torsdag 31. desember 2015

Så er det slutt på jula

Gubben og jeg ble enige om at i dag er det en helt vanlig torsdag.
Da siste julegjestende reiste, flykta vi til hvert vårt hobbyrom - bort fra julemat og late dager.
Jeg kom i gang med rosebord-rya jeg hadde starta på før jul og fikk vevd første roseborden.
Både det brune og det lyse stoffet er litt blanke gardiner, mens bunnen i roseborden er matt sengetøy.

Jeg fikk borden slik jeg drømte om at den skulle bli, men ser at dynetrekket har gitt noen veldig synlige mørke parti. Håper det blir borte i helheten når fillerya er ferdig.
Gubben kom inn med 4 ryeskytler som jeg hadde bestilt. Ryeskytlene har lett for å bli med i sekker og kartonger med filler som havner på fillelageret.

tirsdag 22. desember 2015

Jula kommer sigende

Jula kommer langsomt hit, men nå lukter det tente lys, nystekte brød og kaker. 

Innerst i et skap dukka det opp to lysestaker som ble pussa og fikk røde lys.

Det passa bra på den nye grønne løperen.
Noen svibler havna i en bolle med grønn mose - og dermed ble det jul i stua.


Siste handleturen ble tatt i dag og nå er det bare å ordne det siste som må til for å få julestemning.

Elgsteika som lå i krydderlake smakte fortreffelig og var mør som smør.
Så lettvint og så godt.

Gammel slagbom og ny tekanne







Har hatt liggende overdel av en gammel fin slagbom.

I går ble den oppheng til et åkle.




Ny tekanne kom til huset.
Blir spennende å se hvor lenge den glasstuten holder . . 

søndag 20. desember 2015

Julekos med halvdreiel på fotskammelen




Fant endelig et greit bruksområde for en rest av en halvdreiel som har ligget litt for lenge. 
Så at den passet perfekt til en fotskammel til kosestolen min.


Her har jeg tenkt å tilbringe store deler av jula med julehefte og bøker.






 Det er filler i mønsterinnslaget og dobbellagt bomullsgarn i bunninnslaget.
Renninga er 12/6 ryerenning.

Mønsteret fant jeg på Vävspolen for ca ett år siden - og jeg falt pladask.

Elgsteik med Telehiv

Dette er en utmerket måte å lage mørt og smakfullt pålegg av elgsteik.

Oppskrifta kommer fra "turbobudeia" Bodil Nordjore fra Vest-Telemark.

På bildet ligger steika i lake etter at den er tatt ut av ovnen.



Steika var så lang før steiking at den ikke fikk plass i noen av mine ildfaste former, så da fikk ei brødform gjøre nytten.
Det var i grunnen veldig greit for da ble steika nesten dekt av lake.

Jeg satt inn forma seint i går kveld og tok den ut i dag tidlig. 
Da hadde det ikke kommet ut en dråpe kjøttkraft, så da regner jeg med at den er uhyre saftig!
Blir spennende å skjære i den klokka 12, for da har den ligget 4 timer i lake.


    Elgsteik med telehiv

1-2 kg elgstek
1,2 liter vann
2 dl salt
2 ss sukker laurbærblad
12 knuste einebær
1 ts grovmalt pepper

Stek kjøttet i en langpanne i 10 timer på 90 grader i varmluft.
Sett i steketermometeret når det har gått 8–9 timer. Kjernetemperaturen skal være 65 grader når kjøttet er ferdig. Et stort kjøttstykke kan kreve opp til 12 timer i stekeovnen.
Så er det tid for «spa-behandling»:
Bland alt krydderet i vannet i en kjele og kok det i 3–5 minutter.
Avkjøl laken.
Hell den kalde laken over den varme steken. La den stå i krydderbadet i 4–6 timer, men ikke lenger. Da kan telehiven bli for salt. Tida i krydderbadet avhenger av størrelsen på kjøttstykket.

onsdag 16. desember 2015

Dongery innslag i rye og bomullsnøre i løper




Endelig har jeg knytta frynser på den siste rya som ble vevd ned på ei gammel vev med ei restrenning med grå firelagt tynt bomullsgarn. 
Dongery ryer er greit å ha på kjøkkenet. De tåler å få litt flekker.

