mandag 16. oktober 2017

Motsatt trødd border på matte

Fortsetter med motsatt trødd rosengang.

 Kom ikke i julestemning av den røde matta og fortsatte med lyst innslag med rosengangsborder som jeg ikke har brukt før.

Alltid utfordrende og spennende med nye erfaringer.

I denne matta her jeg brukt mors gamle gardiner som ble med hjem etter at vi rydda huset etter henne tidlig i høst.

Det er et 30 cm bredt parti med lyst innslag mellom  bordene.
Grønn bord i hver kant og flere rødbrune border ellers.

Blir spennende å se om det blir bra når jeg klipper ned.
Enda må jeg veve ei matte eller to. 

søndag 15. oktober 2017

Motsatt trødd rosengang

Jeg synes fremdeles at det er utfordrende å veve motsatt trødd rosengang.

Jeg strever litt, men ser at det er uhyre mange muligheter som ligger her.
Foreløpig vever jeg border på ensfarga bunn, men det må vel bli ei utvikling etter hvert!

lørdag 14. oktober 2017

Julematte med rosengangsbord

Det lå snø i vegkanten tidlig i uka.

Da var tida inne for å starte på julematte. Veven er hovla i rosengang og knytta ned til seks trøer slik at jeg kan veve toskaft med rosengangsborder.

Skulle gjerne hatt svart eller rød renning, men jeg vet at når matta ligger på gulvet, så trekker renninga seg sammen og blir ikke så tydelig som her - når den er stramma i veven.


lørdag 7. oktober 2017

Elg i bøtter og spann

Vi er midt i elgjakta. 
Her jakter vi stort sett i helgene og da er det stridt når elgjakta starter hvert år 25.september og det falt på en mandag i år.

Sist helg jakta laget i regn og skodde, men de var heldige og fikk nesten full kvote.
I går ble elgene findelt og fordelt på 14 grunneigere.
I dag var jakta i gang igjen i nydelig høstvær, men ingen kom på skuddhold på den ene kua som er igjen på kvota.
Da blir det ny jaktdag i morgen.
Jeg har vært med på jakt en gang for 35 år siden, etter den tid har jeg heller løpt etter sauer.
Gubben kom hjem med kjøtt i bøtter og spann og jeg har brukt dagen på å dele, pakke og putte i fryseren.
Alle bein fikk en tur i steikovnen før de blir kokt inn til kraft.
Vi er heldige som har mulighet til å bruke den resursen som skogens dyr er.

fredag 6. oktober 2017

Sauer i rosengang . .

Har starta på en ny studie i rosengang.
Har ei relativt smal renning av tynt lingarn og slår inn med tykt ullgarn som er rester fra 60-tallets ryeknytting.
Hovlinga er v-punkt og nedknyttinga som til likesidig kypert og toskaft i tillegg.

Jeg starter med det enkleste - 4 skaft og 4 trøer:
-  rett gjennomgående trøing
Det blå bølgemønsteret er lett kjennelig, men så leker jeg litt med farger for å få blomster, trær og bein på sauene. Det blir ganske likt bunden rosengang, men da bruker en vanligvis enklere nedknytting.

V-punkt hovling og rett gjennomgående trøing
På bildet er det ikke så lett å se at det kvite skal være sauer, men innslaget er ull av spelsau.

onsdag 4. oktober 2017

Jul i sikte . ..

Skal en få ferdig julematter må en starte nå.
Fant frem alle røde filler og stoffer - og er i planleggingsfasen.
Jeg har matterenning i en vev som vil bli ca 85 cm bred.

4 skaft og 6 trøer - rosengang og toskaft som gir mange muligheter.
Det tar litt tid før en kommer i gang. Litt grønt må inn i julematta for at den ikke skal bli for intens.
Noen roser i smale border også.
Vanskelig å sette sammen røde farger . . .

Mens jeg tenker vever jeg på ei smal rosengangrenning. Den starter med enkle border i rett gjennomgående trøing. Så vil jeg bruke de andre rosengangsmulighetene etter hvert.


fredag 29. september 2017

Pleddrenninga henger over pådragningsknekten




 og vi kom mer enn halvvegs med de 20 metrene  onsdag  kveld.

Det går utrolig seint å sveipe på, enda jeg bruker sveipeskei med 1 cm- mellomrom og har tatt ut skillepinnene.


Jeg har omsider forstått poenget med skille i begge ender.

Første skille er for å sortere trådene i riktig rekkefølge på sveipeskeia. Når den er full, har dette skillet gjort jobben sin. 

