde er det småhjerter som står for.
Det er en jorddekkende plante som kommer tidlig og dekker jorda raskt.

Så blomstrer den fra nå og mesteparten av sommeren.

Snart vårmarked



Klipte ned filleryer fra to vever i dag før jeg ilte avgårde til ryddedugnad ved grendehuset.


Trivelig at så mange møter opp og bruker tid og redskap for å gjøre det trivelig i nærområdet.

Det er tre ryddedugnader på våren.
En på kirkegården, en ved grendehuset og en på badestranda.

Det er nesten bare på slike dugnader en treffer naboer i små bygder der butikker og skoler legges ned.

Da blir det noen dager med frynseknytting og såre fingre. Spennende å se hvordan de fire ryene blir på gulvet.

tirsdag 22. april 2014

Enkelt rutemønster på to skaft og to trøer

Renninga består av like mange svarte og kvite matterenningstråder.

Svart og hvit renningstråd i hovel og tinn annen hver gang.
For å få stripevirkning trees to i samme farge etter hverandre ( etter f eks 20 tråder)

Det brukes tykt og tynt innslag - annen hver gang.
Rutevirkningen kommer når en slår inn 2 tykke innslag etterhverandre.

Dette var en gammel renningsrest jeg fant i ei skuff og som nå blir til ei pute.
Innslagsgarnet er tykt strenggarn i ull og svart matterenningsgarn.

mandag 21. april 2014

To garnbommer og to strekkbommer . . høres kryptisk ut?


Sol og herlige dager -Ingen skiturer denne påska, men turer alene med bikkja og fellestur med trivelige naboer.

Det ble ikke annonsert rusletur denne gangen. Tur langs "Geitestien" hørtes ganske luftig ut. Det var til tider gnske bratt, men en herlig tur som endte i en storsått utsikt på en gammel, forlengst fraflytta fjellgård.


Hjemme igjen ble det tid foran PC'n.
Det var da jeg så det:
- bilde av en vevstol med to garnbommer  og to strekkbommer.
Først skjønte jeg ikke poenget, men etter litt tankevirksomhet fant jeg ut at dette er ganske genialt.

Her kan en ha dobbelt opp på en vevstol og skifte mellom
f eks filleryer og løpere.
Hvem har ikke satt opp lang renning til løper og blitt lut lei etter ei stund. Har en bom med ryerenning på samme veven er himmelen nær.

Spørsmålet er: hva koster herligheten?

Ser ut som om den stående delen med de to garnbommene kan settes på de fleste vever, og strekkbommene skrues fast.
Dette er svenskprodusert og blir muligens presentert på vevmesser som det er flere av på andre sida av grensa til høsten.

søndag 20. april 2014

Til topps i sola





Var på en liten topptur i dag i nydelig vær.
Gikk opp en skogsveg som er bygd opp med gamle steinmurer. 


Det mysser av blåveis og av tysbast som blomstrer med lilla blomster på bar kvist. 



Så blir idyllen ble brutt av gamle oljefat, stiger og brukne bor fra den siste delen av vegen som er tidvis sprengt ut i fjell. 

Slik ser det dessverre ut på flere private skogsveger. De var ikke så nøye på å ta med seg søpla hjem. 
Ikke så få bil og traktorvrak som står rundt i skogene og ruster.

Skogsvegen er ganske bratt og slynger seg oppover ei bratt li.
Denne gangen fikk jeg telt 7 svinger. 
I den øverste lå det noe snø igjen, men den var så hard at det var greit å gå uten å synke.

 
Det er så nydelig å komme seg til topps å se utover landskapet i strålende sol.








lørdag 19. april 2014

Sol i verandakroken mens gubben jobber

Endelig en stille dag med sol og varme. Kunne kle av meg litt og la sola komme til på plasser som ikke har sett sol siden i fjor.
Har to uleste bøker av Johan Theorin liggende. Han har skrevet flere krimbøker fra Øland og det er den typen krim som passer meg.
Han beskriver naturen på en måte som gjør at jeg må frem med kartet og se for meg hvordan det ser ut.

Ei brosjyre for påskemat hadde ei oppskrift på frokostrundstykker hvor en laga kald gjærdeig og forma rundstykker om kvelden, - satte de kjølig og stekte neste morgen etter litt etterheving mens steikovnen ble varm.
Jeg måtte prøve, og hadde ferske rundstykker til formiddagsmaten i verandasola.

