tirsdag 28. februar 2017

Vil prøve meg på kattfot

Skal klippe ned den smale 12/6-renninga og ser at oppskrifta på Kattfot har samme nedknyttingsmønster, så da hovler jeg om.


Det er et mønster som veves på samme måte som axmatta - med tre skytler med ulik farge etter hverandre.

Blir spennende å se om jeg lykkes .  . .

Skal avslutte denne puta i dag og tre om.


mandag 27. februar 2017

Brunlig kjøkkenmatte



 Her kan det dryppe både syltetøy og kaffe uten at det vises på matta. 
Kjøkkenmattene får en omgang med høytrykksspyler til sommeren, så er de like fine til neste vinter.

De siste mattene er vevd med panama tredd renning. 
Da mener jeg to tråder i hovel og i annenhver tinn.

Denne gangen har jeg brukt 25/10-skei, 
så det er lite av renninga som er synlig.




De tre mattene er ganske like i utførelse.
Grei måte å få brukt opp restefiller på.



WeavePoint - et utmerket vevprogram

- når en bare bruker det såpass jevnlig at en husker og forstår rettledningen . .

Heldigvis har jeg spart på Vävmagasinet fra mange år tilbake og fant Åsa Martinsson sin serie om DATORN I VÄVNINGEN som starter i nr 4/05  og fortsetter i noen nummer fremover.

Første artikkelen tar for seg lerretsbinding med fargeeffekt og gir en lettfattelig innføring i bruken av vevprogrammet WeavePoint.
I slutten av hver artikkel kommer en oppskrift som er fristende å prøve.

Bildet viser del 2 som sto i Vävmagasinet nr 1/ 06 og omhandlet kypertbindinger. Der vises hvordan en kommer frem til diamantkypert og hvordan en kan veve sjal og skjerf i en noe utvidet versjon.
VävPoint er i utgengspunktet et norsk program, men ettersom veving står sterkere i Sverige, så er det videreutvikla der.
En kan velge mellom svensk og engelsk tekst.
Jeg har bestilt mitt program hos Myhre.
De som ikke har så gamle nummer av Vävspolen kan laste ned Datorn i vävningen fra Martinsson og Eriksson sin hjemmeside. 
Mye annet nyttig stoff å finne der også.

Takk til Malries som kom med tipset.

lørdag 25. februar 2017

Blå kjøkkenmatte

En av mattene som er knytta for og klar til levering er blålig og skal ligge på et kjøkken.

Noen av hovlene mine er gamle og må skiftes ut.
Jeg har mange bomullshovler og liker de bedre enn de nye i nylon.

I bunnen av skuffen fant jeg en spesiell hovel med et metalløye.

Slike ble med en vev som kom til vevstua på Askeladden og de er helt greie å bruke.

tirsdag 21. februar 2017

Gagnefkrus - hullbragd



Fant dette mønsteret i Sigrid Palmgrens gamle vävbok.

Syntes at de tykke innslaget bølget så nydelig om de tette og tynne innslagene og tenkte at jeg vil prøve med et grovere renningsgarn.

I boka var renninga 30/2 og det var brukt 100-skei med 2 tråder i tinn.

Nå hadde jeg ei ledig renning av bomull 12/3 og ville se om jeg fant ei skei som passet.

Det ble 70-skei med 1/1.

Brukte restegarn av ulike tykkelser og hadde det riktig moro i veven.

Deilig å leke med farger og mønster uten å tenke på at det skal bli noe . .  .

Jeg greide ikke å få samme uttrykk som jeg hadde håpa på, 
Det ble et ganske alminnelig hullbragdmønster.


Lenge siden sist jeg vevde hullbragd!



mandag 20. februar 2017

Fargeklatt på slutten av renninga

Rene påskeføret i skiløypa i dag, og det var godt å sette seg ned med frynsknytting i ettermiddag.
Det var ikke så store matta det ble på slutten av renninga, men jeg fikk brukt opp noen fargesterke fillenøster som lå i ei eske som jeg fikk.

I går hovla jeg om ei grønn renning til gagnefkrus.
Oppskriftafant jeg i ei gammel svensk bok. Der var det tynt renningsgarn i fin skei.
Er spent på om jeg treffer på riktig tetthet på renninga.

søndag 19. februar 2017

En litt kjedelig matte



Første fillerya er ferdig. Litt kjedelig, men jeg fikk brukt opp mange av de lyse fillene.
Den ble 2,20 m lang.

