Veve med hansker . . .

Det gikk hardt utover knoker og håndbak på trippelmatta der jeg smetta inn relativt korte fillestrimler.
Fikk tips om å bruke engangshansker.

Prøvde det ei stund, men det harmonerte ikke med hansker og veving - for meg.

Gikk over til veven med kypert og svart renning.
Der har jeg lange fillestrimler og bruker filleskyttel.

Prøver meg med en oppleggskant her i stedet for frynsekant med perleknuter: 

- 1,5 cm bomull 12/6
- 3,5 cm tynne filler
- 2 omg svart 12/6
- 3.5 cm tynne filler
- 2 omg svart 12/6

Tenkte det skulle bli kjerringtenner, men mislyktes

Trippelmatta får fine kanter

Har lest om denne metoden tidligere, men ikke skjønt poenget med å bruke 3 skytler når en vever matter.
Nå har jeg prøvd det på tre matter og synes det er supert.
Viktig at en sender inn skyttelen fra riktig side.
Jeg vever toskaft med to tråder i annen hver hovel i 30-skei.
Det gir ei tykk og stødig matte.


På bildene har jeg skytlet inn blå strimmel fra høyre og så stripet strimmel fra venstre.
På neste bilde blomstret strimmel fra høyre.
Da finner jeg både blå og blomstret strimmel på venstresida, og lar den blå gå over den blomstrete.

Det var Helena Taivassalo som fortalte at dette var vanlig på Åland. De brukte 3 skytler med ulike farger etter hverandre.
 Om minst en av fargene går igjen i hvert 3. innslag så får matta et helhetlig preg.

Jeg bruker et mørk blått innslag, et gråblått og ett innslag med ei blå blank gardin med striper i rødt, grønt og gult.

Kantene blir fine og jeg får et gjennomført mønster i matta.



Dette er første matta jeg vevde på denne måten. Nettopp knytta frynser på den.


Dette skrev Helena Taivassalo:

"Här på Åland brukar vi väva så kallade vanliga trasmattor genom att skyttla in tre inslag turvis.

- Det första inslaget kan bestå av exempelvis lakanslärft eller liknande.

- Det andra inslaget kan bestå av kläder som t.ex. skjortor, klänningar och tunnare långbyxor. - Det tredje inslaget kan bestå av en färdigköpt trikåtrasa alternativt egen trikå från t.ex. en gammal collagetröja eller liknande.

Vi brukar använda sked 25/10, solva rakt igenomgående på fyra skaft, knyta upp både tuskaft och panama och använda tuskaftstramporna till fåll och panamatramporna till själva mattan som till utseendet blir att se ut som inslagsrips. Väver man så här, och kommer ihåg att båga inslaget väl, får man stadiga, ganska kraftiga mattor som tål att nötas på och som ligger still på golvet.

Naturligtvis kan man byta ut ett eller flera av inslagen mot andra material, jutesnöre och tubstickad trasa är ett par av alternativen."

Svar på kommentarer

Beklager sen respons på kommentarer.

Til Elisabeth 12.2.18   Spørsmål: 

1.  Fjerner du det ene settet med skillepinner så snart du har knyttet de to renningene sammen?
2.  Til stripete renning, har du noen gang laget to ensfargede renninger for så å kombinere dem i veven? I så fall, har du noen tips for den prosessen?

1. Ja, jeg fjerner et sett skillepinner. 
2. Jeg legger de to renningene med skillepinner over hverandre og trer de i noenlunde riktig fargerekkefølge i sveipekam. Det vil ikke stemme helt med renslene, men det ordner jeg når jeg skal tre i hovlene. Når renninga er knytta frem, tar jeg ut skillepinnene, trør frem nytt skille og legger skillepinnene inn på nytt.

Spørsmål 7.2. 2018  Jeg skjærer dongerstrimlene i ca 1,5 cm bredde.

