søndag 28. august 2016

Stikkelsbær og squash i hagen



Så kom vi hjem igjen etter 10 dager på tur.
Når en reiser bort midt i bærsesongen kan en ikke vente å få både i pose og sekk.
Det ble verken multetur eller blåbærsanking, men fryseren er allerede full av fjorårets overdådige bærhøst.

Kan vel hende at vi finner litt bær også om vi beveger oss i litt høyere strøk.

Foreløpig er jeg fornøyd med at vi er i godt gjenge.



Stikkelsbær og squash venta på oss. Den lille busken som er et par år gammel var full av modne og store bær.
Vi har spist stikkelsbærpai og både kokt og rørt syltetøy.

Tre glass står i kjelleren og blir snudd nesten hver dag.

To glass inneholder stikkelsbær og honning.
Det store glasset er fylt med bær, honning og brennevin.


Plena er klipt, noe av ugraset er lukt og jeg har tatt opp kampen mot de ekle brunsneglene som jeg oppdaga tidligere i sommer.
De er små og nesten ikke til å oppdage hvis en ikke leter. Jeg bruker saks eller kniv som mordvåpen .  . .




lørdag 27. august 2016

Litt mer fra Rennebumartnan . . .



Glemte å ta med bilder fra Sør-Trøndelag husflidslag sin stand.
Der hadde flere av husflidslagene i fylket utstilt kursarbeider eller andre aktiviteter de hadde hatt.

Jeg falt for et stjerneåkle fra Rørostraktene som var presentert sammen med plantefarga garn.

Ser ut som om åkleet er i ull og mønsteret en halvdreiel.





Tok bilde av et pledd også som er vevd i en kypertavart.
Pleddet fikk et spennende uttrykk fordi det grå innslagsgarnet var i flere grånyanser.







Scenegolvet var dekt med matter fra distriktet.

Det kom ei kraftig regnskur og mattene ble redda inn i et skur før jeg rakk og forevige herligheten.
Fikk tatt bildet av ei som ble liggende igjen, og jeg ble begeistra av det den harmoniske mønstringa.


fredag 26. august 2016

Minner fra Rennebumartnan . . .

Rennebumartnan er trolig den største markedsplassen i Norge der kvalitetshåndverk blir presentert av tilvirkerne.

Jeg kom tilfeldigvis forbi Berkåk i første halvdel av august et år og stoppa for å finne ut hvorfor det var så mye folk langs vegen.

Jeg fikk et minne for livet - og ønsket meg tilbake neste år.

Reisa er lang og tiden strakk ikke til, men jeg kom tilbake etter noen år og tilbake noen år etter det igjen  . . . 


I år var jeg på Rennebumartnan  for fjerde gang - og ble ikke skuffa.

Det bugner av alle slags håndverk og i tillegg var det et stort telt med lokalprodusert mat.

Vanskelig å bare gå forbi og nyte synet. En må lufte lommeboka også og få med seg noen utsøkte produkter.

Første året kom jeg hjem med tova pute og et lite veggbilde i tova ull.




Neste år falt jeg pladask for en bordløper der renninga var av ikatfarga lingarn. 
Det var som å se nattehimmelen med nordlys.

Løperen var vevd på Ørnhuset Vevstue på Værøy av Unni Kristiansen.


I år ble det Aurlandssko. Det har jeg ønska meg lenge og når produsenten hadde bod her var ikke betenkningstida lang.

Tiøringer ble plassert før skoene ble mine.
Gubben kom til å si at jeg var 70 år den dagen og at dette skulle være fødselsdagspresang og da vanka det et armbånd i tillegg .  .









mandag 22. august 2016

Hildurs Urterarium

Like før vi kom til Brønnøysund spiste vi en fantastisk lunsjtallerken hos Hildur med den innholdsrike urtehagen. 
Så sent i sesongen var det ikke mange besøkende, men vi ble godt mottatt og fikk grei beskjed om hva for lokale retter som lå på fatet. 
Jeg hadde aldri spist rådyrpaté før, men det er nok den smaken jeg husker best.

