lørdag 30. november 2013

Advent i sikte

 
Det er tid for julegrantenning og forberedelser til advent som vi går inn i i morgen.
Adventstjerner er hengt opp i et par vinduer og kulebusken foranhuset har fått nytt lysflor.
Et lysnett med uendelig mange små lyspærer kom på plass i dag og ble prøvekjørt.
Julesnøen kom i går og jeg fikk lyst til å pusse sølv og gnikke kobber og messing.

Får litt angst når jeg treffer "gamle damer" (litt eldre enn meg) som sier at det er godt å være ferdig med storrengjøring, smultringkoking og lefsebaking.
Nå skal de bare kose seg frem til jul .  . .

Her i huset er det litt annerledes.
Jeg tenker på advent som tida da jeg skal stelle til jul. 
Vaske litt i krokene, bake litt og det viktigste: skrive julebrev.


søndag 24. november 2013

Søndagens julemarked er over.




 Julemarked er over for denne gang.
Fillryer, løpere og  honningglass har skifta eier og jeg kom hjem med krumkaker og smultringer.

Det har vært mye fokusert på biedød og at matproduksjonen i verden er avhengige   av de små pollinerende krypene.
Det gjør at mange har fått øynene opp for bier og honning. Interessen for birøkt er blitt større, og  bybirøkt  er blitt et nytt ord. 
Det settes ut bikuber på tak, i parker og på utearealer i nærheten av trær, busker og blomster.

Vi som selger honning får spørsmål og litt ekstra oppmerksomhet.


Det er mest barn og damer på slike julemesser. Mannfolk er ofte med som sjåfører og bærere.
De samler seg gjerne ved eget bord og får tida til å gå med mannfolkprat om fotball og traktorer.





To blå matter er klare for årets julemarked



De ble ferdige de to blå mattene også.
 Bilen pakket med honning og filleryer.
Mange synes honning er greie julegaver og det går vanligvis greitt med salget.
Den lyseste rya har innslag av dongerystoff. De får så fine nyanser etter slitasjen og fargene på buksene. 




Været er strålende og jeg gleder meg til å treffe gamle kjente og smake på Randis nykokte smultringer.
Hun koker smultringer like før hun reiser og det blir en himmelsk juleduft i lokalet når hun åpner kakeboksene.

Det er stor avsetning på julebakst. Flere og flere finner ut at en spiser så lite og det er like godt å støtte opp om ildsjelene som baker store porsjoner og deler med oss andre.

lørdag 23. november 2013

To røde filleryer i sola

 To ferske ryer får lufta seg.
Det går hardt utover fingrene å knytte frynsekanten, men det er nydelig når jobben er gjort.
Er veldig fornøyd med den svarte renninga, og synes ryene ser bra ut.
Den korte er 2,2 m lang og den andre er 1 m lengre.
Skal bli artig å se om noen reiser på julemessa i morgen, eller om de blir liggende til sommermarkedet.

Ser ut som om jeg har filler nok til enda ei rød rye, så da er det bare å knytte frem til uka.

I dag er det grautfest i bygda og neste helg er det julegrantenning.
Bra at vi kan møtes ved slike anledninger. Etter at nærbutikken ble lagt ned er det ikke så ofte at en prater med naboene.
Det blir en hilsen når vi møtes i bil på vegen.

fredag 22. november 2013

Første julerye har fått frynser

Alltid spennende å se ei fillerye ferdig på gulvet.
Må sjekke om mønsterbordene er like og om fafgene stemmer.
Først hadde jeg en sjekk på bordet med saks, nål og tråd.
Ender som stakk ut ble klipt av. 
Det var noen hoppetråder som ble sydd ned og gjort ganske usynlige.
Da er matta ferdig og skal bli med på julemarked på søndag.
Det har vært spørsmål etter røde ryer og da valgte jeg svart renning. denne gangen.
Fornøyd med det!

Det er på dagen 50 år siden John F Kennedy ble skutt.
Jeg husker akkurat hvor jeg var. Det var litt seint på kvelden og jeg var på Gerhard Schøning skole i Trondhjem.Det var filmkveld med dans etterpå.
Dansen ble avbrutt , lysene satt på og det ble opplyst at presidenten i USA var skutt på åpen gate.
Dansekvelden ble avlyst. Vi tusla hjem og jeg var i grunnen mer lei meg for at jeg ikke fikk danse lenger med DEN kjekke gutten jeg hadde gått og sett på så lenge .  . 
Sånn var det med den saken.

torsdag 21. november 2013

Metervis med filleryer og melon i salat

 Her er det mye rødt og blått. 
Klipte ned de fire ryene jeg har vevd i høst og ser for meg et par dager med såre fingre og spennende avsløringer når ryene kommer på gulvet.

