tirsdag 30. juli 2013

Mjødurt

Randi kom innom  med ei flaske med noe som ligna en urinprøve.
Det smakte fortreffelig, og jeg ilte ut for å høste Mjødurt som er i ferd med å blomste av her.
Mange oppskrifter på nett, og jeg ble inspirert av denne Mjødurtsaft
 




Spennende lukt i huset,- minte meg om plantefargingsom jeg drev med ganske aktivt i mange år.
Fant et par hesper ferdigbeisa garn og putta i Mjødurtmassen etter at safta var silt fra.
Varma det opp til nesten kokepunkt og lot det stå der i en times tid. 
Nå henger det gulfarga vevgarn til tørk.


Jeg har nesten bare stauder og busker i hagen.
Det er jeg glad for nå når det har vært tørke i 3 uker.
De har dype og forgrenede røtter og finner vann og næring uten for mye stull og stell.


Et av husdyrene mine satt henført i en Monardablomst. De er på sitt vakreste nå.
Skal høste inn noen blader og blomster og blande sammen med mynte til teblanding.


Her blomstrer en plante som jeg ikke kjenner navnet på, og ikke vet jeg når og hvordan den har dukka opp i bedet .  .

Den har blålilla klokker og er av de plantene som virker litt eksklusiv i min rotehage.

mandag 29. juli 2013

3 nye verdensborgere

En tur i kogen førte til en ny overraskelse: En diger sau var blitt til tre nye nøster + ei omsorgsfull mor.

IKKE KOM  FOR NÆRE !

Lammene var helt nyfødte med navle-strengen hengende under buken.
Dette kaller mange vårens vakreste eventyr, men ette er tre måneder på etterskudd.
Jeg ringte eieren og han sa: 
"Så det vart tre - det var det eg trudde da eg såg innom i går kveld."

I går stoppa det en bil i tunet og de spurte etter filleryer. Jeg hadde ikke mange liggende, men sannelig reiste de med ei.

Det fikk meg til å tenke på vev igjen, og jeg kikka innom noen vevblogger. 
Fant denne nydelige rya som gjorde at jeg ilte ut på vevlageret og så etter lilla filler.
Det var her jeg fant rya med de nydelig i fargene.


onsdag 17. juli 2013

Vegkanter, potethypping og ugrasbed

Måtte bremse ned bilen da jeg så en ukjent 
vegkantplante - trodde jeg.
Det var flekkmarihand, men jeg hadde ikke sett den i vegkanten før.
Det er all grunn til å nyte synet av blomsterfloret i vegkantene nå. Der jeg kjørte var det prestekrager, Rødkløver, Tiriltunge, Geitrams og Solei som var mest synlig.

Sannelig er vi heldige som bor en plass der vi kan nyte synet av friske, naturlige blomster.

Jeg leste en plass at det var tid for å hyppe potetene, så jeg fant frem grev og støvler.

Da jeg kom til miniåkeren min, så oppdaga jeg at plantene sto så tett at hypping ikke var aktuelt.

Jeg gjorde en bytteavtale med gubben. Jeg skulle hyppe hans mer proffe potetåker mot at han begynte på terassen vi har planlagt å lage.
 Han var seint ute med potetåkeren fordi det regna enormt i mai/juni og han hadde planlagt en omgang med jordfres før potetene ble satt.

Her var det i alle fall god plass mellom radene!
Hvert år kommer det et høyt Kongslys i grusen foran huset.
Jeg har ikke hjerte til å luke den bort før den er i ferd med å blomster av.
En staselig plante med et staselig navn.

Like ved siden vokser Gul Gåseblom, røde kløver og villjordbær.
Planter til å bli i godt humør av.


h

onsdag 10. juli 2013

En av gjengen

Det går ikke lang tid før nyfødte lam er på beina, finner patten og blir med mor på beitetur i skogen.

Jeg lette ikke lenge før jeg fant at saueflokken telte 10 - med bjølle.

Den 11'te var på plass sammen sin mor.

Resten av flokken hadde tydligvis godtatt nykomlingen - og når jeg kikka litt ekstra på de andre 9 så syntes jeg sannelig at flere var vomdigre.



tirsdag 9. juli 2013

Maur , mus og et vepsebol i taket



Det er ikke så lett å ta bilder av det ville dyrelivet.
Det blir ofte så korte glimt at en ikke rekker få opp fotoapparatet om en er så heldig å ha det med.
Ei død lita mus lå midt i vegen og det vrimla av maur rundt. Det så ut som de sugde næring ut av museliket.