Herifra kunne vi valgt Tosenvegen til E-6, men vi tok turen innom Brønnøysund før vi tok siste ferjestrekning videre til fastlandet.

Det jeg husker best fra Brønnøysund var alle måkeungene som gikk forskremte rundt i gatene. Jeg så ingen skadde eller døde, så de ble nok tatt hensyn til i trafikken.

Vi kjørte over Sømna og tok ferja over Bindalsfjorden før vi havna på Høylandet.

Her ble vi invitert på kaffe, is med peanøtter på Frivillighetssentralen der de avslutta ei økt med skotthyll. Her satt latteren løst, selv om det ikke var revytider.
Steinkjer ble neste stopp og vi kjørte Den Gyldne Omveg på Inderøy og overnatta på Jektvollen fjordhotell. 
Et merkelig bygg der vi kom inn i 1. etasje og fikk rom to trappehøyder ned. Hotellet lå i en skråning ned mot vannet og var bygd i flere etapper.
Her fikk vi lokalt brygga øl og spennende oster fra nærområdet.
Vi regna ut at vi måtte ha enda to overnattinger før vi kom hjem. Masse opplevelser men nå kjente vi at vi var ganske fulle av inntrykk. 
Hjem, kjære hjem! Hvordan står det til med bikkje og bier .  .. 

søndag 21. august 2016

Syv søstre i morgenkåper

Vi skulle sett De syv søstre da vi reiste fra Sandnessjøen til fergeleie påTjøtta, men de var omhyllet av tåke.

Planen var å besøke Vega, men det var høy sjø og landkrabbene tok heller ferga innaskjærs fra Tjøtta til Forvik. Der ble det kaffe og nystekte kanelsnurrer før turen gikk videre.

Visste at det skulle være et kaffebrenneri her, men fergekaia var flytta og det måtte litt detektivvirksomhet til for å finne brenneriet. Vi falt for fru Arntzens formiddagskaffe og den ble med hjem.


Døra i det gamle kaianlegget var verd et bilde .  . .

Før vi reiste fra Vevelstad stoppa vi ved Helgeland museum som lå like ved kirka. Det var ei samling gamle hus med interiør fra 1800-tallet.

 vi fant ei enorm steinsamling i en av bygningene og mange gamle hageplanter som var vist frem med navneplakater. 




Blant annet lærte  jeg at en av mine få liljer heter krøllilje og er en gammel og hardfør liljetype.



 Før vi tok neste ferge over til Brønnøy brukte vi litt tid i fjæra og ble overvelda over fargeprakten på tang, tare og steiner.




En langbeit fugl ble fanga av linsa, men vel hjemme fant jeg ut at det nok var ei hegre.

Ikke sjelden å se i vårt hjemlige innland.

lørdag 20. august 2016

Nå går det rett til værs !

Vi besøkte familie på Trofors og ble imponert over at en trevarefabrikk med 80 ansatte produserte vinduer på en såpass avsidesliggende plass. 
Bedriften er snart hundrede år og historielaget var i full gang med å lage ei bok til jubileumsåret - 2018. 
Det var min farfar som starta bedriften i det små hjemme på gården Skomstad.

Turen gikk videre til Sandnessjøen langs Kystriksvegen.


Jeg har aldri vært på Helgelandskysten før, men ble mektig imponert over utsikt til fjell og fjord.
Ikke minst den imponerende brua like før Sandnessjøen gjorde inntrykk.
Ei stund føltes det som om vi kjørte rett inn i fjellet på andre sida av fjorden.


Det var en trivelig liten by med fast loppemarked og med overraskende mye folk i gatene.
Vi hørte ei kraftig tuting og mange av menneskene trakk i samme retning.
Det var Hurtigruten som lå til kai og som ville ha med passasjerene videre.


