tirsdag 27. juni 2017

Veske av 2 1/2 meter prøvevev





I går kom omsider inspirasjonen til å sy veske av den lange tarmen av prøvevev som lå på lager.

Det ble ei skulderveske etter modell av ei veske jeg hadde fra før.


 Etter å ha vevd noen sjal i bomull 20/2 tredde jeg om til helt tett renning i rosebragd og toskaft.

Det gikk problemfritt å krympe renninga fra 55 cm til 17 cm.



Jeg lekte med rosengangborder og farger uten tanke på at det skulle bil noe.

Det ble to og en halv meter fantasi og fargeglede - og jeg fikk brukt opp en del av det 70 år gamle garnet, som har ligget på lager fra krigens dager. 
Da vevde de laken av kvitt garn som jeg har farga og dynetrekk av rødt, blått og grønt.

Bildet under er fra sjalet på 55 cm.





mandag 26. juni 2017

Nøste garn med dorull og herlig rabarbrapai



Vel anvendte penger da jeg gikk til innkjøp av nøstemaskin.
Det går raskere og nøstene blir finere.

Det dukka opp et problem når nøstet ble nesten tomt, men da hjalp det med en dorull på kjernerullen.
Klipte den opp og teipa den sammen.

Med pappkjerna i midten går avnøstinga som en drøm . . 


Garnet er bomull 12/3 som er farga i samme suppa og fikk to greie nyanser.


Så ble det rabarbrapai etter ei oppskrift jeg fant på hos Mellansystern:

Knäckig rabarberpaj
Pajdeg:
150 g smör
2 dl strösocker ( 1 dl er nok)
0,5 dl ljus sirap eller honning
0,5 dl vispgrädde
3 dl havregryn
1,5 dl vetemjöl
0,5 tsk bakpulver
0,5 tsk salt

Fyllning:
300 g rabarber
2 msk strösocker
0,5 msk maizenastärkelse


Gör så här:
1. Sätt ugnen på 175 grader.
2. Skölj och skiva rabarbern. Blanda med strösocker och maizena. Lägg dem i en pajform på ca 24 cm i diameter.
3. Smält smöret i en stekpanna eller kastrull tillsammans med strösocker, sirap och vispgrädde.
4. Blanda ner havregryn och vetemjöl blandat med bakpulver och salt och rör till en jämn smet. Ta av från värmen.
5. Fördela smeten över rabarbern i formen.
6. Grädda mitt i ugnen i ca 30 minuter, tills pajen är gyllenbrun.
7. Serveras ljummen med vaniljsås eller glass!



Mye sukker og smør, men havregryn er sunt og letter samvittigheten. Den ble like bra med 1 dl sukker .  .. 


søndag 25. juni 2017

Sitteplass i den gamle vevstolen




Sola skinner og jeg har flytta ut på plena til den håpløse vevstolen.

Ei gammel fillerye ligger på bakken og en tynn madrass ligger over to planker mellom sidestykkene.

Strekkbommen har fått ei rød pute som er knytta sammen bak - slik at den er enkel å ta inn om det kommer ei skur.

Jeg nøster opp noe bomullsgarn som er farga lilla i to nyanser.
Regner med at det blir håndduker - eller kanskje et jakkestoff .  .?

Dette er den mest fornuftige bruken av en vevstol som var håpløs i komme inni eller under.
Garnbommen var festa forlangt nede og bare et slangemenneske kunne trives med en slik vev.


lørdag 24. juni 2017

Gåsøye med toskaft imellom

Prøver med border i gåsøye og toskaftinnslag mellom mønsterbordene.

Ser at gåsøye gjør seg best på ensfarga stoff, men angrer litt for at jeg ikke laga mønster på de lyse innslagene også.

 Er snart ferdig med denne og har ikke bestemt meg for hvordan neste teppe blir.
Bredden er 70 cm og jeg synes det er for smalt til golvmatter.
Planen er å lage putetrekk til uteplassen.

lørdag 17. juni 2017

Gåsøyematter med rundballesnører og kassettbånd som innslag . . .



Gjenbruk er alfa og omega i en av vevstolene for tida.
Jeg vever matter i gåsøyeteknikk og prøver meg frem med ulike trøingsrapporter.

Første matta hadde samme trøing som hovling.
Denne matta er rene eksperimentutstillinga.

Starta med enklere trøingsrapport.

På midten er trøinga i spiss eller "sikksakk" og nå på slutten er trøingsrapporten omtrent som i starten, men jeg har 
2 toskaftinnslag i mellom hvert mønsterinnslag - med brune kassettbånd.

De to mattene er 135 cm lange og skal ligge ute på gressplena under en vevstol som jeg er blitt uvenner med.


Den skal få leve videre noen år som sitteplass i hagen . . 

Den mangler noen finesser, men sittefjølene er på plass.
Den skal nok bli brukbar når bare sola vil vise seg igjen - og det blir så varmt at en må trekke inn i skyggen.

fredag 16. juni 2017

Nytt vaffelhåndkle i veven





Det tar litt tid å hovle vaffelmønster, 340 tråder denne gangen, men det går raskt å veve når fingrene kommer inn i mønsteret.

Dette skal bli relativt små gjestehåndklær og jeg bruker restegarn i cottolin denne gangen. 

Har vevd 5 ruter i hver farge, men ser at det er stor forskjell i bredden.
Er det jeg som slår så ujevnt - eller er det cottolingarnet som har så ulik tykkelse?

Har allerede bestemt meg for at det neste skal bli solgult - muligens med noen smale striper i en annen farge.

