mandag 26. oktober 2015

Rosengangbord til besvær

Det er et år siden jeg var på vävdagene i Glimåkra, Det var en fantastisk tur med mange inntrykk.

Ei fillerye sitter fastbrent i minne, men jeg skjønner ikke helt hvordan den er vevd.

Trodde at det var rosengang, men lurer på om det er en halvdreielsbord.

Om noen kan hjelpe meg blir jeg strålende glad.

Jeg har satt opp en løper tredd i vanlig rosengang og toskaft, men mine roser blir ikke som "Glimåkra"-rosen.

Nå har jeg bestilt Vävpoint for å prøve å finne ut om jeg kan forandre litt på hovlinga for å få ønska virkning

Jeg vil i alle fall prøve en grovere skei.
Nå er det cottolin i 60/10-skei.



Jeg liker ikke så godt når rosengangbordene blir kryss og v-formede.


Jeg vil ha enkel rosebord !!

Men jeg får det ikke til. . . 

Har eksperimentert med tykt og tykt innslag og med toskaftinnslag mellom det tykke i roseborden, men jeg blir ikke fornøyd.



torsdag 22. oktober 2015

Øyeskruer til trøene

Dagene forsvinner før jeg får nytta dem slik som jeg har planlagt.
I dag ble jeg skremt.
Vi får lokalavisa tre dager i uka: tirsdag, torsdag og lørdag.
I dag lå avisa  overraskende i postkassa enda jeg var sikker på at den hadde kommet i går også.
Det sto torsdag 22.oktober på avisa.Plutselig var onsdagen borte. 

Sånn er det å være pensjonist.
Dagene flyr og blir borte før en får registrert at de har vært der.

Høsten er fineste tida på året. 
Jeg gleder meg til å gå turer på gjenglemte stier mellom løvfall og snøfall.
Da er utsikten like fin som om våren.

Må bare en tur på vevstua og sitter der til magen vil ha formiddagsmat.
Så må jeg innom der igjen før jeg går tur med bikkja - og så er det middag og det blir mørkt og TV-tid.
Jeg er i alle fall igang med fillerye nummer to.
Så da blir det litt nytt å ha med på julemessa i slutten av november.


 Jeg har fått tak i øyeskruer med langt skaft og mutter.
De er dyre, men de letter arbeidet med nedknytting til trøene betraktelig.

Jeg slipper å bøye med dobbelt for å få snora gjennom hullet i trøa og splinten på undersida. 

mandag 19. oktober 2015

Mye om veving på youtube

 Det var bare tilfeldig at jeg fant Husflidens instruksjonsvideo på youtube. Det er da alle tiders for alle som har lyst til å veve når det ikke er vevkurs i mils omkrets akkurat når lysten er størst.

Den videoen er ikke av nyeste dato, men den er langsom og instruerende.

Svenske textilhemsjöjd har flere nyere videoer som også er lærerike.

En uhøytidelig filmsnutt om Pappvev var også lærerik. 
Morsom video med rask gjennomgang først, men som går langsomt og instruktivt i neste fase og som til slutt viser hvilke feil som er vanlig.

Jeg kom hjem fra Seljord vev i dag med skaftelås og en sak til å tre/hente opp snorer fra hull i trøer og veksler. 

Jeg har strevd med en heklekrok tidligere, men denne brukte vi på kurs og den funka veldig bra.




Det ble med hjem noen spoler med lin, cottolin og bomull som skal brukes til innslag i vaffelhånduker som skal sette opp på første vevstol som blir tom.

Skrekk og advarsel !


Reiser til Seljord Vev og garn i dag for å kjøpe skaftlås etter at jeg så dette bildet på Vävspolen!

Visste ikke hva skaftelås var før jeg brukte slike på vevkurs i Rauland.
Skal høre samtidig om han kan skaffe ny type sveipekam. 

Det er AK Snickeri ab i Öxabäck som lager denne stødige saken som er veldig bra å bruke.
Ser den stadig avbilda på Vävspolen, men det er først når en ser den i bruk eller får bruke den selv at en skjønner hvor den letter arbeidet.

   

..så enkelt og så effektfullt tenkte jeg, da denne renninga ble satt opp.

Fargeeffekt på lerretsbinding ser så fasinerende ut og jeg satte opp ei renning som kunne bli løper, håndkle og brikker.

Håndkle og brikker ble gitt bort. 
Løperen lå på benken sist jul og havna i vaskemaskina på for sterk varme.

Resultatet er til skrekk og advarsel !!




Høstens TV-strikk havna i plasposer i dag. Det er ganske mange luer og i tillegg noen skjerf og halser.

Håper at de havner hos flyktninger eller andre som trenger noe varmt på toppen i vinter.

De havner i Fretex-konteiner i løpet av dagen.

søndag 18. oktober 2015

I vevmodus igjen



Da har frostnettene gjort sitt inntog og jeg er ferdig både med honningslynging, tapping av honning og rengjøring av klissete kopper, kluter og kar.

