søndag 27. november 2016

Enkel strekkbom




Ikke alle mattene ligger pent på gulvet etter at de er tatt ut av veven.
En liten  strekk er på sin plass.

På husflidskolen hadde vi en strekkbom montert på en vegg. 
Ikke så greitt på ei lita vevstrue.

Mattene mine fikk en tur ut i snøen eller ble dynka litt med vann før de ble hengt opp over et rør.

To veksler ble montert i nedre kant og strammet med tre skrutvinger.

Tyngden består av plastflasker med vann.

lørdag 26. november 2016

Alltid noe å lære

Jeg har flere koner med entråda tynt ullgarn fra pleddproduksjon.

Etter at jeg så en gammel film om Sigrun Berg fikk jeg lyst til å veve "Sigrun Berg"-sjal - eller skaut som vi kalte det i Trøndelag.
Den som intet vover intet vinner. 

Jeg laga ei ganske kort renning med det tynne ullgarnet og tredde en tråd i hovel i 50/10-skei.
Det gikk relativt greit. 3 tråder røk underveis, men nå vever jeg og det ser bra ut.
Kan hende at jeg burde valgt 60-skei. men det vil vise seg.

Det andre jeg har lært er at det er viktig å la snellene stå samme veg når en lager renning.
Da vil en unngå snurr og trøbbel når en vever.
Viktig også at en ikke lar lange bunter henge fritt på noe tidspunkt før en knytter frem renninga.
Da unngår en at endene lager ekstra tvinn på seg.

fredag 25. november 2016

Snart julemarked

Nye matter er klare for årets julemarked.

De er fra samme svarte renninga hovla i rosebragdvariant.

Nå er jeg i gang med ullsjal på denne veven og så har en mattevev i 25/10-skei. 
Den blir litt bredere enn de vanlige og blir tykkere.

torsdag 24. november 2016

Ruter på vevstua også

Vi er tre som sitter sammen og vever på ei lita vevstue hver onsdag. De to andre er mer opptatt av jula enn det jeg er, så da blir det vel snart juleferie.
De har begynt å snakke om vindusvask og travle hjemmedager.

Jeg er i gang med en vanlig rutevev med innslag av filler.
Mange slags rutevev, men denne er vevd på 4 skaft og 4 trøer og nevnes ofte som  
- dobbelvev på enkel renning,
- taqueté,
- ruta dobbelbinding
- innslagsforsterket toskaft på to partier
- bindetrådsvev uten bunnbinding .  . .

Det er en vevnad med to innslagssystem, og det blir tykkere enn vanlig toskaft.
Bruker en to farger og slår inn med ulik farge annenhver gang, blir det en farge på hver side.

Hovlinga avgjør om en vil ha ruter og hvor store de skal være.


mandag 21. november 2016

Svart minimatte med rød/grønn bord

Av og til er det behov for små matter og her er en som ble som den ble . .

Det er grå og svart dongeri i kantene og en litt juleinspirert bord.

Enda har jeg et par matter igjen fra siste nedklippinga som ikke er helt klargjort.

søndag 20. november 2016

Litt mer om sveipekam med bøyler

Det er enda en fordel med denne typen sveipekam.
Den har en bred kant i bunnen og kan lett festes med skrustikker bak på veven.
Da har en mulighet til å svepe på veven uten å ta bort skaft, hovler og nedknytting.
Dette er en stor fordel om en skal ha samme hovling og nedknytting som var på forrige renning. 
Har en efsingene fra siste renninga på veven, sparer en mye tid på å knytte renningene sammen.

På bildet står sveipekammen festa til tverrstykket øverst på veven med skrustikker.
Skillepinnene er på riktig side av sveipskeia og bukta på renninga er festa til bomkjeppen.

Jeg bruker pådragningsknekt. På bildet går renninga  under bakre del av kontramarsen før den går over røret oppe. 
Det henger 2 kg's vannflasker som holder renningsfletta stram mens jeg drar på renninga.

Dette var ekstra spennende fordi jeg hadde renning av entråda ull av ukjent opprinnelse.
Det gikk bra og jeg er i gang med sjal i tynn ull.

lørdag 19. november 2016

Brettekant eller perleknuter i endene . .




Vanligvis knytter jeg perleknuter i endene på filleryene. 
Jeg slår inn noen innslag med filler i starten slik at det blir feste for vevspenna.
Så legger jeg inn noen få innslag av renningsgarnet i begynnelsen og avslutningen av hver matte.
Vevspenna har to oppgaver. Den holder riktig bredde og den gjør at kanten blir helt rett og ikke får den innsvingningen i midten som mattene lett kan få.

