Ny renning på trinsevev

 

Veven er renska for den forrige renninga og jeg har ei ny renning klar.

På husflidskole og kurs lærer vi å ta bort skaft, hovler og veksler før vi starter på ny renning.

Det tar unødvendig mye tid.

Jeg knytter sammen overskaft og underskaft og legger de sammen trinsestokk med trinser og hester ned  over veksler/trøer.

Da har jeg åpen vev og er klar for å sveipe på ny renning.

På neste bilde har jeg satt inn skillepinner og festa renningsbukta til garnbomkjepp i bakkant.

Denne kjeppen er knytta til den faste garnbomkjeppen med snor i ytterkantene. Da kan jeg flytte renninga lett over hele bredden.

Den hjemmesnekra sveipekammen er festa til brystbommen. Over ligger et tøystykke for at renninga ikke skal smette ned i spikerraden. Renninga er stramma med et lodd/vannflaske og jeg er klar til å spre renninga ut over kammen - med riktig avstand.

Dette tok to minutter og MYE raskere enn om jeg brukte sveipeskei og skeikrok!!

Strikk mellom spikrene hindrer renninga i å flytte seg når jeg begynner å dra renninga på.

Mors gamle puff fylt med renningsfletta og et par lass med stoffrester er pådragningshjelp denne gangen.

Ved siden av puffen står en liten pall som er super å ha på vevstua. Den er grei å sitte på når en skal jobbe under veven. Den er også fin å stå på når en må gjøre noe øverst på de store vevene.

Dette er ei kort og smal renning som skal brukes til å veve sniljebånd. 

Det er 80 tråder som skal bli ca 50 cm bred. 

Regner med å bruke 60-skei og tre 6 tråder i hver tinn før jeg hopper over 2,5 cm og trer nye 6 tråder i 6 åpenrom mellom tinnene.

Når renninga er fremme til veven, blir to vannflasker tyngde siste biten.

Renniga blir så klipt opp i bukta og er klar for å bli tredd i hovler.

Muligheter med trinsevev.

Jeg hadde renning på alle vevene mine, men hadde fryktelig lyst til å prøve ut et rosengangsmønster jeg hadde sett. 
På vevstua hadde jeg plass til en gammel minivev som fikk renning og den ble tredd i V. = rosenganghovling.

Da kontramarsj ble vanlig, danka den ut trinseveven - som havna på loftet eller kanskje den fikk tilpassa en kontramarsj.

Symmetri og likevekt er alfa og omega for å få en trinsevev til å fungere. 
Ei passe bred renning er god hjelp - smal renning kan være en   tålmodighetsprøve. 

På bildene har to hester kollidert. 

Snorene ble forlenga og tommestokken sørga for at alle avstander var like. 

Veven fungerte etter hvert bra, men det var flere justeringer som måtte til.

Ofte er det slik at vekslene fester seg i hverandre. De sklir langs festestanga. 

Da kan det være lurt å samle de med klesklyper.

Snora fra underskaft til veksler må være på midten og må ofte justeres underveis. Snorene fra hestene til overskaftene må også ofte justeres.

Etter hver fikk jeg et skille som var ganske suverent! 

Det gikk etter hver opp for meg at:
 Trinsevev og tangentvev  kan ha samme system: 

-  kobling fra 1. skaft til 1. trøe/tangent 

 - kobling fra 2.skaft til 2. trøe  osv. 

Rosengang og toskaft

 Jeg har sett et rosengangsmønster jeg vil prøve. Fant ut at det var toskaft mellom rosengangsbordene og det gikk ikke så bra med den nedknyttinga jeg hadde på trinseveven med 4 skaft og rosenganghovling. 

Løsninga ble å knytte ned skaftene til hver sin trøe slik at jeg kan dobbeltrø. 

Har vevd 40 cm og det går bra å trø ned to trøer sammen. Da får jeg frem toskaft når jeg trør på 1. og 3. trøe samtidig og trøe 2 og 4 sammen.

Her er Frank Bertheussen sitt rosengangmønster som inspirerte meg.

Etter at jeg fant løsninga med å dobbeltrø, slo det meg at det blir på samme måte som når en vever med tangentvev!

Minivev tatt inn i varmen

Min aller første vev ble kjøpt først på 1970-tallet. Den ble frakta på taket av ei VW-boble.
Inni bilen var en kartong med mange hesper bomullsgarn 20/2 som forrige eier hadde - etter at hun hadde vevd sengetøy på denne lille veven under krigen.
 Nye vever med kontramarsj kom til og denne lille veven ble stua bort på låven, men nå kom den inn i varmen igjen - transportert på trillebår denne gangen.

Jeg laga ei relativt smal renning på 3,5 meter av brunmelert garn som jeg farga i vår og vil prøve ut noen rosengangsborder.

Garnet er bomull 12/3, men jeg legger det dobbelt og vil ha 3 doble tråder pr cm.
Gamle og rare skillepinner med små hull. Jeg har brukt halve skolisser i endene. De er lette å tre i små hull.

Dette er en trinsevev og det er lenge siden jag har satt opp og vevd på slik vev, så jeg har plundra litt.

Bukta på renninga er festa til bomkjeppen bak slik at midten på renninga kommer midt i veven.

På brystbommen er det festa en hjemmelaga sveipekam. Jeg legger et tøystykke over slik at renninga ikke havner i spikerraden.

Så legger jeg ut renninga jevnt i riktig bredde. Dette går ganske raskt og MYE raskere enn å tre i sveipeskei.

Veven er liten og renninga kort. Liten vits i å sette opp pådragningsknekt.
Jeg legger renningsfletta i en passe tung stoffkasse som blir dratt mot veven mens jeg drar på renninga.
Til slutt er det to vannflasker som blir tyngde.

Hovling og treing i skei går greit. Det som er mest håpløst med denne lille veven er nedknyttinga.

Denne gangen gjorde jeg noe jeg har hørt andre gjøre:
- jeg la trøene på bordet og knytta snorene på riktig plass slik de skal være etter nedknyttingsmønster til rosengang.

Denne veven hadde opprinnelig ikke plass til veksler, men jeg festa ei stang til sidevangene. Vekslene er festa på den.
Snører er festa til midten av underskaftene.
Det står igjen å dra 8 snorer fra trøene til vekslene.