lørdag 31. desember 2016

Kullerstensmatte - brostein på norsk ?

Veven er hovla om etter at jeg vevde dobbelvev, men nedknyttingen er den samme.

Laga en liten prøve på kullerstensmatten som sto i Väv 4/2005.

Det bør være lengere parti mellom de lange innslagene - og det kan godt være farga renning.

Fint å kunne prøve på enden av den blå matta som akkurat er ferdig.

Godt å få brukt opp det oransje lakenet også som virker håpløst å kombinere med andre farger . .  .

Så går jeg inn i det nye året med planer om ei ny matte på slutten av denne renninga.




Her er fremgangsmåte på matta og slik som den kan se ut om en bruker riktig renning og innslag.






Himmelen er fantastisk fin både morgen og kveld.

Skulle gjerne ha vært akvarellmaler . . . 




mandag 26. desember 2016

Herlig med julesnø.

Sist natt kom det enda med julesnø og i dag 
har det virkelig lava ned.
Sola var oppe ei stund og det glitra i sol og snø.

Nå venter vi på uværet som trolig vil koble ut strømmen.
Det skjer gjerne når snøen henger tungt i trær langs linja.

Vegen over fjellet er stengt og det ble satt opp ekstra nattbuss fra Åmot slik at Silje kom seg avgårde til Gardermoen. 
Flyet videre til Svalbard gikk klokka 10.
Hun var innmari heldig som snek seg foran uværet Urd.
Jeg ble sittende å se på "saktevisning"  av Haukeliekspressen etter at jeg hadde sett henne vel av gårde.
Fantastisk bra at en kan følge med på hvor bussen kjører, når den kan spores med gps.

I kveld melder NRK at 13 tusen husstander er uten strøm. vinden er opptil 40 m/sek.
Enda kraftigere vind i fjellet der de fleste fjellovergangene er stengt.

I morgen er det alminnelig hverdag og turen går til vevstua igjen.

fredag 23. desember 2016

Julesnøen kom i natt!




Fikk omsider falda og dampa en juleløper som jeg vevde i fjor.
Nå ligger den på bordet og det er blitt jul både inne og ute.
 Slik ser det ut når jeg åpner ytterdøra i dag - og slik skal det vel være når det går mot jul . . 

onsdag 21. desember 2016

Reklame som innslag



Måtte bare prøve .  . . . å lage ei lita matte med avispapir som innslag. 
Det er reklamefoldere fra elkjøp, sport1  . osv
Hadde ei smal matterenning som passa i størrelse.
Har lest om andre som har hatt slike matter til å sette sko og støvler på.
De trekker til seg fuktighet og har vart i flere år.

søndag 18. desember 2016

Sjal med frynsekanter




Finner stadig nyttige tips som gjør veving og montering lettere.

Denne gangen er det firkantsjalet som blir lettere å lage frynser på når det kommer ut av veven.

Jeg er omsider ferdig med å lage frynser på bomullsjalene som ble klipt ned for en måned siden. 
Det tok tid og var kjedelig å lage frynser på 4 sider.
snur uten fryns .  . .

Nå vever jeg sjal av entråda ullgarn.

Vanligvis renner jeg en sterk bomullstråd i ytterkant av sjalrenninga for å få like lange frynsekanter. 
Denne gangen glemte jeg det og bandt sterk tråd ca 10 cm på utsida av renninga mellom brystbom og strekkbom.

Jeg klipper opp frynsen hver gang jeg drar frem veven og knytter frynsene samtidig. 
eller:
- snu på noen av innslagene uten å ta veien over hjelpetråden ca 10 cm utafor vevd kant.

Lerretsbinding kan bli innmari fint med fargeeffekt .  . .

Er snart ferdig med første sjalet, men har renning til enda et par stykker.

Forlenger til vevspenna

Når en kjøper brukt vevutstyr følger det ofte med saker som en ikke skjønner eller tror at en har bruk for. 

På vevstua her har det ligget ei innretning av to rørstubber som var klinka sammen på midten og med hull i begge ender og på midtstykket.