I løpet av få dager har jeg sett  tre små nøster som kryssa vegen et stykke foran meg.Trolig var det mink, for når de ble var meg strakk de seg ut til tynne, spenstige kropper som forsvant ned i ura.

Dagen etter var det en grevling som  kryssa vegen på omtrent samme plassen.
På naboens nyslåtte jorde observerte vi to kvelder på rad en rev med bytte i munnen. Tipper den hadde hi med unger.

I heimeskogen har vi 10 firbeinte leiearbeidere som holder graset nede. I går var de bare 9 og jeg ble bekymra. Hadde den 10'ende satt seg fast i sauenettingen? 
Ut på leting. 
Det jeg fant var en sau som lå sammen et nyfødt  lam. De 10 var gimrer som ikke hadde tatt seg - trodde eieren. Her lå en nybakt mamma som pekte nese av sauebonden. Skal tro om det er flere av de 10 som er drektige . .


Da jeg skulle slå en brennesleskråning lå det en hoggorm og solte seg. Vet at den er freda, men nå står det en spade tilgjengelig på plassen. Dukker den opp på nytt, så gjør den trolig det for siste gang.

Tro det eller ei:
       Vi har et vepsebol i taket - 
                                 på soverommet!

Men mordersnegler - det har vi ikke!

torsdag 4. juli 2013

Geitskjegg og luftig søndagstur






Søndagsturen gikk langs Bandak mellom Kviteseid og Lårdal.

Vi fulgte gammel sti som er i ferd med å gro igjen.
Det var fantastisk utsikt flere plasser og vi hadde strålende vær!



Et par plasser kom vi over gamle gruveganger der det hadde vær gruvedrift i 3 perider med flere hundre år mellom første og siste drift som var i 1920.
Det var kobber og blyglans som ble utvunnet.


Mitt bilde av Geitskjegg ville ikke opp å stå, desverre . . .





I vegkanten her jeg bor vokser en merkelig plante som ser ut til å visne før den åpner seg.
Jeg vokta på den i fjor sommer og i år, og har bare så vidt sett at den har gule blomster.
Den åpner seg bare tidlig på dagen og når det er SOL.


Den heter Geitskjegg og  blomsterhodene er bare åpne om morgenen og aldri i gråvær . . 

 I England har den fått  tilnavnet: Jack-go-to­bed-at-noon.


Dette bildet fant jeg på ei mangfoldig Naturside
der det sto en artikkel om planten.




onsdag 3. juli 2013

Kanelflette - gjærbakst i regnvær . . .



Lett å bli humørsyk når det er tredobbelt så mange regndager som soldager.
Kroppen krangler og ugraset tar overhånd.

Hva er vel bedre da enn å sette et par gjærdeiger til heving?
Fant ei oppskrift med illustrasjoner på Kanelflette og bakte den i et par utgaver.
Den kan trygt anbefales!

 De minner litt om croissanter i konsistens. Flaker seg i flere lag og er myke, saftige, og  enkle å lage. 
Trikset er å ha deigen løs før den settes til heving.

175 g smør

1 dl sukker

0.5 ts salt

1 egg

50g gjær

5 dl melk

14 dl hvetemel(

2 ts kardemomme 
Smelt smøret, ha i melk og rør gjæren ut når vesken er lunken. Tilsett egg, sukker, salt, kardemomme og hvetemel. Husk LØS DEIG  . . . 
Elt deigen, helst i en kjøkkenmaskin. La deigen heve til dobbelt størrelse. 

Del deigen i to emner og kjevle hver del ut til et rektangel.  Sett stekeovnen på  
2oo grader.

 FYLL
200 temperert smør
2 dl sukker
2ss malt kanel 

Bland sammen romtemperert smør, sukker og kanel
 Smør  fyllet over hele flata og brett deigen.
 Brett en tredjedel over den midterste tredjedelen,  og brett den siste delen over midtdelen. Del lengdene i ca 12 biter.
Skjær ett snitt på midten av hver bit.
Tre den ene siden gjennom snittet og vend den ut på den andre siden. Gjenta prosessen 2 ganger.
Legg flettene på en stekeplate og sett dem til etterheving i ca. 30 minutter.
Pensle med egg –  Stek flettene i ca. 8- 10 minutter. De smaker best når de er litt brune og småsprø i kantene  . .  . . .


Jeg laga 2. emnet litt annerledes: Strimla opp den siste

tredjedelen før jeg bretta strimlene over midtdelen.