Lage renning

Bildet er henta fra "Den store vevboken"

Vi starta nybegynnerkurs i veving i forrige uke og laga to enkle renninger.

To gikk sammen om å lage ei 6 meter lang renning i ubleika bomull 12/6. Vi tenkte at hver av de 5 deltagerne skulle veve en meter hver og la til 10% svinn og 0,50 cm til fremknytting og efsinger. 
Vi målte opp en svart hjelpetråd på noe mer enn 6 meter og førte den fra den bakerste skillepinnen til der vendepinnen måtte stå.
Renninga skal være 40 cm bred og trees i 40-skei. 
Det vil si: 4 tr pr cm. 
Da må vi renne 160 tråder. Vi bruker to spoler og passer på at trådene fra spolene går ut fra samme retning. Når renninga sveipes på holder vi hele tida en finger mellom de to trådene så de ikke tvinner seg om hverandre.

To av de andre lager ei renning av grønn bomull 12/2. De renner også 6 meter, men de er mer avanserte og de bruker 4 spoler. Dette skal bli en dobbelvev på enkel renning - taquete.

rennestikke

De trer trådendene i ei rennestikke eller en knapp med 4 hull - for at de fire trådene ikke skal tvinne seg sammen og lage kaos senere. Knappen eller rennestikka holdes i den hånda som fører garnet mellom vendepinnen oppe på rennebommen og til skillepinnene nede på rennebommen.
 Begge renningene ble hekla ned til renningsfletter og venter nå på dag 2 på kurset.

Neste gang skal vi tre renninga i ei sveipeskei eller en sveipekam. Det gjør vi for at renninga skal få riktig bredde når vi skal føre renninga over til vevstolen. 

Vi så  på vevskeiene at det sto 40-10 og 120 på enden av ei skei. Det vil si at grovheten på skeia er 40 tinner på 10 cm - altså 4 tinner på 1 cm. Går det da en tråd i hver tinn (mellomrom) får stoffet 4 tråder pr cm. Denne skeia var 120 cm lang.

Står det 70-10 og 80, så er det ei tettere skei på 80 cm. Trer vi en tråd i hvert mellomrom blir det ei tettere renning: 7 tråder pr cm.

Huskeregler når en lager renning:

·         bestem lengde og antall tråder - husk svinn og efs

·         trådene skal gå i samme retning fra spolene og skilles ved påsveiping (knapp el finger)

·         la trådene gå på oversida oppover og på nedsida nedover

·         tell trådene i skillet og sett inn telletråd

·         knytt fast om skillet - knytt ved vendepinner oppe og nede og flere ombindingstråder mellom vingene

·         dra aldri enden av renninga gjennom siste løkka når du hekler ned.

Fargeeffekt i minivev . .

Når kroppen ikke er i godlage og en har så lyst til å veve - da er småvevene greie å ty til.
Det er fint å lage korte renninger når en bare vil prøve en teknikk og så må en bry hjernevindingene lttt for å finne ut: 
- hvordan gjør jeg for å få renninga på bommen?

Det er plass til 40 tråder.
Jeg la skillepinneforan skeia og klipte opp i enden foran skillet og tredde alle trådene gjennom skei først og så gjennom plastplata som skulle være hovler.
Det gikk lettest med ei grov knyttenål.
Så knytta jeg trådene til garnbommkjeppen.

Jeg vet ikke noe annet navn på denne teknikken enn fargeeffekt. Det ligner jo litt på ei korgfletting.
I Sverige tror jeg de kaller det kastkäppar eller kuntväv.
Fant ei svensk bok: TUSKAFT av Tina Ingnell.
Her står det flere sider om fargeeffekter. Det skilles mellom partier med likt og ulikt antall tråder. 
Jeg har 8 tråder i hvert parti - hadde vært artig å prøve med 7 tråder i hvert parti for å se forskjellen i egen vev, ikke bare på bilde.


 Fant ut at dette er pepitaruter . . 

