Vekt og lengde på matterenninger

 Jeg laga nettopp ei matterenning på 15 meter. Den  har 180 tråder og veier 960 gram. Det tok 1 time.

Har laga ei lita oversikt over renninger jeg har laga av bomull 12/6. Kan være greit å se på når en skal lage nye renninger.

Poteter uten settepotet!

Da jeg skulle plukke groer av gammelpoteter fra kjelleren i vår fikk jeg se at det så ut som groene hadde rotsystem inne ved poteten. 

Jeg plukka to forsiktig av og satte de i ei potte med jord.

Etter ei tid kom det opp potetblader og jeg satte de ut i verandakassen. De voks seg like store som vanlig potetgras. 

I går ville jeg kikke på det som var under jorda og ble ganske forbausa, for der var det fine nypoteter!

Er det ikke nødvendig med settepoteter ?? 

Fant noen gjennglemte poteter i en sekk nå i september og ser på småpotetene som danner seg på groene og der groene stikker ut fra poteten.

Sannelig en spennende vekst.

DDW - ikke helt som forbildet . .

Fant et artig mønster som heter jigsaw. Det er en viss likhet med den rødlige modellen, men jeg har rota litt med plassering av grønnfargene da jeg laga renninga.       Jeg tok meg ikke tid til å bestille riktig garn og brukte garnrester jeg hadde på lager. Poenget mitt er å prøve meg på teknikken. Det skulle nok bli et skjerf, men resultatet mitt blir enda en prøvelapp! 
Skjerf har jeg nok av!

Den store demenstesten

 Har tenkt å prøve meg på dette skjerfet i Deflected dobbelvev. Har vevd flere prøver med andre DDW-mønster, men dette har ei sinnrik hovling med  tre farger på 8 skaft. Det var ikke lett å lage renninga, men med noen justeringer i starten ser det ut til å gå riktig veg.

Det skulle vært et tynt alpakkagarn, men jeg tok som vanlig noe tynt garn fra lageret som jeg vil prøve. Blir det bra kan det være at jeg bestiller noe tynt kamgarn i brukbare farger.

Saken er at jeg har hyllevis med skjerf, så det er teknikken og resultatet som teller.

Går dette bra, så er jeg i alle fall ikke dement!

DDW ble et mysterium

 

Blir ikke ferdig med å utforske Deflected double weave.

Jeg fant ei oppskrift i Väv nr 3 fra 2012. Det øverste bildet er fra bladet.

Plansjen til høgre er vevdiagrammet, og de to bildene til venstre er rette og vrange på skjerfet etter vask.

Jeg har satt opp ei renning i andre farger.

 Jeg ser at det jeg vever ligner på vevdiagrammet, men at det skal bli som de to bildene til venstre er mer enn jeg kan fatte. 

Jeg har samme tetthet som i oppskrifta, men har et tynnere, entråda pleddgarn.

Det blir virkelig spennende å få lagt denne vevnaden i vann for å se om den virkelig kan bli SÅ annerledes.

En kollega oppdaga at det var feil nedknyyting i Väv nr 3. Retting kom i neste nummer - og da ble mysteriet løst. 

Jeg knytta om og har fått er riktig bilde av vevnaden.

Har klipt ned og må lage frynser før jeg legger det i vann.

Mer om DDW

 

Mange vevnader blir annerledes etter vask, men når det gjelder Deflected dobbelvev så er det nesten nødvendig å vaske - eller i alle fall bløtlegge vevnaden for å få det rette inntrykk.

De to bildene i svart/kvitt er samme  mønster før og etter vask,

Det som skjer er at de to lagene bøyer seg på forskjellig vis og danner kurver når de trekker seg sammen.

Et annet eksempel på hvordan DDW kan bli etter vask er den blå/gule prøven under. 

Der er ullfibrene tova ganske kraftig og en ser hvordan de to lagene er fletta i hverandre.

Mer DDW

 Prøvde meg på et nytt mønster i Deflected dobbelvev.
En dansk oversettelse sier avbøyd dobbelvev . 

Det mest typiske for denne teknikken er at  lange flotteringer  danner mønster. Noen ganger i renninga , andre ganger i innslaget.

Her er det 4 skaft og det er ganske stor forskjell på rette  og vrange - eller på de to sidene .  .

Dette er er alpakkagarn i de grønne partiene og tynn bomull i de gulgrønne smale partiene.

Er ikke alltid lett å se/skjønne at det kalles dobbelvev, men da jeg vevde en lang prøve i 8-skafta ddw, så jeg tydelig at det er to partier som er vevd sammen.

Lage lang fillestrimmel

 Jeg er i gang med fillerye vevd med tre skytler. Da er det praktisk å ha lange fillestrimler på
matteskytlene.

Jeg bretter et dynetrekk slik at den underste kanten kommer lenger ut enn de andre - før jeg skjærer opp strimlene.
Det bør være igjen 5-10 cm på den underste delen.

Når den jobben er gjort, løfter jeg opp den underste delen som det ikke er skåret strimler av. 

Her bruker jeg saks og klipper på skrå. 

Tar en sjekk for å se at jeg har klipt riktig. 

Så er det bare og klippe til hele dynetrekket er blitt en eneste lang strimmel som nøstes opp på skyttel eller nøste.

For at dette skal bli vellykket må en ha stoff som henger sammen slik som et dynetrekk. 

Har en ikke det kan en sy sammen stoffet til en tubelignende sak.

Dette har jeg skrevet om før: -lange fillestrimler

Skjerf i Deflected Doubleweave

 Har flere tynne renninger som ble farga for en del år siden. Da var jeg hekta på fargevariasjoner og mye ble rosa . .

Tipper dette er bomull 20/2. Jeg har brukt samme hovling som på den forrige prøven som var i svart, rødt og grønt.

Dette ble en behagelig kvalitet, men det ble litt kjedelig å veve.

Jeg er ikke ferdig med teknikken, men trenger litt variasjon, så nå har jeg satt opp ei matterenning.

Har funnet noe lesestoff om DDW

https://handwovenmagazine.com/innovate-with-deflected-doubleweave/

Deflected Double Weave

 

Jeg er fremdeles hekta på Jane Stafford og hennes vevskole.

Endelig har jeg kommet til det etterlengta temaet: DDW - Deflected Double Weave eller avbøyd dobbelvev som en kanskje burde si.

Blir så imponert når jeg ser skjerf og sjal i denne teknikken og nå er jeg i gang.
Som vanlig starter jeg med smale prøver for å forstå mønsteret og for å se hvilke muligheter jeg har med den hovlinga.

Første prøven var i tynn ull og jeg merka fort at jeg hadde for tett renning, men fortsatte likevel. 

Her skal det prøves og feiles!

Jeg har brukt tre farger i renninga og omtrent de samme fargene som innslag.

Mange måter å forandre innslagene på og her er et parti som er ganske annerledes, i bare to innslagsfarger. 
Her er det vel ingen tvil om at dette er en dobbelvev.

Enda et parti med nytt uttrykk.

Ny mattevev

 Lenge siden jeg har vevd matter, men nå har jeg satt opp ei smal renning og vil veve nye matter til badet. De skal være hovedsakelig gule og jeg har starta.

Laga først en brettekant i grov lin og tynn fillestrimmel.

Bruker 3 skytler på dette mønsteret som jeg kaller finsk spets etter ei matte jeg så på ei finsk nettside. Jeg hadde ikke mønster, men telte meg frem til ei hovling som ser bra ut.

Har vevd et par matter i samme teknikk tidligere som jeg synes ble bra.

Flettemønster

 Dette rutemønsteret falt jeg pladask for!

Det er plasseringen av fargene i hovling og innslag som gir det fine flettemønsteret på 2 av brikkene.

Viktig at en hovler fargepartiene slik:
mørk, mørk, lys, mørk, lys .  .osv.

Innslaget i samme rekkefølge: m,m,l,m,l . . 

Den med turkis i innslaget får et helt annet utseende. Der er innslaget 2 lyse og 2 mørke.

Liten skyggevevprøve

 Har vevd skyggevev flere ganger før med vekslende lyst og hell. 
Denne gangen er det en liten vevprøve som er eksempel på hvordan M Powell forenkla måten som den kjente veversken M M Atwater vevde for 100 år siden.

Powel forenkla nedknyttinga slik at hovling og trøing ble enklere.

Jeg laga bare en smal prøve på tangentveven, men synes det ble et artig mønster.

Kan bli et interessant mønster på et skjerf.

