søndag 26. juli 2015

Plantefarging - spennende hobby


Det er flere bøker om plantefarging på markedet.
De fleste er noen år gamle, men Eva Lutnæs har nylig gitt ut boka Plantefarging 

Hun har også ei fb-side som heter
Plantefarging der hun legger ut nytt stoff.

Jeg har to gamle bøker som er å anbefale.

- Farging med planter av Esther Nielsen
- Plantefarging av Sandberg og Sisefsky

To grundige og gode bøker som utfyller hverandre.
 Den første med historikk og den siste mer teknisk med mange oppskrifter.

Så fikk jeg tak i Plantefarging med urter, sopp og lav av Erik Sundstrøm. (2003)


Den virker spennendeog jeg har lyst til å farge med sopp - noe jeg aldri har prøvd.


Jeg har også et hefte fra nyttevekstforeningen:  Farging med lav

Det er ei diskusjonsgruppe på facebook som heter Sopp og plantefargegruppa

Her kan en bli medlem, spørre og lære.

denne sida  står det enkelt forklart hvordan en skal behandle garn og planter før en begynner å farge og det står noen oppskrifter.

Det vanligste er å bruke ubleika ullgarn, men en kan også prøve med blandingsgarn og pastellfarga garn.
Loddent og løst tvunnet garn egner seg ikke. Det vil tove og filte seg sammen.

Hillesvåg ullvarefabrikk selger garn i hesper beregna på plantefarging. Det er lurt å dele 100grams hesper i to.

En kan linde opp 50-grams bunter i ei garnvinde, hespetre eller stolbein til hesper.
Siste enden på hespa bindes sammen med en bomullstråd - løst rundt hespa.
 Minst tre bomullstråder bindes løst om hespa for å lette arbeidet med å floke opp garnet etter farging og vasking.

Disse fargeprøvene  er stort sett planter fra naturen.
Blått og rødt er av indigo, krapprot og kochenille som må kjøpes.

Det finnes norske fargeplanter som gir rød og blå farge.
MAUREROT finnes i mange grøftekanter og gir omtrent samme farge som krapprot. Maurerøttene er små og det er arbeidsomst å dra de opp.
KORKJE er en lav som vokser på stein og fjell langs kysten enkelte plasser. Den gir rødfarge omtrent som kochenille, men er lite lysekte og fargestoffet er ikke oppløselig i vann.
VAID er en skjermplante med gule blomster og blålig grønne blader. En må ha mange blader for å få ut fargestoffet som ikke er vannløselig.
 
Jeg har vaidplanter i hagen og korkje på lager.
Planen er å farge mer til neste år, når vaidplantene har blitt flere.

lørdag 25. juli 2015

Brunt garn med steinlav

Siste fargegryta i denne omgangen er steinlav ( fargelav)som skal gi brun farge.

Laven kan være grå, brun eller svart og vokser på stein eller fjell.
Den er lettest å skrape av i vått vær.
Hvis en tørker den før bruk er det lettere å beregne hvor mye garn en kan ha oppi.
 
Jeg brukte 400 gram lav til 100 gram garn og trodde at jeg skulle få en mørkere brunfarge.
 
Den tørka laven lå i vann ei natt før jeg la i garnet og varma opp.
Det skal bli bra farge med ubeisa garn, men jeg brukte alunbeisa garn siden jeg har så mye på lager.
 
Det blir en del rusk i garnet når en farger med garn og lav sammen i gryta.
Av erfaring vet jeg at fargen ikke blir så mørk når en farger i avsilt suppe.

Bildet under viser grått garn av trollheggbark og brunt garn av steinlav.

torsdag 23. juli 2015

Grålig farge med bark




Bark av trollhegg har ligget på lager i mange år. Så lenge at jeg ble ganske overraska da den dukka opp.
Jeg ville gjerne ha grålig farge på garnet og valgte å bruke jerngryte.






Barken kokte i flere timer og jeg la lokk over med en stein på for å holde barken undre vann.


Det ble en sterk brunfarge på fargesuppa og jeg så for meg et mørkebrunt garn.

Dagen etter silte jeg bort barken og la i alunbeisa garn.

Garnet lå i gryta som holdt om lag 85 grader i en times tid.


Garnet fikk ligge til neste dag og nå henger det til tørk sammen med garn farga i steinlav og en ny garnbunt farga i "rabarbrasuppa" som var proppfull av farge fremdeles.




Det er flere bruksområder for store lokk når en farger.

- det er fint å vifte med for å få bålet til å brenne
- det er godt å dekke til leggene med når en står foran ei varm grue.

- så er det selvfølgelig fint å legge over gryta når den settes til side fordi fargebadet er mer enn varmt nok.

Det er lurt å ha ei øse eller flaske med vann stående for å helle i fargegryta når temperaturen stiger for raskt.

