mandag 29. februar 2016

Nygammel rennebom fra Glimåkra.

Har hatt rennebom i mange år. Den var enkel og billig og jeg har tjent den inn mange ganger. Nå skal den ut av huset og gi plass for en stødig og praktisk Glimåkra.
Jeg har lært at Glimåkra borger for kvalitet.

Hadde litt plunder med å sette midtstanga på foten, men med gubben til hjelp så lirka vi jernspilene på plass.
Det praktiske med denne rennebommen er at vendepinner/skillepinner som ofte står lengst nede på  ramma, kan flyttes og skrues fast der det trengs.
Til korte renninger kan den flyttes så langt opp at en kan stå rett i ryggen mens en renner.






Jeg trer renningstrådene gjennom øyeskruer i taket, men etter å ha brukt spolestativ på vevstua i Rauland, har jeg laga arbeidstegning og lagt inn bestilling til min snekkerkyndige gubbe. Han har nylig satt i stand en snekkerbod/ furterom .  . . .

Laga ei 7 m lang renning på 168 tråder som ble veid til 270 gram.
Den skal knyttes sammen med prøveveven på klosterfønster og senere trees om til andre halvdreielsmønster eller bragder på 4 skaft.

Har vært flink og laga oppskrift med fremgangsmåte: hvordan jeg trer i sveipskje med 8 tråder i rensler.

Vevopplæringa i Rauland

Norges Husflidslag står bak innholdet i de 7 modulene i VEVOPPLÆRINGA og det er Studieforbundet kultur og tradisjon som har påmelding og som svarer på spørsmål om opplegget.

Jeg har gått tre av modulene og kan anbefale opplegget for andre.
Modul 1 starter i mars 2016 og passer for de som har liten eller ingen erfaring med veving.
Jeg starta med modul 2 for mange år siden og fortsatte med modul 3 sist høst og er akkurat ferdig med modul 4.

Man lager nye renninger og det settes opp nye vever. Vanligvis står det noen vever med renninger klar, slik at alle får noe å gjøre når en kommer på kurs.
De som vever raskt og passer på når vever blir ledige, får med seg prøver fra de fleste oppsettingene. 
Ofte er det en eller to vever der en kan veve et ferdig produkt: grytekluter, skjerf, håndkle, brikke eller lignende.

I modul 4 er tema sateng og dreiel.

Vi satte opp smale renninger og knytta ned 5- 10 skaft til mange trøer. 
De enkleste vevene hadde 5 skaft og 10 trøer eller 10 skaft og 5 trøer.

Det hørtes i utgangspunktet skummelt ut, men det gikk som smurt. Nedknyttinga tok sin tid, men ingen hadde krysset snorene.
Der det var problem, var det avstanden mellom trøer og gulv eller trøer og underveksler som ble for kort. 
Litt justering måtte til.

Jeg satte opp en "uekte" sateng på 8 trøer/skaft, men mer imponerende var bildet som lærer Eli tok av veven med 10 skaft og 10 trøer.

Jeg kommer tilbake til de enkelte prøvene senere når jeg får fordøyd inntrykkene.




torsdag 18. februar 2016

Hovler med metalløyne

På vevstua i Åmot er det to gamle vever med metalløyne i hovlene. Jeg har aldri sett slike før, men de er ganske greie å bruke.

Vi har to filleryevever oppe. En med rosengang og en med toskaftbinding. 
Begge med svart renning.

Så har vi en enkel ripsløper med striper i renningseffekt. Renninga ble kjøpt ferdig.

Den fjerde vevstolen som jeg bruker er tredd i krokbragd.

Det går seint å veve, men jeg prøver ut farger og mønstre uten å tenke på hva det skal bli.

Veven er ikke helt god og jeg regner med at jeg må rette den opp og starte på nytt neste gang jeg drar frem.





onsdag 17. februar 2016

Kjedeligste arbeidet med ei fillerye

Alltid spennende å studere vevde tekstiler når de kommer ut av veven. 
Ikke helt sjelden  oppdager jeg "hoppetråder" på filleryene.
Jeg er nok litt for ivrig og rask med innslagene.

Først setter jeg ei sikkerhetsnål i kanten slik at det er lettere å finne feilen igjen når den skal repareres.

Så er det frem med nål og renningstråd for å jukse litt.

På den ene sida er det tydelig å se to renningstråder som ligger over et innslag.

På den andre sida ligger innslaget løst over to renningstråder.



Med list og lempe så får en nesta det sammen på et vis slik at det er vanskelig å se og det bør ikke gå opp i vask om en har festa juksetråden godt.


tirsdag 16. februar 2016

Rosengang er ikke likesidig - ikke elgene i Folldal heller . . .

Samme lille matta med en bred bord i lerretsbinding med rosengangborder.

Det var en av de første mattene jeg laga etter at jeg hovla om til rosengangvariasjon på 26 tråder i rapporten.

Den øverste ble foreviga i kveldslys og den nedre i dagslys .  .

Skaren er så hard nå at jeg kan gå på beina omtrent der jeg vil.

Mye dyretråkk av både hjortedyr, rev og gaupe.
Heldigvis er det ikke så mye elg som 
i Folldal . . . 


https://www.facebook.com/linda.lynum/videos/10151868638241116/

Denne videosnutten er spesiell!

Med lyd er den suveren!




mandag 15. februar 2016

OL-rye . . .