Vintersesongen er i gang og gulvvarmen står på i vevstua.

Oppdaga en feil i gardinprøven - så jeg la et teppe over og gikk løs på ei filleryerenning i stedet.

Er så glad for at jeg tok imot alle vevene som ble "kasta" etter meg : "hvis ikke du vil ha veven, så går den på bålet"

For omlag 10 år siden satte vi opp en driftsbygning for birøkt med plass til hobbyrom. 
Det står pr i dag 6 vevstoler med renning og en uten. Enda ligger det to vever på lager . . 

Det har vært spørsmål etter filleryer med rødt i, så da er jeg i gang med ei rye med 20 cm lange striper i rødt med kvitt og kvitt med rødt.

Det blir julemarked i november og da bør jeg friste med noe i rødt, så får jeg inspisere  gardinfeilen senere.

Jeg trives med panamarenning.

 Når jeg trer 2 tråder med 12/6 i hovler og i annen hver tinn, så blir rya tett og tykk. Innslaget dekker mye av renninga.







fredag 16. oktober 2015

Rosenkransbragd

Da jeg googlet rosenkransbragd kom jeg til "Den norske husflidsforenings håndbok i veving" av Caroline Halvorsen. Boka ble utgitt første gang i 1904 og har kommet i flere utgaver.
 I utgaven fra 1941 sto det verken bilde eller fremgangsmåte, men det gjør det i utgave 8 som kom i 1948.
Mønsteret ligner til forveksling en vevnad som var svært populær på 1950-tallet.
Renning og innslag er i to farger av samme litt stive ullgarn. Det kan ha vært shoddygarn.( spunnet av gamle ullfiller) 


Teppet ble trolig vevd og solgt over store deler landet og ble ofte brukt til slitasjetrekk i lenestoler eller til veggtepper.

På vevkurs i Rauland ble det satt opp ei renning i kvit ullspissgarn og vi vevde prøvelapper av Rosenkransbragd for å finne riktig tetthet og for å se hvordan mønsteret ble.





 Uttrykkene ble ganske forskjellige etter 
 - hvor tett renninga var, 
 - hva slags innslagsgarn en brukte 
 - fargevalg på innslagsgarn







Stoffet blir ulikesidig.

Grønn prøve viser begge sider og har minst ett feilinnslag.


Det er mer enn hundrede tråder i både hovlings og trøingsraporten, men er raskt å veve - bare en har hodet på rett plass og ro rundt seg.

Vevd med 8 skaft og 8 trøer.

Brukte skei 30/10 på de første to prøvene, men tredde om til 40/10 da stoffet ble glissent. 
Stoffet kunne eventuelt toves.





torsdag 15. oktober 2015

Sveipekam og svevende veksler

SVEIPKAM
Har aldri brukt sveipekam eller sveipeskei, men ei grov skei - 25/10 eller 30/10 til å fordele renningsbredden før renninga går  i vevstolen.
Mer enn en gang har jeg vært nødt til å starte på nytt fordi jeg har regna feil.  
Renninga ble for smal eller for bred.
Hvis vevstolen er kort kan det få konsekvenser for de ytterste trådene når en skal veve.
Etter å ha sett moderne sveipekam i bruk, frister det å skaffe seg slik.

Denne har en stødig bunn som står godt på bordet og er lett å feste både bak på veven og i slagbommen.

Det er flere måter å tre sveipkam. Denne fremgangsmåten sparer arbeid:


 - Vevbredden er markert på sveipskeia med to svarte tråder.

- et papir legges over tinnene.

- renninga legges på papiret med skillepinnene foran sveipskeia.

- Det er 1 cm mellom hver tinn og det  letter regnestykket med å fordele renslene  i riktig bredde.


- Når renninga er på plass legges låsepinnen i sveipskeia, setter den i slagbommen og sikrer med bånd i hver side. 
(låsepinnen vises på første bilde under det blå båndet. Den tres inn fra siden og holder renslene på plass.,)

 Skillepinnene er nå på riktig side av slagbommen og bukta på renninga festes til sveipestokken og snorene på garnbommen - før en sveiper på renninga.


Den svart/kvite renninga på bildet blir sveipt på fra bakre bomstokk fordi renninga skal knyttes sammen med gammel renning.
SVEVENDE VEKSLER.
 Hvis en har en liten eller gammel vev som  er utforma slik at en ikke kan ha veksler som er festa på siden, kan en bruke svevende veksler for å  gjøre nedknyttinga mer stabil.


Disse vekslene er festa til underskaftene i hver side.
(På bidet er det også underveksler som er festa i siden.)

De to siste bildene er henta fra Nodland sine vevtips.

Der finnes god forklaring på hvordan en gjør dette.
De har også andre gode tips som er bra å få med seg.
svevende veksler henger i kroker fra underskaftene
Kroker som skrues fast i veksler, trøer og unrerskaft vli lette arbeidet med underbindinga.