Fargene på bildet under er ganske så misvisende, men barkefargen er den grå nummer 3 fra venstre
Bark av trollhassel og av steinlav
 
Bildet til venstre viser den grå fargen av trollheggbark og den brune av steinlav.
---------------------------------------------------

Garnfargene på bildet under er fra venstre:
- 2. bad i rabarbrablader
- 1.bad i rabarbrablader
- bark av trollhegg
- islandslav
- trådlav(kråkestry)
- steinlav (fargelav)

De to siste ser rosa ut på bildet, men de er i virkeligheten brune.

onsdag 22. juli 2015

Farge med islandslav

Islandslav til venstre og trådlav til høyre
Følte meg som ei trollkjærring da jeg satt der i blomsterenga med rykende gryter over utegruer.
I jerngryta står det fremdeles bark som har kokt noen timer for at fargestoffet skal trekke ut.

Over det andre bålet har jeg vekselvis hatt tre gryter. Når gryta med rabarbrablader nådde 90 grader, la jeg på lokk og satte den til side.
Så var det trådlaven sin tur. Da var varmen god og den raste fort opp til ønska temperatur.

Viktig å passe på at vannet ikke koker.

Siste gryta inneholdt islandslav
- 200 gram lav
- to 50 grams bunter med garn.
En bunt med alunbeisa garn og en som ikke var beisa. Ville se om det ble forskjell, men det ble det ikke.

Alle grytene ble vekselvis satt over varme slik at de hadde minst 80 grader i en times tid.
Det ble svært liten forskjell på de to buntene som er farga med islandslav.
Like godt å farge med ubeisa garn.


Tenk så enkelt det er:
 -  plukk isladslav som det virkelig "laver av" på bakken enkelte steder. Lett å finne når en vet hvordan den ser ut.
 - putte den i ei gryte sammen en garnbunt som har fått løs ombinding minst tre steder
- varm det opp til 80-90 grader og hold temperaturen i en times tid. 

tirsdag 21. juli 2015

Farge med trådlav/kråkestry




Denne gulgrønne laven har mange navn og finnes både på bartrær og løvtrær. Det er flere lavarter som ligner og som også gir farge på garn, så om en blander blir det helt sikkert farge.
Kjennetegnet på denne som gir lys brunt garn,  er at den har en elastisk midtnerve
Det nederste bildet viser tydelig margstengel som strekker seg som en strikk når en drar i den.







La i vann 275 gr lav sammen to 50-grams bunter garn.
Den ene bunten la jeg i en nylonpose for å slippe å få så mye rusk i garnet.

Var litt spent på om det var den nære kontakten med laven som ga mest farge.

Tidligere har jeg farga i avsilt suppe, og da ble fargen lysere.

Denne gangen var det kun en ørliten nyanseforskjell på de to buntene.










 Etter en halvtime var det blitt farge.
Jeg bruker termometer for å holde øye med temperaturen.
Den skal være over 80 grader i ca en time for at jeg skal være sikker på at fargen sitter og er lysekte.








Det lysebrune garnet til høyre er de to buntenesom ble farga i trådlav (Usnea filipendula)

Det var ikke vanskelig å få ut laven fra garnet, men det er lurt å plukke ren laven på forhånd så det ikke blir med så mye annet rusk.

Garnet til venstre er farga i islandslav.

Farge med rabarbrablader


Da er jeg i gang med farginga.
Bark av trollhegg ligger i jerngryta og skal stå et par timer over varmen uten garn.

I den andre gryta har jeg lagt 350 gr rabarbrablader sammen med 170 g. alunbeisa vevgarn. Det har ligget i vann siden i går og garnet var allerede gult da jeg starta.
Rabarbraen er tydeligvis propp full av fargestoff.


Slik ble garnet etter å ha ligget i fargebadet i en times tid med temperatur på ca 85 grader.
Viktig at fargesuppa ikke koker.
Da vil garnet bli stygt.
skal legge inn nytt bilde her i morgen når garnet er tørt.
Det er en varm grønlig tone på garnet.
Å ta bilder av farger er nesten håpløst, men bildet under gir et riktigere bilde av fargen jeg fikk av rabarbrabladene



 

søndag 19. juli 2015

Forberedelser til plantefarging

Spennende at plantefarging ser ut til å komme på timeplanen igjen.
Det har kommet en ny bok om emnet og flere har lyst til å prøve seg eller ta opp glemt kunnskap.

For meg er det siste aktuelt.
Jeg farga mye i forrige århundre og har holdt flere kurs der vi farga i gryter over åpen ild i vannkanten.

Når jeg er på tur har jeg en plastpose med og plukker med meg kråkestry som sitter fast på stammer eller henger i gamle greiner i litt gammel skog.

Da jeg skulle finne frem de gamle kjelene fant jeg bark av trollhegg og islandsk lav i plastposer som var så gamle at de gikk i oppløsning da jeg tok i de.
Nå har jeg 4 gryter med tørka fargeemner som skal stå i vann til i morgen.