tirsdag 27. juni 2017

Veske av 2 1/2 meter prøvevev





I går kom omsider inspirasjonen til å sy veske av den lange tarmen av prøvevev som lå på lager.

Det ble ei skulderveske etter modell av ei veske jeg hadde fra før.


 Etter å ha vevd noen sjal i bomull 20/2 tredde jeg om til helt tett renning i rosebragd og toskaft.

Det gikk problemfritt å krympe renninga fra 55 cm til 17 cm.



Jeg lekte med rosengangborder og farger uten tanke på at det skulle bil noe.

Det ble to og en halv meter fantasi og fargeglede - og jeg fikk brukt opp en del av det 70 år gamle garnet, som har ligget på lager fra krigens dager. 
Da vevde de laken av kvitt garn som jeg har farga og dynetrekk av rødt, blått og grønt.

Bildet under er fra sjalet på 55 cm.





mandag 26. juni 2017

Nøste garn med dorull og herlig rabarbrapai



Vel anvendte penger da jeg gikk til innkjøp av nøstemaskin.
Det går raskere og nøstene blir finere.

Det dukka opp et problem når nøstet ble nesten tomt, men da hjalp det med en dorull på kjernerullen.
Klipte den opp og teipa den sammen.

Med pappkjerna i midten går avnøstinga som en drøm . . 


Garnet er bomull 12/3 som er farga i samme suppa og fikk to greie nyanser.


Så ble det rabarbrapai etter ei oppskrift jeg fant på hos Mellansystern:

Knäckig rabarberpaj
Pajdeg:
150 g smör
2 dl strösocker ( 1 dl er nok)
0,5 dl ljus sirap eller honning
0,5 dl vispgrädde
3 dl havregryn
1,5 dl vetemjöl
0,5 tsk bakpulver
0,5 tsk salt

Fyllning:
300 g rabarber
2 msk strösocker
0,5 msk maizenastärkelse


Gör så här:
1. Sätt ugnen på 175 grader.
2. Skölj och skiva rabarbern. Blanda med strösocker och maizena. Lägg dem i en pajform på ca 24 cm i diameter.
3. Smält smöret i en stekpanna eller kastrull tillsammans med strösocker, sirap och vispgrädde.
4. Blanda ner havregryn och vetemjöl blandat med bakpulver och salt och rör till en jämn smet. Ta av från värmen.
5. Fördela smeten över rabarbern i formen.
6. Grädda mitt i ugnen i ca 30 minuter, tills pajen är gyllenbrun.
7. Serveras ljummen med vaniljsås eller glass!



Mye sukker og smør, men havregryn er sunt og letter samvittigheten. Den ble like bra med 1 dl sukker .  .. 


søndag 25. juni 2017

Sitteplass i den gamle vevstolen




Sola skinner og jeg har flytta ut på plena til den håpløse vevstolen.

Ei gammel fillerye ligger på bakken og en tynn madrass ligger over to planker mellom sidestykkene.

Strekkbommen har fått ei rød pute som er knytta sammen bak - slik at den er enkel å ta inn om det kommer ei skur.

Jeg nøster opp noe bomullsgarn som er farga lilla i to nyanser.
Regner med at det blir håndduker - eller kanskje et jakkestoff .  .?

Dette er den mest fornuftige bruken av en vevstol som var håpløs i komme inni eller under.
Garnbommen var festa forlangt nede og bare et slangemenneske kunne trives med en slik vev.


lørdag 24. juni 2017

Gåsøye med toskaft imellom

Prøver med border i gåsøye og toskaftinnslag mellom mønsterbordene.

Ser at gåsøye gjør seg best på ensfarga stoff, men angrer litt for at jeg ikke laga mønster på de lyse innslagene også.

 Er snart ferdig med denne og har ikke bestemt meg for hvordan neste teppe blir.
Bredden er 70 cm og jeg synes det er for smalt til golvmatter.
Planen er å lage putetrekk til uteplassen.

lørdag 17. juni 2017

Gåsøyematter med rundballesnører og kassettbånd som innslag . . .



Gjenbruk er alfa og omega i en av vevstolene for tida.
Jeg vever matter i gåsøyeteknikk og prøver meg frem med ulike trøingsrapporter.

Første matta hadde samme trøing som hovling.
Denne matta er rene eksperimentutstillinga.

Starta med enklere trøingsrapport.

På midten er trøinga i spiss eller "sikksakk" og nå på slutten er trøingsrapporten omtrent som i starten, men jeg har 
2 toskaftinnslag i mellom hvert mønsterinnslag - med brune kassettbånd.