Når vi kommer til siste bukta setter jeg skillepinner i det siste skillet som trengs når en skal tre i hovlene.



 Siste veven på vevstua har ei kraftig svart renningsflette over knekten. 
Det er 12/9-renning i som skal i 27/10-skei.

Dette var ei rennings som har ligget i mange år og vi vet ikke hvor lang den er.



Stille konsentrasjon når hun vever for aller første gang i sitt liv.
Hun har laga renning, fått hjelp til å sveipe på og tredde hovler og skei før hun knytta ned til to trøer.
Blir spennende å se om hun  har valgt ei skei hun blir fornøyd med. 
 - og om veving er så spennende som vi andre sier .  .. 

torsdag 28. september 2017

Tynt ullgarn skal bli pledd

garn er det nok av .  .. 
Vevkjerringene i bygda har hatt fellesmøte.
8 av 10 vevstoler har fått renning og nå er det like før de to siste blir kledd i ull og bomullsgarn.

 Jeg brukte kvelden på å lage renning av tynt ullgarn fra tidligere Berger pleddfabrikk - og det skal da bli pledd på 120 cm.


20 m renning med 600 tråder. Regner med å sette opp i 50-skei og veve toskaft.
renninga ble kjempediger


Jeg rente med 4 tråder i rennestikke og håper at jeg har telt riktig.
Skal i ei 50-skei som er akkurat 120 cm brei.

Jeg har vevd sjal av samme garnet før og putta et i vaskemaskina på 40 grader. 
Det ble mykt og akkurat passe tova til å bli pledd. Blir spennende å se om dette blir like vellykka.

Har vent meg til å veie renninga før jeg går videre. Denne veidde 2,1 kg.

tirsdag 26. september 2017

Grønt på svart

Har avslutta den mystiske svarte renninga som sto på en av vevene som vi har arva. 

Garnet er svart 12/6 og den var hovla i et mønster som virka ganske ukjent.
Jeg la det inn i WeavePoint og fant ut at det ligna på hovling til tavlebragd og knytta ned til tavlebragdmønster og toskaft.

Det kan sikkert bli mer spennende med tynnere ullgarn i gode farger.

Hvis ingen av de andre vil veve her, så knytter jeg ned til batavia og ser hvordan det blir.

mandag 25. september 2017

Dobbelvev på enkel renning



Vevstua Askeladden hadde første høstmøte nylig.

Det er et trangt lokale med noen små, gamle vever uten  kontramarsj.
Vi klipte ned en dobbelvev som er ca 1 meter bred.

Jeg laga en prøvelapp først og så prøvde jeg meg på et litt større teppe.

Utfordringa med dobbelvev er at en bør ha mye av minst en type filler.

Det blir lett rotete med mange farger.

Jeg er ganske fornøyd med det store teppet, mens det lille er typisk prøvelapp.

søndag 24. september 2017

Nostalgiske knyttetepper

Vinteren 1967/68 var jeg praktikant på Sellgrens Veveri i Trondhjem. Jeg skulle bli tekstilingeniør - hadde jeg tenkt.

Men så  ble det giftemål, småbarn og vevkurs i Sandvika i stedet.
 På den tida jeg jobba hos Sellgren var knyttetepper svært populært.


Sellgren solgte teppebunner, Husfliden solgte egna garn og jeg fikk tilgang på billige teppebunner og restegarn fra veveriet.

Mor og jeg knytta tepper til vi ble ganske forsynte.

Da mor døde i sommer plukka vi frem tepper fra vegger og gulv og fordelte på arvingene.
Det var 5 kjempestore tepper og 8 mindre knytta tepper.
Jeg reiste hjem med to av de store teppene og blir litt matt når jeg tenker på alt garn og alle arbeidstimene som ligger bak.

Det var anerkjente kunstnere som tegna mange av mønstrene. Husker at Ramon Isern laget flere motiver.

Potetgrøt er ikke det samme som potetstappe

Det ligner men har en annen konsistens.
Kjennere sier at potetgrøt må lages på høsten og helst av nylig høsta potet.

Jeg vet en familie som har noen få potetris i blomsterbedet slik at de får noen måltider tidlig høst.

Vi har egen åker og tar opp nypotet annen hver dag. Da er skallet så tynt at noen drag med ei børste er nok.

I dag ble det nok en gang potetgrøt:
  middag til under en tier!


Potetene  skrubbes og kokes med en skvett vann i en stor kasserolle.
Når de er myke strør jeg over noen skjeer med mel og stapper til de fleste klumpene er borte.
Så sper jeg med melk.

