Sekstiallet av Ketil Bjørnstad

Mens jeg venter på at helga skal ta slutt og jeg får kjøpt meg ei ny 50-skei, så hører jeg lydbok av Ketil Bjørnstad.
Han er i gang med ei bok om minner fra sitt liv.
Det kunne vært en kopi av Knausgårds "Min kamp", men Bjørnstad går mer statistisk til verks. Han tar for seg år for år og forteller om storpolitikk, familie og skoleopplevelser.
Jeg kjenner meg igjen i tvangen til å skrive med høyrehanda. Det måtte jeg også, keivhendt som jeg var.
Men det undrer meg at Ketil som 8-åring var så opptatt av verdensproblemene. Jeg var 6 år eldre og var ikke opptatt av verken månelandinger eller at det skulle bli krig mellom USA og Sovjet på grunn av opprustning på Cuba.
Det jeg husker var at Kennedy ble skutt midt under en elevkveld på Gerhard Skjønning skole. Dansen ble stoppa og vi måtte gå hjem akkurat da jeg hadde fått danse med DEN gutten som jeg hadde vært avstandsforelska i . . . . 

Jeg  slenger med et bilde av saueputa som er fri fantasi i bunden rosengang.

Har planer om å sette opp ei ny slik renning.
Det var artig bare å bruke fantasi og farger og prøve seg frem - når en bare skjønner systemet - hvor enkelt det er.