torsdag 27. april 2017

Prøve på rosengangrugge . .

Her prøvd meg frem på noen av mønstrene i boka som jeg kjøpte av Karin Bøe.
Det tar litt tid før mønsterforståelsen sitter i hodet og i fingrene, men med mønsteropptegnelsen bak i boka så går det fremover.
Jeg prøver meg på et parti av "Byklum" på side 352. 
Der er det i alle fall:
 - krok
 - kross og kringle
 - lusenet og stolpar

Det ble litt prøving og feiling i starten, men det lærte jeg av . . 

Det var ei relativt tynn linrenning som sto i veven etter at jeg hadde vevd gammelbragd.

Jeg vov et stykke med rosenganghovling og nedknytting til gammelbragd.
Da dukka det opp et par ganske fine mønster.
 Ganske artig å sitte slik å prøveveve uten å tenke på at det skal bli noe .  .

tirsdag 25. april 2017

Rosebragd i Telemark vevforum

Vårmøtet i Telemark vevforum hadde rosebragd som tema. 

Vi fikk besøk av Karin Bøe fra Valle som har forska på tradisjonsvevnad i øvre del av Setesdalen.

Karin ga ut ei bok i 2012: Rugger og brossar, åkle i Setesdal. 
Opprinnelig ble ruggene brukt på sengene, vanligvis sammen med saueskinnsfeller.

Boka er uhyre interessant. Hun starter med ei historisk oversikt og forteller om bruken og materialet i de gamle ruggene, om plantefarging og om mønstringen.

De fleste bordene har navn og det er til stor hjelp når en skal planlegge og gjenta en del av mønster og farger slik at teppet blir harmonisk.

De gamle ruggene hadde sterke farger. 
De fleste var i plantefarga garn, men etter hvert ble kjøpefarger aktuelt. Begge typer falma og ble blasse.

Jeg er usikker på om de valgte sterke farger fordi de visste at de ville bleikes eller om de likte de skarpe fargene.
Kanskje var det mørke rom som krevde sterke farger.

Karin Bøe har lett i knuter og på vranga og funnet de opprinnelige fargen og vevd opp mønstrene i riktige farger.



Hun hadde også vevd mønstrene i det vi vil kalle mer harmoniske farger - som dette teppet i rødt og svart.

Karin la vekt på rosebragd fordi vi i Telemark vevforum skal ha rosebragd som tema på ei utstilling høsten 2018.

Boka omhandler også tepper i kambevevnad/ kjerringtenner, smøyg/smett, ringvend og krokbragd.

Bak i boka er det oppskrifter på noen av teppene.





tirsdag 18. april 2017

Åpen rips, tett og glissen eller er det engelsk toskaft?



Det ble to gule løpere på slutten av påska.
Denne har innslag av smale strimler med gult tynt stoff og gult tynt innslagsgarn mellom.

Jeg har hatt litt vanskelig for å tegne opp mønster til denne vevteknikken som jeg har kalt for Grasåsen etter plassen der jeg fant den gamle matta og pirka meg frem til hvordan den var vevd.

Ettersom jeg prøver meg på engelsk toskaft i en annen vevstol, så slo det meg plutselig at dette er jo ENGELSK TOSKAFT  - det også .  .

Eller er jeg helt på jordet?

Når jeg skifter over fra parti I til parti II skifter overlag til underlag - omtrent som i renningsrips med tofarga renning.

Det samme skjer i både hovling og innslag.


Her er innslaget en type bomull strenggarn i stedet for to tynnere innslag.

Mønsteret på de to løperne ser forskjellig ut fordi midtdelen i den nederste har skifta parti etter mønsterrapporten.

Dette er en uhyre enkel teknikk som kan gi mange ulike uttrykk etter 
- hvor tett skei en bruker
- hvor store mønsterpartier en lager
- hvordan en fargesetter partiene.


Siste bilde er et teppe i samme teknikk med med ei anna partiinndeling og andre farger.
Renninga er kvit og det er toskaftbinding på to parti som gir ruteeffekten.

Renninga er hovla på 4 skaft fordi den er så tett.
I teorien kan den veves på to skaft og to trøer.

mandag 17. april 2017

Engelsk toskaft - del 2

Måtte prøve engelsk toskaft igjen.
WeavPoint er bra å ha når en skal lage mønster.

Laga ei renning av ullgarn som lå igjen etter en periode med sokkestrikking.

Her skal teori settes ut i praksis og da er det ikke spørsmål om hva dette skal bli . . 

Det ble grått og svart garn ca 80 tråder.

Halve renninga er hovla i   2-2-4-2-2-4 osv
siste halvdel er hovla 1-1-2 1-1-2 osv.
Første halvdelen er hovla med 4 tråder svart og 4 tråder grått. Siste halvdelen er hovla med 2 tråder svart og 2 tråder grått. 

På WP-skissa ser det spennende ut, men det ble ikke så galt i virkeligheten heller.

Jeg slo inn med svart og grått i starten og svart og rødt i siste delen.

Tykkelsen på innslaget er viktig og jeg ser ikke bort fra at det blir noen filleryer i engelsk toskaft .  .

Jeg skal nok prøve meg frem med andre farger og tykkelser på innslaget, men ser at fargen på renninga også er viktig.