De to mattene er 135 cm lange og skal ligge ute på gressplena under en vevstol som jeg er blitt uvenner med.


Den skal få leve videre noen år som sitteplass i hagen . . 

Den mangler noen finesser, men sittefjølene er på plass.
Den skal nok bli brukbar når bare sola vil vise seg igjen - og det blir så varmt at en må trekke inn i skyggen.

fredag 16. juni 2017

Nytt vaffelhåndkle i veven





Det tar litt tid å hovle vaffelmønster, 340 tråder denne gangen, men det går raskt å veve når fingrene kommer inn i mønsteret.

Dette skal bli relativt små gjestehåndklær og jeg bruker restegarn i cottolin denne gangen. 

Har vevd 5 ruter i hver farge, men ser at det er stor forskjell i bredden.
Er det jeg som slår så ujevnt - eller er det cottolingarnet som har så ulik tykkelse?

Har allerede bestemt meg for at det neste skal bli solgult - muligens med noen smale striper i en annen farge.

Bruker et par timer på å veve ca 70 cm. Hadde tenkt å veve 3 stykker, så får de andre vevkjerringene  også veve etter hvert.

Jeg vever kantene i et tynnere garn og er spent på hvordan brettekanten blir etter vask.
Vet at vaffel krymper mye . .  . og er usikker på om det blir penest å falde kantene før eller etter vask.
 





onsdag 14. juni 2017

Gåsøye gir mange variasjonsmuligheter

Er ferdig med ei rye og er i gang med nummer to.

Denne skal ha ulike trøingsrapporter slik at jeg ser hvilke muligheter som ligger i den hovlinga jeg har valgt.

Øverste bildet viser enkleste trøing nærmest slagbommen: - i spiss - som på mønsteret under.




Jeg slår fremdeles inn med rundballesnorer som lå i en haug på låvegolvet og venta på å bli kasta.
Tipset om å bruke det til innslag i veven fant jeg på Vävspolen.

Neste bilde har litt varierende trøing.

På siste bilde er trøingsrapporten lik hovlingspapporten.

Siste halvdelen av matta skal få toskaftinnslag imellom gåsøyeinnslagene.


For å holde meg til syntetisk gjenbruk er planen å bruke brune kassetband i toskaften.

Lappen med den røde pilen på øverste bildet, er et hjelpemiddel for å minne meg på hvor jeg er i mønsteret.

Ei knappenål holder den på plass og jeg snur den hver gang trøinga skifter retning: fra høgre mot venstre - eller omvendt.



fredag 9. juni 2017

Vaffelhådkle i veven

Første vaffelhåndkle er ferdig.


Litt skumle farger sammen, men mønsteret kom godt frem, så jeg er fornøyd.




Vårmarihand blomstrer i vegkantene nå og har omtrent samme farge som innslaget .  .

Søstermarihand er en gulkvit orkide som nylig har blomstra av.


Stas med orkideer i nabolaget!



onsdag 7. juni 2017

Hvor mye renningsgarn trengs til filleryer?

Jeg har vevd filleryer noen år og notert hvor mye bomull 12/ 6 en må he til renninger med ulke bredder og lengder.

Her har en i alle fall en pekepinn:

Vevbredde
Lengde
Ant tråder
Vevskei
vekt
Garn
0,45
7.75m
159 tr
35/10
0,5 kg
Brun  12/6
0,65 m
15m
230
35/10
1,25 kg
Ubl bom 12/6       
0.69 m
 "
 "
33/10
 "
Ubl  bom 12/6    
0,86 m
20 m
262 tr
30/10
Knappe 2 kg
Ubl bom 12/6
0,90
35m
272
30/10
3,3 kg
Ubl  bomull 12/6   
0,9
28 m
272 tr

3,1 kg
Ubl  bomull 12/6
1 m
26m
Ca 300 tr
30/10
3 kg
Svart 12/6
1 m
20 m
320 tr
30/10
2 kg
Ubl  bomull 12/6
1,3 m
16m
394 tr
30/10
2 kg
Ubl  bomull 12/6






 Til en løper





0,45
10m
160 tr
35/10
150g
Brun bom 12/2








Tror det farga garnet er tyngre pr meter  . . 

mandag 5. juni 2017

Solfarging/ kaldfarging på glass

Måtte bare prøve:


-  putta alunbeisa garn på glass sammen med  
-  1/2 krydderglass gurkemeie 
-  litt krapp - fylte på med vann og med
-  løkskall på toppen.