Gubben var lykkelig for at været var slik at han kunne kikke oppi bikubene.
Det er tid for å se om de har mat og passe med plass. De henter pollen og nektar på varme dager, men når det har vært kaldt og blåsende så dør mange bier som prøver seg på sanketur. De blåser bort eller fryser seg stive og faller i bakken.

Det har vært mye biltrafikk i dag. Feriefolk har trolig reist på dagstur til snørike områder. De som bor der snøen ligger, kommer hit for å se grønne jorder og plukke blåveis og kvitveis.
Ellers går det gravemaskin, traktorer og motorsag. For noen blir det litt for mange helligdager.
Noen har starta lamming og har fått sauer og lam på beite, mens andre venter til de er sikre på at gras og temperatur er perfekt til mor og barn.

fredag 18. april 2014

To gamle renningsrester på plass i hver sin vev

Været har vært så ymse. Sol, men kraftig vind og lav temperatur.
Da er vevstua bra plass å være.
I en kasse under noen hesper garn fant jeg flere gamle renningsfletter.
Det er ofte ei utfordring å løsne og sveipe på slike, men det gikk greit med de to jeg starta med. 
Den grønne skal trees i halvdreielsmønsteret "Sneglespor".
Hva det skal bli vet jeg ikke.
Er mest spent på hvordan mønsteret blir.
 Kan vel kanskje bli puter  . .

Jeg fikk sveipa den på veven også så da er det treinga som står for tur.

Tidligere spurte jeg alltid om hjelp til påsveipinga.
Nå finner jeg ut at det går like greit uten.
Renninga går under veven og det står noe tungt på renningsfletta et godt stykke bak.
Når jeg sveiper på garnbommen så drar jeg renningsfletta med en 20kg tung sekk nærmere veven.
Så ordner jeg eventuelt krøll i fred og ro uten at andre trenger vente.

Den andre renninga var ei kort flette av svart og kvit matterenning. Der hadde jeg glemt å knytte for skillet, men det gikk greit å få orden på den likevel.

Det blir en rutevev der jeg hovler anna hver svart og kvit.
Rutemønster kommer frem når jeg hovler to av lik farge etter hverandre.

Vi så en merkelig fugl i hagen i dag.
Den så ut som en trost, men hadde spraglete hode og kvitt bånd rundt halsen.

Vi lette i fuglebøker og på nett uten å finne bilde som ligner.
Så fant vi ut at det var en partivis albino svarttrost!
De kan finnes helt kvite, men det er ikke helt uvanlig å finne slike som vi oppdaga.

onsdag 16. april 2014

Pesto av brennesleskudd.

I fjor fikk jeg tips om å lage pesto av løpstikke.
Løpstikka har ikke vist seg enda, men jeg tenkte at brennesle er en uhyre verdifull plante som svært sjelden blir brukt, og den må vel kunne brukes på samme vis .  .
I dag plukka jeg brennesleskudd og laga pesto. Brennesle blir det mer enn nok av og jeg gikk på med krumm hals.

OPPSKRIFT:

50 g brennesleskudd
ca 1 dl. raps/solsikkeolje
ca 1 ts havsalt
Så kan en fylle på med hvitløk, basilikum, gressløk eller andre smakstilsetninger.

Da må en trolig ha litt mere olje. Det bør stå litt olje over pestoen i kjøleskapet for at den skal holde seg godt.

Kjør alt i foodprocessoren og fyll i glass eller beger.
Samme oppskrift kan brukes til rucola, ramsløk, gressløk eller blandinger av grønt fra kjøkkenhagen.

I fjor sto det alltid et glass i kjøleskapet og minst et plastbeger i fryseren.
Brukes i supper, sauser, dressinger og gryteretter. Jeg putta litt i brøddeigen også . .  . .



søndag 13. april 2014

Halvdreiel i lange baner


Jeg har lenge vært fasinert av alle mulighetene i halvdeielsmønstrene. I Sverige har de navn på mange mønster som er spesielle for distrikter.
 
Her i landet har jeg inntrykk av at skillbragd har vært mere vanlig, både på Vestlandet, i Nordland, i Trøndelag og i Telemark.
 
På 80-tallet satte jeg opp et par renninger med halvdreiel.
Duker og løpere var ikke aktuelt, så jeg planla litt grovere ting som veggtepper.
Aller viktigst var det å prøve!
 