Billig og god mat som jeg aldri hørte om før jeg kom til Telemark.

Tror ikke at det var/er vanlig i Trøndelag.


torsdag 21. september 2017

Gjenglemt matte i det grønne

Sånn kan det gå om en glemmer ei matte ute.

Hadde det enda blomstra en valmue eller i det minste ei løvetann . . . .

onsdag 20. september 2017

Gåsøyehovling med enklere innslag

Fant mer rundballesnøre og er i gang med ei dørmatte der jeg lager enklere innslag enn jeg hadde tidligere i sommer.

Den delen av vevnaden som er nærmest har innslag 1234321 . . osv  dvs enkel spiss. 
Den er lysere enn resten av innslaget.

Det mørke partiet har innslagsrapport: 
1234 1234 . . dvs rett gjennomgående innslag helt til jeg snur og innslaget blir 4321 4321 . . 
Dette partiet er mørkere fordi jeg har toskaftinnslag med kassettbånd mellom hvert blått mønsterinnslag.

Er så fornøyd med at jeg knytta ned til to toskafttrøer i tillegg til mønstertrøene.

Da har jeg så mange flere muligheter på lange renninger.

Mange muligheter med gåsøyehovling (ringvend).




Tidligere i sommer brukte jeg samme innslagsrapport som hovlingsrapport.

Da kommer det typiske gåsøyemønsteret frem.
En må hodet på rett plass når en vever slik .  . .
Alle bildene er fra samme renning, bare innslagsrapporten er ulik.
Innslag er rundballesnøre i plast og kassettbånd som skulle blitt søppel . . 

søndag 17. september 2017

Tre nye matter


To av de ferske mattene ble med til Telemarkstunet på torgdag i går. 
Den ene forsvant raskt og jeg fikk bestilling på en ny.
 Den blå skal Kirsti ha på kjøkkenet, så da er det bare å skjære filler og veve nye matter til julemessa i november.




fredag 15. september 2017

Torgdag i Rauland med honning og filleryer i morgen . . .




Klipte ned filleryer i går for å ha med til Rauland sammen med honning som akkurat er ferdig.

Ble sein kveld i går med frynseknytting og bortklipping av ender som stakk frem.

Herlig følelse å komme inn med en nedklipt matterull - måle lengder og se at jeg ikke har gjort noen store bommerter.




I dag har jeg tappa lynghonning på glass og i plastbeger.

Plastbegrene er kjøpt på Honingcentralen og har påtrykt nødvendige opplysninger.
De skal bare ha en liten lapp med navn og adresse.

Glassene med lynghonning får lilla lapper med lovpålagte opplysninger.

Jeg har tappeapparat som kan stilles inn på riktig vektmengde, noe som letter arbeidet.

Før veide jeg alle glass før og etter påfylling og måtte bruke skje for å justere til riktig vektmengde.

Det er 15 grader i dette rommet for at honningen skal finkrystallisere på riktig måte når den blir rørt i røreverket.
Det røres 5 minutter morgen og kveld i ca 14 dager for at honningen skal få riktig konsistens.


lørdag 9. september 2017

Jordeplegraut med Kviteseidsmør og surmelk . . .

Det hører høsten til.

Tok opp nypoteter i dag, børsta godt før de gikk i stor kjele med litt vann og salt.
Helte av alt potetvannet, strødde over et par spiseskjeer mel og stappa godt før jeg spedde med melk.
Grauten skal være så fyldig/ tett at sleiva står oppreist!

Gubben har vokst opp med potetgeaut på Sørlandet. Her i distriktet sier de jordeplegraut.
Første gange jeg fikk det servert hadde jeg problem med å svelge. 
Syntes spiserøret tetta seg med den litt seige grauten. Surmelkglasset ble redninga.
Det er en vanesak. 
Nå smaker det fortreffelig og vi planlegger ditto til uka.

fredag 8. september 2017

Vekselstøtter

Har hatt en  vevfri periode, men nå er sommeren over og mye av årets honninghøst er slynga, rørt og solgt. Mesteparten av honningen går til Honningcentralen, men noe selges privat på bygdedager og julemesse.

Jeg følger med på det som finnes på nettsteder om veving og fant forklaring på en sak som jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle bruke. 

To støtter for vekslene når en knytter ned til trøene slik at de kommer i samme høyde.

De skal ha ei stang i mellom slik som på det nedre bilde.
Bildene og forklaringa er henta fra Vävspolen.

Det er greit å bruke lignende støtte for trøene også. . . 

torsdag 10. august 2017

Tavlebragd eller kypertavart ?