Til Britten som har loddrett kontramarsj. Der går det nok ikke å sette sveipekammen på toppen, men du kan legge ned kontramarsjen som jeg har beskrevet her

Sveipe på ny renning uten å røre vevsnørene

I dag sveipa jeg på 25 meter svart mattrenning på en vevstol som har 4 skaft og 6 trøer.
Nedknyttinga passer til kypert, rosengang og toskaft og jeg så ingen grunn til å røre nedknyttingsnørene ettersom jeg skal veve kypert i første omgang.

Rygg og knær krangler litt og da er det smetting og stramming under veven som er tyngste jobben.
Pådragningsknekt og sveipeskei er gode hjelpere.

Etter å ha satt skillepinnene i skillet på renningsfletta, fordelte jeg renninga i sveipeskeia til riktig bredde.
Skillepinnene er bak sveipeskeia.

Renninga er laga med 3 spoler slik at renslene er på 6 tråder. Da passer det å legge ei rensle i annet hvert rom i sveipskeia når jeg skal ha 3 tråder pr cm.



- Jeg festa sveipekammen oppe på  kontramarsjen

- tredde bukta bak skillet mellom snorene på garnbomstokken
- la renningsfletta over brystbommen og under bjelken som holder veven sammen i underkant foran
- hengte renningsfletta over stanga på pådragningsknekten med to vannflasker som tyngde.



Da var det klart for å dra renninga på garnbommen.
På denne veven er garnbommen over strekkbommen - og renninga går derfor under strekkbommen og opp til garnbommen.

Det tok ca 2 timer å dra renninga på veven alene.

Nå henger renningsendene i skillepinnene og er klar til hovling.

Jeg bruker ganske tett med papir og spiler på bommen. Det virker som om svart renning er mer elastisk enn ubleika kvit renning.

Rosengangsmatte i grått og svart

Denne matta starta jeg på i november.

Så kom advent og jul og vevstua ble stående på vent.
Da jeg kom på vevstua etter jul var det vanskelig å finne begeistringa for den mørke matta.
Jeg avslutta og begynte på ei ny.

Ble derfor overaska over at matta ble såpass brukbar.
Symmetrisk er den ikke, men absolutt brukbar.

Ny blå matte

Ettersom det ligger blå filler igjen etter forrige matte, så gjør jeg en ny innsats for å minske på fillelageret.

Jeg fortsetter med den metoden som Helena Taivassalo fortalte var vanlig der hun bor.
De brukte 3 skytler med ulike farger etter hverandre.

 Om minst en av fargene går igjen i hvert 3. innslag så får matta et helhetlig preg.
Jeg bruker et mørk blått innslag, et gråblått og ett innslag med ei blå blank gardin med striper i rødt, grønt og gult.

Det blir ikke den vakreste matta jeg har vevd, men det blir bedre plass i hyllene.



Her er noe av fillehaugen.

Tøybommen er avkledd

Søndagen ble ikke hviledag.

Det snødde på langs og tvers og jeg brukte dagen på vevstua.
Tøybommen er ganske full og jeg ble ferdig med siste matta i kveld.

Det ble en innmari tung tøyrull som fikk en tur med akebrett fra vevstua til kjøkkenbordet.
Alltid spennende å begynne med frynseknytting på den matta som jeg nesten hadde glemt - den som er øverst i rullen nå.

Bølgematte med blå rester

Da er jeg i gang med ny matte i rosengangsbølger. 
Her får blå rester bein å gå på.

Jeg kaller dette bølgemønster i motsetning til ormemønster som krever to farger og motsatt trøing.
Her er det rett gjennomgående trøing og bare småbølger. .  .

Hører Edvard Hoems siste bok om hans slektninger som slo seg ned på prærien i Canada i mellomskrigstida da det var vanskelig å få arbeid i Norge.
Mange kjøpte og leide jord som de dyrka opp, men det kom mange uår med sandstormer, gresshoppesvermer og uventa kulde.

Renningene er knytta sammen

Sammenknyttinga gikk bra og jeg vever ferdig den matta som var på slutten av gamlerenninga.