Over nyttår skal det opp ei svart renning i den vevstolen som står på Askeladden, ei lita vevstue der vi vever hver onsdag.
 Andre løperen på den lille vevstolen med grønt innslag. Det er bomullsnorer jeg kjøpte da vi var i Glimåkra i 2014. 
Her kommer rutevirkningen godt frem fordi annet hvert innslag er mye tynnere.

Planen er at den skal klippes ned før jul og ligge på det store spisebordet. 
Hvis jeg ikke har målt feil så skal den være 150 cm lang.
Den første løperen hadde innslag med rosa filler.
Rosa er ikke min favorittfarge og jeg bruker den gjerne til prøveveving.

Veldig enkel rosebord

I  et av de siste numrene av Vävmagasinet i 2015 sto oppskrift på ei fillerye med en enkel rosebord.

Hovlinga er V punkt som til rosebragd, men det er bare tre trøer.
Den minste vevstolen min har bare tre trøer så da var saken enkel.

Jeg tredde med anna hver brun og beige 12/6 og laga rutemønster - fargeeffekt.

De to første løperne fikk tykt og tynt innslag, men i denne jeg vever nå slår jeg inn med bare filler og gjør litt mer ut av borden.


Prøvde meg frem først på hvit renning.
Det må litt prøving og feiling til før en finner ut hva slags muligheter en har.


fredag 11. desember 2015

Ny rosebord etter vellykka sammenknytting

Jeg fikk prøvevevd en halvmeter på slutten av gamlerenninga før jeg måtte dra knutene gjennom hovler og skei.

Så laga jeg en bord som jeg ble fornøyd med på den svarte renninga.

Er ikke sikker på hva slags filler jeg skal bruke i denne renninga.
Har alltid tenkt at det må være mørke filler i svart renning.


I roseprøven er det lyse grått og det blir i grunnen fint mot det svarte.

 Det ligger ganske mye svart vadmel på loftet som i alle fall skal brukes her.

Det gikk bra å få knutene gjennom både hovler og skei.
Ikke en knute gikk opp.

Dette var en grei og lettvint måte å få inn ei ny renning når en skal ha samme hovling som i den gamle.


 - Sammenknyttinga gikk raskere enn jeg hadde trodd.

 - alle knutene tålte påkjenninga

 - en sparer mye renning 


torsdag 10. desember 2015

Sammenknytting av renninger bak på veven


Jeg kom til enden på ei renning som var tredd i dobbelhovla rosebragd med 27 tråder i rapporten.

Jeg vil ha samme hovling på neste renning og sparer mye til på å  knytte den nye renninga sammen med den gamle.

I går laga jeg ei svart renning på 270 tråder - like mange som på den gamle kvite.

270 tråder 12/6 på 24 m veier 2,3 kg

Veven står slik til at det enkleste er å knytte renningene sammen bak på veven.

Da fester jeg vevskeia  rett over garnbommen og drar renningsfletta opp over "toppstaget".

Renninga henger foreløpig på veven i en plastpose.

Jeg må klippe av enden på den kvite renninga før jeg får overført den nye renninga til sveipekjeppen bak på garnbommen.



Den siste fillerya på den kvite renninga er ikke klipt ned, og jeg har ikke gjort noe med den påsittende kvite renninga før jeg er klar til å sveipe den svarte renninga på veven.


Da klipper jeg av den gamle renninga og fjerner garnendene garnbommen bak.


Ettersom jeg har skillepinner på den nye renninga så kan jeg like godt fjerne skillepinnene på den påsittende renninga.



Når jeg skal knytte sammen, så vil jeg finne riktig rekkefølge fra hovlene.







 Her har jeg fjerna endene på den kvite renninga og fått på plass den svarte renninga på garnbommen.

Rennestikker og papir ligger klart og jeg kan begynne påsveipinga.

Renningsfletta ligger nå spredt utover "toppstaget" oppe, bak på veven og under ei tung pappeske som står på gulvet et godt stykke bak veven.

Når jeg sveiper renninga på, så draes pappeska mot veven.
 Når den kommer inntil veven stopper jeg opp og flytter eska og renningsfletta så langt bak den kan komme.

