Vever skjerf på Ericaveven

 Er i gang med å veve på den enkle og moderne veven fra Louet.

Det var så enkelt å komme i gang at en med fordel kan lage korte renninger.

Treing i hovler og i skei gikk raskt og effektivt.

Har tredd hovler i både i Monica og Lauritz og synes jeg fomla for å komme til. Det var også tungvint å skifte/legge til hovler.

Det er så nydelig at det utvikles nye og lette vever som er enkle og betjene.

Har montert min egen Erica!

 

Lærte for mange år siden at kontramarsj var det eneste brukbare overbinding på
vev. Har likevel beholdt min første lille trinsevev. 

På de fleste vevstuer jeg har vært med har det stått en tangentvev så jeg har da prøvd. 

Etter hvert som jeg ble vev-avhengig ble det et savn ikke å kunne veve ute.

Tenkte jeg skulle flytte ut den lille trinseveven, men endte opp med tangentveven med to skaft  - som har redda sommeren til nå.

Sist tirsdag satt jeg i timelang bilkø og surfa bl.a. på vevsider. Ble hengende ved Per Styve sitt innlegg om Ericaveven. 

Har lest om den tidligere og tenkt at jeg har vever nok.

På Spinnviltsida sto det at de hadde EN Erica på lager.

Nå er den min!

Pakken med den smekre veven Erica kom som byggesett med infohefte på engelsk.
Fant en video fra Louet som viste hvordan en satte den sammen og nå er renninga på!

Dette er bak på veven før påsveiping.

 Det gikk som en lek å fordele renninga på den innebygde  sveipekammen og dra renninga på.

De to stålrørene fungerer som skillepinner.

Nå er det hovling som står for tur. 

Verandaveving med toskaftborder

 Verandaveven har fått ny renning. Den lever på nåde, men det er vanskelig å kvitte seg med en vev. 

Skillet er dårlig, og veven holder bare så vidt sammen. Jeg redda den fra å bli bålmat og har hatt noen fine dager ute med ullgarn på bomullsrenning. 

Ettersom den bare har to skaft så er det ikke så mange muligheter.

Jeg hadde ingen erfaring med tangentvev da denne havna hos meg. Denhadde bare ett skaft som passa. De tre andre var ødelagt.

Jeg gjorde noe dumt og limte sammen skaftramma på en annen. Skjønte etterpå at den skulle være løs for å tre på nye hovler.

Dessuten ble den for kort og passer ikke særlig godt i sporene.

Med stor tålmodighet går det på et vis . . 

Jeg får i alle fall brukt opp mye restegarn!

Dårlig skille har den også .  .

MEN, - det er gode nyheter i sikte!

Plenklipp og gulvvask

 Det er ikke så ofte jeg fornyer meg, men nå har jeg gjort et par investeringer jeg ikke angrer på.

Gulvvasken går som en lek med denne enkle innretninga. Beholderen er fylt med grønnsåpevann og jeg spruter ut på gulvet med et håndtak øverst på stanga. Den er superenkel og lett å fylle.

Da gressklipperen streika kjøpte jeg en oppladbar elektrisk  gressklipper. Jeg vil ikke ha bensinmotor og har hatt elektrisk med ledning tidligere. 
Denne går så stille at jeg ikke trenger øreklokker og går i nesten en time på ei ladning. 

 Ble frista til i prøve meg på ei orientalsk flette på slutten av taquete-prøvlappen.

Jeg bruker nål eller heklekrok når jeg fletter trådene, noen bruker bare hendene.

.

Det kjedelige med denne flettemetoden er at den blir så smal i starten, men denne gangen bretta jeg den bredeste delen sammen og laga ei flette i enden

Taqueté er ikke noe for meg !

 Da jeg oppdaga hva taqueté egentlig er, så måtte jeg prøve.
Leste meg til at dette er en plukket bindetrådsvev/ innslagsforsterket toskaft/  omtrødd dobbelbinding.
Ofte brukt i matter for å gi en ekstra tykkelse.

Kan veves med skaftveksling, dragrustning eller plukkes i enkel oppsetning på to skaft.

Kan plukkes i en rett gjennomgående hovling på 4 skaft der to skaft er koblet bort. Bortkoblinga kan skje etter at en har vevd en toskaftkant ( da slipper en å plukke toskaft)

Det er vanlig at annen hver tråd er uhovla og står midt i skillet når en trør ned 1. eller 2. trøe.
Hvis fyllrenninga har en annen farge er det lettere å plukke rett. 
Hver av de to innslagene går over (eller under) tre varptråder og under (eller over) en. 

Det tok uendelig mye tid og det tæra på min tålmodighet.

 Det ble en liten lapp - og jeg tenkte: - aldri mer .  

Mette Frøkjær har skrevet om taqueté