 Alle trådene får ikke helt lik spenning, men det er ikke noe problem med ei slik matterenning. 
Den er så elastisk at trådspenninga jevner seg ut ganske raskt.
Jeg passer på at de ytterste trådene er stramme.

Jeg vever videre på matta jeg holdt på med. Når knutene kommer frem til baksida av hovlene, avslutter jeg matta.

Så hjelper jeg knutene gjennom hovler og skei og starter på neste matte.


Her er starten på neste matte med oppleggskant i toskaft og bølgemønster i rosengang.

Forrige matte skal ha kant med frynser.

Knytte sammen renninger bak på veven.

Klemmer over renninga bak på veven

Etter å ha satt klemmer over den gamle renninga mellom skillepinner og garnbomkjepp bak på vevstolen, klipte jeg opp renningsbukta.
Skillepinnene er knytta fast til vevstolen, slik at renningsendene henger trygt.

Da er garnbomkjeppen klar for den nye renninga hvor renslene er tredd i riktig bredde i sveipekam eller skei.

Sveipekammen står oppå kontramarsjen

Pådragningsknekten er satt opp og den nye renninga ble hengt opp. Den går over hele veven med skillet bakover.
(Har skrevet om pådragningsknekt tidligere:
Enkel hjemmelaga pådragningsknekt funker bra! )

 Renningsbukta er tredd inn midt på garnbomkjeppen slik at bredden er riktig.

Sveipekam eller skei er festa oppe på veven på kontramarsjen (eller tverrstanga om en bruker hester og trinser.)


Nå kan renninga sveipes på garnbommen bak - og den siste bukta klippes opp slik at en får en jevn kant som kan knyttes fast til den gamle renninga.
Det skal jeg gjøre i morgen.

Denne metoden passer når en skal ha samme hovling og nedknytting.

Jeg sparer mye arbeid med å bruke pådragningsknekt, sveipekam og å knytte sammen ny og gammel renning når jeg drar renninga på - over veven slik at jeg ikke rører nedknyttinga.

2 lange renninger skal sveipes på med pådragningsknekt

Den gamle matterenninga tok slutt og jeg skal knytte på renning i morgen.

Den nye renninga skal knyttes på bakre del av vevstolen og jeg har satt klemmer over renninga før jeg klipper opp bukta som går rundt garnbomkjeppen.

Det er viktig at skillepinnene sitter på plass slik at trådene kommer i riktig rekkefølge når de skal knyttes sammen med den nye renninga.


Jeg laga 2 nye matterenninger i går - begge på ca 25 meter og 272 tråder bomull 12/6.

Den kvite renninga veide 2,2 kg og den svarte veide 2,6 kg. 
Kan vel hende at den svarte ble litt lenger enn 25 meter .  . .

Ny matte med rosengang

Vanskelig å komme unna rosengangen.

 Starta med toskaft, men så dukka det opp en bord med rosengang og enda en etter noen omganger.
Ser slutten på renninga og det er ikke så mye igjen av de brunoransje gardinene heller.

Mens jeg vever hører jeg siste boka til Lars Saabye Christensen.
Den handler om etterkrigstida i Oslo og Fagerborg krets av Røde kors.
Deler av møteprotokollen blir referert og vi får høre om livene til en del av menneskene som lever i området.

Jeg har begynt på boka Beatles av samme forfatter flere ganger uten at jeg har orket å lese den ferdig.


Denne fenger meg, kanskje fordi den handler om familier og skjebner og ikke bare om gutter .  .

Rosengangsmatte med ormeborder

Det er uhyre praktisk å knytte ned til toskaft i tillegg til rosengang eller kypert.

For noen år siden mente jeg at mer enn 4 trøer og 4 skaft var uaktuelt. 

Nå har jeg tre vever med 6 trøer og det er sjelden jeg gjør noe med nedknytting til trøene. To har rosengang og toskaft og en har kypert og toskaft.
Vil jeg veve toskaft gjør jeg det, eller jeg kan veve toskaft innimellom rosengang eller kypert.

