Jeg har vaska prøvene jeg vevde i myggtjeldkombinasjoner.
De er fra undervisninga til Jane Stafford og har amerikanske navn:
Blended Lace Draft består av: Swedish Lace, Bronson Lace og Bronson Spot.
De tre teknikkene er satt sammen slik at de danner mønster.
Den grønne brikken er vaska og har krympa en del på bredden.
Nærbilde av rute i Swedish Lace.
Det er en teknikk som brukes mye i Sverige. Her i landet er det lite brukt - annet enn i Setesdal. Der er det en gammel tradisjon.
Jeg begynte med gult garn og gikk videre med oransje og rødt. Nå har jeg vevd 70 cm og har funnet frem rødfarger som går mot lilla.
Moralen er: - ikke ha kaffekoppen nær en kvit vevnad !
Jeg er i gang med myggtjeldvariasjoner og vever etter et mønster som består av A, B og C.
Det er en blanding av Swedish Lace, Bronson Spot og Bronson Lace.
De skrå strekene på dette bildet betyr at A, B, og C skal trøes etter hverandre flere ganger.
A = 12121, B = 13131 og C = 1414
Et mønster som er artig å veve og som en kan ta ut deler av til et senere prosjekt.
Her er en oversikt over myggtjeldvariasjoner.
Så nylig gardiner med ruter i Swedish Lace.
De var helt nydelige. Det var et lite trådkors i midten av hvert kvadrat som gjorde mønsteret veldig blondeaktig.
Blended lace heter oppskrifta.
Jeg har sett ulike typer myggtjeld før - særlig i gardiner, og jeg har vevd en liten brikke i lin.
3 meter renning i bomull 12/3 er på garnbommen og jeg har så videt begynt å tre i hovler.
Skulle vært silke i innslaget, men jeg har noe blankt garn jeg kjøpte på Åland en gang som ligner litt på silke.
Dette er også en av oppgavene fra Jane Stafford. Hun er så inspirerende at det knapt går en dag uten at jeg følger undervisninga.
Jeg startet påsveipinga med å legge bukta ved skillet i en kjepp (rød prikk) som jeg kobler til garnbomkjeppen (grønn prikk). Da drar jeg ut renningbukta uten at jeg trenger tenke på hvor midten er - i forhold til snorene som går til garnbommen.
Jeg legger renninga på et tøystykke (rosa) over sveipekammen og stikker skillepinnene inn i skillet som ligger MELLOM sveipekammen og garnbommen.
Da slipper jeg styret med å flytte skillet.
Jeg merker av hvor renninga skal ligge i sveipekammen og legger ut 6 tråder pr cm. Veldig greit da jeg brukte 3 spoler til rennebommen og jeg får 6 tråder i renslen. Renninga henger foran veven med ei vannflaske som tyngde.
Kjente navn som jeg forbinder med brodering i "gamle" dager. Husker jeg kjøpte aidastoff for mormor som hun brukte til ullbroderi.
Jeg hadde ei eske med "Skogarn" i en merkelig farge.
Det er lin nr 1 - altså litt tykt entråda lingarn.
Jeg tror dette er garn som ble dyppa i tjære og brukt til å sy sammen sko og såle f eks beksømsko som var vanlig å bruke på 1950-tallet.
Nå har jeg vevd slikt stoff som jeg også forbinder med myggtjeld.
Jeg har vevd både stramei og myggtjeld tidligere etter oppskrift, men nå skjønner jeg hvordan mønsteret er bygd opp.
Dette er også en prøve fra School of Weaving.
Ute av veven, vaska og strøket ble prøven slik:
