onsdag 19. desember 2018

Veggteppe med kjerringtenner




Ferdigvevde saker har lett for å bli liggende etter at de er nedklipte. 
Montering blir gjerne utsatt, - hvis en da ikke gjør seg et valg: 
 . . . vaske vindu eller knytte frynser .  .?

Jeg knytta frynser og laga opphengskant på et av veggteppene fra i høst, i stedet for å ståke til jul.
Fin musikk var det i radioen også.

Jeg knytta sammen 3 tråder i perleknuter,klipte av frynsene til 2-3 cm før jeg bretta inn og sydde brettekanten fast i et par innslag med renningsgarn.
( litt nedenfor den grønne borden.)

I nedre kanten brukte jeg 4 tråder i perleknutefrynsene.

Fant et messingrør til oppheng og ble ganske så fornøyd med teppet som ikke ligner noe som jeg har vevd før.

Renninga er bomull 12/6 tredd i 40-skei med 2 tråder i anna hver tinn.
Innslaget er ullgarn av ymse kvalitet, men passe tykt til at det dekker renninga helt.

Dett gikk raskt å veve. Bordene dukka opp fra fantasien og det lå ingen plan bak.
Kanskje skulle jeg hatt større ensfarga felt mellom bordene . . 
Det får bli en annen gang.
Det er mer renning på bommen!







tirsdag 18. desember 2018

Matte à la Finland

Fikk lyst til å Ann Jonasson sine finsk inspirerte matter.

Min blir ikke helt lik, men jeg er i gang med tre skytler og det fungerer bra.
Brukte tre skytler for noen år siden da jeg vevde "klosterfønster" som er en kypertvariant.

Dette er toskaft.
Veven var tredd i 40-skei, men jeg har tredd 2 tråder i annen hver tinn og da blir det nesten som 2 tråder pr cm. . . 
Fillene er smale 1- 1 1/2 cm brede og de dekker mer av renningstråden enn i vanlige matter med 3 eller 4 tråder pr cm.

Jeg har laga vevd kant med 4 tråder cottolin i innslaget. Kanten skal brettes slik at det blir grønne kjerringtenner på ene sida og gule på den andre.


mandag 17. desember 2018

Vävmagasinet med matter i fokus

Siste nummer av Vävmagasinet for i år er kommet. 
Heftet er spekket med gode forslag for den som liker filleryer.
Jeg ble nysgjerrig på artikkelen "Trasmattor à la Finland" og har mer lyst til å sette i gang med en finskinspirert matte enn å bake julekaker.
Ann Jonasson vever med tre skytler og bruker tynne filler og glissen vevskje - 2 tråder pr cm.

Jeg har nylig vevd ei lang matter med tynne filler etter Monica Halléns bok "I trasmattans värld".
Den har 4 tråder pr cm. Den ble ganske tynn, men jeg slo godt til og den ligger greit på gulvet. Blir ikke myk og krøllete slik at en snubler i den . . 

Har lyst til å prøve meg på denne finske metoden og er i gang med å skjære tynne filler.

En annen nyttig artikkel i denne utgaven av Vävmagasinet er flere eksempel på avslutinger.
Her til lands er det vanlig å knytte frynser i kanten. 
Etter å ha fulgt med i svenske bøker og på svenske nettsteder har jeg laget vevde kanter som faldes inn slik at falden blir lik på begge sider av matta.






lørdag 15. desember 2018

Vevprogrammet WeavePoint

WeavePoint er et dataverktøy som er utvikla i Norge, men er overtatt og videreutvikla av de svenske "vevguruene" Martinsson & Eriksson. Vevprogrammet kan lastes ned på svensk eller engelsk.

Jeg har den svenske versjonen og synes den er grei å bruke når en lærer seg det svenske vevspråket.
Da jeg bestilte WeavePoint av Myhre som i sin tid utvikla programmet, fikk jeg med en 15 siders brukermanual på norsk.
Det ligger mye nyttig hjelpestoff på nett, men det kan være forvirrende å finne frem.

En finner mye nyttig stoff her og jeg vil anbefale å laste ned heftet Datorn i vävningen  som er en samling med lettfattelige artikler som sto i Vävmagasinet fra nr 3/2005 til nr 2/2008. Det er skrevet av Åsa Martinsson og er gratis.

