Tid for honning!

Det viktigste i livet akkurat nå er honning.

Den må høstes, slynges, siles og tappes på spann. 
Det meste fylles i store spann og sendes til Honningcentralen.
Noe blir rørt og tappet på glass her hjemme.

Vi møter opp på bygdedager og julemesser i nabolaget og selger både honning og filleryer.



Tavlene er tunge, ca 2 kg hvis de er fulle og voksbelagte.
Jeg skreller av vokslaget med en spesiell skrellegaffel før honningtavlene settes ned i ei honningslynge. Det er en sentrifuge med plass til seks tavler.




Honningtavlene står i kasser på et rom med ca 28 grader og lav luftfuktighet.


Jeg måler vanninnhold med et refraktometer og kan slynge honningen når det er under 20% fukt i honningen.



Vi har over 90 kuber og det tar sin tid å høste de fulle tavlene fra bikubene. 

Været må være godt og biene bør være opptatt av å hente ny nektar 
 - så de ikke oppdager at vi stjeler mesteparten av honningen som de har brukt hele sommeren på å samle inn.


Det blir med noe voks når honningen kommer ut av honningslynga.

Den går i en grovsil der mesteparten av voksen blir liggende.





Når spannet er fullt, blir det tømt i en stor beholder med en finere sil 

- og sannelig må det siles enda en gang før all voks og pollenrester er borte.

Grunnen til at honningen må gjennom så mange silinger er at den er så tyktflytende at prossessen ville ha stoppa helt opp om en skulle ha silt med finsil først.

Noen varmer opp honningen for at det skal gå raskere, men da ødelegges noen av de gode egenskapene som honningen har.
Den skal helst være rett fra naturen.