Jeg rister på renningsfletta og lar den spre seg utover "toppstaget" før den går ned og gjennom skeia, mellom skillepinnene og på garnbommen.
Jeg legger inn papir og stikker fra samme plass som jeg sitter når jeg drar på renninga.

Det går helt greit å være alene i denne prosessen.
Det tok litt over to timer å få renninga på plass.

Bukta på den svarte renninga ble klipt opp og knytta sammen med den gamle renninga.
Det blir spennende å se i morgen om knutene går fint gjennom hovlene og om det har blitt ujevn strammimg på renninga.

Jeg sitter på en vevkrakk inne i veven når jeg knytter sammen de to renningene.

Det går relativt raskt og jeg sjekker hver knute at de sitter godt.
Det tok noe over 3 timer før jeg var ferdig med de 270 knutene.






onsdag 9. desember 2015

Lange filleremser


Denne måten å lage lange filleremser på har jeg hørt og lest om, men aldri prøvd. Det hørtes så enkelt ut, men sannelig måtte jeg prøve og feile noen ganger før det satt.

Endelig fikk jeg prøvd metoden med å lage virkelig lange filleremser av en stykke stoff.

Ei gardin ble sydd sammen i de korteste endene. 
Jeg la stoffendene så vidt over hverandre og sydde sikksakk-søm.

Den ble som en tunnel.





Så ble den bretta sammen på skjærefjøla, slik at en brett ble liggende enkel.

Jeg skar gjennom det doble stoffet  og lot den enkle enden ligge like hel.



Så kom den operasjonen som er lett å bomme på.

Stoffet ble bretta ut - slik at den øverste enkle delen ble liggende på underlaget. Det er den delen som det ikke ble skåret i.

Nå er det enklest å bruke saksa og klippe PÅ SKRÅ. 
Ikke så lett å se på bildet, men klipper en ikke på skrå vil en få bare runde "tønnebånd". 
Nå ble det metervis av gardinstrimler som kunne linnes opp på matteskyttelen.

Jeg har skrevet om det en gang tidligere. Der er bildene tydeligere . . Se HER

mandag 7. desember 2015

Det var en gang et fuglekirsebærtre . . .

Det var en gang tre trær som vokste opp  sammen. Ei bjørk, ei selje og så var det et tre som var litt annerledes.
De var venner og vel forlikte helt til de kom i tenårene. Da skjedde forandringer. 
Bjørka hadde jo kommet med museører hver vår og nå kom selja med kattlabber. 
Det tredje treet kom med kvite blomster .  .

Året etter sto det tredje treet i full flor med kvite blomster på hver grein!

Selja og bjørka ble først himmelfallen, så stramma de seg opp og gjorde seg staute for den vakre prinsessa.
Da høsten kom fikk prinsessa røde bær og treet ble fylt av fugler som koste seg med bærene. 
Det var et fuglekirsebærtre!

Årene gikk.
Bjørk og selje konkurrerte om kirsebærtreets gunst. Hun kunne ikke bestemme seg og syntes frierne ble for innpåslitne og prøvde å ta beina fatt, men det var jo ikke så enkelt. . . .

Hver gang jeg ser på de tre så lurer jeg på hva som ville skje om vi fjerna en av frierne. 
Hva ville hende med kirsebærtreet og hvem skulle vi fjerne?

Det er ingen trær som er så vakre som dette.

Hver vår står det dryssende fullt av kvite blomster.

Hver sommer står det med røde bær  som fuglene elsker. 

Hver høst er bladene som et flammehav.


Om vinteren legger snø og frost seg på grenene og på den skrå stammen.

Kikker en litt nærmere på stammene, så ser det ut som om selja holder på å gi opp.

Spørs om det er den som må bøte med livet og bli til varme i ovnen.

Hva skjer med de to andre trærne da?

Tenk om kirsebærtreet segner om av sorg og savn .  . .

En skal ikke tukle med naturen.


søndag 6. desember 2015

Rosengangfantasi på toskaftbunn

Er ikke sikker på om jeg har knekt rosengangkoden helt, men etter å ha fulgt flere diskusjoner på Vävspolen (klikk på 46 komentarer under bildet) så har jeg forstått og lært en god del om rosebragdborder i filleryer. 
Jeg har funnet frem til den filleryeborden jeg har lett etter, men ser at jeg må finpusse litt på utførelsen.