Det hender at jeg vever brettekant i hver side.
Da starter jeg med minst 10 løse innslag av renningsgarnet.
6 innslag med tynn fillestrimmel, 2 innslag med renningsgarn, 6 innslag med tynn fillestrimmel og 2 innslag med renningsgarn.
Det må være minst 6 cm renningsgarn i kanten til sammenknytting. Tre tråder i knuten gir usynlige knuter.
Her hjelper det ikke med symaskin. Det vil sprette opp når en falder.
Den kvite stripa med renningsgarn kommer ytterst og jeg syr fast kanten i det innerste innslaget med renningsgarn.


På bildet har jeg brukt jutegarn i stedet for tynn fillestrimmel.

Det ble ikke vellykka. Jutegarnet ble for stivt og kanten ble for vid og bølga seg. 
Heldigvis var det på en prøvelapp.

Neste gang bruker jeg tynne fillestrimler slik som HER

fredag 18. november 2016

Roser til besvær . .

Da jeg var på Glimåkradagene for en del år siden ble jeg så betatt av en enkel rosebord på toskaftbunn.
Det tok litt tid før jeg forsto hvordan den var hovla. 
Det er flere måter å gjøre dette på, men hovedsaken er at en lager litt trappetrinn på ei vanlig V-punkthovling.

En kan kanskje kalle det dobbelhovla, utvida rosengang, skridende eller en avart . . . 

I dag da jeg tok ei matte ut av veven, så oppdage jeg at rosebordene ble ulike, selv om innslagene var like.
Nå skjønner jeg hva som er feilen: 
- jeg har starta med ulik trøe på toskaften.

Heldigvis har det blitt slik på annen hver bord, så da er det ikke så feil på matta.

Planen er å ha den med på julemarked neste helg.





torsdag 17. november 2016

Sveipekam med bøyler

En moderne sveipekam med bøyler letter arbeidet med å spre renninga i riktig bredde før en sveiper renninga på veven.
 Det er 1 cm mellom hver bøyle og lett å regne ut hvor mange rensler som skal i hvert mellomrom.

Det vanligste er å la skillepinnene ligge bak sveipekammen og tre bukta inn på en stav på fremsida.
Da må en flytte skillepinnene i veven når renninga kommer  dit.

Her kan en legge papir eller stoff over bøylene , legge renninga oppå og skillepinnene foran sveipekammen . 
Så kan en spre renslene ned i bøylene etter som de ligger i skillet.

Når en er ferdig legges ei trelist inn fra sida, gjennom bøylene - slik at den låser trådene.

 jeg legger renninga i en pose for at trådene ikke skal henge seg opp i noe.

Så pakker jeg sammen sveipekam, skillepinner og posen med renninga. Stoff rundt og stramme bånd.

Da er jeg klar for å transportere det hele til vevstua i morgen.


Det er AK Sninickeri i Öxsabäck som selger denne som kalles rädkam.

Vi lærte å bruke slik sveipekam på vevopplæringa i Rauland og den er vel verd pengene. 
En sparer mye tid og den forenkler operasjonene - særlig når en driver på alene.



onsdag 16. november 2016

Bordløper med bølger i kanten




 Har strekt og dampet, med får ikke bort bølgene i kanten av løperen.  

Nå henger den over et rør - i strekk mellom to panelbord med 4 kg tyngde. 

Flekkene er vann som er spruta på.

Så får vi se i morgen om dette hjalp.


Løperen ble mye bedre - og jeg går god for metoden som jeg fant på Vävspolen.


Rødlilla rosebragdmatte klar

Da er første matta knytta for og er klar til julemesse. Litt trist å tenke på at den skal reise hjemmefra, men jeg har flere gardiner igjen og kan veve ny. Enorm så stor fargeforskjell det blir på bildet om det er tatt ute eller inne . . 
Det er den rødeste versonen som er riktig. Den lå ute i snøen.


Borden er i dobbel rosebragd - utvida rosebragd, fantasihovling eller hva en vil kalle den.

Noen vil si at det er daldräll .  .. 

tirsdag 15. november 2016

Klipt ned ny mattevev




Svart renning denne gang og både lange og korte matter - de fleste med roseborder.

Da blir det frynseknytting og klargjøring til julemarked i slutten av november.

Det er sørpevær ute og jeg har begynt å rydde til jul.

Da dukker det opp en del saker som går i Fretexkonteiner og noe som må vaskes og settes i stand.