Sålldreil med variasjoner

 Lett å bli forvirra når en opererer med svenske, amerikanske og norske navn på vevteknikker.

Jane på vevskolen har laga tittel på sesong 7: "M&O på date med huck"

På svensk ville det blitt: Sålldräll på date med droppdräll - på norsk: Fattigmannsdreil på date med myggtjell . . 

Det høres trivligere ut på svensk . 

Har vevd haugevis med små handkle i mange farger og mønsterkombinasjoner. 
Hvert handkle skifter i farger og mønster for at jeg skal få en fornemmelse av hvor mange mønster en kan få av ei hovling.

Tidligere vevde jeg også en serie med fattigmansdreil/ sålldräll/ M&O på samme måte: - mange innslagstyper og farger på samme hovling.

For å gjøre det enklere for med selv- kan det ende at jeg haver på sålldreil - en slags svorsk a la Skavlan . . 

M & O - sålldräll

 Vevde samme teknikk i april, men denne gangen har midtpartiet vekselvis lys og mørk tråd i renninga. De røde trådene markerer at renningstrådene skifter rekkefølge til mørk/lys.

Jeg skulle ha fått frem en LogCabin type.
En må nesten vite det for å se at inne i det røde feltet er det vannrette striper i noen kolonner og loddrette striper i andre.

Slo inn med lilla i et parti og brukte litt andre innslag.
I det grønne partiet øverst skal det være lettere å ane Log Cabin/ kontvev.

Jane hadde vevd 8 ulike håndklær og jeg har saksa litt fra flere. 
Det er mer renning igjen, så jeg får finne på noe mer sprelsk enn dette.
Det er alle fall spennende å se hvor mange muligheter som finnes i ei relativt enkel hovling.

Gule innslag på terningvev

 Var på vevstua i dag. Nydelig å kunne veve matter igjen etter å ha vevd håndklær, bordskånere og sjal etter påtrykk fra Jane på vevskolen.

Har satt opp ei smal matterenning som er hovla i skridende/utvida rosengang.
Vever gule kuber på lys toskaftbunn.
Starten er dobbel tråd med cottolin i grønt/oransje i kjerringtenner. Den skal legges dobbel og syes opp.

Panamakors på toskaftbunn

 

Har lett etter et enkelt mønster som flyter på toskaftbunn til et stort sjal. Så dukka det opp i en skoleoppgave. 

Jeg vevde mønsteret i en liten prøve og må justere det etter hvert til det blir slik jeg tenkte. Det er panama eller basketvev og toskaft.
Enkel hovling og veving på 4 skaft/trøer.

Jeg hadde ei tynn bomullsrenning på en tangentvev og prøver meg frem i den. 
Det er begrensa hvor mange sjal, bordbrikker og handklær jeg orker lage. 
Merker likevel hvor mye jeg lærer på hver oppsetting. Ikke alltid at det er resultatet som er viktig. Veien frem er vel så viktig.

Neste prøve på samme renning er en jemtlandsdreiel med motsatt virkning - nesten speilvendt om midten.

Vanskelig for andre å se, men i nederste del er det to grønne kuber på anonym bunn. Så kommer to anonyme kuber med ei grønn ramme.
I neste rekke er det motsatt . . Er noen vevfeil der, men når jeg selv ser poenget , så er jeg fornøyd.
I øverste rekka er det lett å se hvor midten er . . 

Dette er skoleoppgaver og hele bloggen er ei dagbok for meg selv for at jeg skal huska hva jeg vever og hva jeg lærer!

Halvdreiel i enkelt format

Har ved halvdreiel før og forbinder det med store og litt imponerende mønster. Husker hvor stolt jeg var av et veggteppe jeg vevde med tynn renning og innslag med ullgarn.
Det er en tradisjonell vevteknikk som har vært brukt til duker og veggtepper i alle fall fra tidlig 1900-tall.
Det går greit å veve med 4 skaft og trøer, men da må en  dobbeltrø for å få både bunn og mønster. Renning og bunninnslag er oftest tynnere enn mønsterinnslaget.

Nå har jeg satt opp ei renning i cottolin for å følge Jane på vevskolen.
Dette er en enkel form for halvdreiel der en bruker samme skyttel med samme garntykkelse i både bunn og flottering.