Nå vever jeg ormeborder i motsatt trødd rosengang med toskaftparti mellom.
Toskaftpartiet er vevd med tre skytler. 
To grå/blå innslag og ett oransje.

Jeg prøver å få brukt opp stoff og filler i oransje og rosa - og er spent på hvordan resultatet blir.

Matte med trippelinnslag

Det er uendelig mange måter å veve matter på.

Har lest at noen bruker tre skytler når de vever matter, men jeg har ikke helt skjønt poenget.

Nå har jeg prøvd det - og skjønner poenget.
Det blir pene kanter og en får en jevn fargevirkning av innslagene når en bruker ulike farger i innslagene.

Kan bli et rolig inntrykk når en bruker mange farger og kvaliteter av restefiller.

Jeg brukte tre dynetrekk og synes det ble et bra resultat.

Anbefaler vaffelmønster til håndkle

Da er fire håndklær ferdig vaska. De er tykke og tar til seg mye fuktighet.

Mine er ganske små - passer til gjestehåndkle eller kluter.

338 tråder med bomull 12/3 ga 40 cm skjebredde og ca 33 cm ferdig vaska.

Jeg brukte skei 40/10 - 1 i hovel og 2 i tinn, dvs 8 tr pr cm.
De to ytterste hovlene fikk 2 tråder for å styrke kanten.
Til innslag passer det godt med cottolin 22/2, bomull 12/3 eller lignende tykkelse i lin. Regner med at bomull 8/2 også passer bra.
For å få en pen oppbrett kan en slå inn med noen cm tynnere tråd i kantene. 
Greit med frynser også.

Til større hånduker er det bare å regne seg frem til antall tråder.
Skulle gjerne ha vevd stoff til badekåpe, men er ikke sikker på om tålmodigheten holder.  .. 

Greit mønster: 6 trøer og 5 skaft.

Vaffelvev krymper i vask!

Jeg satte opp 40 cm skjebredde med 338 tråder bomull 12/3.
Innslaget i håndkleet jeg vaska på 60 gr. var cottolin 22/2.

Ut av vaskemaskina kom et minihåndkle på 33x30 cm.
Det var 43x37 cm før vask!

Jeg har nok slått for hardt til.

5 vaffelhåndklær i farta

Klipte ned en vaffelvev i går og er i gang med å falde.
En håndduk går i vaskemaskina på 60-graders vask.
Er spent på hvor mye den krymper.

Renninga er bomull 12/3 og innslaget er litt ulikt: lin, cottolin og bomull.

Jeg har brukt samme type renning en gang tidligere. Da vevde jeg toskaft i kantene til fald. 
Det ble ikke særlig vellykka, så nå har jeg brukt tynnere garn til innslag i oppleggkanten - og den er i vaffelvev.

Rosengang på linrenning

Starter 2018 med løper i rosengang.


 Har mange nøster med plantefarga tynt ullgarn som har ligget i mange år. 

Nøster sammen 5 tråder til mønsterinnslag.


Starter med gult og bytter ut gule tråder med oransje og brunlige tråder etter hvert.

For å få litt liv la jeg inn noen "blomsterborder" i rødt og grønt inn mot midten.

Har toskaft i lin mellom mønsterinnslagene.

I hver kant har jeg en uhovla renningstråd.

 Vanligvis vever jeg toskaft i kantene til opplegg, men denne gangen ble det mønster i linkanten også.

Inspirasjon fra loppefunn

La brikkene på hylla og sveipa på ei linrenning som lå og venta på å bli brukt.

Fant en løper på et loppemarked som ble med hjem. Den har ligget på en kommode og venta på at jeg skulle prøve å lage noe lignende.


Ser ut til å være en fin kombinasjon av kypert og rosengang og jeg er i gang med prøving og feiling.

Løperen er like fin på retta som på vranga.

Renninga er i svart cottolin og innslag i tolagt ullgarn.

Jeg prøver meg frem med ulik trøing og har kommet frem til bra tykkelse på innslagsgarn. Renninga mi er litt tynnere, men dette er en prøve .  . .