Det røde skjerfet jeg vevde i fjor har fått snodde frynser og en vask etterpå.

Det er litt tett vevd, men ble mykere etter vask.
Har glemt hva slags mønster jeg vevde, men det er garn som ble farga i coolaid-saft.
Coolaid er i alle fall fargeekte. Ikke antydning til rødt i vaskevannet.


Jarekanter fra pleddproduksjon

Jeg har en del jarekanter liggende.

 Det er avskjær fra sidene av fabrikkerte pledd.

I utgangspunktet ser det ut til at de er fine å veve av, men de har ganske ulik lugg/ frynsekant.

Det gjør at ryene kan få partier med ganske ulik lugg.


Jeg brukte noen med kort lugg i Sonjarutene.


Det ble ikke helt vellykka, men det blir ei grei matte til å sette snøvåte støvler på.

Sonjarutene er ganske spesielle med toskaftpartier som veksler med mønsterpartier.
Øverst i vevprøven har jeg toskaftinnslag med renningsgarn og mønsterinnslag med jarekant.
I nederste del har jeg innslag med jarekant både i toskaftinnslag og mønsterinnslag.




Innslag med filler gir små sløyfer i mønsterpartiene. 

Det blir mer vellykka!

mandag 14. november 2016

Det ble dongeri igjen

I sommer satt jeg i sola på verandaen og klipte bort sidesømmer, lommer og linning på den store haugen med dongeribukser. 
Da er det enkelt å ty til dongeri når jeg vever - nå når snøen laver ned.
En enkel rosebord innimellom frisker opp.

Her er det svart renning som er hovla i "dobbel rosengang". 
Det blir også kalt fantasihovling og jeg tror ekspertene i Sverige sier at det er en daldräll . . 

Kjært barn har mange navn!

søndag 13. november 2016

Ny matte med roseborder

Jeg ser enden på renninga og er snart ferdig med ei matte i toskaft med rosebragdborder.

Rosebragd og rosengang er samme sak, men det er mange muligheter og blir så forskjellige uttrykk etter hva slags tykkelser en har på renning og innslag.

Ofte blir en skuffa fordi en ikke får frem de bordene en ønsker, og ofte forandrer borden seg etter hvilken vinkel en ser den ifra.

Den brede borden på bildet ser ut som en rad med kryss. 
Når jeg vevde var det en rad med roser . . omtrent som på bildet til venstre.

Jeg er ingen ekspert på rosebragd, men har inntrykk av at når en vever filleryer er det to hovedtyper.

- Rosebragd på toskaftbunn: da vever en et lerretsinnslag mellom hvert mønsterinnslag. Mønsterinnslagene er tykkere og ofte en annen farge.  Slik vever jeg vanligvis.

- Rosebragd med motsatt trøing: Da bruker en også tykkere mønsterinnslag i annen farge. En legger inn mønster og bunninnslag annen hver gang. 
Mønster på trøe 1- bunninnslag på trøe 3
Mønster på trøe 2 - bunninnslag på trøe 4
mønster på trøe 3 - bunninnslag på trøe 1
mønster på trøe 4 og bunn på trøe 2 . . osv
Ofte trør en flere ganger på trøene 1/3 osv for å få frem mer avlange mønstre. 

lørdag 5. november 2016

"Vindusrya" ferdig

Synes denne ruteinndelinga minner om gammeldagse vindusruter med sprosser mellom.
skulle jo ha tatt et bilde av baksida også, men nå er det mørkt i rommet og blitsen gir et dårlig bilde.

Jeg er litt bekymra for hvordan denne matta blir etter vask. 
De grønne fillene var skåret i strimler da jeg kjøpte dem.
Regner ikke med at de er vaska.
Er det syntetisk stoff, så krymper det ikke, men er det bomull er jeg usikker på hvordan det vil oppføre seg sammen med det blomstrede sengetøyet.
Strimlene er veldig tett vevd  - så jeg håper på det beste!

fredag 4. november 2016

Dongeri og rosa . .

Det går fortsatt i filleryer - selv om jeg har vært på kurs og lært om tradisjonsvev. 
Skal nok mimre om det litt senere, men nå er det rutevev som er i fokus.
Klipte ned Sonjarutene i går og har knytta for den første prøvelappen.
Der er det slått inn med nærliggende rester for å se om treinga er rett.
Er glad for alt jeg får brukt opp av rosa filler.
Rosa er en farge jeg helst ikke bruker.
Så ser jeg at denne fargekombinasjonen egentlig er ganske bra .  . .