Jeg så et par ryer da jeg var på vevdager i Glimåkra i 2014 som hadde roser som ikke hang helt sammen. 
Har prøvd meg frem og har funnet ut at hovlinga kalles rosengangfantasi eller dobbelhovlet rosengang. 
Jeg vil jobbe videre med den roseborden som er i mønstret stoff.

Renninga er snart slutt og da skal den knyttes sammen med svart renning, så får jeg litt trening i sammenknytting også.

lørdag 5. desember 2015

Nyere svensk webside om oppsetting av vev

En moderne svensk webbside som viser i ord, bilder og film hur man sätter upp en väv. Sidan är tänkt som ett komplement till litteratur och demonstrationer.

En annen nyttig side som viser mange ulike artikler og vevdiagrammer finnes HER
Blir mye rydding og vaksking i adventstida, men jeg har knytta frynser på noen filleryer mellom slagene.

tirsdag 1. desember 2015

Herlige adventsdager





Jeg tenner et par lyslykter som står på trappa  når jeg går tur med bikkja for å hente dagens avis.


 Himmelen er mørk når vi går i otta, men snøen lyser opp og knirker under beina når jeg går.

Trivelig å komme tilbake og se lysene på trappa og kuleeineren som har fått lysnett og snødryss.



Det er noe helt spesielt med denne tida på året når første snøen har lagt seg.
Dagene er korte, men så lyser vi opp den mørke delen av døgnet med mer eller mindre kunstige lys.





Det er så herlig å lage spor i den jomfruelige snøen. Bikkja går først og jeg lager spor speilvent av hennes.


Himmelen var mørk og urolig i går.
 I dag morges var det stjerneklart.



Har noen flere ryer som trenger frynseknytting, men det blir ikke så mye veving nå før jul.

Det blir mye vask, rydding og kasting i adventstida her i huset.

Er ikke så glad i å vaske, men det er blitt tradisjon å vaske vinduer før adventsstjernee skal på plass, og da er jeg i gang.

Minst ett rom hver dag - og det tar tid for det er mye i hyller og skap som må sorteres og kastes eller flyttes.

Det blir 3-4 luer ferdig i uka også og nå ligger en stabel klar for Fretexbeholderen.



lørdag 28. november 2015

Enda ei rye

Renninga på den store veven på Askeladden vevstue tok slutt og vi klipte ned de ryene som var vevd der.

Det er tydelig å se at det ikke er  brukt vevspenne. Stripene går i bue.
Det var ei gammel renning som sto på veven som var gitt i gave fra et dødsbo. Den var grå og hadde 4 tynne tråder i hovel. Tipper det var 20/2.
Jeg har knytta frynser og kommer til å legge den opp på bruktutsalget, så kan salget gå til husleie for vevstua.

Ellers så har vi satt opp stillas for å smøre tjære på en uthusvegg.
 Det er egentlig i seneste laget, men det heter fra gammelt at tjæra skal på mellom løvfall og snøfall.
Det gikk fint i går for da var det mange varmegrader. I dag gikk det tregt for veggen var kald. Tjærespannet står i varmt vann, men det hjalp lite i dag.

Vevstua mi er bak det vinduet som er på det umalte partiet.
Vinduet helt øverst hører til på fillelageret mitt. Der er det hyller, sekker og esker breddfulle av filler i alle farger.

fredag 20. november 2015

Endelig . . .

Da har jeg roseborden klar. Den er ikke perfekt, men jeg skal jobbe med den og kose meg med farger og bredde på filleremsene til jeg får den litt rundere og litt større.

Jeg liker denne bedre enn den vanlige rosengangen der rosene henger sammen.
Det er i alle fall en enorm lettelse å ha forstått hvordan en går frem for å endre mønsteret til å bli slik en vil ha det.
 

Jeg har en annen vev oppe med en mindre rosebord.
Det er en vev med bare tre trøer.
Beskrivelsen sto i høstnummeret av Vävmagasinet som fokuserte på filleryer.

Jeg har hovlet med annen hver grå og brun 12/6 og slår inn med annen hver rosa remse og tråd, slik at det blir en fargeeffekt der renninga skifter ved borden.