Jeg samler opp noe av det jeg vever og tar med til bygdedager og markeder der vi har en liten salgsbod med honning og filleryer.

Det er ikke så mange som selger matter i mitt distrikt og de fleste forsvinner ganske raskt.

Jeg er sikkert for billig på pris, men siden jeg er alene på markedet, så ødelegger jeg ikke for andre.

Kommer det andre, så får vi prøve å legge oss på samme prisnivå.

lørdag 18. februar 2017

Rett kant på filleryer




Vevde ned ei matterenning i dag. 
Den var steintung og trillebåra måtte frem for å frakte den fra vevstua.
Vanligvis er mattene mine på 270 tråder og i 30-skei.
Denne gangen hadde jeg brukt 25-skei.
Mattene ble 1 m brede og tyngre enn vanlig.


Har begynt å knyte perleknuter på første matta, og jeg tenker over hva jeg gjør for at kanten ikke skal bli buet - slik som jeg skjønner at mange plages med i en startfase.
Jeg bruker vanligvis vevspenne når jeg vever. Det gjør at kanten blir ganske rett.

Når jeg skal lage frynsekant legger jeg matta i kanten av bordet og bruker bordkanten som "linjal".
Da ser jeg at jeg må stramme knutene litt mer i ytterkantene enn på midten.

Et annet råd kan være å bruke vevspenne når en lager kanten.

søndag 12. februar 2017

Ullsjal, 80 x 80 cm

Skal sette opp renning til ullsjal på Askeladden vevstue. De sjalene jeg har vevd på 60 cm er i minste laget og vi vil ha  noen større.
Vi har arva mange sneller med tynt ullgarn i grått, rødt, oransje og gult og vil gjerne bruke det opp. 

Jeg planlegger 400 tråder og 7 meter renning i 50-skei.
Det bør bli 6 kvadratiske sjal med frynser i alle kanter.

Renningsfletta veide 400 gr.


 Laga ei skisse over fargeinndeling:
100 tråder grå - 20 cm
50 tråder grå/oransje - 10 cm
20 tråder rødt - 4 cm
50 tråder gul/oransje 10 cm
20 tråder grå - 4 cm
50 tråder rød/oransje 10cm
100 tråder rødt- 20cm

Litt kjedelige farger, men det er det garnet vi har.

Har lyst til å veve pledd av garnet, men når kan det bli? 
Garnet kommer fra en nedlagt pleddveveri, så det ligger egentlig i kortene .  . .

lørdag 11. februar 2017

Rosengang motsatt trødd

Har kjøpt 3 bøker om rosengang som Anna Östlund har skrevet - og det har gått et lys opp for meg.
Har en vev stående med ei relativt smal rosenganghovling og jeg har strevd med å få forståelsen av hvordan "motsatstrampad" rosengang funker.
Det jeg vever føles mislykka, men nå skjønner jeg hva jeg har gjort feil.

Jeg har snudd nedknyttinga feil veg, og da hjelper det ikke å følge oppskrifter der nedknyttinga/koblinga er en annen veg.

Jeg merka det da jeg skulle veve "ormematte" at jeg måtte starte på trøe 3, i stedet for trøe 1 som i oppskrifta.


Slik er nedknyttinga mi


 Nu går alt så meget bedre og jeg gleder meg til å få flyten i motsatt trøing på rosengangsveven min.

Rosengang på toskaftbunn går ganske greit, men jeg vil til bunns i det som har plaga meg.

Nå er jeg i ferd med å forstå Annna Östlunds fasinasjon for rosengang og alle muligheter som finnes.


Kypert, rosengang og gåsøye har lik nedkmytting/kobling, Dreiel/halvdreielsmønstre har også vanligvis slik kobling.

Jeg har to vever med slik kobling, så da har jeg mange muligheter uten å sitte under veven for å koble om .  .. noe jeg er fornøyd med!
Da er det svært mange muligheter om en bare hovler om.

fredag 10. februar 2017

Videoer og tips

Det finnes en god del videoer om veving på youtube. En må bare finne de rette søkeordene.
En svensk video Å sette opp en vev    inneholder mye nyttig stoff.
·         Varpning
·         Underbindning

Litt gammeldags fra Husfliden, men det er mye å lære 

Det er litt forskjell på svensk og norsk veveterminologi, men det er mye nyttig å få med seg her også.