Det blå er et veggteppe med bomullsrenning og ull innslag.
Jeg vevde flere slike i blått og lilla.
 
 
 
 
 
 
Så ble det ei grønn renning i et annet mønster.
Det ene er dekke over et stygt kistelokk.
 
Det til venstre har ligget på prøvevevlageret til jeg fant det frem i dag.
Rosa har aldri vært favorittfarge, men jeg hadde mye rosa garn og fikk i alle fall brukt en del av det. 


 Sannelig fant jeg resten av renninga i ei hylle  og jeg hadde notert 480 tråder. .

Da romsterer planer i hodet om et nytt halvdreielprosjekt.

Jeg fant ei bok på salg en gang som het:
Lær å veve på tangentvev av Jocelyn Burt.

Jeg hadde ingen tangentvev, men syntes det var så mange spennende modeller at jeg tok den med.
Boka er gitt ut i 1982 på Dreyers Forlag A/S.
Originalen er gitt ut i 1973: "Instant guide to Weaving".

Et mønster der heter "sneglespor". Har aldri sett det andre steder og nå vil jeg prøve. Det skal være et amerikansk mønster fra kolonitiden.

Oppskrifta sier:
 92 tråder i en rapport,
10 tr. pr cm, og det er brukt 50-skei.
I tillegg må jeg ha jarekanter på 8 tråder + 2 forsterkningstråder i hver kant.

5* 92 + 10 = 470 tråder.

Snakk om flaks!
Bare 10 tråder for mye i den grønne renninga . . .

Da er det påskeværet som avgjør om det blir uteliv eller halvdreieltreing.



fredag 11. april 2014

Ullskjerf i lange baner

P

Prøveveven ble lengre enn jeg hadde tenkt, men nå har jeg prøvd meg frem med 7 ulike innslag i ei tynn ullrenning men noen lintråder i ulike nyanser i rødt.

Skal jeg veve ullskjerf en annen gang vil jeg velge et mykere innslagsgarn, muligens alpakka.

Det går innmari raskt med lerretsbinding og det var ikke noe problem at det ble for kompakt.



Neste gang jeg skal veve skjerf eller sjal blir det bomullsrenninng.




torsdag 10. april 2014

Nå ser jeg slutten på skjerfrenninga

 Gråvær og veving i dag også. Fortsatte  fillerya med halvdreielsmønster. Den bør bli minst 2 m lang og det er bra å ha en mindre vev til avveksling.

Så er det siste del av skjerfrenninga.
Der prøver jeg meg frem for å få pen ytterkant.

Leste i ei dansk vevbok at hvis en brukte tre skytler skulle kanten bli fin.

Jeg vevde et skjerf i to rødlilla farger. Det ser litt glissent ut, men ullrenninga kryper ganske mye sammen, og jeg liker ikke når skjerfene blir kompakte.







Det siste skjerfet i dag fikk innslag av buclegarn.
Der la jeg til en ekstra sidetråd på renninga av innslagsgarnet og brukte to skytler for å få en stødigere kant.

Tror dette skjerfet blir i tykkeste laget, men jeg får i alle fall brukt opp ei hspe garn som har ligget lenge i påvente av noe den passet til.



tirsdag 8. april 2014

Halvdreiel egner seg godt til filleryer


Det har vært gråvær og noen timer på vevstua. Ny renning ble knytta frem og jeg er i gang med halvdreielmønster på filleryer. Prøvde meg tidligere i vinter på slutten av ei litt brei renning og syntes det så spennende ut.
Jeg bruker skei 35/10 med 1 tråd i tinn og hovel. Bunninnslag er jarekanter som er avkapp på sidene av pledd som ble vevd på et veveri som ikke eksisterer lenger. Mønsterinnslag er strenggarn av ull. Det er tynt ullgarn av flere farger og kvaliteter som er nøsta sammen.

Litt rotete mønster på det første teppet i grønt, men det ser ut som om mønsteret i det beige teppet blir bedre.
Kan hende jeg skulle hatt et parti uten mønster mellom bordene. Det får bli på neste rye.

Det var nydelig med sol og godvær. Hagen skriker etter pleie, men det er fint å ha vevstua når det ikke frister å være ute.

fredag 4. april 2014

Bilen som slukte cd-plater . . .