Frynsekytting er slitsomt og ganske kjedelig, men så kommer premien når en får se rya ferdig.
Det er like spennende hver gang og like tilfredsstillende når den er fri for graverende feil og farger og mønster ble som planlagt.
Da jeg plukka en svær melon fra grønnsakdisken i går, fikk jeg spørsmål om vi spiste SÅ mye melon på vinteren . . 

Etter at jeg oppdaga at det fantes mer enn vannmelon, er det sjelden jeg lager salat uten melon. 
Piel de sapo-melonen holder seg lenge, er passe søt og frisk og passer til de fleste middagsretter.
Og så er den nydelig å finne når en sniker i kjøleskapet etter noe godt . . .

fredag 15. november 2013

Årets julerye er rød med grønne striper

Dette er tredje rya på denne svarte renninga.
Planen er å veve enda ei rød rye før jeg klipper ned i neste uke.
Det er ganske vanlig at når jeg starter på ei rye, så ligger den neste klar på planleggingsstadiet.
Den skal ikke ha regelmessige border, men noen striper med grønt spredd utover.
Flere av mattene skal være med på julemesse siste søndagen i november - hvis jeg blir så ferdig at jeg får klippet ned og knyttet frynser  . . .

mandag 11. november 2013

Ryer i dongeri til julemessa



 Det har vært spørsmål etter matter i dongreistoff og jeg er i gang i vevstolen med en stor haug parterte bukser.

 Linning, glidelås mm fjernes med saks og lommer med skarp kniv når jeg sitter ute om sommeren.

På vevstua kommer skjærehjulet frem, og jeg kutter sidesømmene fra vranga.

Så legges hver side dobbelt og får en ny omgang med skjærehjul og linjal på egna underlag.
Underlaget er slitt, men godt nok til slikt bruk.
Jeg var heldig og arva slikt utsyr fra ei som drev med lappeteknikk. Skjærehjulet er ganske stort og  kniven er skifta flere ganger. 



Denne matta som er i veven nå, har fått en lttt fargerik bord med jevne mellomrom.



 


Vinteren viser stadig at den er i anmarsj og da blir det vel bruk for luer igjen .  .  

Restegarnsluer etter fjorårets hoppsjefmodell er artige å strikke, og svært raske å strikke.

fredag 8. november 2013

To spesielle bøker.

Jeg leste Ketil Bjørnstad sin bok: "De udødelige " for et år siden, og fikk den ikke ut av hodet. Nå fant jeg den i bibliotekhylla igjen og leste den på nytt.
Det er ei bok til ettertanke. Den er så godt skrevet at en blir revet med og den er vanskelig å legge fra seg. 
Boka handler om omsorg. Omsorg for gamle foreldre og svigerforeldre, for døtre som ikke vil bli voksne, for kona som ser sliten ut. 
Han er fastlege og ser andres bekymringer og hvordan de løser sine problemer ved bl a å be om sovemedisin til slitsomme småbarn.

Boka om Jan Henry T Olsen som fikk diagnosen Alzheimer 51 år gammel er særlig aktuell nå når demens var tema for årets TV-innsamling.
Tidligere fiskeriminister og kona skrev denne boka sammen etter at de hadde gitt sykdommen et ansikt på TV, i aviser og på utallige møter i inn- og utland.
De gir et åpenhjertig innblikk i den vanskelige situasjonen det er å leve med demens. Vanskelig og slitsomt for pårørende og håpløst for den som er ramma.



 










Et par farvelbilder av skjerf og votter før mesteparten gikk i Fretex-konteieren.
Det er litt trist at de reiser. Mange er minner fra alonger og samsrtikk med andre. 

To par votter går til albuen fordi jeg har et ullcape og ei korterma vinterkåpe av virkelig gammel modell. Den siste er nesten forsid, og  god å finne de få gangene i livet jeg skal ut av huset på vinteren i sid kjole .  .


Alzheimer som 51-åring

onsdag 6. november 2013

Alle mine luer

 
Hvert år når minusgradene prøver seg, så dukker jeg ned i ullkista for å se etter vintertøy.

Det flommer over av luer, votter, halser, skjerf og sjal.
Hver vinter kommer det til noen nye og jeg bruker bare noen få. 
Posen til Fretex blir aldri særlig full fordi jeg bare MÅ ta vare på strikkeriene i tilfelle .  .   hva da?

I dag var jeg i det strenge hjørne og skulle kvitte meg med noe av lageret.

Tok bilder først, så gikk mer enn halvparten i poser som nå ligger i conteiner og håper på bedre dager . .