Brikkevev

Mange år siden jeg vevde med brikker, men utstyret er henta frem.


I siste nummer av Vävmagasinet sto beskrivelse til en enkel remse med julekjerringer.
Fikk så lyst til å friske opp gammel kunnskap at jeg laga renning og tredde 17 brikker.
Det ser foreløpig ganske kaotisk ut.
Må lage ei "knaggrekke til trådene i bakenden for å få stramma renninga skikkelig opp før jeg får orden på dette.
Mye bra info om brikkevev på spangmurs.se

Fant ut etter ei stund at dette ikke ble noen suksess. Det ble ingen nissekonebord.
Enten hadde jeg valgt feil garn eller så hadde jeg tredd feil i brikkene.
Jeg ga opp og laga  linrenning til en golvvev istedet!

Belysning

Har vært på jakt etter ledlys til å sette på en vevstol som står litt i skyggen.

Fant ei rørlampe på Biltema som var lett å sette på veggen og det funker bedre enn å ha den på vevstolen.
Kosta kr 150.-

Skjerfene er ferdig vevd og jeg er i gang med grytelapper på siste renningsresten.
Innslag med ull her også. 
De skal faldes og toves.

Kjedelig å veve skjerf . .

Enkelt å veve skjerf og det går raskt, men det er uendelig kjedelig å veve meter på meter med samme innslag og ikke noe annet mønster enn kypert.
 Renninga er kort og beregna på to skjerf på 1,90 cm lengde.

Da jeg kom halvvegs i skjerf nummer to fant jeg ut at jeg ville bytte innslagsgarn - og da gikk alt så meget bedre. 
Det nye innslagsgarnet er litt lysere og kyperteffekten kommer bedre frem.
Gleder med til å klippe ned og få vasket skjerfene.
Nå står det igjen 5 cm - så kan jeg leke litt på siste delen av renninga.
Det skal toves og bli grytekluter.

Mattekanter med fald

De tre siste mattene fikk fald i stedet for frynsekanter.
Hvis falden skal bli vellykka må en planlegge å starte med tynne filler eller garn.

- Den oransje matta har annen hver oransje og brune filler i brettekanten.
- Den lyse matta har et avvikende tynt stoff i brettekanten.
- Den grå/brune matta har gåsøyemønster i brettekanten med to tråder i innslaget (halvparten av innslaget i resten av matta)

Lurt å spenne ut vevspenna et par hakk før en lager brettekant, så vil ikke kanten stramme.

Start:

- Minst 10 innslag med renningsgarn

 - 6 innslag m 1 cm brede filler 

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn Fortsett med planlagt matteveving.
Slutt:

 - 2 renningstråder,

- 6 innslag m 1 cm brede filler

- 2 innslag med renningsgarn

- 6 innslag m 1 cm brede filler 

Minst 10 innslag med renningsgarn

Ved montering:

Knyt sammen 3 og 3 tråder utenfor de 10 omgangene med renningsgarn.

Brett inn slik at to av omgangene med renningsgarn kommer i bretten.Bretten syes fast til det andre renningsgarninnslaget.

3 små gåsøyematter

Da er de siste mattene ferdige.
Ekstra jobb med de tre fordi de skulle ha fald i stedet for frynser.
Matta lengst fremme har tydelig bord i  kantene med motsatt trødd gåsøye.
Det blir et avlangt mønster i to farger: brun og oransje.
Ensfarga oransje og brun bord er vanlig gåsøye.

Den lyse matta er også motsatt trødd. 

Matte vevd i gåsøyeteknikk

Frynser er knytta på ei av de siste gåsøyemattene.
Innslaget er av 4-lagt ullgarn.
Det ble en bra tykkelse og matta kan kanskje ligge ved senga eller foran en stol i vinterkulden.

Det er forresten praktisk å ha en tung kubbestol på ei slik lita matte, så kan en dra frem både matta og stolen når en skal rengjøre. . .  .

Gåsøyemønsteret regnes som tradisjonelt og kan legges ut til almen benyttelse.