Veve pledd   Fra start til veving           Fargeeffekt i toskaft/lerretsbinding
      
Klippe eller rive filler   

 Klippe plastposer - denne metoden er fin til filler også om en har feks et laken. Man syr sammen i endene og legger flerdobbelt på samme vis som i videon - og får en lang strimmel.
Under FILER på Vävspolen har Tommy Jonestrand en billedserie som viser fremgangsmåten på stoff.

Ikke mye filleryer her, men alltid noe å lære.
Starten av denne videoen viser hvordan en kan sveipe på renninga alene med vekter. Han har ikke pådragningsknekt, men metoden er lik.
Han viser også hvordan han lett og automatisk lager bukt i innslaget slik at det ikke blir for stramt.
Ellers er videoen via til et engelsk vevprogram. 
vi har et lignende vevprogram WeavePoint som er tilpassa våre forhold. Det finnes med norsk bruksanvisning.

Noen flere tips:
Lang renning som er nesten eller like bred som garnbommen:  - bruk et par kirschstenger som renestikker på første omgangen og kortere rennestikker og papir senere.
Kirschstengene kan draes til ønsket lengde og holder renninga på plass.

onsdag 8. februar 2017

På Askeladden vevstue i dag




Vi er en liten gjeng som møtes hver onsdag og veve sammen på ei bittelita vevstue i Vest-Telemark.
Det er 4 året vi holder på og har vevd litt forskjellig - mest filleryer.



Nå er vi i gang med langstripet løper i cottolin, krokbragdteppe og ei matte i dobbelbinding på enkel renning.

En vev står tom og der kommer det snart ullsjal av entråda ull - 80 cm bredde.






Rosa og grått ble i grunnen ganske stilig .  . 

søndag 5. februar 2017

Filleryer for ferskinger lll

Matter med ruter og striper:
renningsrips

Renningsrips  er lerretsbinding med flerfarga renningsgarn som gir striper eller ruter. Renninga er svært tett slik at den dekker innslaget helt. 
En renner med minst en tråd av hver farge og har flere tråder i hver hovel. 
I matta på bildet er det annen hver hovel med røde og svarte tråder. 
Der rutene skifter farge, er det to hovler med samme farge.
Innslaget er annet hvert tynt og tykt. 
Tett og glissen rips
To tynne eller tykke innslag etter hverandre, gir ruteskift. 

Tett og glissen rips har også ganske tett renning, men må ikke ha to farger for å få ruter.
En trer annen hver hovel med en og to renningstråder og har to enkle ved siden av hverandre når en skifter rute. 
Her slår en inn med tynt og tykt innslag som på renningsripsen, men innslaget kommer frem på den sida der det går en tråd i hovel.


ett parti på hver side av rød strek
Dobbelbinding på enkel renning

















Dobbelbinding/ - taquet blir ulikesidig og gir ofte striper eller rutemønster. 
En slår inn annen hver gang med ny farge. De to innslagene "kryper" over/under hverandre slik at to innslag ser ut som ett. 

Noen tips som gjelder all veving:
- Legg innslag fra samme side som en starter trøing:  hvis du trør ned høyre trøe først, legg innslaget fra høyre.

- Løs tråd i kanten: Hvis innslaget ikke binder ytterste tråd, kan en ta den/de ut av hovel. Da lar en skyttelen gå over denne  når en legger innslaget inn, og under yttertråden når en tar innslaget ut.
I kypert kan en klippe innslaget og starte fra motsatt side.

lørdag 4. februar 2017

Filleryer for ferskinger II

Rosen kommer frem om en trør 1-2-3-4-3-2-1-4



Rosebragd /rosengang er to navn på samme binding, med  mange muligheter som gir forskjellige uttrykk etter hva slags tykkelser en har på mønster og bunninnslag.
En får ikke alltid frem de bordene en ønsker, og bordene blir ofte ulike på rette og vrange.


Når en vever filleryer er det flere muligheter:
- Ormematte med bølgeeffekt: 
en trør 1-2-3-4 med en farge, 1-2-3-4 med en ny farge .  . . osv
Bølgeeffekten kommer også frem om en bruker samme stoff-farge.

Hovlemåten kalles V punkt. Koblingen den samme som på kypert.
- Rosebragd med motsatt trøing:  En legger inn mønster og bunninnslag annen hver gang. 

Mønsterinnslaget må være tykkere og helst en annen farge. 