"Datorn i vävningen är en vägledning genom datorprogrammet. Den visar vad man kan använda ett vävprogram till och vilka möjligheter det erbjuder för att utveckla och att förändra ett mönster. Eftersom jag använder ett antal olika bindningar när jag går igenom programmets olika kommandon får man samtidigt en del kunskaper i bindningslära. I de första avsnitten börjar jag med enkla bindningar för att i de sista avsnitten gå över till lite mer avancerade."

Det har vært spørsmål på Fb-sida VEVING om en kan få til innføringskurs i bruken av WeavePoint og det ser ut til at det kan bli kurs både på Rauland i Telemark og på Vestlandet. 
Anne Grete Breisnes kan holde kurs på Austrheim eller i Bergen og Hilde Opedal Nordby kan holde kurs i Rauland. I Rauland er det eventuelt Vevopplæringa som vil arrangere kurs hvis det blir nok påmeldte.

Julestemning


Endelig kom jeg i gang med julebrevene i år også - takket være Ole Paus og årets første julebrev i postkassa.
Jeg er ikke så skrivelysten som før, men da jeg fant det første av årets julebrev i postkassa kjente jeg et aldri så lite snev av skrivekløe.
Jeg plukka brevet opp fra postkassa  på veg til Seljord og leste det i kirka mens jeg venta på Ole Paus. 
Vi er ikke kirkegjengere og jeg har aldri vært på julekonsert før, men jeg liker Ole Paus sin stotrende, uhøytidelige fremtoning og hans eminente gitarspill.
 Vet ikke om jeg kom i spesiell julestemning av konserten, men det var en fin opplevelse.

Jeg sitter ved tastaturet med en kopp kaffe.  Det er 12 kalde grader ute og jeg kjenner at huset er ikke så varmt som det pleier på morraskvisten. Måtte finne frem jakke og ullsokker på beina.

Vi fyrer i ovnene og holder oss varme. Langtidsvarslet spår kulde fremover så da blir vel jula kvit i år også. 
Tok ikke lang tid før jeg hadde skrevet 8 brev som skal gå i posten. 
De andre får epost på lille julaften.
Gubben har problemer med å sitte for lenge stille så han har begynt å tenke på vinterveden for 2020-årene. Han vil ut med traktor og motorsag og felle ei tørrgran. 
Til våren blir det min jobb å fyre grankvister så sauene som beiter kommer seg uhindra frem. Heldigvis er det noen som driver med sau fremdeles, og vi trives med sauebjøller rundt husene.
Det blir  ikke så mye julefeiring i stua etter som barnebarn glimrer med sitt fravær og det er mange år siden vi slutta med julegaver. Da er det maten som skaper jula for oss. 
Ble litt skremt i går da jeg kjøpte melk med - best før 24.12.
Da er nok jula rett om hjørnet . .  .






fredag 14. desember 2018

Surdeigsbrød

For 4 dager siden laga jeg en surdeigstarter:
 - Rørte ut 1 ts honning i 1/2 dl lunka vann i et glass med tett lokk og rørte i 2 ss sammalt hvete.
 - Etter å ha stått på kjøkkenbenken 1 døgn tilsatte jeg 1 ts honning utrørt i 3/4 dl lunka vann og 1 dl sammalt hvete.
 - Etter enda et døgn på kjøkkenbenken  ble glasset mata med samme blanding: 
1 ts honning, 3/4 dl lunka vann og 1 dl grov hvete.

- Et døgn senere var det tydelig liv i røra og surdeigstarteren var klar til bruk.

 - Jeg blanda 2 ss av surdeigen i 6 dl  lunka vann og tilsatte 14 dl grovt og fint hvetemel på kvelden. Lot den stå med tett plast til i dag morges.
 - Da rørte jeg i 5 dl lunka vann, havregryn, grovt og sikta hvetemel, 1 dl olje og et par ss salt.

Etter 10 minutter i kjøkkenmaskin var deigen passe seig og ble dekt til med plast.
Deigen sto til heving 1 time på et lunt sted, før jeg forma 3 brød som etterheva 1 time før de gikk i steikeovnen og ble stekt på vanlig måte.

Surdeigstarteren  i glasset fikk 1 ts honning, 3/4 dl vann og 1 dl grov hvete og et døgn på kjøkkenbenken før den ble satt i kjøleskapet til neste brøddeig skal settes.

Brødene blir ganske tette og har en svak sursmak. Med honning eller brunost er de spesielt gode.







tirsdag 4. desember 2018

Enkel framknytting



Da jeg nylig klipte ned to tepper fra veven så knytta jeg sammen renningstrådene med en god knute helt ytterst.

Når jeg nå skal starte opp med ny matte så trer jeg en kraftig tråd mellom disse  endetrådsknutene og garnbomkjeppen.

Jeg starter med å knytte fast tråden i enden av kjeppen.
En runde rundt kjeppen mellom hver gang jeg drar den gjennom midten av knutene.

Det er viktig at knutene ikke går helt frem til kjeppen. 
Det trengs litt rom for å stramme renninga.

Når renninga kjennes jevn og stram, så knytter jeg den tykke tråden fast i andre enden av kjeppen.

Etter å ha brukt denne fremknyttingsmetoden noen ganger mener jeg at den er både raskere og bedre enn den gamle måten der en knytta garnbunter fast fra midten og ut mot begge kantene.
.... og den er mer økonomisk, særlig når en har ei renning som koster mye .   .


mandag 3. desember 2018

Klipt ned 2 tepper i ull


Var spent på hvordan de to teppene med kjerringtenner ble, så jeg tok saksa fatt i dag.
Det var praktisk å starte vevinga med to spiler - greit å klippe mellom.

Samtidig som jeg klipte tepperullen fra veven så knytta jeg knuter på renninga som hang igjen på veven.


Da er renninga sikra mot å gli ut av skeia og det går raskt å starte på neste prosjekt.

Rullen består av to tepper vevd av garnrester av ulike kvaliteter.
De er nøsta sammen slik at de har omtrent samme tykkelse,
Det første teppet har kvit bunnfarge og jeg har laga border av kjerringtenner og striper av farga garn.
Det fines ikke system.
Jeg bare brukte fantasi og farger etter humør og hukommelse.

Inspirasjonen til det kvite teppet fant jeg HER


søndag 2. desember 2018

Fiberstoff til matter?




Prøver å la være å kjøpe klær av syntetisk fiber, men det har samla seg opp noe som ikke har gått i søpla. Tenkte jeg ville prøve å strimle det opp til innslag i matter. Har svart, lyst og mørkt grått og noe som er gulgrønt.
Det er litt loddent stoff brukt til yttertøy.


Det blir ingen lang matte, men fikk lyst til å prøve. Kan hende vil den ligge urolig på gulvet.

Svart renning 12/6 tredd i kypert med to ekstra trøer til toskaft.

Slår inn to toskaftinnslag mellom hver kyper med rester av tykt ullgarn fra 70-tallets knyterepper.
Garnrestene var klipt opp i lengder på ca 1 meter og er ubrukelig til noe annet.

Det så bra å få brukt opp garn og stoffer til noe fornuftig - i stedet for å kaste.
I tillegg får jeg prøvd en ny måte å veve på. 
Kypert med toskaftinnslag krever oppmerksomhet 

tirsdag 20. november 2018

Garn og havresekk

Farga mursteinsrødt i dag.
Hadde en kvit havrepose liggende fra gamle dager - en miniutgave av sjømannssekken. 
Den ble ganske fin med ombinding midt på, en enkel form for knytebatikk.

Ei garnhespe fulgte med. Den fikk et par knuter som ble nesten kvite etter at jeg knytta opp. En tur i ettersuppa ga det kvite feltet en lys rødbrun farge.
Jeg liker at fargen trekker ujevnt på slik at det blir mer liv i garnet.
Dette er merserisert bomullsgarn garn av ukjent tykkelse - litt tynnere enn 12/3.
Tror det vil bli bra i sjal.

mandag 19. november 2018

Dreier frynser på pleddvev



Klipte ned stoff til pledd på den lokale vevstua. 
Er ikke sikker på om det blir pledd eller stoff til poncho, men jeg dreier frynser i alle fall.

Lenge siden jeg har gjort det og måtte fikle litt før jeg fikk dreid to grupper på 5+5 tråder samme vei og knytte i enden. 
Da snurra den motsatt veg og ble riktig.