Da jeg kjørte lånt bil fra Gardemoen sist helg og ganske mange timer på hjemveg, så hadde jeg  med lydbok til tidtrøyte. Jeg synes bilkjøring er kjedelig og bortkasta tid.
En god krim som fyller kupeen korter turen.
Problemet var at når en cd var ferdigspilt, så kom ikke den ut av gapet slik som på min gamle bil. 
Denne bilen ba pent om en ny cd-plate. 
Når den var ferdigspilt så ville den ha en til, og en til og  .  .. 
Jeg mata den jevnt og trutt, for krimmen var spennende og jeg ville høre fortsettelsen.

Vel hjemme prøvde jeg å få cd'ene tilbake, men det var ikke tale om. Spilleren ville ha flere. 
Jeg låste bilen og lurte på hva gjør en bil med cdplater?
Spiser og omgjør dem til drivstoff, - eller ligger de igjen i vegen og blir til asfalt ?

I dag starta jeg bilen på nytt og prøvde å bla meg frem i instruksjonsboka.
Håpløst!
Så klikka jeg på de knottene jeg fant og plutselig så kom de ut en etter en - hele krimgåten på løpende bånd.
Da blir nok biblioteket like fornøyd som jeg ble da jeg fant flere gule påskeliljer i et blomsterbed som lå inntil en steinmur. 

Fant vårtegn på turen i går også.
Tysbast er en liten busk som blomstrer med lilla blomster på bar kvist. 
Har hatt lyst til å ta opp rot og plante den i hagen, men den er svært giftig og ettersom den vokser så nær, så får jeg heller glede meg over å finne den i skogen.

torsdag 3. april 2014

Triveleg rusletur med naboar.



Var på ukens vårtur i går sammen med 12 andre fra bygda.Vi møtes hver onsdag ettermiddag og rusler sammen et par timer i skog og mark.

Vi fant vårens første kvitveis og en liten koloni med røde blåveis. Har funnet kvite blåveis tidligere, men aldri noen som var så røde som  disse. 

Når været er så bra som det har vært noen dager nå, så må en bruke tida utadørs.
Snøen er borte og jeg fikk gulrot og salatfrø i jorda. Blomsterbedene har fått en topping av kompost og det går fint å ruske opp ugras nå før røttene fester seg.

Dagen starta med en tur til toppen av naboens traktorslepe. Stien slynger seg opp gjennom ei bratt li, og det lå snø i siste halvdelen av vegen. Jeg brukte en time opp og fikk putta ei ny bok i trimkassa som sto der. Skaren bar meg og jeg fant ganske utsprunget bjørk i et parti der stien er skutt ut i berget. Det var lunt og sola bakte godt mot bergveggen.
Det er ei av sju kasser med trimbok i som står spredd rundt om i nærområdet.
Det er lettere å komme seg ut på tur når det er organiserte rusleturer eller når en har som mål å skrive seg inn i alle trimkassebøkene.  Hadde plan om å sette meg i solveggen med ei bok etter middag, men før jeg kom så langt var sola borte.
Trivelig med tilbakemelding fra Åshild. Det er ikke så mange som leser skribleriene mine, men jeg liker også å følge med på andre som skriver om veving.
Det er allrtids noe å lære og noe å bli inspirert av.



onsdag 2. april 2014

Knytte ny renning sammen med gammel . .

Er litt i tvil om dette var lurt. 
Da den gamle renninga tok slutt, hadde jeg ei ny med samme antall tråder klar.

Jeg klipte opp den nye renninga der en ikke skal - nemlig i bukta ved skillet
 - etter å ha satt inn skillepinnene.

Det siste er svært viktig!!
Så knytta jeg den nye renninga sammen med den gamle. 
Det ble 370 knuter.
Så dro jeg sakte knutene gjennom  skei og hovler. 
Jeg la renningsfletta under vevstolen og satte tung gjenstand over mens jeg sveipte på renninga.

Det gikk relativt bra. Jeg hadde rennt med 4 tråder og det skapte litt krøll ved skeia da de 4 trådene snurra seg sammen foran tinnene.
Nå er hele renninga på 30 meter på garnbommen og jeg skal bare knytte frem.
Så er det på'n igjen med flere ryer i halvdreiel.
Planen er å slå inn med jarekanter i ull. Ikke sommerarbeid akkurat, men det er vanligvis ei stund fra april til sommervarmen.
Jeg sparte meg jobben med treinng i hovler og skei og jeg slapp underbindinga.