Første vevtypen vi kjenner til er oppstadveven.
Det ble satt opp to stammer med kløft mot en vegg og lagt en stokk mellom kløftene. Renninga ble lagt over eller festa til den øvre stokken og ble stramma med steiner til tyngde i nedre kant.
På Vestlandet ble det vevd åkle på slik vev og i nord ble det vevd grener, tepper med ullgarn i renning og innslag.
Grenene har en båndvevd kant opp der hvert innslag blir forlenga i ene kanten og den fungerer som renning i veven.
I Marta Hoffmann si bok Fra fiber til tøy kan en lese om gamle vever og spinneredskaper.
Det vevde stykket kan etter hvert lindes opp på tverrstokken oppe og en kan knytte på ny renning i endene.
Oppstadveven ble etter hvert modernisert og ble bl a. brukt som bandstøre til å veve bånd på og vevrammer som brukes til billedveving.
Bildet viser ei bandstøre.
På vevramma lindes renninga vanligvis rundt veven eller frem og tilbake fra stifter eller hakk i øvre og nedre kant på ramma.
Bildene er lånt fra Marta Hoffmanns bok.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar