På epleslang med restegarn

 Det hoper seg opp med restegarn. Både vevgarn og strikkegarn.
På ei side om restegarn fikk jeg tips om å hekle ei kurv i fastmasker. Det ene bilde etter det andre kom med lekre korgen med stive vegger - som sto av seg selv. . . 
Da mi var ferdig hang den med ørene og så ganske mistrøstig ut.
Den måtte ha noe inni for å se bra ut.
Naboens hage ble redninga. Vi sneik oss ut i skumringa og plukka nedfallsepler.
Nå mumser vi eplekake og syltetøy.

Enda et restegarnsprosjekt er under oppseiling, 
Jeg samla svart garn i ulike kvaliteter og noe blå/grønt og begynte og strikke. Ermene først. To ermer på en rundpinne - uten mønster.
De ble ganske spraglete.
To forstykker ble i rettstrikk og i striper.
Nå er bakstykket snart ferdig og jeg lurer på hvordan jeg skal få montert det hele og om jeg noen gang kommer til å bruke kreasjonen. 

Hovedsaken er at jeg koser meg med strikketøy foran TV'n og at restegarnet blir borte!

Det er vevinga som er hovedprosjektet.
Et sengeteppe i lyse farger er snart ferdig, og da ligger ei svart renning klar.

Vevspenner

Når jeg vever noe som er bredere enn en meter rekker ikke de vanligevevspennene til.
Det finnes sikkert bredere vevspenner, men ikke her på vevstua.

Jeg har ei i tre som kan brukes til 1m bredde og flere i metall som kan bli relativt smale.

Var heldig å arva et par hjemmelaga forlengere slik at jeg kan bruke vevspenne inntil 150 cm bredde.


Forlengerne er rør som har plass til 1/2 metallvevspenne på hver side.
Det er hull i enden av rørene slik at lengden kan justeres.
Rørene er sammenkobla på midten med en skrue.

Å bruke vevspenne er en vanesak, men selv til filleryer er det god hjelp.
Ryene blir ikke så "runde i ytterkantene som de lett blir når en vever uten spenne.

Tiddelibom . . ..

Det snør, det snør . . . 
Bygda var hvit da jeg våkna i går, og det samme i dag.
Vinterdekkene er satt på bilen og jeg var på første snøføretur i dag.
Trærne har blader enda og når våt snø legger seg på, så bøyer trærne seg sånn at det nesten kjennes vondt i ryggen.

Håper at bladene faller snart og at de slanke stammene får retta seg.





Den kraftige bjørka i jordekanten har også fått snødryss, men der har det meste falt av.

Vevstua har fått gulvvarmen på og jeg har begynt å veve igjen. Knytta frem og er i gang med en enkel rutevev, og har begynt på et lyst filleryeteppe som skal ligge i ei himmelseng. 

 På strikkefronten er det tre hovedprosjekt.

• Restegarnsteppe
• Restegarnsjakke
• Tamlue

 Det siste er et fellesprosjekt sammen med en gjeng flinke damer.
Vi tegner mønster som skal passe til ei alpelue men 8 felter.
Jeg er tydeligvis i sauemodus enda  . . . 
Dette er i allefall første utkast til pullen:

Ulvemat ?

Hørte i radioen nylig at en bilist hadde møtt på en ulv som gikk i grøftekanten. Han stoppa bilen og betrakta dyret i nesten 5 minutter før den tok beina fatt i den retningen der vi bor.

 De fleste lammene er sendt til slakt, men hos oss går det to saueflokker. En i skogen og en på jordet.
De på jordet er påsettlam som er kremen av de 700 lammene som ble født i den besetninga som leier jorda her.

 Sover dårlig om nettene.. Syntes jeg hørte bjølleklemt og så for meg at ulven herja i flokken.

Det er gitt løyve til skadefelling på ulv i nabokommunen fordi de har funnet sauer og lam som beviselig er tatt av ulv.
Ikke særlig hyggelig å ut å telle sauer og lam i dag . . .  




Bildene tok jeg for 14 dager siden - nå er fargene ganska falma . .

Årsmøte i Vevforum

Telemark Vevforum har møte to ganger i året med ulike tema.
Denne ganger var det vevbøker/ arbeidsbøker og gardiner som var tema.
Mange gamle og nye vevbøker var utstilt og vi kunne bla og notere titler.
Jeg skal jakte på ei finsk bok fra 1981 av Vipi Leinonen. Den var et oppkomme av inspirerende mønster og bilder. 

Jeg var ikke flink til å ta bilder, men et bærestykke i hullbragd på ei jakke ble fanga inn av linsa.
Det var i nydelige farger og jeg så for meg ei nyvevd vinterjakke med bærestykke i hullbragd . . . og med ei stripe nedover ermet!
 
Det var også ei utstilling av gardiner som var vevd fra 50-tallet og frem til i dag.


Det finnes flere dataprogrammer for hobbyvevere. 
WeavePoint  finnes i to versoner og er et verktøy for å designe og fargelegge vevmønster. En vevkalkulator beregner garnmengder, vekt og pris. Programmet ble demonstrert, og det er fristende å laste ned en demoverson . .  .

Århus gård i Skien var møteplass. En helt spesiell gård som Landbruksselskapet eier.
Det var satt opp mange hus i gammel stil, en stokkebåt, jernalderhus med utstillinger.
Høns og sauer laga liv blandt gravhauger og helleristninger som det finnes mange av i dette historiske området.