Vi arva en vev med svart matterenning som var hovla på 4 skaft partivis i et system som ikke var kjent.

Den ble tredd i 30-skei og ble ganske smal.

Spørsmålet var hvordan vi skulle knytte den ned.

Prøvde først med et skaft til hver trøe, men det ble ikke særlig spennende.


Så prøvde vi med tavlebragd og da ble det ganske brukbart.
Jeg prøvde meg frem med ulike farger og tykkelser, og tror nok at det kan bli noe brukbart utav denne nedknyttinga.



Har lyst til knytte ned som til likesidig kypert senere.

søndag 6. august 2017

Damaskvev med horisontal harnisk . . .

Det høres nesten gresk ut og veldig avansert.



 Jeg var på besøk til Gunn og så på vidunderet som er en gammel og slitt vev, men den var tydeligvis ikke vanskelig å veve på når alle trådene var på plass i sitt system.

Etter litt forklaring så skjønte jeg at de fleste kan veve på denne og få frem fine mønster.

Kunsten og hovedjobben er å få på ny renning når denne snart tar slutt.

Trådkaoset som henger øverst i veven på bilde 2 er mønstertråder som henger etter tur i et system med nummerlapper.

En drar et trådsystem frem og ned og legger en rundstokk over.

Rundstokken legges under kroker i et stativ. En vever et parti før rundstokken plukkes ned, og en drar frem et nytt trådsystem som en legger stokken over og fester.

Når alle trådsystemene er dratt fremover, fortsetter en på samme vis, men en drar trådsystemene bakover etter tur mellom hvert vevparti.

Det er ikke helt uforståelig, men jeg tror at jeg holder meg til vanlig veving.

Neste gang jeg ser en damskvev kommer jeg til å stoppe opp og finne ut hva som gjør den veven annerledes enn den som Gunn har. 
Har forstått at dragrustning er mer vanlig på damaskvever.

Anne Nygård holder kurs i damaskvev i Lysøysundet utenfor Trondhjem.

lørdag 5. august 2017

Striper og atter striper

Det er så bra å ha så stort fillelager at en kan velge og vrake og finne farger som harmonerer.

7 cm striper med svart bord i mellom.
Veven er knytta ned til 6 trøer. 
Den svarte borden er på ei mønstertrøe.

fredag 4. august 2017

Fleirfarga vaffel . . .

Var ein tur innom Vevkjerringane i dag og vov litt på vaffelveven.

Renninga er kvit, men innslaga er prega av restegarn. Blir ein ny variasjon med to fargar i kvar rute .  .

På vevstua er ein vev som har hatt flyskyttel.
Kassane på sida er saga av, men vendepinnen er på plass.



vendepinne til flyskyttel

mandag 31. juli 2017

Dronninga av fillehaugen

Annemor Sundbø er en opplevelse. Mange har hørt og sett henne gjennom en årrekke.


En søndag i juli var hun hovedattraksjon på Vegårshei Bygdetun. 

Hun har en levende fortellerglede og viste stolt frem mange av de skattene hun fant i fillehaugene på shoddyfabrikken.

Annemor har solid husflidsutdannelse og overtok shoddyfabrikken Torridal Tweed i 1983. 

Der produserte hun dyner, soveposer o l i flere år av innleverte strikkeplagg som ble karda opp.


Hun falt i staver over historiene som  strikkeplaggene fortalte, og hun la tilside mange spesielle plagg som hun har forsket på og vist frem i mange sammenhenger.

Fillelageret har vært grunnlagsmateriale til mange spennende og innholdsrike bøker som hun har skrevet gjennom mange år.

heimesida Annemor kan en lese at hun også driver OSE ULLVARE med strikkeverksted og utsalg.
Hun har fått Kongens fortjenestemedalje og en rekke kulturpriser.









søndag 30. juli 2017

Regn = veving

Regnvær er god grunn til å komme i gang med nye filleryer.

20 meter ubleika 12/6 ble sveipa på uten å løsne nedknyttinga. Den var knytta ned fra 4 skaft til 6 trøer: toskaft og batavia.

Det ble V-punkt hovling som til rosebragd.
Planen er restematte i toskaft med anonym rosebord i hver side.
Jeg starta med røde filler og gikk over til gult og grønt parti.

Ettersom det er stort sett oppklipte filler, så går det raskt å veve. 

Herlig å se at fillelageret minsker.

Det er ei stund siden jeg har vevd vanlige filleryer. Når jeg vever ei slik matte uten særlig plan, så kommer planer om neste matte underveis.