Bruker et par timer på å veve ca 70 cm. Hadde tenkt å veve 3 stykker, så får de andre vevkjerringene  også veve etter hvert.

Jeg vever kantene i et tynnere garn og er spent på hvordan brettekanten blir etter vask.
Vet at vaffel krymper mye . .  . og er usikker på om det blir penest å falde kantene før eller etter vask.
 





onsdag 14. juni 2017

Gåsøye gir mange variasjonsmuligheter

Er ferdig med ei rye og er i gang med nummer to.

Denne skal ha ulike trøingsrapporter slik at jeg ser hvilke muligheter som ligger i den hovlinga jeg har valgt.

Øverste bildet viser enkleste trøing nærmest slagbommen: - i spiss - som på mønsteret under.




Jeg slår fremdeles inn med rundballesnorer som lå i en haug på låvegolvet og venta på å bli kasta.
Tipset om å bruke det til innslag i veven fant jeg på Vävspolen.

Neste bilde har litt varierende trøing.

På siste bilde er trøingsrapporten lik hovlingspapporten.

Siste halvdelen av matta skal få toskaftinnslag imellom gåsøyeinnslagene.


For å holde meg til syntetisk gjenbruk er planen å bruke brune kassetband i toskaften.

Lappen med den røde pilen på øverste bildet, er et hjelpemiddel for å minne meg på hvor jeg er i mønsteret.

Ei knappenål holder den på plass og jeg snur den hver gang trøinga skifter retning: fra høgre mot venstre - eller omvendt.



fredag 9. juni 2017

Vaffelhådkle i veven

Første vaffelhåndkle er ferdig.


Litt skumle farger sammen, men mønsteret kom godt frem, så jeg er fornøyd.




Vårmarihand blomstrer i vegkantene nå og har omtrent samme farge som innslaget .  .

Søstermarihand er en gulkvit orkide som nylig har blomstra av.


Stas med orkideer i nabolaget!



onsdag 7. juni 2017

Hvor mye renningsgarn trengs til filleryer?

Jeg har vevd filleryer noen år og notert hvor mye bomull 12/ 6 en må he til renninger med ulke bredder og lengder.

Her har en i alle fall en pekepinn:

Vevbredde
Lengde
Ant tråder
Vevskei
vekt
Garn
0,45
7.75m
159 tr
35/10
0,5 kg
Brun  12/6
0,65 m
15m
230
35/10
1,25 kg
Ubl bom 12/6       
0.69 m
 "
 "
33/10
 "
Ubl  bom 12/6    
0,86 m
20 m
262 tr
30/10
Knappe 2 kg
Ubl bom 12/6
0,90
35m
272
30/10
3,3 kg
Ubl  bomull 12/6   
0,9
28 m
272 tr

3,1 kg
Ubl  bomull 12/6
1 m
26m
Ca 300 tr
30/10
3 kg
Svart 12/6
1 m
20 m
320 tr
30/10
2 kg
Ubl  bomull 12/6
1,3 m
16m
394 tr
30/10
2 kg
Ubl  bomull 12/6






 Til en løper





0,45
10m
160 tr
35/10
150g
Brun bom 12/2








Tror det farga garnet er tyngre pr meter  . . 

mandag 5. juni 2017

Solfarging/ kaldfarging på glass

Måtte bare prøve:


-  putta alunbeisa garn på glass sammen med  
-  1/2 krydderglass gurkemeie 
-  litt krapp - fylte på med vann og med
-  løkskall på toppen.

Lot glasset stå i sola ca 3 uker.
Tok opp garnet i dag og har hengt det til tørk. 

Regna med at det var farge igjen i glasset og tømte det i ei gryte sammen med 50 g alunbeisa garn og litt mer løkskall.
Det forvilla seg litt salviete i fargebadet også . . 
Var redd for at det skulle bli for bleikt .  .Temperaturen i gryta holdt ca 85 gr i 1 time før jeg tok det opp.
Det ble kraftig farge. Kan trolig farge i ettersuppa også . .  .

Har farga med løkskall før, men gurkemeie leste jeg om i boka PLANTEFARGING av Eva Lutnæs som kom ut i 2015.
På s 145 står det om kaldfarging/solfarging.



Ombindingstrådene er i løst tvunnet bomull og de tok også fargen godt. Særlig det som var kaldfarga. Da jeg tvinna opp var det helt gjennomfarga, mens det som var "kokt" i 1 time var lyst inni.

Neste forsøk med kaldfarging blir ubeisa bomull og kanskje noe salt ??

søndag 4. juni 2017

Rundballesnorer til innslag i gåsøyeveving

Dette er også gjenbruk.
Brukte rundballesnører blir ofte kasta etter at siloballene er åpna.
Siloballer = traktoregg som inneholder gras som blir pressa sammen og blir utmerket dyrefor etter lagring.

Snørene er renska for høyrusk, har ligget ute i regnet og hengt oppe til lufting.
Jeg har ikke vaska mine. De skal ligge ute, under en ubrukelig vevstol som skal bli sitteplass.

Jeg har ikke vevd gåsøye før og strever litt med å holde tunga rett i munnen så rutene blir riktige.
Trøingsrapporten er lik hovlingsrapporten og gir store ruter.

Jeg liker de grønlige fargenyansene som kommer frem fordi snørene er brukte.

Den kvite lappen har en pil som jeg snur hver gang jeg skifter retning etter 4 gjennomgående omganger.


Foreløpig har jeg brukt den røde trøingsdelen, men jeg skal prøve meg frem med andre trøinger på neste matte.