 Midt i byen sto Petter Dass. Skulle ha tatt bilde av statuen, men så ble det et bilde av en travel kafe på Petter Dass plass der det myldra av folk.




Jeg gikk gatelangs og fant et nydelig grønt hus med et skilt som ga meg lyst til å stikke innom onkel Oskar, men det ble med tanken. . .  .


fredag 19. august 2016

Saltfjellet med Semska som mål


Vi stoppa selvsagt på Polarsirkelsenteret og ble imponert av den flotte bygningen og statuen i marmor som sto på utsida.



Semska var en jernbanestasjon midt på Saltfjellet. Merkelig å bygge en toetasjes stasjonsbygning her etter som det bare var 3 banevokterboliger i mils omkrets.

Far var stasjonert her en sommer ca 1960 da jernbanesporene ble forlenga fra Fauske til Bodø. 
Han dirigerte anleggstrafikken. 
Familien var med og vi gikk over ei skummel hengebru for å komme til ei tjønn der vi bada i hele juli.

Det lå is på tjønna da vi kom i juni og den var tørka inn da vi reiste i august.

Jeg har tenkt mye på denne plassen de siste årene og ønska meg tilbake.


Nå var tiden inne til å gjenoppleve dette barndomsminne . . . 


Stasjonsbygningen var borte, men hengebru og tjønn var der jeg trodde, og det var masse vann i tjønna!









Det var mange fjellplanter her og jeg har senere fått bekrefta at det var fjellkvann jeg fant et par planter av.

torsdag 18. august 2016

Mosjøen neste . .


Turen fra Trondhjem til Mosjøen regna vi med skulle ta 6 timer i ren kjøring. 

Mosjøen ligger en halvtime nord for Trofors der de etter hvert berømte tvillingene Marcus og Martinus er fra. De var gjester i lokalsendinga dagen før vi reiste - i forbindelse med en lokal festival de skulle være med på. 
De fortalte at hjemplassen Trofors lå midt i Norge bare 5 1/2 time fra Trondhjem.

Det ble tre netter på trivelige Fru Haugans Hotell i Mosjøen og vi ble fasinert av den sjarmerende trehusbebyggelsen og det rolige miljøet.
Fantastisk at de greidde å stå imot riving av de gamle trehusene i sentrum av byen.
Etter mye lokal strid på 1970-tallet bygde de heller opp handelsentrum nærmere E-6.

Åkleet er typisk for Vefsen. Det hang på hotellet og var fra slutten av 18000-talet.

Det ble ellers mer natur og miljø enn vev på turen.



onsdag 17. august 2016

Ferietur

Sommerferie er et nesten ukjent begrep. 

Har en vært sauebonde med svært begrensa inntekt og fritid, så er ikke ferie det første en tenker på.
Vi bor i et supert område med turmål og mange severdigheter, men av og til bør en utvide sin horisont.

Vi bestemte oss for en ca.10 dager lang tur - innbefatta kamuflasje av min 70-årsdag.
De første 5 overnattingene ble bestemt. Hotell ble bestilt og privat overnatting ordna.

Vi reiste først i august og hadde vår første natt på Oppdal Skiferhotell.
Det ble flere stopp underveis. Den siste på Kongsvoll der vi fulgte stiene i Kongsvoll fjellhage.
Det er verd et besøk for alle som er glad i ville vekster.
Botanikeren Thekla Resvoll anla i 1924 en fjellhage ved Kongsvoll stasjon.
Senere ble den flytta til en plass like ved E-6 og Kongsvoll fjellstue med stor parkeringsplass.
Det er NTNU, Trondheim som har ansvaret for hagen nå.
Det er godt tilrettelagte stier og navneskilt som forteller om planter, moser og lav som trives i høyfjellet.

Den kvite blomsten er ganske sjelden. Det er fjellbakkesøte. Den vanlige bakkesøte har blå blomst.