Carpaltunnelsyndrom . .

populært kalt tunnelsyndrom . . .  noe som høres ut som fobi for tunneler!
Jeg har ingen tunnelfobi, men er operert i begge hendene for overnevnte syndrom.
For et år siden ble høyrehånda operert, og den ble raskt bra igjen.
Jeg hadde vært plaga med "dovne" fingre og ubehagelig prikking særlig i langfingerene.
I høst fikk jeg operert venstrehånda - som er godhånda mi.
Jeg var optimist til det hadde gått 1 1/2 måned uten at hånda var blitt normal. 
Da fikk jeg time til kontroll. Legen sa at det kunne ta tid - jeg var for utålmodig.
Om det ikke var blitt bedre til sommeren kunne jeg komme tilbake. .  .. 
Synes faktisk jeg ble bedre etter å ha prata med gubben.
 Sånn er det - ting tar tid.
Så da er det på'n igjen med veving som før inngrepet. 
Men - det tar litt tid å komme i gang.
Foreløpig har jeg pusla med småting. Laga renninger på noen småvever og lest en del vevteori. 
Oppdaga hvor mye spennende en kan få til med bare toskaftveving - når en har to farger i renninga.

Enkel form for hundetann . .eller er det pepitamønster ?

Prøver å bli venner med en bordvev

På askeladden vevstue har jeg satt opp ei ny renning på en Lauritz vevstol. Jeg har prøvd en monikavev tidligere og ser at denne bordveven er stødigere og bedre å veve på.
Nå er det kommet bordvever som er moderniserte og som sikkert er enklere å bruke. 
De gamle bordvevene er i alle fall utfordrende å hovle. 
Skaftene står tett, hovlene er tunge å flytte på og hoveløynene er små.
Jeg har laga ei renning i bomull 12/3 og tredde en enkel form for klosterfønster.

Fordel med bordveven: selv om det er bare 4 skaft, så kan en veve mønster som på en vev med kontramarsj  ville krevd 6 trøer.
De første bordene er vevd med rødt mønster på toskaftbunn. 
Så har jeg starta på en bord med tre skytler i ulike farger.

Slagbommen på lauritzveven går på ei skinne i motsetning til monikavevev der bommen vippes.

..

Gammel garnvinde

Kjøpte en gammel modell av ei garnvinde på en brukthandel. Den kosta 20 kroner.
Kunne ikke la den ligge enda jeg har to av samme sorten fra før.

Denne ble satt ut på verandaen med lyslenke i adventstida og står fremdeles på post.

Den er skikkelig fin når den lyser, men det kommer ikke frem på bildet.

Denne henger i taket og er vakker i seg selv.

Jeg hadde ikke sett slik garnvinde før jeg kom til Telemark.
 Her har de også gått ut av bruk fordi de trenger et passe stort hull for å stå stødig.

Jeg har en gammel telemarksvev med et slikt hull, men den vevstolen ble tatt ned og lagra fordi deni kke hadde veksler.


De to siste bildene viser modellen med garnhespe på - og så ett med garnvinda sammen lagt.
Den tar ikke så stor plass da.
Enkel å lage og festa sammen med trefliser.

Engelsk toskaft

Har aldri vevd engelsk toskaft før, men nå er jeg i gang.
Sveipa på ei kort renning med strikkegarn i ull og slo inn med garn som kan toves.

Har tenkt å slå inn med restegarn og prøve meg frem for å se hva slags muligheter jeg finner.
Planen er å tove den remsa som klippes ned - klippe den opp i passe lengder til grytekluter og tove minst en gang til i maskin til klippekanten blir bort.

Jeg har vært litt fantasiløs og hovla 1 tråd på første skaftet og tre på det andre.
Rente med to tråder:lilla og grå.
Annen hver hovla tråd er lilla og grå.

Engelsk toskaft kjennetegnes på at en kombinerer enkle, doble og flerdoble tråder både i renning og innslag.
Kan hende at jeg klipper ned etter ei stund og lager litt mer variasjon på midtpartiet .  .