Da det var vinter-OL på Lillehammer i 1994, ble det sydd vadmelsdrakter til både kvinner, menn og barn.Det krydde av slike drakter både blant publikum og funksjonærer.

En nabo sydde slike og jeg arva flere sekker med avklipp som ble innslag i denne rya som nylig kom ut av veven.
Det er mange små stykker som ble skåret opp til strimler og det passa godt å lage slikt mønster.
Alle de kvite "flekkene" er ikke linselus, men trådbiter fra de lyse mattene som ble vevd før og etter.
 Får ta en omgang med støvsugeren . . 




lørdag 13. februar 2016

Noen av vinterens filleryer får lufta seg



Jeg starta i november med kvit renning som ble tredd i rosebragdvariasjon.

Da renninga tok slutt laga jeg like bred svart renning. 

270 tråder i 30/10 skei gir ferdig bredde på ca 85 cm.

Så fortsatte jeg med rosebragdborder på toskaftbunn.
Den stripete matta til venstre er bare i toskaft.

Det er samme mattene på begge bildene. 
Det nederste bilde er på skyggesida av verandaen.

Etter å ha lest Sekstiårene av Bjørnstad og Beatles av Christensen, er jeg i gang med Helga Flatland sine bøker.
De to første handler om gutter i Oslo i på sekstitallet.
Flatland sine bøker handler om ungdom som vokser opp i ei lita bygd i moderne tid.
Tre av guttene blir drept av en bilbombe i Afganistan og hun forteller hvordan det rammer innbyggerne. Hun berører også andre problemer som oppstår. I ei bygd er man prisgitt de menneskene som bor der, man har ikke flere gjenger og miljøer å velge i. Triologien handler om relasjoner, reaksjoner og generasjoner og hvordan en kan forstå og leve på en måte som kjennes riktig.
Bøkene berører meg som bygdemenneske, men jeg velger å leve med og forsøke å forstå livet rundt meg. Jeg har bodd i byen og vet at jeg har valgt det som er rett for meg.

fredag 12. februar 2016

Krokbragd

Lenge siden sist jeg vevde krokbragd. Nå har vi satt opp ei renning på vevstua og jeg prøver meg frem med farger og mønster.

Det ble litt sprekere farger enn det teppet jeg laga for mange år siden av plantefarga garn.
Det går mye garn med, men når lageret bugner av garnhesper - så er det godt å få slanka det litt.


Ellers så skinner sola og etter at det har vært mildvær en periode så kan jeg gå på beina på skaresnøen.
Bikkja jubler og finner spor og lukter rundt hver busk.

mandag 8. februar 2016

Klosterfönster på slutten av renninga

Da den smale renninga nærma seg slutten klipte jeg ned og planla å tre om til Klosterfönster.
Det er samme nedknytting som til rosebragden jeg hadde, så det var bare å tre hovlene på nytt.

Dette er en prøve og sidene er ikke symetriske.
Jeg prøvde meg frem med filler, tynt ullgarn og tykkere ullgarn.
Bildet viser flerlagt ullgarn. Det så ut til å bli mest vellykka.
I beskrivelsen jeg hadde, skulle det være tre ulike innslag etter hverandre, men jeg likte best det partiet der jeg hadde en kvit og to brune innslag.

Jeg har to hovlingsmønster og brukte det øverste. Der er det 30 tråder i rapporten.
Det nederste har 40 tråder i rapporten og ser helt likt ut - forskjellen er at det nederste mønsteret har tatt med  4 rett gjennomgående mønsterrutene i rapporten.

Jeg er i tvil om jeg skal knytte på ei ny renning og veve mer av samme, om jeg skal prøve det nedre mønsteret eller finne på noe helt annet . . 
Bredden på denne er 47 cm.




søndag 7. februar 2016

Beatles i bakgrunnen

Denne uka har jeg hørt på lydboka Beatles av Lars Saabye Christensen på vevstua.
Har hatt den i bokhylla i mange år, men har lagt den fra meg ganske raskt.
Ikke så fengende å lese om gutter i Oslo på sekstitallet før etter at jeg hadde hørt igjennom Sekstiårene av Ketil Bjørnstad.

Begge bøkene handler om gutter som vokser opp i denne tida.
Jeg var på samme alder selv på denne tida og det dukka opp en del hendelser og følelser som jeg kjente meg igjen i.
Denne etterjulsvinteren kommer til å gå fort.
Jeg skal til Rauland på vevkurs i slutten av februar. Så starter Finnmarksløpet uka etter.
De siste årene har jeg sittet foran PC'n og fulgt gps-sporene til hundekjørerne på kart og samtidig sett på webkameraene på hvilestedene. Det er utrolig spennende - omtrent som å se Hurtigruta time for time langs norskekysten . . 

fredag 5. februar 2016

Ormematter til bordet

Det ble noen løpere på den smale rosebragdrenninga.
Filleinnslag på de to første.

Det er smale filleryer og av den typen som kalles ormematter.

Den blå/kvite ble ganske kort, men jeg skal se om jeg har filler som passer til bred rye.
Synes den ble ganske stilig.


Passer veldig godt i stua mi med de knall blå møblene.

Den andre matta ble ganske fargerik . . 

Det er ikke mye renning igjen, men jeg har ei oppskrift på Klosterfønster som jeg har lyst til å prøve.
Da blir det omhovling i morgen.

Blir det vellykka så kan det være at jeg sette opp ei ny renning med samme hovling.
Får øve meg på å knytte sammen renninger igjen.