Men produksjonen går videre.
Armstrikk er spennende og mye raskere enn å veve filleryer . . . 
Dukka ned i garnlageret og fant grønn plateloupi fra 1970-tallet og flerfarga mohair.Det ble ei fin blanding - behagelig å ha rundt halsen.

lørdag 2. november 2013

Armstrikk etter Lindametoden, og norsk strikkerekord

Så på Linda Åsan da hun viste armstikk på Nasjonal Strikekveld på fredagsTV.
Det så så spennende ut at jeg måtte prøve.
Her er nok garntypen viktig. Det bør være tykt, fluffy garn.
Jeg strikka en hals og det tok vel ikke mer en 15-20 minutter. Jeg har prøvd med tykk Leshoto mohair og et tykt ullgarn sammen.
Linda tipser om dobbel Polaris om en skal bruke norskt garn, elles finnes det nok utenlandske garntyper som er spesielt beregna på denne strikkemetoden. 

Linda hadde på seg en lekker lilla vest som var stilig.

Ble sittende oppe til kl fem i natt for å se om en gjeng damer greidde å slå en strikkerekord, men da de ikke greidde verdensrekorden stupte jeg i seng.

Rolf Gravdal klipte sauen Guri på ca 5 minutter med gammeldags sauesaks. 
6 damer med rokk og pinner spant den ukarda ulla og strikka etter bestemt antall masker så raskt de kunne.


Garenet de strikker av er utrolig blankt, og de skryter av at det er godt å strikke av. De er alle garve spinnere som spinner av ukarda garn!

Fikk med meg at dette egentlig starta i Storbritannina i 1911 med et veddemål da en gjeng klipte en sau, strikka en jakke på 13 timer, spiste sauen og drakk dugelig med øl.

I 1992 tok de opp ideen i Skottland. De starta veddemål og pengene gikk til kreftforskning.
Senere ble det tradisjon i flere deler av verden. I Australia var det 9 lag i 1995, og flere har prøvd seg senere.
Verdensrekorden "våre damer"  prøvde å slå ble satt i Ausralia i 2004 av et lag fra Shetland.
Den var på 4 timer, 51 min.




Det var stor jubel med sjampanje og marsipankake da 

 norsk rekord på  

8.35.23 

ble satt.


  Kaka hadde bilde av Guri som starta hele showet sammen med saueklipperen Rolf Gravdal som står sammen med Birk.

Islandske Birk var en av de som overvåket seansen for å se at den gikk riktig for seg.
Han fikk prøve genseren  og  godkjendte rekordforsøket.

(Har sjekka det: sjampanje er lov å skrive på norsk)




Beret – tam - alpeluer - baskerlue

Kjært barn har mange navn. 
Dette er en luetype som har vært brukt i flere hundre år i mange europeiske land.

Et strikkeforum inviterte til samstrik, og vi laga egne mønster som blir presentert etterhvert som vi blir ferdige.

Jeg hadde som mål å bli ferdig før strikkekveld og natt starta, og det gikk akkurat. 

Lua mi består av sauer og atter sauer.

Det skal være svarte sauer i pullen, og ikke halloweenspøkelser som det kan ligne på. .
Kanten rundt er kvite sauer på grønn eng og med blå himmel med skyer.


Nasjonal strikkekveld gikk over i strikkenatt med saueklipping, spinning og strikking av genser. Vanskelig å legge seg før en vet om vestlenningene greier å slå verdensrekorden. 
Jeg så Linda som laga armsrtikka skjerf av et tykt mykt garn. Det så deilig ut og jeg ble frista til å prøve på nytt. Tidligere har jeg brukt flerlagt garn og det ble ikke særlig brukbart.



Jeg ble ferdig med alpelua - tamen- bereten - baskerlua. Har blokka den ut over en tallerken og festa tråder.

Nå kan vinteren komme!

 

fredag 1. november 2013

Mimregardiner til julemessa


Da skolen ble pussa opp fant de ut at gardinene også måtte fornyes - og de gamle gardinene og et sceneteppe havne hos meg.
Gardinene var i glatt, syntetisk stoff, umulig å rive og kinkig og klippe.
Da var det nydelig å finne frem den oppladbare saksa jeg fikk tak i for noen år siden.

Den er super å bruke til slikt stoff.

Klippinga går raskt og vevinga likeså.
Skal bli artig å by frem filleryer av skolegardiner på julemessa i slutten av måneden. . . .

Jeg har svart renning i veven nå.
Slutten av den kvite renninga ble til et sengeteppe som skal ligge i ei himmelseng over et gammelt krokbragdteppe.
Hun som bestilte filleteppe har barnebarn som elsker å leke i himmelsenga.



Nå skal krokbragdteppet få beskyttelse.
Det ligger i ei smalere seng her. 
Jeg tror det ble bra og håper at bestemora blir fornøyd.