Lot glasset stå i sola ca 3 uker.
Tok opp garnet i dag og har hengt det til tørk. 

Regna med at det var farge igjen i glasset og tømte det i ei gryte sammen med 50 g alunbeisa garn og litt mer løkskall.
Det forvilla seg litt salviete i fargebadet også . . 
Var redd for at det skulle bli for bleikt .  .Temperaturen i gryta holdt ca 85 gr i 1 time før jeg tok det opp.
Det ble kraftig farge. Kan trolig farge i ettersuppa også . .  .

Har farga med løkskall før, men gurkemeie leste jeg om i boka PLANTEFARGING av Eva Lutnæs som kom ut i 2015.
På s 145 står det om kaldfarging/solfarging.



Ombindingstrådene er i løst tvunnet bomull og de tok også fargen godt. Særlig det som var kaldfarga. Da jeg tvinna opp var det helt gjennomfarga, mens det som var "kokt" i 1 time var lyst inni.

Neste forsøk med kaldfarging blir ubeisa bomull og kanskje noe salt ??

søndag 4. juni 2017

Rundballesnorer til innslag i gåsøyeveving

Dette er også gjenbruk.
Brukte rundballesnører blir ofte kasta etter at siloballene er åpna.
Siloballer = traktoregg som inneholder gras som blir pressa sammen og blir utmerket dyrefor etter lagring.

Snørene er renska for høyrusk, har ligget ute i regnet og hengt oppe til lufting.
Jeg har ikke vaska mine. De skal ligge ute, under en ubrukelig vevstol som skal bli sitteplass.

Jeg har ikke vevd gåsøye før og strever litt med å holde tunga rett i munnen så rutene blir riktige.
Trøingsrapporten er lik hovlingsrapporten og gir store ruter.

Jeg liker de grønlige fargenyansene som kommer frem fordi snørene er brukte.

Den kvite lappen har en pil som jeg snur hver gang jeg skifter retning etter 4 gjennomgående omganger.


Foreløpig har jeg brukt den røde trøingsdelen, men jeg skal prøve meg frem med andre trøinger på neste matte.

onsdag 31. mai 2017

Ringvend (gåsøye)



Har laga renning og vil veve gåsøye/ringvend. Ser at det er variasjonsmuligheter her også både på navn og hovling.

Jeg velger Reiduns oppskrift på Telemark vevforum sin oppskriftside 

Her er det 30 tråder i hovelrapporten + 1 ekstra tråd til sist for å få symmetri.
Det er også lagt til 2 tråder i hver side som ikke skal hovles -for å få pene kanter.

Jeg skal veve matter ca 70 cm brede i 
30-skei og renner 215 tråder.

Reiduns rye i lyse farger har samme trøingsrapporter som hovlingsrapporter dvs 30 innslag i ei stor rute.
Den grønne rya har 12 innslag i rapporten og den har mindre ruter.
Satte opp 10 meter renning så jeg får prøve begge trøingsrapportene.

mandag 29. mai 2017

Det går raskere med sveipekam . .

Ny renning skal på en vev som er knytta ned med til 6 trøer: batavia og toskaft.
Renninga er 12/6, så det er ikke hovlinga som tar tid.
Det er å sitte under veven å knytte ned til trøene som jeg gruer litt for. 
Særlig om veksler eller trøer ikke får riktig høyde og må justeres.

På denne veven funka nedknyttinga bra, og jeg lot den henge, og løfta kontramarsjen ned slik at den hvilte på sidevangene.
Da kan jeg sveipe på ny renning uten å løsne på nedknyttinga.

Noe forarbeid måtte til for at det ikke skulle bli surr i systemet .  . .

  • Jeg låste kontramarsjen
  • satte skaftlås oppe og nede på skaftene
  • bandt sammen vekslene
  • løfta av slagbommen
  • la kontramarsjen ned på sidevangene
  • hang slagbommen på plass 
  • bandt opp øvre del av slagbommen og festa sveipekammen til nedre delen
  • la renninga over med skillepinnene bak
  • festa bukta i garnbomkjeppen
  • spredde renninga jevnt imellom bøylene til riktig bredde
  • senka ned øvre del av slagbommen
  • sveipa på renninga
 Tida var inne til å fjerne sveipekam for denne gangen.
Etter at slagbommen var tatt bort kom jeg til for å løfte opp kontramarsjen.

Det gikk helt greit fordi jeg hadde festa sammen de delene som lett kunne ha filtra seg inn i snorene.

