Vevstua er i trangeste laget . .

Jeg har for mange vevstoler med renning på 

og jeg må innse at jeg lager for lange renninger.

Jeg lager ny renning for å prøve nytt mønster eller ny teknikk.
Når jeg har fått det til og vevd et stykke, så blir jeg lei og så blir veven stående.

Det står seks vever på hver side av en midtgang. Når jeg skal sveipe på ei ny renning drar jeg veven frem i midtgangen.

Vevrommet fungerer bra når jeg er alene. Jeg skyver sammen vevene så bare den ene får sitteplass.

Alle vevene har kontramarsj uten den lille som står fremst. 

Den skal ut, men er så kjekk når det bare er ei lita renning som skal prøves. Kan hende at den får plass på verandaen etter hvert. Den er så liten at jeg kan skyve den ut gjennom døra og kjøre nen på trillebår . . 

Et par dager nå har jeg vevd sneglespor på den grønne renninga.
Uten at jeg var helt klar over det, så hadde jeg lagt et fargerikt dynetrekk på skjærebordet.

Så kom det jeg burde kunne, men som er like håpløst hver gang.
Jeg skal få ei lang strimmel av hele dynetrekket.

Begge langsidene er åpne og renskåret.
Kortendene er hele.

Etter å ha prøvd meg frem med papir gikk det opp for meg at siste skråklippinga må gjøres med saks og ikke liggende på bordet.

Sannelig ble det noen innslag i miniveven med klosterfønster.