Jeg prøver meg frem for å finne ulike former og mønster. 
Som vanlig er min prøverenning omtrent halvparten så bred som Jane sin.

Jeg har lært at en lett kan kjenne igjen halvdreiel fordi flotteringene går litt på skrå. De blir bundet ned av bindetråder.

Har sett dette før og irritert meg over at det kan bli usymmetrisk. Nå skjønner jeg at flotteringene må være parvis. 

Forene to renninger med ulik farge.

Jeg ville veve et stoff der renninga skulle ha to farger som vekslet.

Jeg avskyr å kutte tråder på rennebommen for å knytte på  ny farge stadig vekk.

Fikk tips om å lage to separate renninger og forene de to i sveipekammen.

Jeg starta med å legge de to renningene over et papir eller tøystykke liggende over sveipekammen - bukta mot garnbommen.

Så festa jeg 4 biter med texsnøre til garnbomkjeppen, to i hver ende. To smale rør stikkes inn i hull i texsnøre. De to renningene tres inn på hvert sitt rør.

Skillestikkene settes inn i hver renning. På øverste bildet har den lilla renninga fått skillestikkene på plass.

På neste bilde har begge renningene fått skillestikker .

Renninga er festa til separate rør og jeg kan dra frem riktig farge etter hva oppskrifta sier og legge rett farge på plass i sveipekammen.

Siste bildet viser de to renningene som ligger over sveipekammen på kanten oppe på veven.

En del av renningstrådene er fordelt.

Jeg har ei vannflaske som tyngde i hver renning på fremsida av veven mens jeg gjør denne jobben.

Når renningstrådene er fordelt riktig, kan jeg dra renninga på veven og fargene er fordelt slik at de er lett å finne når jeg skal tre i hovlene.

Jeg har begge parene med skillestikker på plass helt til jeg har retta opp eventuelle feil. Da kan stikkene tas ut.

Kypertvariasjon med fargeeffekt

 

Greit med 8 skaft og trøer når en får frem så spennende mønster som dette.

Var skeptisk til fargevalget, men det ble bedre enn jeg frykta.

Jeg kjøpte noen rosa spoler cottolin til halv pris for mange år siden.

Tenkte jeg kunne lage renninger og putte i fargebad. Det ble ikke noe av, så nå har jeg kombinert med lilla.

Mønsteret er en av oppgavene i School of Weaving. 

Jeg ser læreren Jane putter trådene ned på baksida når hun skjøter garn. 

Jeg lar trådendene gå opp til rettsida og er fornøyd med det.

Da kan jeg dra litt i enden før jeg klipper av tett inntil stoffet før jeg drar frem veven.

Deilig å være ferdig, så blir det ikke så mye etterarbeide når stoffet kommer ut av veven.

Figurvev og ferdige spisebrikker

 De figurvevde prøvene er ute av veven,  vaska og strøket.

Meninga mi er som før: - ikke verd arbeidet med 8-10 trøer. De er litt annerledes på baksida, men ikke bedre.

Etter oppskrifta skulle det være flere mønster ved siden av hverandre til sjal. 

Jeg laga bare ei smal remse for å prøve teknikken.

Jeg har vaska bordbrikkene også og er er veldig fornøyd med de. Har lyst til å lage flere med slikt mønster, kypertblokker, og med andre farger.

Figurveving på 8 skaft

 

Har satt opp enda ei smal renning for å prøve noe nytt.

Denne gangen er det blokkveving som kan bli figurer i glattvev på en bunn av myggtjeld.

Det er 8 skaft og 8-10 trøer og jeg har etter hvert fått litt trøbbel med toskaften når ei trøe skal løfte 7 skaft. Kan hende problemet oppstår fordi renninga er så smal - bare 22 cm.

Heldigvis er renninga knappe 2 meter.

Mønsteret er enkelt å veve, men dette er ikke annet enn prøvelapper. 

Det er bare nysgjerrighet som gjør at jeg gidder å knytte opp så mange trøer.

Kan sikkert bli fint på en duk, men hvor mange duker skal en ha?

Gleder meg til å klippe ned og få vasket dette og se om  myggtjeldmønsteret kommer godt frem i ramma rundt.

Både hovling og trøing er veldig enkel.

Dette er siste kapittel i sesong 6 i School of Weaving.