Heldigvis gikk det et lys opp for meg da jeg oppdaga at vevspenna på en meter var for kort til den nye renninga - 
som ble noe over en meter da jeg tredde om ei matterenning i 25-skei.

To vevspennedeler i metall passa inn i rørendene.

De kunne festes med en ståltråd  og vips - så hadde jeg ei vevspenne som kan forleges til mer enn 150 cm.

jeg låser med en skrue i hullet på midten.



Der sparte jeg en tur til byen dvs Seljord . . . og noen kroner.


fredag 16. desember 2016

Måtte bare prøve . .





Postkassa fylles opp av reklame og jeg ble frista til å prøve meg med innslag av reklamepapir til innslag i ei matte.






Hadde ei "tullerenning" oppe som passa med bredden. 

Prøver stadig å finne ut av mysteriet:

ROSENGANG.


Her er det den helt enkle som får innslag av 
 - tynt og tykt
 - mønster på toskaftbunn med renningsgarn eller filler i toskaften
 - motsatt trøing med tynt og tykt i mønster og bunn.


Det hele ser litt kaotisk ut, men jeg har notert hva jeg gjorde .  .

 Det er helt tydelig at her har jeg mye å lære.

Særlig i overgangene fra lerret til mønster blir det lett stygge oppslag av renninga om en ikke passer på.


Denne prøveveven skal ligge eller henge på vevrommet og taes frem hver gang når jeg skal veve en eller annen variasjon av rosengang.

Blir nok aldri ferdig utlært rosengangsvever.

Kunne godt ha tenkt meg et kurs i rosengangsfordypning .  . 



søndag 11. desember 2016

Detaljene som teller . .



Viktig å vite om detaljer som kan ødelegge et mønster om en ikke er våken.
De to bildene er henta fra den gamle bloggen til Hanna  Hun vevde krokbragd etter et mønster og fikk den ikke helt lik orginalen . . 

Jeg oppdaga at jeg hadde gjort en lignende fadese da jeg vevde roseborder på ei fillerye.

Bordene ble ikke like enda jeg brukte samme fremgangsmåte - trodde jeg . . . 



lørdag 10. desember 2016

Farger lilla garn

Jeg fant aldri sopp som ga lilla farge i år heller.
Så da ble det å ty til kjemiske farger og bomullsgarn.
Jeg kjøpte flere kilo kvit bomull 12/3 på vev og garnsenteret i Seljord og har farga noe grønt og gult tidligere.

Denne gangen ble det lilla.

Jeg farga en anorakk sammen 200 grams hespe med garn i første badet og ca 300 gram garn i bad nr 2.
Da brukte jeg ca halve boksen med fargestoff.

Det var enkelt å bruke dette fargepulveret som er beregna på vaskemaskin.
Hele boksen skulle passe til 1250 gr. 
Tilsatte bare litt salt og lot gryta nå ca 100 grader.

lørdag 3. desember 2016

Enkel matte på gang



Jeg har et halvferdig sjal i en vevstol, men jeg vender stadig tilbake til fillene.
Denne gangen er det lyse og brunlige filler som er innslag i ei helt enkel toskaftmatte.

Den er forresten ikke helt enkel .  . 
Jeg hovler med to tråder og trer i annen hver tinn.
Denne gangen bruker jeg 25/10-skei, så mattene blir noe bredere.
Litt trøblete siden de vanlige vevspennene jeg har bare er en meter.

fredag 2. desember 2016

Krokbragd



På vevstua er det uendelige mengder med plantefarga garn som er lett å sette sammen til krokbragdborder.

Gunvor fikk låne et teppe av en nabo og er i gang med en kopi etter sitt hode og sine farger.

Det går seint i starten, men når en kommer inn i systemet - går alt så meget bedre. . . 

Krokbragd er en gammel tradisjonell teknikk som krever mye garn.
Teppene ble brukt over sengen og det ble ofte sydd sammen to tepper for å dekke senga godt.
Nå henger teppene mest på veggen.

Noen plasser kalles det tjukkåkle.



torsdag 1. desember 2016

Klipt ned matter på vevstua

Alltid spennende å se hva som finnes på tøybommen når renninga tar slutt.