Saksa fra NODLAND:


Tips 3 Vevstol - Svevende veksler

Noe som kan forenkle vevingen er å bruke svevende veksler. Da henger overvekselen i underskaftet i stedet for å være opplagret i ene enden. Skal du ha svevende underveksler, må det lages veksler som er forbundet med vipper i kontramarsj ved hjelp av snorer i hver ende av vekselen. Det er en større prosess hvor det må lages mange nye deler.
En overveksel kan veldig enkelt klargjøres til svevende. Det aller enkleste er å ta vekselen av opplagringen og knyte snorer i hver ende av vekselen og opp til underskaftet. Du må muligens borre nye hull i vekselen for at det skal passe til riktig antall trøer. Det må tas utgangspunkt i midten av vekselen, og få et riktig antall hull på hver side av senterpunktet. Det er normalt ikke nødvendig å kutte vekslene på lengden. Vil du gjøre det litt mer sikkert og permanent, kan du skru inn kroker til snorene.
Du oppnår følgende fordeler:
  1. Over- og underveksler vil ikke slå sammen eller hekte seg sammen. Det hindrer støy, og du slipper å sparke fra hverandre veksler når du skifter skill. Dersom over- og undervekslene slår i hverandre, kan du risikere at du ikke får fult skille.
  2. Det vil være litt lettere å trå ned trøer, da vekslene ikke er festet i ene enden, men følger skaftet helt parallelt.
  3. Det vil bli samme kraften på hver ende av skaftet, noe som gjør at det vil gå jevnere opp og ned. Dette er et særlig problem med hester og trinser, hvor skaftene ofte dras for mye ned i ene enden. Den svevende vekselen vil erstatte springhesten som ble/er brukt enkelte ganger for å få et mest mulig vannrett skaft. Løsningen er ypperlig til hester og trinser.
  4. Du unngår at snorer ned til trøene går på skrå. De knytes rett ned til sin trøe.
  5. Ved å bruke kroker er det veldig enkelt å henge på plass skaftene etter som du skal knyte ned til trøene. Alle snorene er like lange.

onsdag 14. oktober 2015

Knytte sammen renninger

Har vært på intensivt vevkurs der vi lærte å knytte sammen renninger bak i vevstolen.

Tidligere har jeg knytta sammen gammel og ny renning foran på veven.
Er ikke sikker på hva som er enklest/ greiest, men her er fremgangsmåten på å knytte sammen renninger bak på vevstolen.

Her var ferdigvevd stoff  klipt ned og restrenninga var knytta frem.
Den nye renninga ble sveipa på garnbommen uten å ta bort verken hovelskaft eller nedknytting.
Vi bandt sveipekammen fast på bakre bom og dro renninga over øvre bomstokk for strammimng.

Etter påsveiping ble både ny og gammel renning klipt opp i enden.

VIKTIG :
Vi la en bred teip over fremknyttinga på brystbommen, så knytteendene kunne holdes stramt uten at de ble dradd når en laget knutene.



Hvis en vever  et stykke før en klipper ned og limer klippekanten vil teipen være unødvendig.

En må da feste den limte flata til kjeppen foran veven slik at en får stram renning mot knyteendene bak hovlene.






Tida er inne til å sette seg inn i veven og knytte sammen renningene med solide knuter.

Lange knyteender er lurt - så klipper en av til slutt, når en har dradd knutene gjennom hovler og skei.



søndag 4. oktober 2015

Fremdeles i fargemodus


Det går en fargevind over Norden. Mange er med i aktive fb-grupper som omhandler farging med  sopp, kjuker og andre fargeplanter.
Jeg finner ikke mye aktuell sopp, men kjuker har det blitt en del av.

Fant en spennende brun kjuke med porer på undersida som så ut som semsket skinn. Fant ikke ut hva for en sort det var, men den ga fin brunfarge.
Bildet viser ubeisa og alunbeisa garn.

Når en blir ivrig og leter i bokhylla dukker det opp bøker som en nesten har glemt at en har. Ei svensk bok om farging med sopp passa fint å lese nå.
Så fant jeg heldigvis igjen den gamle boka som Johanne Nylænd fra Rauland skrev først på 1900-tallet.


 Jeg fant lungelav som ble helt grønn i gryta. Fargen ble brun både på alunbeisa og ubeisa garn.


Bra å ha et skikkelig termometer som tåler en støyt. Temperaturen bør ikke komme over 90 grader når det ligger garn i kjelen. Da vil garnet bli skadd.












Jeg har farget med krapp og cachenille tidligere i sommer for å få røde farger.

Nå la jeg ei hespe garn i ettersuppa og fikk en lys rødfarge. Den skal overfarges med blått senere i høst.


De tre garnbuntene som ligger på bildet under er alunbeisa garn i
 - krapp/cochenillesuppe
 - brun kjuke
 - valnøttblader.

Det står et valnøtt-tre i nabolaget, men bare ei nøtt hadde falt ned. Bladene så så friske ut at jeg tok de med hjem.
De gå en fin grønlig farge.