Dovrefjell med moskus

Kusine Åse inviterte til hyttetur på Hjerkinn. Hun hadde revet gamlehytta og satt opp  moderne hytte med varme i gulvet og beboelig på ei flate.
På hemsen var det soverom og stort oppholdsrom med plass til flere overnattingsgjester.

Hjerkinn var min barndoms påskeferieplass. Hver gang vi kjører forbi på sommers tid, må vi stoppe på stasjonsområdet, skreve over jernbanesporene og finne hytta som tante og onkel hadde der.

Når en er på Hjerkinn er det Snøhetta som står i fokus.
En ser det spesielle fjellet som ble regna som Norges høyeste helt til de oppdaga Galdhøpiggen og Glittertind i 1850-årene.



Samme hvor en går så er Snøhetta og Svånåtindene i sikte.


Dessverre har området vært brukt av militæret i mange år til skytefelt.

Det betyr at det har vært ferdselsrestriksjoner, og det er vakthold på ukedagene utover høsten fordi det er rydding av blindgjengere.

I helga var det fritt fram bare en bruker fornuft og holder seg til veger og stier.

Det går buss i skytteltrafikk inn til Snøheim turisthytte som ligger ved foten av Snøhetta. Det er Turistforeninga som ha fått tilbake overnattingsplassen her. 
Ei stor hytte som var mål for barndommens skiturer.
Nå kan man gå fra Snøheim til Snøhetta og ta buss tilbake til hjerkinn.

Norsk Villreinsenter fikk i 2011 laget et utsiktspunkt der arkitektfirmaet "Snøhetta" har satt opp et fantastisk bygg med panoramautsikt mot ei setergrend der vi så beitende moskus.

Utvendig fra der en kommer opp stien fra Hjerkinn og innvendig er det treverk som er rene kunstverket. Inni er det glassvindu ut mot Snøhetta og Svånåtindene, og det er en peis der en kan fyre opp og få varma opp rommet.
 Det er integrert sittebenker med plass til mange av de som tar en stopp på Hjerkinn og valtarter opp til denne plassen. Vegen er tilrettelagt for barnevogn og rullestol.

Vi så moskusene ved Rolstadsetera et stykke ned i dalen der det er seterdrift med kyr hele sommeren.

Jeg hadde glemt fotoapparatet, og noen av bildene på sida her er lånt fra andre.





 Dette bildet er i alle fall bedre enn de som jeg tok av Snøhetta.










En av de strålende dagen jeg var på Hjerkinn gikk jeg bilbegen opp til Geitberget og klatra ned på baksida der det var ganske bratt. 
Litt skummelt når jeg var alene, men det gikk bra.
Jeg fikk noen fine bilder av nyhytta og stasjonsområdet.