 Det vevde stoffet fikk en tur i vaskemaskina sammen med noe annet tøy og vanlig vaskemiddel.
Det ble akkurat passe mykt og tett.
Børsta det opp med ei neglebørste og ble riktig fornøyd.

Det er et entråda ullgarn som var enkelt i renninga , men ble lagt dobbelt i innslaget.

Kan hende at det blir stoff til jakke .  . 

søndag 18. november 2018

Barnevevstol er fin som prøvevev . .

Vevstua fikk noe tynt hjemmefarga garn som var tova så mye sammen at det var nesten umulig å bruke.
Jeg fikk dratt det fra hverandre og nøsta det opp.
Det er svært mykt og jeg tror det hadde blitt fine skjerf eller sjal. 

Spørsmålet er hvor tett skei en skal bruke og hva slags teknikk.
Garnet er i flere nyanser av gult, blått og grønt.
Samtidig har jeg innmari lyst til å bruke fargeffekt i toskaft.

Jeg lette frem en gammel barnevev og sveipa på gult og grønt garn og tredde det slik at det lå to like farger etter hverandre med jevne mellomrom.
Skulle nok ha hatt større fargekontrast, men jeg ser da tydelig rutemønsteret som noen kaller Log Cabin og andre kaller kastkjäppar eller kuntväv.



Slik så det tova garnet ut før jeg dro trådene fra hverandre.
Greit å sitte med foran TV'n når programmet ikke fenger .  . 

Skal veve litt mer og finne ut om tettheten er bra og om jeg skal veve med enkelt garn. Her har jeg brukt dobbelt garn både i renning og innslag.

lørdag 17. november 2018

Fargeeffekt på toskafthovling

Bildet er lånt fra https://strick17.blogspot.com
I Sverige kalles teknikken kastkäppar eller kuntväv, i Amerika sier de Log Cabin.
Noe av det enkleste en kan veve, og det ser ganske avansert ut. 

Jeg lar med inspirere av danske Mette Frøkjær og tyske/svenske Maliz.
De vever mye i toskaft og det er lett å tenke at det enkle ofte er det beste.


Bildet er lånt fra https://strick17.blogspot.com
Jeg er i gang med å farge garn - både renninger og innslagsgarn. Da vil jeg sette opp noen enkle renninger der både renning og innslag kommer godt frem.

Teknikken egner seg godt for veving i de enkleste bordvever eller i grindvev.
En kan veve skjerf, sjal, grytekluter, vesker, puter eller hva som helst i ull, bomull eller linblandinger.

En må ha to farger i renning og innslag og hovle etter et system der to farger kommer etter hverandre med jevne mellomrom.
Da skifter rutemønsteret.

Martinsson & Eriksson har en WeavPoint insruksjon som kan være en enkel innføring i dataprogrammet.

Jeg anbefaler jevnlige besøk på bloggsidene:
 https://strick17.blogspot.com og http://vaeveren.blogspot.com


fredag 16. november 2018

Farger innslagsgarn og renninger med brunt og grønt pulver

Jeg var med på et fargekurs i Rauland i sommer der Åse Eriksen var lærer.
Jeg kom hjem med fargetindrende øyne og planla å farge garn, klær og stoff til matteveving.

Jeg satte opp handleliste, men hadde ingen erfaring med med toll og porto på varer fra Danmark.
Fargepulveret er lett i vekt, men jeg måtte ha trinatriumfosfat, - minst 1 kg.
Så da ble handelen utsatt og jeg har plukket frem gamle fargemidler.

Prøvde først med Cool-aid, men det egner seg bare på ullgarn.

Så prøvde jeg med noen fargeposer som heter Indigofarger:
 Bronzebrun og saxegrønn i første omgang.

Det gikk over all forventning.
En pakke passa til 250 - 500g stoff/garn.
Jeg brukte ettersuppa og farget flere garnhesper i ull og bomull.

Gleder meg til å sette opp renninger med farga bomull 12/3 i vinter!
Har farga med mursteinsrødt i dag, men det må tørke før jeg får riktig inntrykk av fargen.

tirsdag 13. november 2018

Flere kjerringtenner i ull




Det blir enda et teppe med ullgarn til innslag. 
Herlig å se at garnlageret minker og det var spennende å planlegge striper og kjerringtenner.
Dette blir i brunt og grått.