 To av mattene har innslag av det tykke ryegarnet fra Telespinn.
Garnet er ei blanding av mohair og spelsau. 
Det er farga i duse farger og er oftest flerfarga. 
Mattene er tykke og myke.






Den tredje matta har innslag av sengetøy og gardiner.
Vevd i toskaft med svart renning.

søndag 27. november 2016

Enkel strekkbom




Ikke alle mattene ligger pent på gulvet etter at de er tatt ut av veven.
En liten  strekk er på sin plass.

På husflidskolen hadde vi en strekkbom montert på en vegg. 
Ikke så greitt på ei lita vevstrue.

Mattene mine fikk en tur ut i snøen eller ble dynka litt med vann før de ble hengt opp over et rør.

To veksler ble montert i nedre kant og strammet med tre skrutvinger.

Tyngden består av plastflasker med vann.

lørdag 26. november 2016

Alltid noe å lære

Jeg har flere koner med entråda tynt ullgarn fra pleddproduksjon.

Etter at jeg så en gammel film om Sigrun Berg fikk jeg lyst til å veve "Sigrun Berg"-sjal - eller skaut som vi kalte det i Trøndelag.
Den som intet vover intet vinner. 

Jeg laga ei ganske kort renning med det tynne ullgarnet og tredde en tråd i hovel i 50/10-skei.
Det gikk relativt greit. 3 tråder røk underveis, men nå vever jeg og det ser bra ut.
Kan hende at jeg burde valgt 60-skei. men det vil vise seg.

Det andre jeg har lært er at det er viktig å la snellene stå samme veg når en lager renning.
Da vil en unngå snurr og trøbbel når en vever.
Viktig også at en ikke lar lange bunter henge fritt på noe tidspunkt før en knytter frem renninga.
Da unngår en at endene lager ekstra tvinn på seg.

fredag 25. november 2016

Snart julemarked

Nye matter er klare for årets julemarked.

De er fra samme svarte renninga hovla i rosebragdvariant.

Nå er jeg i gang med ullsjal på denne veven og så har en mattevev i 25/10-skei. 
Den blir litt bredere enn de vanlige og blir tykkere.

torsdag 24. november 2016

Ruter på vevstua også

Vi er tre som sitter sammen og vever på ei lita vevstue hver onsdag. De to andre er mer opptatt av jula enn det jeg er, så da blir det vel snart juleferie.
De har begynt å snakke om vindusvask og travle hjemmedager.

Jeg er i gang med en vanlig rutevev med innslag av filler.
Mange slags rutevev, men denne er vevd på 4 skaft og 4 trøer og nevnes ofte som  
- dobbelvev på enkel renning,
- taqueté,
- ruta dobbelbinding
- innslagsforsterket toskaft på to partier
- bindetrådsvev uten bunnbinding .  . .

Det er en vevnad med to innslagssystem, og det blir tykkere enn vanlig toskaft.
Bruker en to farger og slår inn med ulik farge annenhver gang, blir det en farge på hver side.

Hovlinga avgjør om en vil ha ruter og hvor store de skal være.


mandag 21. november 2016

Svart minimatte med rød/grønn bord

Av og til er det behov for små matter og her er en som ble som den ble . .

Det er grå og svart dongeri i kantene og en litt juleinspirert bord.

Enda har jeg et par matter igjen fra siste nedklippinga som ikke er helt klargjort.

søndag 20. november 2016

Litt mer om sveipekam med bøyler

Det er enda en fordel med denne typen sveipekam.
Den har en bred kant i bunnen og kan lett festes med skrustikker bak på veven.
Da har en mulighet til å svepe på veven uten å ta bort skaft, hovler og nedknytting.
Dette er en stor fordel om en skal ha samme hovling og nedknytting som var på forrige renning. 
Har en efsingene fra siste renninga på veven, sparer en mye tid på å knytte renningene sammen.

På bildet står sveipekammen festa til tverrstykket øverst på veven med skrustikker.
Skillepinnene er på riktig side av sveipskeia og bukta på renninga er festa til bomkjeppen.