Da er hovling til ringvend/gåsøye neste post på programmet.




søndag 28. mai 2017

Bunden rosengang (krokbragd)

 Så dukka det opp enda en type rosengang.

Bunden rosengang hovles med v-punkt og knytes ned på enkleste vis.

Mange tenker på dette som gubbeteppe eller nisseløper, da en kan lage mønster og figurer etter fantasien.
Jeg har brukt 4 skaft og trøer. 

Bruker en 6 skaft og 6 trøer blir mulighetene mange.

Både saueputa og det lille teppet er fri fantasi.

Det går med mye garn fordi en må ha 4 innslag for å dekke renninga. 
Hver trøe senker bare et skaft og en trør alltid rett gjennomgående: 1,2,3,4,1,2,3,4.
Mønsteret vises bare på rettsida. På baksida går innslaget over 3 tråder.



Vever en i vanlig vevstol uten kontramarsj, kan en ha f eks nisseborder i sidene og toskaftbinding på ensfarga felt på midten. Da trør en vekselvis på 1. og 3. trøe og 2. og 4 trøe.
Vever en med kontramarsj må en legge til to trøer med toskaft.

Før jeg fant frem til sauemønsteret i puta, prøvde jeg meg frem med ulike farger og "trylla frem" nisser, koner, trær, hjerter og andre border jeg har sett andre plasser.

Dette er en teknikk som virkelig frir til fantasien!


Krokbragd er ellers vanlig i åklær i mange deler av landet. Da vever en border i ulike farger.

lørdag 27. mai 2017

Sommer på verandaen




Det ble noen runder på denne miniveven i solsteiken i dag.
Den er liten, men grei til å utforske toskaftmuligheter.
Så er den lett å ta med inn om det kommer ei regnskur.

Ikke så lett å se, men det er engelsk toskaft der renninga er hovla med enkle tråder i kantene og med flerdoble inn mot midten.
Innslagene på samme vis.





 Det ble nesten to meter med herlige rosengangborder når jeg klipte ned prøveveven.

Ute i sola ble fargene så mye finere enn inne på vevstua.

Fin å titte på når jeg skal veve rosengang igjen.

fredag 26. mai 2017

Motsatt trødd rosengang



Det kommer til å mysse med blogginnlegg om rosengang dette året.

En blir ekstra opptatt av hva andre gjør i samme teknikk, på en litt annen måte.

Denne borden er ganske spennende.
Den oransje lengst nede på første bildet har doble omganger, mens den øvre har tredoble omganger.

Så ser jeg Tommy Jonestrand har brukt 
samme borden i ei hel matte i to blågrønne nyanser som han viser på Vävspolen.

Stilig !!'




Rosebragdfantasiene er klipt ned. 
Midt på et parti med kjerringtenner - toskaft i turkis og rødt på svart bunn.

Bildet lengst nede er det siste jeg vov i motsatt trødd rosengang. 


Så slår det meg plutselig at vi har jo bunden rosengang også. 
Det som ofte kalles gubbetepper. 

Blir nok aldri ferdig med rosengang .  . .

Ønsker med denne supre boka.
Håper at den kommer i opptrykk eller at den finnes på bruktmarkedet . . 
 .. 

mandag 22. mai 2017

Rosengang med toskaftinnslag imellom




Filleryer i toskaft/lerretsbinding med rosebragdborder er ganske vanlig.
Jeg har i alle fall vevd flere. 


V-punkt, rosebragdhovling på 4 skaft og nedknytting som til rosebragd og kypert med tillegg av to skaft til lerretsbinding.








Disse to bildene er samme renninga som før i 30-skei. 
Jeg blir stadig mer fascinert av alle mulighetene i rosengang. 
rosengang med toskaftinnslag mellom mønsterinnslagene







Dette er rosebragdborder i farger 
med ett lerretsinnslag i bunnfargen grått mellom hvert mønsterinnslag.
Motsatt trødd rosengang




Bordene blir litt annerledes enn der en bruker motsatt trødde innslag som på det siste bildet - og stoffet blir ikke så tykt. 



Jeg møtte en eldre dame i går som hadde vevd løpere og tepper i rosengang for mange år siden. 
Hun hadde vevd både svensk og norsk rosengang, men kunne ikke forklare meg hva hun mente.

Skal lure på om betegnelsen svensk rosengang er motsatt trødd, slik som de vever i Setesdal 

. . ikke langt fra Vinje til Valle. . .  .