Dette er en prøve, men det ble som jeg hadde håpet.
Kanskje blir det en løper til en benk.


torsdag 19. november 2015

Rosekoden er knekt

Endelig har jeg funnet ut hvordan den blå/gule roseborden fra Vävdagene i Glimåkra er vevd.
Det er en nydelig følelse, selv om min bord ikke er helt perfekt enda.

Jeg har vevd to innslag etter hverandre, og da blir ikke rosa så tydelig som om det var bare ett.
Jeg måtte bare få tatt et bilde - da det gikk opp for meg at koden er knekt.

Jeg fikk hjelp av en på Vävspolen.
Hun kalte hovlinga for: - fantasihovling inspirert av rosebragdhovling, eller V-punkt hovling. Koblinga er batavia.

Jeg er egentlig glad i å gå tur, men dette har plaga og engasjert meg i lange tider.
Det siste jeg tenkte på før jeg sovna og det første som dukka opp i hodet når jeg våkna.

Nå har jeg hele vinteren å prøve meg frem med farger, innslag og mønstre.
Så skal jeg ta meg tid til å gå flere turer med bikkja.

onsdag 18. november 2015

En herlig sofa

Denne sofaen står i kaffekroken på vev og garnsenteret i Seljord.

Sofaen er svært myk og ikke særlig god å sitte i, men det er fint å sitte i en stol på andre sida og nyte synet av det herlige stoffet den er trukket med.
Ser ut til å være halvdreiel.

Jeg har vevd noe som er svært likt og blir like imponert hver gang jeg ser oppskrift på noe som ligner - at en kan veve så spennende mønster på 4 skaft og 4 trøer.



Så har jeg knytta frynser på siste fillerya som skal være med på julemesse til helga.

Det ble mye rødt i de siste mattene, men så fikk jeg brukt opp noe av alle fillerestene.

tirsdag 17. november 2015

Toskaft med rosebord

Det skulle bli en rosebord, men når jeg ser på bildet så ser det ikke så bra ut.

 Heldigvis ser det bedre ut i veven.
Hvordan det blir når matta kommer ut av veven vil tiden vise.
Kanskje blir det før jul.

Jeg prøver meg frem, men har ikke fått til roseborden slik jeg ønsker denne gangen heller.

Hovlene er tredd i utvida v-punkt - en sikksakkvariant.

Koblinga er batavia.

Jeg vil gjerne ha rosene med større avstand slik at en ikke fornemmer kryss.
Jeg vil ha mer "luft" mellom rosene - dvs mer toskaft/bunn.

skal trø annerledes på neste rye.




Her er inspirasjonskilden. 
Matta hang på en vegg på Glimåkra på vevdagene i 2014.

Lærer mye på å prøve å knekke koden!

torsdag 12. november 2015

Enda ei matte som i hovedsak er rød

Det ble frynser på denne fillerya også.
Tror det er vanligst her i landet med perleknuter og frynser..
Det går raskt i vevinga og raskt i etterarbeidet.

I Sverige er det en annen tradisjon. De legger mer arbeid i kantene på ryer og tepper.

Textilhemslöjd  har tips på flere slags avslutning. 
Jeg har prøvd ut flere metoder, men ender opp med det samme gamle og er i grunnen fornøyd.

onsdag 11. november 2015

Fillerye og sakseholder


Første fillerya er ferdig til å bli med på julemarked.

Den er frisk i fargene og passer kanskje best på et litt mørkt rom.
skulle gjerne vevd en ny i rødt og grønt eller rødt og svart - siden det er jul snart.

Hadde aldri trodd at jeg skulle bli så avhengig av face book. . . 

Jeg er innom flere ganger for dagen for å se om det er kommet nye innlegg på de to vevsidene: VEVING og Vävspolen.

Det er mye å lære og mange synes det er fint å dele tips og inspirasjon.
Vanligvis blir en medlem på dagen når en ber om det.
En må da være medlem av face book.

Denne sakseholderen på sida av veven skal jeg kopiere i morgen den dag.
Saksa mi ligger på vevkrakken og går stadig vekk i gulvet.

Det er Karin Korske som la tipset ut på Vävspolen.