Bredden er ca 80 cm - så da bør vel lengden bli bortimot 1,5 meter  . . 

Veven står i et rom som vanlifvis er kaldt på vinterstid, men i år lar vinteren vente på seg.
Det har vært 6-7 varmegrader tidlig på morgenen og da er det greit å holde til på dette rommet.

Veving er bevegelse og en holder varmen !


søndag 11. november 2018

Koner, menn og en saueflokk


Når en bare kommer inn i teknikken er det skikkelig artig å veve figurer i bunden rosengang.
Er enig med de som sier at selv om hovling, trøing og nedknytting er akkurat som på krokbragd, så må det være krokborder for å bruke betegnelsen krokbragd.

Når noen spør hva dette skal bli, så svarer jeg: aner ikke - jeg bare leker med restegarn som det flommer over av.
På denne bordveven bruker jeg 35-skei. 
Det passer godt til tretråds garn.
Prøvde samme garn i 30-skei og det ble ikke bra. Renninga kom frem mellom innslagene.

lørdag 10. november 2018

God økonomi i å lage renning selv!



Jeg brukte ca en time på å lage ei matterenning på 231 tråder på 18 meter - og jeg brukte knapt 1 1/2 kg garn. 
Jeg planla å bruke 3 spoler som inneholder ca 1/2 kg.
Praktisk da å renne med tre tråder, en fra hver spole.
 Det blir 6 tråder i ei rensle og det er er greit å legge ei rensle i annet hver mellomrom i sveipeskeia.
Vanlig å bruke 30-skei til matter, men om en bruker 25-skei eller 40-skei, så gjør det ikke noe om renninga på garnbommen er noen cm bredere eller smalere enn den skal være i skeia.
Vi skal bruke 25-skei denne gangen og vil ha ca 90 cm bredde. Med 3 doble tråder ytterst i hver side passer det bra med 231 tråder.

3 halvkilos spoler kosta i fjor kr 300.- når vi kjøpte 25 kg. Kjøper en enkle spoler blir de dyrere.
Skulle jeg kjøpt samme renninga ferdig ville den ha kosta ca 1000 kr.

tirsdag 6. november 2018

Lage renning med skille i begge ender

Bildet lyver - rennebommen er horisontal . . 
Har en rennebom med mulighet for å lage skille i begge ender er det ikke nødvendig å la skillepinnene følge med når en sveiper på renninga.
Det ene skillet må en ha for å hente frem tråder i riktig rekkefølge når en trer i sveipeskeia.
Så sveiper en på renninga i riktig bredde.
Når en kommer til andre enden stikker en skillepinner inn i det bakerste skillet som en trenger for å tre i hovlene i riktig rekkefølge.

Jeg har ikke gjort dette tidligere. Det å ta vare på skillet har vært så inngrodd at jeg aldri har tort å gi slipp på det.
Ofte har renninga blitt liggende ei stund og da er jeg ikke 100% sikker på om det er skille i andre enden .  .
Denne gangen skal det bli jomfrutur: - jeg skal dra ut skillepinnene før påsveiping.

lørdag 3. november 2018

Ensfarga ripsrenning med ruter . .

Vanligvis har ripsløperne flere farger i renninga. 
Det er utfordrende å lage renninga fordi det er mange tråder og det må skiftes farge med jevne mellom - i system.

Her har vi laga ei ensfarga svart renning og fått fin rutevirkning bare med innslag i kontrastfarge.

Løperen ble 90 cm bred. Renninga er bomull 12/6 og innslag med strenggarn laga av gammel bomull 20/2 -sikkert 70 år gamle hesper.

Godt å få brukt det gamle garnet.

fredag 2. november 2018

Krokbragdmenner på rekke og rad


  Det er så mange som vever nisseløpere for tida.
Jeg er ikke så glad i nisser, men synes det er utfordrende å veve figurer.
Har rosenganghovling i en bordvev og er i gang med en prøve.
Ei rad med mannfolk i grønn eng først, så får vi se om det blir ei rad med damer etterpå.