Mønster på trøe 1- bunninnslag på trøe 3
Mønster på trøe 2 - bunninnslag på trøe 4
mønster på trøe 3 - bunninnslag på trøe 1
mønster på trøe 4 og bunn på trøe 2 . . osv

Ofte trør en flere ganger på trøene 1-3 osv for å få frem mer avlange mønstre. 

Viktig å legge mønsterinnslaget i buer for å få tydelig mønster.



- Rosebragd på toskaftbunn: da vever en et lerretsinnslag mellom hvert mønsterinnslag. Mønsterinnslagene er tykkere og ofte i en annen farge.  ( En må ha to ekstra trøer til lerretsinnslaget)






Rosebragd/rosengang kan få mange uttrykk og en kan utvide og bruke litt fantasi når en hovler og trør.

Hovlinga over kalles fantasirosengang, dobbel rosengang eller hoppende rosengangshovling.
I Sverige vil mange si at det er en daldräll.


torsdag 2. februar 2017

Filleryetips til ferskinger I

Filleryer er greie å starte med hvis en har lite erfaring

-          Bestill eller lag renning. Vanlig filleryerenning er ubleika bomull nr 12/6. 
         Farga renning har ca dobbel pris.
Til ei  82 cm bred rye trenger du 270 tråder tredd i 30/10-skei.
Til 25 meter renning trengs ca 2,3 kg garn.

Det kan være lurt å prøve seg med ei smalere renning først, kanskje halvparten så bred.
Den kan bli bordløper, puter, veske eller smal matte. 

-          Tre to tråder i hovel og tinn ytterst i hver side.
-          Start vevinga med avvikende farge på innslaget, slik at eventuelle feil oppdages. 
         Vev 5 cm slik at vevspenne kan festes.

-          Vev noen omganger renningsgarn i start og slutt på hver rye.
-          Regn 25 cm mellom hver rye til fryns om du skal ha peleknuter. 4 tråder i hver knute er vanlig.
-          Beregn halvparten om du vil lage brettekant. Da er tre tråder i knuten bra.

Toskaft/ lerretsbinding er to navn på samme binding. Det er ei enkel binding, men gir mange muligheter. 
Vanlig å bruke 4 skaft og 2 trøer. 

Bruker en 30/10-skei regner man ca 1,6 kg filler som innslag pr kvadratmeter.




Kypert/ batavia krever 4 trøer og 4 skaft og kjennetegnes ved diagonalstriper i vevnad. Mattene blir tykkere enn med lerretsbinding.
En regner ca 2 kg filler pr kvadratmeter. 



Brettekant

Lurt å spenne ut vevspenna et par hakk før en lager brettekanten - så vil ikke kanten stramme.
Start:
- Minst 10 innslag med renningsgarn
 - 6 innslag m 1 cm brede filler (underkant)
- 2 innslag med renningsgarn
- 6 innslag m 1 cm brede filler
- 2 innslag med renningsgarn
Fortsett med matteveving

slutt:
 - 2 renningstråder,
- 6 innslag m 1 cm brede filler (underkant)
- 2 innslag med renningsgarn
- 6 innslag m 1 cm brede filler
Minst 10 innslag med renningsgarn

Ved montering:
Knyt sammen 3 og 3 tråder utenfor de 10 omgangene med renninngsgarn.
Brett inn slik at to av omgangene med renningsgarn kommer i bretten.
Bretten syes fast til det andre renningsgarninnslaget.

Vävspolen vises en bildeserie: Fåll på trasmatta.

onsdag 1. februar 2017

Vevd skjerf i rosebragd på langs

Oppskrifta på dette skjerfet står i Husflidens ærverdige Håndbok i veving som finnes i nettutgave.
Har bladd forbi flere ganger, men så sto dette bildet på VEVING og da plukka jeg frem rødt og svart garn og vil sette opp renning til to skjerf. 
Må bare veve ned ei rosebragdrenning først - før jeg kommer i gang med vevinga.
Men, planlegging er viktig.

Renning: 3,25 m - rødt og svart tolagt ullgarn.
192 tråder i vevskje 40/10 med 1 tråd i hovel og 3 i tinn.

 Jeg velger rødt i stedet for kvitt. 
På bildet har svart og kvitt bytta plass, så mitt planlagte skjerf blir litt annerledes.
Målet er å få 2 ferdige skjerf til påske!