Skulle gjerne hatt rødt og svart i renninga- for å få prøven mer lik skissa . . 

lørdag 15. april 2017

Lerretsbinding med ensfarga renning . .



Første løperen fikk rosa innslag. Det ble ganske stilig i den brune renninga.

Men, det er påske og da bør jeg vel finne frem gult innslag .  .

Jeg skal lage noen løpere som skal bli med til Vegårshei Bygdetun i juli.

Da skal det være husflidsdag og jeg skal fortelle om den utslitte matta som jeg fant på ei trapp for snart 20 år siden .  .
Jeg har  laga ei oppskrift på hovling og ruteinndeling som jeg selv skjønner, så kan jeg lage andre ruteinndelinger neste gang.

Jeg laga ca 9 meter renning med 488 tråder av brun 12/6 bomullsgarn.
 Renninga veide 1.57 kg.

Jeg rente med tre tråder fordi jeg skulle ha 12 tråder pr cm og skulle tre 1-2-1-2 i hovel.
Tredde 2 tråder i tinn i 60-skei.
Løperen blir ca 40 cm bred.
 

fredag 14. april 2017

Historia om ei fillerye

Det skal bli "Grasåsenmatte" i lerretsbinding med ruter.
Jeg fant ei slik matte på ei dørhelle på Vegårshei bygdetun for snart 20 år siden. 

Det var rutemønster i lerretsbinding - (to trøer) og i prinsippet to skaft og bare en farge i renninga. 
Lignende rutemønster med tofarga renning hadde jeg vevd.
Mysteriet for meg var: hvordan få frem ruter med to trøer og ensfarga renning?
Jeg lette i bøker og tidsskrift uten å finne løsninga.
Gunvor Grasåsen hadde vevd matta, men hun var død. Dattera Åse kunne ikke noe om veving. Fillerya var gammel og slitt. Jeg fikk den med meg og kopierte rutemønsteret etter å funnet ut den geniale løsninga:
Rutene kom frem ved en kombinasjon av tykt og tynt i både renning og innslag.

Anna hver renningstråd i hovel var dobbel og anna hver enkel. Når to enkle tråder kom etter hverandre ble det partibytte.
Anna hvert innslag var tykt og anna hvert tynt. Rutevirkninga kom frem når to tykke eller to tynne innslag kom etter hverandre.

Jeg har vevd golvmatter og bordløpere i teknikken for flere år siden. 
Nå er jeg i gang med brun renning i 12/6.

Med et kvitt stoff under skeia gikk treinga i 60-skei mye enklere.
Det skal være 2 tråder i tinn.

tirsdag 4. april 2017

Kjøpe vevstol . . . ?



Jeg har flere vevstoler og har kvitta meg med noen fordi det er håpløst å komme til når en skal knytte ned til trøene.

 Mitt tips til kjøp av vevstol er at den skal være åpen i siden eller ha tøybommen så høyt oppe at en får god plass til å krype inn bak.

Her er tøybommen plassert høyt oppe.
Det er en Snillfjordvev.








På denne veven er åpningen i sida så stor at det er greit å komme seg på plass når en skal knytte ned til trøene.










Denne håpløse veven har garnbommen så langt nede at en må ligge på magen bak for å rette på trøer etter at renninga er sveipa på.

Jeg har knytta trøer og veksler sammen før påsveiping, men det er ikke ei god løsning.

Veven er plukka ned og jeg unner ingen å overta den.
Kanskje blir den en benk i hagen . . . 


mandag 3. april 2017

20 minutter fra renningsflette til påsveiping.



Veven er knytta ned til 6 trøer: batavia + lerretsbinding og jeg så ingen grunn til å renske veven før påsveiping.


Med den koblinga kan jeg veve kypert, rosengang og lerretsbindinger.

Jeg brukte 20 minutter på denne jobben:


  1. - satte skaftlås oppe og nede
  2. - låste kontramarsjen
  3. -bandt sammen vekslene med et snøre
  4. - la kontramarsjen ned
  5. - bandt opp øvre del på slagbommen
  6. - festa sveipekammen i skeislaget med grove strikk
  7. - la renninga over sveipekammen og la inn skillepinnene
  8. - festa bukta til garnbomkjeppen
  9. - spredde renninga i sveipekammen

Jeg står bak veven og legger renslene åpningene mellom bøylene.


 Jeg har rent med 3 tråder og skal ha 12 tråder pr cm i veven.

Det gikk raskt å legge 2 rensler i hvert åpenrom og låse med ei list.




Da er jeg klar til å sveipe på veven ved hjelp av hjemmelaga pådragningsknekt.

Når en har riktig redskap (sveipekam), lett tilgjengelige hjelpemidler og er godt forberedt - går denne operasjonen mye raskere enn den gjorde i "gamle dager". 

Da  satt jeg og tredde rensler gjennom grov skei og måtte ha hjelp med å flytte skillepinnene i veven før påsveiping. 

Den kvite snora som ligger på rennestikkene er "forsikring". Skillet er viktig og det kan skje ulykker .  .. 
Lurt å binde sammen vekslene før en legger ned kontramarsjen. Har en ikke skaftlås, kan en binde sammen skaftene i begge sider oppe og nede. Dette for at ikke skaft og veksler skal hekte seg inni hverandre når en skal løfte det opp igjen. Er utstyret tungt, er det greit med litt løftehjelp . . .