Jeg bruker pådragningsknekt. På bildet går renninga  under bakre del av kontramarsen før den går over røret oppe. 
Det henger 2 kg's vannflasker som holder renningsfletta stram mens jeg drar på renninga.

Dette var ekstra spennende fordi jeg hadde renning av entråda ull av ukjent opprinnelse.
Det gikk bra og jeg er i gang med sjal i tynn ull.

lørdag 19. november 2016

Brettekant eller perleknuter i endene . .




Vanligvis knytter jeg perleknuter i endene på filleryene. 
Jeg slår inn noen innslag med filler i starten slik at det blir feste for vevspenna.
Så legger jeg inn noen få innslag av renningsgarnet i begynnelsen og avslutningen av hver matte.
Vevspenna har to oppgaver. Den holder riktig bredde og den gjør at kanten blir helt rett og ikke får den innsvingningen i midten som mattene lett kan få.

Det hender at jeg vever brettekant i hver side.
Da starter jeg med minst 10 løse innslag av renningsgarnet.
6 innslag med tynn fillestrimmel, 2 innslag med renningsgarn, 6 innslag med tynn fillestrimmel og 2 innslag med renningsgarn.
Det må være minst 6 cm renningsgarn i kanten til sammenknytting. Tre tråder i knuten gir usynlige knuter.
Her hjelper det ikke med symaskin. Det vil sprette opp når en falder.
Den kvite stripa med renningsgarn kommer ytterst og jeg syr fast kanten i det innerste innslaget med renningsgarn.


På bildet har jeg brukt jutegarn i stedet for tynn fillestrimmel.

Det ble ikke vellykka. Jutegarnet ble for stivt og kanten ble for vid og bølga seg. 
Heldigvis var det på en prøvelapp.

Neste gang bruker jeg tynne fillestrimler slik som HER

fredag 18. november 2016

Roser til besvær . .

Da jeg var på Glimåkradagene for en del år siden ble jeg så betatt av en enkel rosebord på toskaftbunn.
Det tok litt tid før jeg forsto hvordan den var hovla. 
Det er flere måter å gjøre dette på, men hovedsaken er at en lager litt trappetrinn på ei vanlig V-punkthovling.

En kan kanskje kalle det dobbelhovla, utvida rosengang, skridende eller en avart . . . 

I dag da jeg tok ei matte ut av veven, så oppdage jeg at rosebordene ble ulike, selv om innslagene var like.
Nå skjønner jeg hva som er feilen: 
- jeg har starta med ulik trøe på toskaften.

Heldigvis har det blitt slik på annen hver bord, så da er det ikke så feil på matta.

Planen er å ha den med på julemarked neste helg.





torsdag 17. november 2016

Sveipekam med bøyler

En moderne sveipekam med bøyler letter arbeidet med å spre renninga i riktig bredde før en sveiper renninga på veven.
 Det er 1 cm mellom hver bøyle og lett å regne ut hvor mange rensler som skal i hvert mellomrom.

Det vanligste er å la skillepinnene ligge bak sveipekammen og tre bukta inn på en stav på fremsida.
Da må en flytte skillepinnene i veven når renninga kommer  dit.

Her kan en legge papir eller stoff over bøylene , legge renninga oppå og skillepinnene foran sveipekammen . 
Så kan en spre renslene ned i bøylene etter som de ligger i skillet.

Når en er ferdig legges ei trelist inn fra sida, gjennom bøylene - slik at den låser trådene.

 jeg legger renninga i en pose for at trådene ikke skal henge seg opp i noe.

Så pakker jeg sammen sveipekam, skillepinner og posen med renninga. Stoff rundt og stramme bånd.

Da er jeg klar for å transportere det hele til vevstua i morgen.


Det er AK Sninickeri i Öxsabäck som selger denne som kalles rädkam.

Vi lærte å bruke slik sveipekam på vevopplæringa i Rauland og den er vel verd pengene. 
En sparer mye tid og den forenkler operasjonene - særlig når en driver på alene.