Et flettverkshus fanga min interesse. 

Det er faktisk vevd!!

Fanden flekte geita si under . . .

Under rydding på gjestrommer dukka det frem noen mer eller mindre mislykka  forsøk på hela vesker som ble til i sommerens regndager.

En ble for løst hekla, en ble for smal i bunnen og en som var så tett og stramt hekla at den skulle stå oppreist, falt sammen som en klut.

Men de er da brukelige til å ha garn i . .  .

Det veks nokre buskar på garden med kvite blomarr og raude bær.
Da eg spurde ei gamal dame som hadde vekse opp her om ho visste namnet vart hot unnseleg og vreid seg av sjenanse.
"Om du kjem i morgo, så kan det hende at .  . ."

Neste dag kviskra ho i øyret mitt:
"Fanden flekte geita si under"
Det var einaste namnet ho kjende til.
Ho måtte spørje Vår Herre først om ho kunne taka namnet i sin munn - derfor måtte eg kome dagen etter.

Plommepai, enkel, rask og kjempegod!

·         2 plater butterdeig

o   tines og kjevles ut. Legges i paiform og  prikkes med gaffel før den går i steikeovn på 200 gr til den er gylden – ca 10-15 min 

·         100 gr sukker  og

·         80 gr smør   smeltes i ei steikepanne sammen

·         1 ts stjerneanis og

·         Ca 15 halve utsteina plommer til plommene er møre. (Gjerne Viktoriaplommer)

·         3 dl vaniljekrem   brees over den avkjølte paibunnen  og toppes med lune plommer og saus.

Kaka er enkel, rask og kjempegod! Stjerneanisen lager en spennende smak.

Massevis av fin blåbær og tyttebæer har gått i fryseren i år.

Buskene er fulle av nøtter også og jeg plukka inn noe for å prøve å se om de blir brukbare.

De var så store, men jeg er usikker på hvordan de skal oppbevares for ikke å tørke ut inni.


Kveldene foran TV har blitt til sikksakk kluter.
Fin måte å bruke opp bomullsrester på. 

Store kluter til å tørke kjøkkenhender på. De små har blitt vaskekluter.

Jordeplegraut er haustmat

Da eg kom til Telemark for 30 år sida, så var det kvart år snakk om jordeplegraut om hausten.
Naboer og vener gledde seg til at dei skulle ha jordeplegraut eller klappa seg på magen for at dei hadde spist til middag.
Eg kunne ikkje forstå at dette skulle vere så spesielt. Etter beskrivelsen så minte det svært om potetstappe - berre at det var mjøl i.

Så vart vi omsider bede til haustmiddag med denne tiljubla retten.
Eg gledde meg! - og undra meg over at det var surmjølk i glaset.

Skuffelsen var stor.!
Eg hadde problem med å svelje grauten. Den ville ikkje ned gjennom spiserøyret! Redninga var surmjølka. Den laga ein oping så noko av grauten fòr ned . . . 

Seinare ein gong sto same rett på meyen på eit kveldsmøte. Eg spiste meg mett før eg dro, men ville smake litt. Denne gongen var grauten mykje snillare. Det var grovt mjøl i og konsistensen var heilt OK.
Så vart eg i hus med ein sørlending. Han hadde potetåker og laga potetgraut. Da visste eg kva eg hadde i vente, og vart ikkje skuffa. Grauten var god!

No et vi slik graut kvar haust og eg gler meg . .
I dag åt vi årets tredje potetgrautmiddag med Kviteseidsmør !    
 Vi feira at årets avling er i hus.

Lenge trudde eg at dette var jordepler . . 
Dei skal vere giftige. 
Ein kan dele dei, ta ut frøa og så til neste år, men det er ein lang prosess og dei som har prøvd seier at avlinga oftest er skuffande.

Humleplantene blir gulere for hvr dag

Jeg liker den hardføre Humleplanten som slynger seg i gamle trær, over solsvidde tømmervegger og hvor en ellers finner på å plante den.

Wikipede sier at Humlen er en lian, som vokser svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet. 

 I tillegg til at den er dekorativ er det en nyttplante som gir god smak på øl.
Hadde vært artig å koke noen rakler og ha safta i brøddeigen . . .

Nå forandrer den farge for hver dag.
De  grønne, frodige bladene blir gule og de saftige raklene tørkes ut og blir brune.

Det er 14 dager mellom de to bildene.

Ingen tvil om at høsten setter sitt preg på hagen.

Heldigvis har ikke  Blomkarsen oppdaga at nettene er kalde.
Den blomstrer og trives.
Jeg måtte sjekke, men det er bare EN 
plante som hat spredd seg så voldsomt.


Jeg er ute mesteparten av dagen når det er så fint, men i går kveld laga jeg ei ny matterenning, så nå er jeg i startgropa.

Jeg gruer hver gang til spolene blir for lette til å stå på spikerfjøla jeg vanligvis bruker.
Da triller de rundt på gulvet og lager bare trøbbel.

I går fant jeg frem høye glass og laga hull i lokket. På Norgesglassene bytta jeg ut glasslokket med et vanlig skrulokk.

Da gikk alt så meget bedre - helt til spolene var tomme.