Teknikken er bunden rosengang med helt vanlig rosenganghovling. 
Skal en veve slik i vanlig vevstol knytter en et skaft til hver trøe og trør rett gjennomgående. Det er innslagsfargen som lager mønster. 
Skoene kommer frem når jeg slår inn grønt på første og siste trøe og svart på trøe 2 og 3.

torsdag 1. november 2018

Dobbelvev på enkel renning

Tøybommen var full og vi klipte ned en vev med ruter på Askeladden si vevstue.
Artig å se hvor ulike mattene kan bli etter hvem som vever.
Enkel oppsetting: hovling på to parti, 4 skaft og 4 trøer.





Vevstua er på bakrommet på et bruktutsalg som pensjonistlaget driver.
Bruktbutikken fikk inn to vevstoler fra dødsbo som ingen ville kjøpe.
Tre damer hadde lyst til å veve og jeg ble spurt om å hjelpe til med oppsettinga.
Så var vi gang.
Nå har vi fire store vever og en bordvev.
Tre vever har matterenning, en har rosenganghovling som passer til krokbragd.
Bordveven er også tredd i rosengang.





onsdag 31. oktober 2018

Kjerringtenner og toskaftborder

Veggteppe eller golvteppe?

Får se når den kommer ut av veven.
Det gikk innmari raskt å veve med flerlagt ullgarn. 
Kvitt er hovedfargen og bordene er i svart, rødt gult og grønt.

Det er uendelig mange muligheter for border bare i toskaft når en bruker fantasi og farger.
Jeg valgte å tre om til panama. Da blir kjerrigtennene tydeligere.

Teppet ble nesten 1 1/2 meter langt og knappe 80 cm bredt.
Kunne gjerne ha vevd lenger, men vinteren er i anmasj og rommet som veven står på, blir kaldt når sola ikke varmer opp.

tirsdag 30. oktober 2018

Gammeldags matte i toskaft



Den lange matta jeg fikk spørsmål om å veve er klipt ned og er klar til levering.
Den ble akkurat 6,8 meter lang.
Mange smale filler i 40-skei gjør at den er ganske lett og ligger godt på gulvet.
Fikk brukt opp mange restefiller, men det tok si tid å veve bare to omganger med hver farge.

Er ikke sikker på at jeg vil veve så lang matte igjen, men det kan nok hende at jeg fortsetter med 40-skei i denne vevstolen.

Har hatt planer lenge om å la meg inspirere til å veve ei rutematte lik ei jeg har arva fra Vegårshei.

Det er ikke dobbelvev, men ligner mer på billedvevteknikk.

mandag 29. oktober 2018

Ingen lørdagsgrøt




Skulle koke risgrøt på lørdag og mista lysten på grøt da jeg fant liv i risengrynspakken. Den var nyåpna og det krydde av smådyr og larver blant risengrynene.
Den skulle ha holdbarhet til juni 2019.


Når jeg kikka skuffen var det småkryp der pakken hadde stått.
Har hatt småkryp i melskuffen før og har satt mel og gryn i bokser og glass - men ikke den nye rispakken.
Trodde ikke at risengryn var mat for slike krabater .  .

Prøver å glemme småkrypene, men har ikke lyst på risgrøt med det første.

onsdag 17. oktober 2018

Feste innslagstråder




Når en skal skifte farge eller spleise sammen innslagsgarn vil en gjerne gjøre det så usynlig som mulig.
 Jeg fliser opp garnet i enden og river eller klipper slik at garnendene får ulik lengde.

Ca halvparten draes på utsiden av renninga og bøyes inn i samme skille - rundt den ytterste renningstråden.

Trådendene vippes opp før jeg slår til med skeislaget.

Neste innslagsgarn tar jeg inn fra motsatt side og bruker samme fremgangsmåte. Fliser opp garnet i enden - snurrer det rundt ytterste renningstråden før jeg sender skyttelen inn.

Når jeg vever videre blir det en god del garnender som stikker opp på rettsida av stoffet.

Før jeg drar fremstoffet klipper jeg av alle trådendene.

Jeg holder fast i garntuppen og drar den litt opp fra stoffet når jeg klipper.
Da vil ikke garnstumpen vises på rettsida, men vil trekke seg ned og eventuelt sprette ut på vrangsida.